Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Her er hva Svenske Kennelklubben skriver om kamphunder. Er vel feil det også da?

Står vel ikke noe feil der nei! Har du lest det du da? Står at disse hundene har blitt brukt til kamp (hund/okse/bjørn) før i tiden, som ble forbudt i 1835, men er etter dette ikke avlet med det formål, og at de idag er gode familiehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

har sagt det jeg mener no melder jeg meg ut... ingen som kommer noen vei her uansett.. er bare rart at det er så maange so har så sykt peiling på en rase de ikke har satt seg inn i og ikke eier selv.. kos dere med de perfekte hundene deres=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

andhov og Teserere: Ta en kikk her, dere. Begynner å synes litt synd på dere nå. Dere legger jo tross alt mye tid ned i svarene deres - til stor underholdning for resten av oss! :rolleyes2:

Vel, jeg føler ikke at de innleggene jeg har svart på er ironiske, så da suger jeg vel på å lese ironi :whistle: Men jeg blir bare så utrolig revet med... Men nå føler jeg uansett at jeg ikke har så mye mer å komme med, blir bare kverning på ting som allerede er sagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har 'låst' kjeven en gang og det er da absollutt ikke noen kamphund. Jeg hadde ikke kjangs å få opp kjeften, men det var ikke noe fare da, for han holdt bare til den andre hunden underkasta seg, null blod eller hull. De er sterke i kjeften ja, men ingen kan låse av kjeven. Kropsspråk kan læres, mener nå jeg. En 'kamphund' som blir sosialisert fra den er liten vil fint kunne lære seg hundespråket på samme vis som andre raser. Min rase er heller ikke kjent for å underkaste seg, og jeg tror nok min hannhund fint hadde svart på tiltale fra en dobbelt så stor hund, men det er forskjell på å ikke underkaste seg og å drepe motparten.. Folk har da flere kamphunder i hus samtidig så noe må de da kunne lære seg, ellers hadde de jo ikke kunnet det. 5 hunder som nekter å underkaste seg, uansett går ikke sammen, så jeg tror nok, at om det har vært tilfellet en gang så er de kanskje avlet litt bort fra det nå, kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står vel ikke noe feil der nei! Har du lest det du da? Står at disse hundene har blitt brukt til kamp (hund/okse/bjørn) før i tiden, som ble forbudt i 1835, men er etter dette ikke avlet med det formål, og at de idag er gode familiehunder!

Ja særlig. Leste du ikke trådstarter sitt innlegg da? H*n skriver at:

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg føler ikke at de innleggene jeg har svart på er ironiske, så da suger jeg vel på å lese ironi :D Men jeg blir bare så utrolig revet med... Men nå føler jeg uansett at jeg ikke har så mye mer å komme med, blir bare kverning på ting som allerede er sagt...

Det er lett å bli revet med når man engasjerer seg, ja! :rolleyes2: Les sitatet nedenfor én gang til, og se ironisk på det som står der (hun uthever jo ordet "virker"):

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

*finner frem popcorn og sjenker cola*

:whistle::wub::wub::hmm::D:D;):):D

HAHA, DET var dråpen, nå faller jeg snart av stolen! :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

(Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og normale hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og ikke kamphunder ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en normal hund, både på størrelse og utseende, at de normale hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne sporten

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i piten, - og den fikk etter hvert tilnavnet gladiatoren. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Jeg skjønner at du syns det er ubehagelig med fremmede hunder som stryrter mot deg og din hund. Jeg syns ikke det er noe ålreit selv jeg, men det er av helt andre grunner :rolleyes2: Men liker ikke måten du bruker ordet "kamphund" på.

Jeg syntes du skal ta deg en tur på hundekurs bare for å være sammen med andre, store hunder i et kontrollert miljø. Her kan du også møte hundeeiere som er opptatt av hundens ve og vel og som ønsker at deres hunder skal bli snille, lydige og familievennlige som mulig. Kanskje dette kunne betrygget deg litt? Det lønner seg egentlig å bli kjent med andre hunder, uansett rase, og kurs burde jo være et perfekt sted å begynne på en trygg måte for deg og din hund?

Jeg hadde min "kamphund" på kurs, og dette kurerte fordommene til de andre kursdeltagerene (nettopp fordi de ble kjent med nurket mitt).

Elles ville jeg kanskje gått inn her: http://www.apbtconformation.com/ukcstandard.htm og lest om APBT. Kanskje det kan gi deg en viss pekepinn på hvordan disse "kamphundene" EGENTLIG er, og ikke hvordan de har blitt fremstilt i media eller i enkelttilfeller. Husk at de fleste hundeeiere er mennesker som deg og meg da, selv om de eventulet har en hund som ser skummel ut.

Edit: Jeg tror forresten ikke det er lov til å la hunden sin gå løs hvis man ikke har kontroll på den? Det er vel en viss lov på dette, hvis jeg husker rett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja særlig. Leste du ikke trådstarter sitt innlegg da? H*n skriver at:

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Det er jo selvfølgelig ikke noe hyggelig, men trenger jo absolutt ikke ha sammenheng med vilken rase det var! Hundene mine har div hundevenner, noen såkalte 'kamphunder' og de har akkurat like mye bitevering som andre hunder, om ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forøvrig det er litt trist med den frykten TS tydeligvis går rundt med! Det er vondt å være redd og det er vanskelig når frykten både går på seg selv og den man er glad i (hunden). I dine øyne virker helt sikkert frykten til å være velbegrunnet iom at du har opplevd at store hunder har styrtet mot deg uten at du har greid å kontrollere situasjonen eller lese om de har tenkt å angripe eller ikke. Det eneste jeg kan si er at du bør bli kjent med hunder av denne typen, lære dem og deres kroppsspråk å kjenne. Både for din del og hunden din sin del! Tror grundig sosialisering på mange hunder i alle størrelser og av alle grader "skummelhet" ville gjøre både deg og din firbeinte veldig godt! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst.. hvorfor så jeg ikke denne tråden med en gang jeg kom hjem?? Dødsmorsom!

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Tror ikke det er noen som trener hunden sin til hundekamper i Norge. Og da er isåfall poenget at hunden 100% sikkert SKAL gå til angrep. Så det spørsmålet der ble veldig dumt. Og PS vet du om noen som driver med hundekamper i Norge! Call the POLICE!

Blir ikke det en smule irrelevant. Om ei mygg hadde vært så stor som en elefant ville det vært kastrofalt for oss. Men siden myggen ikke har den størrelen, er den vel ikke mer enn irriterende. Slik som småhunder kan være i f t de mye større?

Om myggen hadde vært så stor som en elefant så kunne vi bare holdt oss innendørs, sluppet all myggnettingen og sånn! :rolleyes2:

Altså, om jeg ikke har uttrykt med klart nok ovenfor: aggressive småhunder er knapt noe problem for folk flest. Store hunder kan være det. Og som Limbi skriver har ikke kamphunder bitevegring. Dessuten låser de kjevene sine når de har bitt. Tror du ikke at jeg følger med?

Mamma's jakthund kan "låse" kjeven! Dvs. han har rett og slett så mye muskler og vilje i den at han nekter å åpne opp til tross for at man river i leppa på ham. Og min lille Phalene har også "låst" seg rundt hånda mi (hun hadde store smerter) og eneste grunnen til at jeg fikk opp grepet var at jeg har litt mer kraft enn en 6kgs liten frøken.

Nei fysj, dette var en merkelig tråd! Jeg tror alle som har hund bør ta ansvar i dens oppdragelse.

Kan også si det sånn at hadde det kommet en stor rase (tidligere kamphundrase) mot min i full fart så hadde jeg bare fortsatt å gå. Sorry altså, men det er min mening. Hadde dette ene tilfelle vært en kjempefarlig kamphund som hadde rømt, eller en annen hund som viste seg å ikke være helt god.. så får det bare bli sånn. Men sjansen er sånn 1% eller noe for at det er tilfelle.. og da vil jeg heller at hunden min skal ha hyggelig møter med andre hunder (uten en nervøs eier som skaper stygge situasjoner) alle de andre 99% gangene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Folk med små hunder må forstå at vi med store hunder ikke liker at dere slipper deres små, iltre, uoppdragne, glefsende "veskehunder" i trynet på våre hunder!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Hvordan trener dere med små hunder de til å være 100% sikker på at hunden ikke vil gå til angrep?

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Jeg ønsker heller ikke å være redd, spesielt når de små uoppdragne bikkjene kommer løse og farer opp i trynet og halsen på mine store hunder.

Etter å ha hatt hunder i familien og selv i rundt 30 år, så har jeg tilgode å treffe de livsfarlige "kamphundene" som du omtaler. Jeg har møtt flere av rasene som er forbudt i Norge og jeg har ikke annet en godord å si om akkurat de hundene. Ja, så klart det finnes noen eiere som bruker sine hunder som penisforlengere (hva er det jenter bruker sine veskehunder til? Jeg sikter her til de ungjentene som kun ønsker slike små fordi de er populære og som bruker hundene som "dokke-substitutt").

Det virker som om dere med små hunder krever at vi med store hunder skal ha kontroll over våre "beist", mens dere selv kan la de små hundene få terrorisere alt og alle de kommer over :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en morsom tråd, særlig med visse påstander og påstålige kommentarer..

Jeg skjønner TS, men er enig med folk her inne, få deg mer kunnskap, møt flere hunderaser, og lær deg hundespråk..

At det foregår hundekamper i Norge er jeg ikke i tvil om, men at det er uhyre sjelden å møte en på gata er jeg enig i..

Jeg har selv avlivet hund pga uprovosert angrep fra en amstaffblanding, og innrømmer gjerne at jeg ikke stoler på disse hundene, men enda mindre stoler jeg på disse hundenes eiere! Særlig de som går her i mitt område.. Men jeg har møtt masse fine "skumle" hunderaser, og jeg jobber med frykten min, men som sagt jeg føler meg ikke alltid like trygg..

Er også svært enig i disse som vil ha mer kontroll på disse ankelbiterene, for de er SKUMLE de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om dere med små hunder krever at vi med store hunder skal ha kontroll over våre "beist", mens dere selv kan la de små hundene få terrorisere alt og alle de kommer over :rolleyes2:

Terrorisere? Terrorisere??

Når terroriserte en eneste småhund noen som helst ved å sitte pent og skinne i vesken sin. Makan til sprøyt fra en som skal være voksen. Ja sælig voksen - lizzm.

Å Limbi, Denne gruppa kan du bare gi opp. Bare påståelige og har ikke forståelse i de hele tatt. Fullstendig uten apati. Hele gjengen. Takk for meg i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men enda mindre stoler jeg på disse hundenes eiere!

Er du klar over hvor frekt dette er å si?

Jeg tror ikke du skjønner hvor langt oss seriøse eiere strekker oss for å sørge for at våre hunder er gode representanter for rasene sine og for hundenorge. Det er helt andre krav fra allmennheten til mine hunder enn dine, det er helt andre krav til meg som hundeeier enn til deg. Det er blodig urettferdig, men jeg har akseptert det og jobber hardt for å innfri de. Jeg har engasjert meg i disse hundene i mange år og arbeidet for deres sak, jeg har møtt hundrevis av hunder og eiere, jeg har omvendt mang en skeptiker, jeg har engasjert meg på politisk nivå, og jeg har gjort en grundig innsats i å forsøke å framstille disse hundene balansert, objektivt og rettferdig. Dette er alle oppgaver jeg tar alvorlig, siden jeg tror det er den eneste veien for å få snudd raseforbudene og åpne for en fruktbar hundelovgivning.

Da er det faktisk ganske støtende å lese innlegg som det første i denne tråden, hvor jeg blir stemplet som kriminell og narkoman. (Jeg har forøvrig plettfritt rulleblad, og drikker ikke alkohol engang.) Nesten like støtende er det å lese at du ikke stoler at jeg er mitt ansvar bevisst som hundeeier kun basert på hvilke raser jeg har valgt å dele livet mitt med. Du vet ingenting om meg, du vet ingenting om min historie som hundeeier, du vet rett og slett ingenting annet enn at hunden min har kort hår og muskler. Du har med andre ord ingen rett til å dømme.

Jeg tenkte mye på denne diskusjonen da jeg gikk tur i dag, selv i all sin banalitet har den satt endel følelser i spill. Slikt makkverk burde ikke gå innpå meg det vet jeg, men jeg er så lei og sliten etter å ha blitt behandlet annenrangs, få slengt stygge kommentarer på gata og sett at hundene mine har blitt sparket etter. Jepp, både jeg og en av mine hunder har fått drapstrusler kun basert på rase, det er ganske så vanvittig det! Så i dag har jeg valgt å ta det litt personlig. Jeg har vært både sint og lei meg, så jeg har forsøkt å holde meg unna men jeg føler at også emosjonelle Mari har en stemme. Heldigvis er hundene mine verdt hvert eneste sekund av frustrasjon, fordommer og restriksjoner. Det er ikke uten grunn at jeg er på min femte bullehund, og jeg er helt klart et av de menneskene som ikke hadde levd sammen med en farlig hund.

99,99% av bullehunder i Norge lever livet som helt normale familiehunder akkurat slik som deres egne. 99,99% av bullehunder er aldri i løpet av sitt liv en fare for hverken mennesker eller folk.

Om de eies av en bolefyr eller ei 19 år gammel jente sier ingenting om hundens bitehemning, aggresjonsterksler eller eiers nivå av ansvarsfølelse. Det er ikke hvordan eier ser ut som avgjør om de er useriøse, det er hva det er de faktisk gjør. Akkurat slik som det er for hundene våre.

Seriøst, det er helt utrolig hvor lite basert på rasjonell tanke alle disse fordommene er. Og det er helt vanvittig i hvilken grad dere tror det er ok å dømme andre.

Jeg er glad at dere synes det er morsomt med denne tråden fordi det betyr heldigvis at dere gjennomskuer ytringene som det de er, nemlig svada. Jeg bare klarer ikke helt å le i dag. Beklager det. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrorisere? Terrorisere??

Når terroriserte en eneste småhund noen som helst ved å sitte pent og skinne i vesken sin. Makan til sprøyt fra en som skal være voksen. Ja sælig voksen - lizzm.

Å Limbi, Denne gruppa kan du bare gi opp. Bare påståelige og har ikke forståelse i de hele tatt. Fullstendig uten apati. Hele gjengen. Takk for meg i denne tråden.

Jeg tenkte ikke jeg skule si så mye i denne tråden, for jeg synes ts påstander er så tåpelige at jeg synes de taler for seg selv. Jeg har "småhund" selv (sheltie), og jeg må si at de hundene vi treffer på tur som har dårligs oppdragelse og kroppsspråk er nettopp "veskehunder" og "ankelbitere". ShiTzu, chi, pommer, terriere i alle varianter, tibber osv. de henger i båndet og brøler etter meg og bikkja. Og eieren som selsagt alltid bruker idiotboksen (les, flexi) slipper beistet bort til min. For "han er så snill, vil bare hilse". Yea, right. Så jo, småhundene kan fint "terrorisere" de også :rolleyes2:

Edit; ser at vivere bare tuller, men resten av posten er dedikert til Limbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Teserere og Andhov: Vivere bare tøyser og forsøker å trekke dere opp. H*n står på riktig side i denne debatten, og har gjort mye bra for de "farlige" rasene. Jeg tipper h*n lar seg underholde av at dere går i fella som de fleste av oss bullehundeiere har gjort på et eller annet tidspunkt tidlig i går bullehundkarriere. Jeg har vært der selv for å si det sånn. :rolleyes2:

Men det hjelper ingen å gå helt i harnisk, skal vi bli hørt så må vi beholde roen. :whistle:

vivere: Nå troller du fælt altså. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er glad at dere synes det er morsomt med denne tråden fordi det betyr heldigvis at dere gjennomskuer ytringene som det de er, nemlig svada. Jeg bare klarer ikke helt å le i dag. Beklager det. :whistle:

Mari; Måtte du gjøre dette utrolig festlige, så festlig har vi faktisk ikke hatt på lange tider, til noe seriøst igjen.. Æsj altså... Men jeg forstår deg godt. Vi som ikke har bullehunder, men nervøse-aggressive-feige-hunder som angriper bakfra er også vant til denne hetsen. Vi hever oss over det og skåler i cola, om ikke annet, så for høy underholdningsfaktor. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...