Shiba

[SandyEyeCandy]

Shibaen er den minste av de japanske nasjonalrasene, mens Akita er den største. I tillegg finnes det 4 andre varianter, og alle betegnes ofte som "den japanske hunden".

Det finnes omtrent 500 individer i Norge, og de fleste av disse finner man i shibaregisteret.

Dersom man ser en shiba, husker man den gjerne. De små, nette hundene med det verdige uttrykket minner mest av alt om rever, men har ikke helt skjønt hvor små de er. Godkjente farger er rød, sesam og black & tan, mens det også forekommer varianter av sesam og kremfarget. Sosialisering er uhyre viktig, da dette er en urhund med alle fordeler og ulemper som medfølger.

Shibaen blir brukt i spor, til jakt og agility, og noen gjør det også bra i lydighet. Men de er veldig gode å ha oppå seg på sofaen også!

Rasepresentasjon i Hundesport fra 2008 kan du finne her.

Aiko 16 uker gammel, rødfarge under utvikling

Odin fra Kennel Mjøstrollet passer på elgen

[SandyEyeCandy]

Aiko 8 mnd, rød pels fullt utviklet. Hun er veldig rød, mange shibaer er forholdsvis ferskenfargede.

[Lola Pagola]

Trenger den mye hjernetrim, og mye mosjon? Er det en "krevende" rase, eller vil den passe som pensjonisthund, med bare turer og kos? (moren til en venninne av mamma som funderer litt på rasen har jeg hørt). Er det mye lyd?

[Debbie]

Jeg kjenner til shiban, og enten har jeg vært ekstremt uheldig, ellers har jeg bare møtt elendige bikkjer. For jeg tror ikke jeg har møtt en som jeg har syntes vært funksjonell i hodet. Jeg har også møtte masse shibaer på utstilling, og det jeg har sett inni ringen er ikke alltid like pent. Biting av eier, snerring til dommer, agressive mot andre hunder.

Kjenner til flere oppdrettere, og hundene fra her ville jeg ikke kjøpt. De angriper uprovosert andre hunder, de glefser, napper, hyler og bjeffer ekstremt mye, og de virker ustabile. Pene hunder ja, men med det gemyttet ville jeg aldri hatt hos en hund.

[SandyEyeCandy]

Lola Pagola: Trenger den mye hjernetrim, og mye mosjon? Er det en "krevende" rase, eller vil den passe som pensjonisthund, med bare turer og kos? (moren til en venninne av mamma som funderer litt på rasen har jeg hørt). Er det mye lyd?

Shibaen er en veldig instinktdrevet rase, som etter min mening bør få mer å bryne seg på enn kos og tur. Den er uhyre lettlært og smart, men som spisshunder flest vil den gjerne sjøl vurdere når den skal gjøre det den får beskjed om.

Min Aiko kommer fra gamle linjer hvor spor, trekk og lydighet er representert, og jeg pleier å si at rase kan brukes til alt, så lenge man er seg bevisst hva man har å jobbe med.

Samtidig trives svært mange med å være sin eiers øyenstein og er gjerne med på lange turer fra de er små, da de pga størrelsen og den "opprinnelige" fysikken er ferdig motorisk og fysisk tidlig. Hvis man sammenligner med en BC hvor aktiviseringsbehovet kan sies å være høyt, vil en shiba trenge middels aktivisering i sammenligning.

Fordi shibaen er en urhund, bjeffer den svært lite (Aiko bjeffer feks kun når hun vil leke med andre hunder), men den har til gjengjeld et svært utbredt vokabular. Forskere mener shibaenes lydspekter representerer alle hunders opprinnelige (lyd)språk. De aller fleste har fått med seg at det finnes et "shibahyl", og mange trur at denne lyden erstatter normal bjeffing. Det stemmer ikke, shibaer bjeffer som alle andre hunder, bare vanligvis mye mindre. (De kan feks ikke sammenlignes med andre spisshunder de ligner fysisk, som feks elghund og spetser). Shibahylet er liksom ikke noe man som eier har så veldig lyst til å framkalle hos bikkja si, da det tyder på at hunden ikke har det så veldig bra... Aiko kom med noen skikkelige klemt første gang vi dusja henne, og nå er hun litt oppgitt på en spesiell hannhund som ikke vil la henne være i fred etter avslutta løpetid.

Debbie: Jeg kjenner til shiban, og enten har jeg vært ekstremt uheldig, ellers har jeg bare møtt elendige bikkjer. For jeg tror ikke jeg har møtt en som jeg har syntes vært funksjonell i hodet.

Jeg trur nok du har vært svært uheldig. Samtlige hunder fra Aikos oppdrett er supersosiale, lykkelige, blide (man kan se de smile, hehe!) og trygge hunder som blir helt over seg av begeistring når det kommer fremmede, og ikke minst når de ser kule personer igjen. Overalt hvor jeg går får jeg skryt av Aikos lynne, ikke bare som shiba, men som hund generelt. Og disse finnes også andre steder enn på Stange. Men det er klart at en hund med så tydelig kroppsspråk og atferd blir veldig synlig dersom den oppfører seg merkelig, og det er ikke til å stikke under en stol at det finnes veldig mange shibaer med et såkalt skarpt lynne, og noen av dem oppfører seg også nærmest som villhunder. Det er derimot ikke ønskelig, og sjøl om shibaene kan være ganske sære, skal de ha et verdig, livlig og oppmerksomt temperament.

På den annen side, kan det Debbie hevder sies om ganske mange hunder. Jeg kan feks telle på en hånd de gangene jeg har truffet på staffer som oppfører seg normalt (og det er ganske ille, med tanke på hvilken inflasjon det har gått i den rasen. ALLE har jo en sånn nå!), men veit jo at det ikke er sånn det er meninga at de skal være.

Debbie: Biting av eier, snerring til dommer, agressive mot andre hunder.

Kjenner til flere oppdrettere, og hundene fra her ville jeg ikke kjøpt. De angriper uprovosert andre hunder, de glefser, napper, hyler og bjeffer ekstremt mye, og de virker ustabile. Pene hunder ja, men med det gemyttet ville jeg aldri hatt hos en hund.

Helt enig, sånne hunder ville ikke jeg heller kjøpt eller hatt! Det finnes mye rart i utstillingsringen hos shibaene, og det kan ofte virke som noen eiere unnlater å trene med bikkja si for å "bevare den opprinnelige urhunden" i den. På den annen side vil den atferden du beskriver sannsynligvis representere hvordan svært mange hunder av alle raser føler seg på utstilling, mens fordi shibaen er en ekstremt tydelig hund, har de ofte ikke det laget med "kuethet" og sosiale koder (hvis man kan kalle det noe sånt hos en hund) andre hunder lærer seg. En shiba gjør gjerne akkurat det den føler for og er veldig ærlig med hva den liker og ikke. Dette er dog ikke et forsøk på å unnskylde den slags oppførsel som er stikk i strid med hvordan rasen skal være, men et forsøk på å nyansere.

Eier må (som ved alle andre eierskap) ta ansvar for å sosialisere shibaene sin mye fra de er unge, ellers kan de bli noe sky og dårlig sosialt kalibrerte. Ståører og krøllete hale gjør heller ikke livet for en shiba så veldig lett i møte en flokk med hengeører og lang hale, da disse fysiske atributtene gjerne er tegn på aggresjon hos andre hunder. Derfor har du helt rett i at det finnes mye tilsynelatende sinna shibaer, mens de aller fleste shiba-eiere vil også kunne fortelle om skikkelig kjipe hendelser hvor deres hund har blitt uprovosert angrepet, noe som har formet atferden til hundene videre. Det er noe alle valpekjøpere får streng beskjed om å passe på idet de drar med valpen sin, nettopp fordi det er svært utbredt.

Avslutningsvis (i denne omgang) vil jeg si at shibaen som rase byr på svært mange gleder, men også mye grå hår. Men ting blir veldig mye lettere ved å være like tydelig, konsekvent og ærlig som hunden er. Og man kommer langt med litt humor...

[Lola Pagola]

Tusen takk for langt og fyldig svar, jeg blir jo nysgjerrig selv, selv om det ikke er jeg som vurderer Aiko høres iallefall ut som en kjempeherlig jente, og pen er hun og, nydelig farge altså!

[SandyEyeCandy]

Aiko er en ekstremt bra raserespresentant, og det er også derfor jeg drar henne med på alt mulig, hehe. Takk for komplimenter, bare å spørre igjen.

[Inu]

Jeg anbefaler klubbens kompendium! Her finner man mye informasjon om hva som er viktig og riktig hos en shiba.

Hvis man ser på shibaer som vinner i Japan, så er de ikke så tunge og lavstilte som en del av de som vinner i Norge/Norden. Dette synes jeg burde tas på alvor av oppdrettere.

Nordens største utstilling for shiba var i forbindelse med World dog show i Stockholm. Det var påmeldt 105 shibaer. Det møtte 35 hannhunder og 51 tisper for en japansk dommer. Excellent/CK ble bare utdelt til 17 hannhunder og 12 tisper. Like strengt burde flere dommere dømme!

"Den japanske hunden" har felles standard og det er kun små avvik som skiller de ulike rasene/variantene fra hverandre. Det rasetypiske er derfor veldig viktig!

[Hampus]

Jeg har vel sett det meste innen shiba som man ser inne andre raser uten at jeg vil framheve noen "verstinger".

Både pene, stygge, sinte, snille osv osv.

Noe værre enn andre raser?

Nei det tror jeg faktisk ikke, selv om rasen vel ikke har verdens beste rykte kanskje.

Selv har jeg en hanne på 3 år, Linus, som nok er en noe over middels tilgjengelig og åpen shiba.

Han er med på det meste, og vi får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger pga hans åpne væremåte feks hos veterinæren og på LP-kursene vi har gått på.

Vi har vel lagt ned en del mer arbeide i sosialiseringa av han enn vi gjorde med vår DSG, men ellers er de likt oppdratt, og begge er åpne og harmoniske hunder.

Når man har to så vidt forskjellige raser som shiba og DSG er, ser man kanskje enda tydeligere det som er rasens mange særtrekk.

De er nok mer selvstendige, litt mer reserverte og har nok en del mer egne meninger enn feks DSG.

Noe som av og til kan by på utfordringer innimellom, som Sandy beskriver

Samtidig så er Linus langt mer sindig en DSG`en, noe som på mange måter gjør han lettere å trene inne feks LP synes jeg.

Han finner roen momentant enten det er i bilen, når vi setter oss ned på turer i skogen, på fly eller utstilling.

Om vi skal ha flere shiba noen gang, det er jeg egentlig ikke sikker på, da de slik jeg ser det kanskje er mer krevende enn en del andre raser.

På en måte er DSG kanskje mer min rase, samtidig så har Linus en del egenskaper som Hampus ( vår DSG ) mangler.

De utfyller hverandre veldig bra.

Shiba som en rase som bjeffer og bråker, det kjenner jeg ikke igjen.

Hverken hos oppdrettern min, eller på Linus.

Ei heller i og utenfor utstillingsringen på de mange utstillingene vi reiser land og strand rundt for å delta på.

Når Linus bjeffer, da er det grunn til å bjeffe.

Det skjer ikke måndtlig engang...

Lekelyder derimot, det er det mange av...hehe... men det er jo godlyder da, skravling på ninjaspråk...

[SandyEyeCandy]

Så veldig pen han er!

[Hampus]

Så veldig pen han er!

Takk.

Synes han og Aiko er litt like, hun ser også veldig flott ut.

Kommer ikke så godt fra på bildene, men han har også den dype, fine rødfarven som Aiko har.

Bortsett fra hans far er det ikke mange dypt røde shibaer her nord, om det er noen da...

[Turb]

Har et spörsmål om shibaen. Jeg er nemlig valpevakt for en nå og da. Hun har de skarpeste valpetennene jeg har värt borti i hele mitt liv! Hun tok feil når hun skulle ta en godbit og punkterte neglen min, det var faktisk sånn at jeg åpnet munnen hennes for å sjekke at hun ikke hadde fått i seg noe annet skarpt, men det var bare tennene...

Og nå når hun har blitt större har hun fremdeles veldig skarpe tenner, skarpere enn det min hund har, er det normalt at shibaen har veldig skarpe tenner?

Föler meg litt blond når jeg spör, men jeg opplever dem faktisk skarpere enn på andre hunders.

[Hampus]

Jeg har 4 hunder fordelt på 3 raser.

Shiba, DSG og boston terrier.

DGS og shibaen er ganske så jevnstore raser, og jeg vil vel si at Linus har tykkere og mindre skarpe tenner enn både DSG`ene og lille boston.

Tror ikke de har spesielt skarpe tenner i forhold til str.

[Turb]

Oj er det bare denne shibaen da? Hun har nemlig mye skarpere tenner enn min hund og generelt alle andre hunder jeg har hatt tannkontakt med Rart...

[MaritaS]

Min har heller ikke noe unormalt skarpe tenner (ikke at jeg kan sammenligne med så mange siden jeg ikke har for vane å la hunder gnafse på meg), men kan kanskje ha noe med å gjøre at denne hunden er ung? Nye, friske og skarpe tenner?

[Turb]

Kanskje det er at den er ung. Men grunnen til at jeg kom på hele ideen var for at vi er en gjeng som har pleid å mötes å la hundene leke og alle hundene er i samme alder - skiller tre uker på dem eller noe. Og av forskjellige raser og shibaen har hatt skarpere valpetenner enn de andre (jeg er ikke den eneste som har reagert på det) og jeg synes fremdeles at hun har skarpere tenner enn de andre valpene (alle er rundt 8-9 mnder gamle...

Ikke at jeg pleier å bli bitt, men det varierer jo hvor forsiktige valper og unghunder er på å ta godteri fra hånda de (shibaen er nemlig ikke så forsiktig) og da merker man jo forskjell på hvor skarpe tennene er...

Det spiller ikke egentlig noen rolle, jeg ble bare veldig nysgjerrig når jeg kom på hele ideen. Shibaen interesserer meg veldig

Utrolig fine hunder, men annerledes enn andre hunder på mange måter, litt mer katteaktig iblant synes jeg og da lurte jeg på om det med tennene var et urhundstrekk også...

[SandyEyeCandy]

Og nå når hun har blitt större har hun fremdeles veldig skarpe tenner, skarpere enn det min hund har, er det normalt at shibaen har veldig skarpe tenner?

Föler meg litt blond når jeg spör, men jeg opplever dem faktisk skarpere enn på andre hunders.

Shibaer har nok ikke skarpere tenner enn andre hunder, altså. Men som valp er jo tennene veldig, veldig små og dermed veldig nålespissaktige, mens de som voksne blir mye mer avrunda og triveligere å forholde seg til. Jeg pleier å trøste alle nybakte shibaeiere med at det bare er å glede seg til tannfelling, for da gir de fleste seg med pirayataktene.

Jeg trur nok kanskje at det største "problemet" med hunden du har erfaring med, er oppdragelse... Jeg herjeleker daglig med mine, og da biter de seg fast i hender og underarmer, men aldri, aldri, aldri om de punkterer noe, og de plukker også godbiter så forsiktig som bare det.

[Kaja]

Jeg må si at jeg liker shibaer veldig godt altså Også er det vist en som mener at Shiba blir min neste hunderase, haha

[Turb]

Hun er en fin liten tispe, men har en del mentale problemer desverre. Utrolig höyt ressursforsvar og masse jakt i henne.

Men hun går veldig fint overens med min hund heldigvis, hun klarer ikke å bosse ham rundt som hun gjör med mange andre hunder.

Men da har jeg vel fått tanngreia oppklart

[SandyEyeCandy]

Hun er en fin liten tispe, men har en del mentale problemer desverre. Utrolig höyt ressursforsvar og masse jakt i henne.

Jeg håper ikke du mener at ressursforsvar hos en shibaunghund og jaktinstinkt er tegn på mentale problemer? I så fall hadde jeg kvia meg en del for å la deg passe noen av shibaene mine.

Edit: Jeg legger merke til at du skriver at dere er en hel gjeng som pleier å møtes og la hundene leke og herje. Det er dessverre ikke alle hunder som egner seg til denne typen aktiviteter, så dersom ressursforsvaret hennes er "skyhøyt", vil du kunne hjelpe henne til å roe det ned ved å aldri utsette henne for situasjoner hvor hun faktisk føler hun må passe på ting eller kontrollere omgivelsene. En tenåringsfrøken i beste bøllealder ville jeg ikke latt herje rundt med andre jevngamle hunder, da hun høyst sannsynlig får bygd opp sjøltilliten noe voldsomt ved å herse med de andre, men det hun egentlig burde gjøre er å bruke kroppen fysisk og løse oppgaver.

Endret 16. Januar 2012 av SandyEyeCandy

[Turb]

Ikke min hund og ikke jeg som synes hun har mentale problemer. Det er det eieren sier til meg. Jeg opplever at hun har ressursforsvar, men ikke på noen unormal måte iforhold til andre hunder jeg kjenner, hun er også lettere å si ifra til enn de fleste og har et utrolig bra utviklet språk.

Jeg har lenge mistenkt at eierne kanskje har tatt seg litt vann over hodet med hunden, at de ikke helt visste hva en shiba var för de fikk en. Hun har mye jaktinstinkt, men jeg har alltid trodd at det har ligget i rasen og at det ofte tok tid og mye trening för man feks kunne ha hunden lös. Men de har iallefall begynt å spore med henne så hun får brukt hodet sitt på en ok måte

De har så vidt begynt litt agility med henne og skal gå unghundskurs til våren, men föler ikke at treningen fungerer så bra. Hun er veldig kresen på hva hun vil ha av godbiter og vil ikke leke så de synes det er vanskelig å vite hva hun skal belönnes med. Til nå er favorittbelönningen å få lov til å hoppe opp på en sten

Synes det er interessant å höre fra folk som kjenner rasen - siden hun er föste shibaen jeg har mött og eierne spör meg ofte om råd om ting og jeg synes ofte det er vanskelig å svare siden hun er en annen type hund enn det mine har värt. Så morsomt å läre noe nytt. Ellers kan jeg si at jeg synes hun er en utrolig söt liten rev, spesielt når jeg möter henne ute på tur, hun legger örene flatt bakover og myser med öynene og kaster seg i armene mine for å få kos.

Vi har forresten sluttet med å mötes og la hundene herje for en god stund siden, jeg synes det var ok mens de var helt små sånn at de fikk leke en liten stund med jevnaldrende også trente vi passivitet og utforsket miljöet sammen. Men jeg synes ikke det var ok med min hannhund etter at han ble ca fire mnder - jeg ville ikke at han skulle komme i en situasjon der ting kunne bli litt mer alvorlig med jevngammel hannhund. Unge hannhunder er litt korka og jeg vil ikke at min skal få erfaring med å sloss.

PS ble litt rotete det her, men håper det gir noen mening.

[Hampus]

Trasig om de har kjøpt en rase som ikke passer for familien.

Shibaen er sær, men gulle god om man bare setter seg litt inn i hvordan de er skrudd sammen...

Det viser vel bare at man bør sette seg godt inn i raser og bruksområder, og ikke se så mye på utseende i valg av rase.

For det er jo viktig at hunden passer inn i familiens hverdag.

Jeg trente LP med Linus en sesong, og han var direkte lykkelig etter hver trening.

Dessverre sa helsa mi stopp, så nå blir det bare litt trening hjemme i stede, og masse tur.

Spor er en flott måte å trene hund på, og mitt inntrykk er at det er noe shibaen liker veldig godt.

Linus har også mye jakt i seg, men det er over hodet ikke et problem i hverdagen.

Eneste sånn i forhold til de andre hundene mine av andre raser, er vel at han ikke har like god innkalling som dem.

Linus skal bare før han kommer...

Han er ikke en hund man slipper hvor som helst liksom, sånn som Hampus og Gåttfred.

Men han har normal hverdagslydighet og han har liksom ikke noe behov for å stikke av om sjansen byr seg, som en del hunder har.

Møter mange med shiba som gir opp å ha de løse fordi shibaen ofte kan være veldig selvstendig, og mange av de kan streife.

Møtte senest ei hos veterinæren før jul, som hadde en unghund, hun hadde gitt opp å trene innkalling, og kom han seg løs, så var han borte i full fart.

Skal innrømme at vi har hatt noen episoder der han har løpt andre veien før han kom tilbake.

Men vi gav ikke opp, noe jeg er glad for i dag.

Agility hadde aldri funka for Linus.

Selv om han elsker å trene LP, og er lett å belønne, så hadde han aldri gidda å fyke rundt og hoppe hinder.

Har agilityhinder, tunnell osv hjemme til Hampus, og har prøvd med LInus.

Null interesse.

Triks derimot, det liker han.

Linus har ikke ressursforsvar, og er konfliktsky i forhold til fremmede hunder.

Eneste gangen han kan svare er om jeg går med han og Dina, og andre hunder gjør utfall.

Da går kjeften i ett på han, ekte shibaspråk.

Han bruker litt tid på å bli kjent med nye hannhunder, trenger gjerne en tur i bånd sammen med de før han slipper de inntil.

Men han går over ens med alt av hunder vi har hatt på besøk her.

Han er enten eller.

Enten leker han, eller han går inn og henger på sofaryggen og ser på at de andre leker.

Linus er en sær liten fyr.

God som gull.

Jeg hadde spisshund i mange år før Linus, og var vel vant til sære greier.

Så jeg merker det ikke så godt, før andre påpeker ting han gjør....

[Ane]

Veldig pene!

[MaritaS]

Iiiik, så nettopp at "alle" andre har bilder av sine shibaer her, jeg kan jo ikke være noe dårligere!

Her demonstrerer han at det er teit å gjøre som man blir bedt om.. å se inn i kamera er for pyser (skal sies at det var et par deilige cockere å lekte noen meter unna):

Også kan man jo ikke se helt perfekt ut hele tiden.. når underlaget er teit så kan man nemlig tillate seg å se litt hjulbeint ut:

[SandyEyeCandy]

Ikke min hund og ikke jeg som synes hun har mentale problemer. Det er det eieren sier til meg. Jeg opplever at hun har ressursforsvar, men ikke på noen unormal måte iforhold til andre hunder jeg kjenner, hun er også lettere å si ifra til enn de fleste og har et utrolig bra utviklet språk.

Det høres ut som en ganske normal shiba.

Jeg har lenge mistenkt at eierne kanskje har tatt seg litt vann over hodet med hunden, at de ikke helt visste hva en shiba var för de fikk en. Hun har mye jaktinstinkt, men jeg har alltid trodd at det har ligget i rasen og at det ofte tok tid og mye trening för man feks kunne ha hunden lös. Men de har iallefall begynt å spore med henne så hun får brukt hodet sitt på en ok måte

De har så vidt begynt litt agility med henne og skal gå unghundskurs til våren, men föler ikke at treningen fungerer så bra. Hun er veldig kresen på hva hun vil ha av godbiter og vil ikke leke så de synes det er vanskelig å vite hva hun skal belönnes med. Til nå er favorittbelönningen å få lov til å hoppe opp på en sten

Alle vi som lever med og elsker våre shibaer sier jo til alle som spør hvorfor vi velger denne rasen, at de er fordi det er noe helt for seg sjøl. Akkurat hva denne forskjellen fra andre hunder består i må ofte oppleves, hehe. Det virker som eierne av denne hunden begynner å føle litt på det, uten å kanskje helt klare å forvalte det (men nå skal jeg ikke påstå noe, da det jo ikke er dem som forteller)? Jeg synes det er viktig å gå til oppdretteren sin idet frustrasjonene blir store, og det å gå rundt og si at bikkja har psykiske problemer, mens en person som passer henne en del ikke opplever henne sånn, synes jeg er meget beklagelig. Det er ofte kjempevanskelig å motivere en shiba til å gjøre som vi vil, men sporarbeid pleier å være nøkkelen for hunder som tilsynelatende er litt uinteresserte i eier og hva den har å tilby. Min eldste ville knapt ha kontakt med meg det første leveåret sitt, og sjøl om det gikk fint å lære henne triks, var det bare å glemme videre forpliktelser. Og så dro vi på sporkurs, og så begynte vi å jobbe sammen etter det, og har tilogmed prøvd oss i lydighetskonkurranser. Nå er hun 2.5 år og viser meg hver eneste dag at jeg er hennes menneske. Min yngste er mye mer lettmotivert, og hun er med på alt som skjer i huset, elsker agility og å jakte på leker, går spor som en drøm og vil ofte ha en liten kosepause på tur. Hvis denne frøkna er uinteressert i godis, men har masse jaktinstink, så er kanskje det å jakte på draleker noe å prøve?

Synes det er interessant å höre fra folk som kjenner rasen - siden hun er föste shibaen jeg har mött og eierne spör meg ofte om råd om ting og jeg synes ofte det er vanskelig å svare siden hun er en annen type hund enn det mine har värt. Så morsomt å läre noe nytt. Ellers kan jeg si at jeg synes hun er en utrolig söt liten rev, spesielt når jeg möter henne ute på tur, hun legger örene flatt bakover og myser med öynene og kaster seg i armene mine for å få kos.

Åh, da er hun veldig, veldig glad for å se deg!

Vi har forresten sluttet med å mötes og la hundene herje for en god stund siden, jeg synes det var ok mens de var helt små sånn at de fikk leke en liten stund med jevnaldrende også trente vi passivitet og utforsket miljöet sammen. Men jeg synes ikke det var ok med min hannhund etter at han ble ca fire mnder - jeg ville ikke at han skulle komme i en situasjon der ting kunne bli litt mer alvorlig med jevngammel hannhund. Unge hannhunder er litt korka og jeg vil ikke at min skal få erfaring med å sloss.

Jeg er veldig, veldig enig med deg, og synes du virker veldig oppmerksom og fornuftig, så sorry for det om at du ikke ville fått passe mine shibaer, hehe.

Det forøvrig så mange skrytebilder her at jeg tenkte jeg skulle vise åssen de kan se ut etter 5 timer i skauen. Aiko har virkelig kasta inn håndkleet, mens Imouto er fortsatt klar for alt som er gøy.