Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trapper...


Monique

Recommended Posts

Noen sier at en liten valp ikke bør gå i trapper fordi det kan være skadelig for hoftene, mens andre sier at det ikke er noe problem i det hele tatt. Jeg får min lille Gordon Setter valp nå til helgen og vi har trapp i huset så jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. :blink:

Kan noen være snill å dele sine synspunkter/erfaringer med meg? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selv at det der er overdrevet. Hva har skjedd med hundeavlen når de ikke en gang tåler å gå i trapper?

Våre hunder får gå i trapper fra de er små. Så lenge du ikke bor i 30. etasje, så går det der helt fint :blink: Ikke har du en kjempestor rase som lett får belastningsskader osv heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo store størrelsesforskjeller på de forskjellige rasene, og enkelte kan man bare ikke bære opp og ned en trapp, pga størrelsen!

En GS vil jo også etterhvert bli litt stor :blink:

Jeg synes at det er greit at valper går i trapper, hvis man lærer dem å gå rolig! Både opp og spesielt ned. Enkelte valper buser jo som noen gærninger i trappene, og da kan det fort gå galt! Andre igjen synes det er veldig skummelt, og da synes jeg ikke man skal presse dem.

Jeg tror ikke det er skadelig for hoftene så lenge de går rolig.

Er det sånn at dere har stue/kjøkken/oppholdsrom i andreetasje, og at dere må opp trappen hver dag? Isåfall synes jeg at valpen kan gå i trappen når dere skal opp og ned med den, sålenge den tør det selv, men ellers sette en sperre for trappen slik at den ikke går/løper masse opp og ned alene uten tilsyn. Men det er jo bare min mening :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selv at det der er overdrevet. Hva har skjedd med hundeavlen når de ikke en gang tåler å gå i trapper?

Våre hunder får gå i trapper fra de er små. Så lenge du ikke bor i 30. etasje, så går det der helt fint :blink: Ikke har du en kjempestor rase som lett får belastningsskader osv heller.

Det er jo store størrelsesforskjeller på de forskjellige rasene, og enkelte kan man bare ikke bære opp og ned en trapp, pga størrelsen!

En GS vil jo også etterhvert bli litt stor :blink:

Jeg synes at det er greit at valper går i trapper, hvis man lærer dem å gå rolig! Både opp og spesielt ned. Enkelte valper buser jo som noen gærninger i trappene, og da kan det fort gå galt! Andre igjen synes det er veldig skummelt, og da synes jeg ikke man skal presse dem.

Jeg tror ikke det er skadelig for hoftene så lenge de går rolig.

Er det sånn at dere har stue/kjøkken/oppholdsrom i andreetasje, og at dere må opp trappen hver dag? Isåfall synes jeg at valpen kan gå i trappen når dere skal opp og ned med den, sålenge den tør det selv, men ellers sette en sperre for trappen slik at den ikke går/løper masse opp og ned alene uten tilsyn. Men det er jo bare min mening :blink:

Tusen takk for svar! Vi bor i en enebolig så det er bare 1 trapp. Vi har stue og kjøkken nede, soverom og bad oppe. Så jeg trenger bare å ta han med opp om kvelden når vi skal legge oss, og hvis jeg f.eks skal dusje når min samboer ikke er hjemme og kan passe på turbo. Tør ikke la han være aleine nede i stuen, mens jeg er oppe og dusjer. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min GD valp gikk trappa inn/opp til huset fra ho var 8 uker (4 trinn), bærte ho vel ned en mnd ca. Trappen inne er en del lenger så der bærte jeg ho til ho var en 15-20kg, da fikk ho søren meg gå selv :blink: hadde nok greid å gå både opp og ned, men man hører så mye rart og jeg er førstegangseier, så gjorde det slik denne gangen. Veit ikke helt hvordan jeg gjør det med den neste :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min GD valp gikk trappa inn/opp til huset fra ho var 8 uker (4 trinn), bærte ho vel ned en mnd ca. Trappen inne er en del lenger så der bærte jeg ho til ho var en 15-20kg, da fikk ho søren meg gå selv :blink: hadde nok greid å gå både opp og ned, men man hører så mye rart og jeg er førstegangseier, så gjorde det slik denne gangen. Veit ikke helt hvordan jeg gjør det med den neste :blink:

Jeg er også førstegangseier og som du sier så hører man veldig mye rart, og man vil jo ikke ødelegge hunden liksom.. :blink: Så da er det altså "verre" å gå ned enn opp, er det slik å forstå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også førstegangseier og som du sier så hører man veldig mye rart, og man vil jo ikke ødelegge hunden liksom.. :blink: Så da er det altså "verre" å gå ned enn opp, er det slik å forstå?

folk sier i hvertfall det, får all tyngden fram i skulderen... ikke veit jeg :blink: mulig min neste går både opp og ned trapper :wub: GD greier man jo ikke bære i det uendelige... Hørt om hannhunder som er 16kg når de er 9 uker... så da blir det ikke så mye bæring :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk sier i hvertfall det, får all tyngden fram i skulderen... ikke veit jeg :blink: mulig min neste går både opp og ned trapper :blink: GD greier man jo ikke bære i det uendelige... Hørt om hannhunder som er 16kg når de er 9 uker... så da blir det ikke så mye bæring :blink:

Hvorfor skal belastning av skuldre føre til hofteproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bært valpene i trappa den første stunden. Kommer litt an på hvor bratt den er også. De kan lett snuble og falle. Enkelt å bare ta de i armkroken og gå ned. Så får de gå ned når de har mer beherskelse. Har også hørt at det kan være hard belastning å gå i trapper som valp, samt hoppe og gå for lange turer. Har vel egentlig bare forholdt meg til det. Det gjør jo ikke noe å gjøre det så :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer våre valper i trapper en stund.

Det som er min bekymring, eller begrunnelse, er at jeg ikke ønsker å ha en valp som bump-bump-bump'er ned trappa i full fart og med stor belastning på albuene for hvert steg. Det er mye vekt for skjør brusk, og kan i verste fall føre til forverret AA og/eller bruskløsning/OCD i skuldrene. Derfor bæres de til de har lært å gå mer kontrollert - de lærer for eksempel å måtte gå bak meg ned trapper, så de ikke kan stupe ned i forveien. De får ikke lov til å ruse opp trappene heller, men da kan de gå ved min side. Så inntil valpen har lært å ha på seg lenke og skjønt prinsippet med at det lønner seg å gå bak (for det ligger godbit i hånda jeg har på ryggen!) bærer jeg.

Så lærer vi å gå trapper gradvis, for det er en annen måte å gå på enn å boltre seg i skråninger eller labbe bortover veien.

Noen synes jeg er overbeskyttende - jeg erkjenner at jeg har en rase som er tunge som valper, og et skjelett som er mykt og uferdig. Når valpen legges på røntgenbordet et år senere, skal jeg ha god samvittighet for at jeg ikke kan ha forverret eller påført det som røntgenbildene viser.

Nå må jeg også legge til at jeg hittil har bodd steder som enten er på ett nivå, eller hvor hundene ikke har trengt å forholde seg til trappa og kjelleretasjen - så de trappene de har møtt har vært typisk yttertrapper. Det ser ut til at vi flytter til et sted med to etasjer nå, hvor hundene vil måtte forholde seg til begge etasjene, og da kanskje en ikke orker å bære så lenge. Men da blir det i hvert fall trappegrinder så ikke trappa blir lekeplass. Samt antisklitepper på hvert trinn, men det er for min del også... :blink:

Garantier har en aldri, og folk mener forskjellig. Jeg vet om to søstre (hunder), hvor den ene aldri fikk gå i trappa som valp - og fikk AA. Søstra fikk gå i alt av trapper, kontrollert, og var fri.

En valp skal være i aktivitet, bygge muskler, lære koordinasjon og førlighet i ulikt terreng på ulikt underlag, og for mye beskyttelse og skjerming vil bare hemme valpens utvikling - men i mine øyne er ikke trappa et boltrested. Trapper skal i vekstalderen være en kontrollert sone - så får hver enkelt avgjøre hvordan de gjør det kontrollert.

Edit: Sist valp var med meg på jobb, og da bar jeg henne alltid ned - og selv om vi tok heisen, bar jeg henne - men det var for å unngå at hun tisset inne og at vi kom oss ut kjappest mulig, så hun kun fikk erfare at tissing skjer ute. Om en går med valpen løs/i bånd ut for å tisse, kan du være sikker på at den setter seg ned ved dørterskelen... Så for meg handler bæring også om å gjøre valpen kjappere stueren, inntil den selv legger sammen 2 og 2, og søker mot døra av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dette er overdrevet....

Buffy, schæfern vår, hadde all genetikk i mot seg når det gjaldt HD. Av hennes 10 helsøsken (to kull) var 7 av dem røntget for hd. 1 var fri, 2 stk med C, 3 stk med D og 1 med E hofter....

Fra vi fikk Buffy, og til hun ble 1,5 år bodde vi i leilighet over to etasjer. Stue, kjøkken, bad oppe, soverom inngangsdør osv nede. Men med luftemulighet fra 2. etasje. Men uansett MINST 1 g opp og ned trappa hver dag. Som regel en god del mer. I tilegg var det tre trappetrinn fra stue og ned i hagen oppe, der hun gikk ut og inn som hun ville det første halve året.

Buffy gikk trappa fra hun selv turte. Vi trente vel på det fra hun kom i hus nesten. Godbiter på trappetrinnene osv. Men vi gikk bak henne opp, og foran henne ned for å passe på så hun ikke falt. Hun hadde ingen interesse av å gå ned eller opp trappa uten oss. Hun var der vi var, hele tiden.

I tilegg var vi hver dag i skogen, lot henne klatre, hoppe, snuble og tryne. Utenfor stier.

Buffy var fri, og hadde de beste hoftene veterinæren hadde sett på lenge.

Jeg kan ikke skjønne at trappen skal ha hatt noe å si på hoftene her. Iallefall ikke i den negative retningen. Da hadde ikke Buffy vært fri!

Hun ble dog aldri røntget foran. (Statistikken der var ikke bra den heller. 6 av 10 røntget, 3 stk A, 1 stk C, 1 stk D og 1 stk E) Men vi så heller aldri problemer med albuene på de 7 årene hun levde. Var halt engang foran tror jeg, men det var nok like gjerne betennelse eller annet. Det gikk over med behandling iallefall.

Så ja... Med denne erfaringen "fresh in mind", så tror jeg det er oppskrytt. SÅ SANT (merk merk) hunden går kontrollert opp og ned!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant denne artikkelen med "tanker" rundt valper og trapp.

Syntes det igrunnen var greit og oversiktelig skrevet.

(fant den ikke igjen så derfor kopierer jeg den inn (hadde den på harddisken min))

Hentet fra www.hunden.no

Er det skadelig å gå trapper?

Skrevet av: Inger Handegår

Det at valpen går opp og ned noen trapper et par ganger om dagen er trolig ikke avgjørende for om hunden vil utvikle hoftefeil (HD) eller ikke. Riktig fôring, det å være passe tykk, variert lek i kupert terreng, moderat med mosjon og ikke minst friske gener er klart de viktigste faktorene for å unngå at valpen utvikler HD eller andre skjelettsykdomme

Hundesikker trapp

Trappen må ha tette trinn som valpen ikke kan falle igjennom. Valper har mistet livet ved at de har sklidd og falt ned en etasje. Dette går utrolig fort og det er for sent å begynne å tenke etter at uhellet har skjedd. Har du en åpen trapp og valp eller en liten hund, bør hunden aldri ha fri tilgang til trappen. Sett opp en barnegrind som hindrer at uhell kan skje. Trapper i strekkmetall er lite egnet for hunder. For det første synes hunden det er ubehagelig å trå på de skarpe kantene, men ikke minst så vil klør lett feste seg i strekkmetallet og dette fører til at de får brist, knekker eller i verste fall rives ut. Dette er svært smertefullt for hunden og fører til dyrlegebesøk og noen uker med bandasje. Har du en slik trapp som fører fra hagen og inn i huset, bør du kle trappen med nålefilt beregnet for utendørs bruk. Slik grønn eller grå filt beregnet for terrasser. Denne hindrer effektivt at klør setter seg fast.

Tren hunden på å mestre trapper

Ingen valper skal springe opp og ned trapper bare for moro skyld. Reduser trappegåingen til et minimum og ikke press valpen til å gå trapper den ikke mestrer. Men det å gå trapper bør trenes på for å forberede hunden på et urbant liv. Dersom hunden føler seg trygg i trappen vil den gå avslappet og det er mindre fare for at den skal skade seg. Dersom man har en stor og tung hund er det veldig greit at den går trappen selv og ikke må bæres opp og ned. Det hjelper lite at hunden er frisk dersom din egen rygg får skade… Sett på halsbånd og kobbel og start treningen mens hunden ennå er ung. Start med å lære valpen å gå noen få trappetrinn om gangen. Finn et sted med en utendørs, tett trapp med brede, sklisikre trinn. Ta med noen velsmakende godbiter til belønning. Lokk ikke hunden med deg ved hjelp av godbitene, men belønn valpen dersom den går trinnene. Gå opp et par trinn så langt kobbelet rekker uten å bry deg særlig med valpen. Dersom valpen prøver å komme etter deg må den få mye ros og noen godbiter. Tren ikke mye om gangen. Dersom valpen absolutt ikke vil prøve seg, løfter du den opp og setter den ned igjen ett eller to trinn fra toppen av trappa. Gå opp trappa selv og ros umiddelbart og belønn dersom valpen velger å gå opp de siste trinnene selv.

Å gå ned trapper er også noe som bør trenes på. Ofte er det lettere for hunden å gå opp enn ned, spesielt dersom det er en bratt trapp. Gjør det på samme måten og belønn dersom valpen prøver å løse problemet. Etter hvert som valpen takler trappen kan du prøve brattere trapper og trapper med åpne trinn. Etter hvert vil du få en hund som du kan ta med deg overalt og som du slipper å bære dersom trappen er skummel.

Variert mosjon

Den beste måten å forebygge skader på skjelett, sener og muskler er å gi valpen og unghunden passe og variert mosjon. Hver eneste dag bør valpen din derfor få komme seg ut i skog og mark. Det er ikke snakk om en lang spasertur, men en liten tur der valpen får trent motorikken på en naturlig måte. Husk at valpen vil gå til den stuper for å følge deg når du går på tur. Du må derfor vurdere hundens alder og utvikling og legge opp turen deretter. Finn et skjermet sted et godt stykke fra bilvei og mye brukte turløyper. Du trenger ikke store området når du har en ung hund. Gå ut av stien og inn mellom tuer og busker. La valpen få tid til å undersøke og løpe i sitt eget tempo. Lek med andre jevntunge og jevngamle valper er også super mosjon, men skal heller ikke overdrives. Unngå lek på glatt underlag som parkett, turer på hardt underlag som asfalt med unntak av de små turene som trengs for å venne valpen til miljøet, lange turer i bånd langs en vei osv. Alt dette er skadelig for en valp. Pass også på at valpen ikke blir for tykk og tung, men den må heller ikke bli for tynn. Etter hvert som valpen vokser kan du utvide turområdet og lengden på turene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri skjønt hvorfor trappegang skal kunne påvirke HDresultat - må da være albuene som eventuelt overbelastes/feilbelastes om det er noe?

Kahlo er vokst opp i blokk, og vi flyttet ikke til hus med trapp før hun var 1 år gammel. Jeg måtte faktisk ta meg tiden til å lære henne at vi kan GÅ i trapper, ikke bare ta full fart og stupe ned med meg på slep. :)

Kahlo er første hunden jeg har hd/adrøntget offesielt da, men gamlemor Rexie som gikk, løp og ramlet i trapper hver dag i 12 år, fra hun var 4-5 mnd. ble røntget som 7åring etter et fall, og alt så helt strålende ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvor er avelen på vei hen med våre hunder om de ikke skal kunne bevege seg? Hvis det er slik at hunder uansett rase eller størrelse skal være i faresonen for å utvikle leddfeil i en eller annen form fordi de går i trapper eller på asfalt eller er i skogen eller hopper over trestammer, ja da bør vi seriøst vurdere å avlive alle hunder og slutte å avle for da er det ikke noe annet enn porselensboller igjen, og det har man faktisk ikke bruk for som egenskap i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min GD valp gikk trappa inn/opp til huset fra ho var 8 uker (4 trinn), bærte ho vel ned en mnd ca. Trappen inne er en del lenger så der bærte jeg ho til ho var en 15-20kg, da fikk ho søren meg gå selv :D hadde nok greid å gå både opp og ned, men man hører så mye rart og jeg er førstegangseier, så gjorde det slik denne gangen. Veit ikke helt hvordan jeg gjør det med den neste :)

ikke hofteproblemer men albueproblemer (tenker på store tonge hunder som GD) :)

Samme her, var mye mer forsiktig ned trappa enn opp, nettopp pga at skuldre og albuer er mye mer utsatt hos GD enn hoftene.

Jeg bærer våre valper i trapper en stund.

Det som er min bekymring, eller begrunnelse, er at jeg ikke ønsker å ha en valp som bump-bump-bump'er ned trappa i full fart og med stor belastning på albuene for hvert steg. Det er mye vekt for skjør brusk, og kan i verste fall føre til forverret AA og/eller bruskløsning/OCD i skuldrene. Derfor bæres de til de har lært å gå mer kontrollert - de lærer for eksempel å måtte gå bak meg ned trapper, så de ikke kan stupe ned i forveien. De får ikke lov til å ruse opp trappene heller, men da kan de gå ved min side. Så inntil valpen har lært å ha på seg lenke og skjønt prinsippet med at det lønner seg å gå bak (for det ligger godbit i hånda jeg har på ryggen!) bærer jeg.

Så lærer vi å gå trapper gradvis, for det er en annen måte å gå på enn å boltre seg i skråninger eller labbe bortover veien.

Noen synes jeg er overbeskyttende - jeg erkjenner at jeg har en rase som er tunge som valper, og et skjelett som er mykt og uferdig. Når valpen legges på røntgenbordet et år senere, skal jeg ha god samvittighet for at jeg ikke kan ha forverret eller påført det som røntgenbildene viser.

Nå må jeg også legge til at jeg hittil har bodd steder som enten er på ett nivå, eller hvor hundene ikke har trengt å forholde seg til trappa og kjelleretasjen - så de trappene de har møtt har vært typisk yttertrapper. Det ser ut til at vi flytter til et sted med to etasjer nå, hvor hundene vil måtte forholde seg til begge etasjene, og da kanskje en ikke orker å bære så lenge. Men da blir det i hvert fall trappegrinder så ikke trappa blir lekeplass. Samt antisklitepper på hvert trinn, men det er for min del også... :P

Garantier har en aldri, og folk mener forskjellig. Jeg vet om to søstre (hunder), hvor den ene aldri fikk gå i trappa som valp - og fikk AA. Søstra fikk gå i alt av trapper, kontrollert, og var fri.

En valp skal være i aktivitet, bygge muskler, lære koordinasjon og førlighet i ulikt terreng på ulikt underlag, og for mye beskyttelse og skjerming vil bare hemme valpens utvikling - men i mine øyne er ikke trappa et boltrested. Trapper skal i vekstalderen være en kontrollert sone - så får hver enkelt avgjøre hvordan de gjør det kontrollert.

Edit: Sist valp var med meg på jobb, og da bar jeg henne alltid ned - og selv om vi tok heisen, bar jeg henne - men det var for å unngå at hun tisset inne og at vi kom oss ut kjappest mulig, så hun kun fikk erfare at tissing skjer ute. Om en går med valpen løs/i bånd ut for å tisse, kan du være sikker på at den setter seg ned ved dørterskelen... Så for meg handler bæring også om å gjøre valpen kjappere stueren, inntil den selv legger sammen 2 og 2, og søker mot døra av seg selv.

Veldig godt innlegg Emma! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er veldig enig med :icon_redface:

Jeg bærer opp og ned trappen. Pga at jeg ikke vil at den skal snuble å rulle ned igjen, kanskje brekke noe/skade seg. Så får de heller lære seg å gå i trappen når de har litt mer kontroll på beina sine. Klart at størrelse også spiller inn, som noen sier, så kan man ikke bare bære en GD eller en irsk ulvehund. Men da hadde jeg heller fulgt godt med hele tiden, å passet på så den ikke snubler Kanskje stengt for trappen når man selv ikke kan følge med. Jeg har bare små raser med små føtter, de tåler jo mye, men jeg gjør det jeg kan for å forhindre evnt skader om jeg kan gjøre det :lol:

Edit: Kommer jo også an på om det er en lang trapp det er snakk om, eller flere trapper, eller bare tre trinn. Nå bor vi i et eldgammelt hus, med den verste trappa jeg har vært borti, den går nermest rett opp! Kanskje også derfor jeg er så forsiktig også. Men er det bare noen få trinn det er snakk om, så fall lengden ikke er så stor, så mener jeg det går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min (20 kg. voksenvekt) gikk i trapper så fort hun ville det selv, og det var jo da ganske kjapt etter at vi fikk henne. Hun har HD A og aldri vist tegn til andre plager i muskler/ledd herken foran eller bak. Hun er snart fem år. Så jeg tror personlig det å gå i trapper i seg selv ikke er spesielt skadelig. Derimot kan jeg godt se for meg at mye skliing, spinning og hopping på glatt gulv er en mer utslagsgivende faktor, selv om HD også har mye med arv å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg nok har overdrevet bæringa littegran. Shibaer er svært lite plaga med HD og AA, men som førstegangs hundeeier i en leilighet i 4. etg uten heis, har jeg vært ekstremt opptatt av å være flink og legge til rette for sunt og godt hundehold, så det er først nå i en alder av 6 mnd at Aiko får gå både opp og ned trappene nesten hver eneste gang vi skal ut og inn. Hun er jo så liten, så opp går det rimelig treigt fordi trinnene er så høye, men jeg merker at hun rett og slett er litt lat også, hehe.

Dersom jeg ved en seinere anledning får en større og tyngre hund, vil jeg nok også bære til jeg ikke orker mer, spesielt om jeg skal fortsette å bo her i den hundens første periode. Jeg liker følelsen av nesa mi i nakken til hunden mens vi trapper i vei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå ikke så dreven i dette. Men jeg følger oppdretters råd, dvs bærer ned trapper, lar hu gå selv opp trapper. Vi bor i 2 etasje blokkleielighet uten heis. Men jeg skal ærlig innrømme at nå som det er sååå mye snø på hverandaen, så tar vi noen av tisseturene dit. Vi har såpass mange turer ut nå som hu er valp, så trenger kanskje ikke overdrive trappegåingen så mye. (Og JA, hu får være masse ute foruten hveranda turene :blink: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bølla mi var så liten, bar jeg ham opp og ned trappene i starten. Nå bor vi i 2. etg så det er ikke så mange trapper, men nok til at det blir en del for en bitteliten en. Etter hvert lot jeg ham gå opp trappene som Saphire også gjør. Og etter at han ble litt større, så gikk han alltid selv. Jeg kommer nok til å gjøre det samme med neste hund også, men forhører meg litt med hva oppdretter mener og prøver å ikke være fanatiker hverken på den ene eller andre måten :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...