Kamphund - når kan man føle seg trygg?

[Trulte70]

Hva med disse to blodtørste her da, ser de farlige ut også ?

Næh...de ser bare søte ut ;P

[pen_fremmedkar]

Vet ikke helt hvem som ser skumlest ut av disse jeg. Ene er av en rase som av mange blir betegnet som kamphund, og den andre som, tja... noe annet. Siden begge er mine, vet i alle fall jeg hvem som er skumlest

[Mari]

Jesus-thread, back from the dead!

[pen_fremmedkar]

Jesus-thread, back from the dead!

Jesus-thread eller not...I mitt hjerte er han like levende som han alltid har vært

[pen_fremmedkar]

Men Bjarne ser nå bra skummel ut han og...

[Mud]

Sånn, siden vi skal konkurrere i hvem som har skumlest utseendet hunder.

To av disse hundene er mine forhenværende gull. Tolleren på det første bildet, og Belgeren som står over den lappske i senga på det andre bildet. Den ene av hundene (altså mine) var livsfarlig og ble dermed avlivet 2 år gammel. Jeg har enda til gode å møte en hund som jeg anser som farligere. Den andre var verdens greieste og ble ofte brukt til å roe yngre, usikre og dermed hundeaggressive hannhunder. Han svarte aldri opp, han bare snudde seg og snudde seg helt til de roet seg. Han ble også mye brukt for å hjelpe folk over hundeangst...

Noen som vil gjette hvem som er hvem? *flir*

[LitaGo]

Vår "kamphund" spiser av samme matskål som katten (samtidig som katten), og min datter på 6 bruker henne som hodepute. Det livsfarlige monsteret legger seg flatt ned på ryggen når hun hilser på fremmede barn, og forsøker å "slikke i hjel" fremmede voksne.

"Kamphunden" vår er "bestekompis" med ei Rottis-tispe, en hyperaktiv terrier-mix og verdens lateste Bulldog. Sammen med de tre kompisene leker hun løs (innenfor et utbrytsikkert gjerde vel og merke), og havner ofte "nederst i bunken". Hun finner seg til og med i å tape en runde Tug Of War uten å fordøye motstanderen.

Når det er sagt, vi vet hva vi har, og følger noen enkle regler. ALDRI løs med fremmede hunder, ALLTID i bånd på turer (hvis vi ikke er innenfor et gjerde som er minst 2 meter høgt), ALDRI bundet utenfor butikken, huset o.s.v. ALDRI på tur kun med datteren på 6 år (som hadde dingla etter som et slips hvis "kamphunden" bestemte seg for å dra). Vi har som gylden regel at ALLE vi møter er redde for hunder ("kamphunden" går 3 cm unna venstre kneskål når vi møter folk) Dersom noen vil hilse på henne, lar vi DEM avgjøre det, ikke hunden.

Hvis vår "kamphund" skulle finne på å fordøye et firebeint "happy-meal", skal det i hverfall ikke være fordi vi ikke tok alle forholdsregler.

[Trulte70]

Skrev et langt innlegg i sted, og så ble det borte

Min erfaring (etter 30 år med hund), er at alle "kamphundrasene" er ekstremt sosiale med mennesker, og de har ofte en ekstrem tålmodighet overfor barn og andre dyr...

De Pitbullene og Amstaffene jeg har truffet, har vært OK overfor andre hunder, sålenge de ikke føler behov for å forsvare seg.

Eneste gangene jeg har opplevd noe negativt, var med to forskjellige Stafforshire Bullterrier (tisper); begge sto og logret til andre hunder, før de - uten forvarsel - gikk i den møtende hunden...og de laget stygge skader (begge gangene på hunder som var 3 ganger deres egen størrelse)...

Hunder med kort og bred kjeve (buller, boxer, rottweiler osv) har en enorm kraft i kjevene, og kan - om de vil - lage mye skade, og det er opp til oss eiere å forhindre at hundene våre kommer opp i situasjoner de føler seg presset i...

Det er merkelig, men det virker som enkelte småhundeiere forventer at store hunder skal tolerere hva det skulle være...f.eks. da to små terriere gikk og glefset min hund i hasene og hang i leppen på ham hver gang han beveget seg...hadde det smelt da, ville lodottene vært historie, men det var MIN hund som ville vært "den stygge ulven"

[LØJ]

Men Bjarne ser nå bra skummel ut han og...

Aawww pappa-Bjarne