Hva jobber du med/hva studerer du/hva vil du bli?

[Guest LXT]

Jeg har ikke hørt noe om at man ikke får ta to bachelorgrader, og jeg har startet på bachelor nr. 2 nå. Det er jo litt rart om man ikke skulle få det, for det er jo ikke akkurat få som endrer mening etter fullført bachelor 1. og som vil ta en annen utdannelse. Vet vi er flere i klassen min som har bachelorgrad fra før av i alle fall. Og det samme var det da jeg gikk barnevern, og flere jeg gikk sammen med der har også begynt på bachelor nr 2. Leste og en plass (i en eller annen tråd her inne) at noen skrev man bare kunne ha 1, men det får jeg ikke til å stemme. Litt kjipt hvis jeg om to år møter motstand da.

Det er godt å høre, jeg mente også jeg har vært borti andre som har tatt to bachelorgrader nemlig Ville vært trist om det ikke er lov å forandre mening underveis i livet

[Huldra]

Håper virkelig jeg tar feil, for det høres jo litt rart ut?

[Gjest]

Det er jo selvsagt lov å ta så mye utdanning man bare vil Men jeg tror det er noe med vitnemål og/eller liknende som gir utslag? Jeg kan f.eks ta så mange ekstra-emner jeg bare vil i graden min, men jeg får ikke alle med på "hovedvitnemålet". Da må jeg velge ut de jeg vil ha stående, resten blir "et ekstra ark lagt ved vitnemålet". Ser for meg to bachelorgrader løses på liknende måte, hvor en er "gjeldende" mens den andre blir ekstra påfyll.

En "bachelorgrad" er jo egentlig gitt i emnene + et emne verdt så så mange studiepoeng som kalles selve "graden" - altså oppgaven du skriver. Denne blir vel i så tilfelle bare "degradert" til å være "ekstraemner".

(Ahhh the joy of gåsetegnbruk! )

[Guest LXT]

Da satser jeg på at Huldra tar feil

Om det er sånn som Lagrange sier her, at den gamle bacheloren blir "degradert" til eksamensemner, så er det helt ok. Det er jo den nye som gjelder (for min del ihvertfall)

[SandyEyeCandy]

Hvis dere ønsker eksempler på hva slags jobber man kan få med en bachelorgrad i kultur og samfunnsvitenskap (som alle bachelorgrader fra Humanistisk og Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo heter), kan dere gå på finn.no og søke opp jobber innen feks Administrasjon/Kontor/Personal, Forskning/Utvikling, Helse/Sosial, Offentlige tjenester/Forvaltning (flest her), Interesseorganisasjoner osv. Som sagt vil det aldri stå "vi søker etter en person med bachelor i psykologi", men at de er interessert i søkere med minimum bachelor i samfunnsvitenskap.

Og jeg tar ikke frustrasjonene som her kommer til overflata spesielt personlig, hehe, men jeg synes det er synd hvis man ikke ser mulighetene i utdannelsen sin, men bare begrensningene...

Kan man ha flere bachelorgrader? Selvsagt kan man studere akkurat så mye man har lyst og anledning til (og ikke minst støtte fra Lånekassa til...) Nå kan jo jeg bare snakke om hvordan ting er bygd opp på Blindern, men regner med at reglene er ganske like formelt. En bachelorgrad er som kjent bygd opp av 180 studiepoeng, som i tillegg til å være på nevnte mengde studiepoeng, også må bestå av den rette fagkombinasjonen. Dvs at man har en fagfordypning på vanligvis 80 studiepoeng (feks psykologi), frie emner på inntil 40 studiepoeng, og støtteemner/40-gruppe på 40 studiepoeng. Nå endres bachelorgraden i psykologi, sånn at man har 120 studiepoeng psykologi, 40 frie studiepoeng, samt exphil og exfac.

Reglene for å kunne ta to bachelorgrader, er at man må ha ny fagfordypning, samt 60 ferske studiepoeng. Dvs at dersom man har en bachelorgrad i sosialantropologi med psykologi som støttefag/40-gruppe, kan man bygge videre på 40-gruppa og få en ny fordypning i psykologi. I tillegg må man ta 60 nye studiepoeng som ikke tidligere har blitt brukt i noen grader. Dersom man feks kommer fra en høyskole og har tatt en bachelor eller påbegynt en i feks it-relaterte emner, kan man bruke 40 studiepoeng derfra som frie emner i en grad ved UiO. Dersom emnene tilsammen utgjør en årsenhet eller første året i en grad, kan man søke om å få bruke dem som støtteemner/40-gruppe.

Veldig mange ønsker seg 2 grader, og dersom man velger vidt forskjellige disipliner, som feks data og samfunnsvitenskapelige fag, framstår dette som fornuftig da man opparbeider seg kompetanse innen svært ulike felt som sammen blir en killer kombinasjon. Tenk deg en offentlig ansatt i bydelen på en seksjon for arbeid og integrering som også er en ***** på data, oppdatering av hjemmesider og tilpasning av systemer! Men for dem som allerede har en bachelorgrad i feks historie, og som ønsker en bachelor i psykologi også, kan det være et poeng å tenke på at man til tross for 6 års studier, fortsatt "bare" er på bachelornivå. Det kan nok heller være mer fornuftig å ta en master og med det spesialisere seg innen et felt, og hoppe i lønnstrinn og kunnskapsnivå. Grunnen til dette er at man stort sett kan søke på de samme jobbene uansett hva slags bachelorgrad man har, fordi gradene fra SV og HF som sagt heter "Bachelor i kultur og samfunnsfag - studieprogram blablabla".

Dersom man har tatt for mange studiepoeng i løpet av utdannelsen sin (altså den perioden man har hatt opptak på et studieprogram), må man velge bort noen. Emnene må være av rett kombinasjon, så det betyr at man vanligvis må velge bort et fritt emne, da man høyst sannsynlig har fulgt utdanningsplanens oppbygging når det gjelder de obligatoriske emnene, slik at disse må være med. Emner som ikke kommer med på vitemålet, dokumenterer man ved hjelp av en karakterutskrift.

[Guest LXT]

*klippe*

Jeg bruker deg herved som et leksikon på det området

[Whoopsis]

*klipp*

Bare vent til jeg skal søke studier! Du er fra nå av min personlige rådgiver

[ida]

Jeg vil bli ridende politi og ri først i 17 mai toget på en litt ivrig svart hest.

[Hundepsyk]

Jeg har vel aldri gitt uttrykk for at jeg trodde jeg ville få arbeide med mennesker i krise, sånn klinisk? Men at jeg ville lære OM psykiske sykdommer, ikke BEHANDLINGEN av de, det trodde jeg faktisk, i min naïvitet..

Det er mange jobber man kan få omtrent uten utdannelse, butikkjobber, kafeteria, helsefaglig (assistent), renholder, osv osv. Så søker man på jobb, er det klart man får. Men at bachelorgraden skal ha noe å si, det er vel ikke alltid sant.

Jeg jobber innen helse nå, og bacheloren min har ikke gjort at jeg har jobb pr i dag. Den har heller ikke lært meg noe jeg kan bruke i jobben min, merkelig nok. Skulle jo tro det, siden jeg har studert psykologi.

Og igjen, jeg ser fremdeles ingen konkrete eksempler på jobber, dessverre.. Men, det er såklart ikke din feil. Jeg skylder på systemet. Eller noe sånt.

Veldig synd om du føler at du har kasta bort tid på utdannelsen din, men jeg lurer på hvor du har studert???

Jeg har en Bacelorgrad i psykologi, og hele forskjellen på den retningen og profesjonsretningen er jo at ved bachelor lærer du jo OM psykiske lidelser (forskning), mens profesjonen lærer om BEHANDLINGEN. Hvilket pensum har du hatt om du ikke har lært OM psykiske lidelser?

Ja, vi fikk også beskjed i begynnelsen at bachelor er bare nøkkelen til master og at man ikke har noe da, egentlig, men det er noen år siden. Ting har endret seg. Jeg har snakket med en utrolig hyggelig man på Karrieresenteret ved UiT som ble helt sjokka da jeg fortalte at vi hadde fått beskjed om dette. Han sa at mange ikke gikk videre etter endt bachelorgrad og forsvant ut i arbeidslivet med stillinger som rådgiver, veileder, konsulent, miljøterapeut, jobber innenfor kriminalomsorgen, barnevernet, diverse krisesenter, ja, you name it!

Det stemmer at noen av disse stillingene kan du få uten høyere utdannelse, men vet du hva du får hvis du har denne "verdiløse" bachelorgraden? Høyere lønn! En kompis av meg strøk på et obligatorisk fag og fikk ikke graden sin, han fikk jobb likevel, men med beskjed om at han havnet på et ganske lavt lønnstrinn fordi han ikke hadde godkjent høyere utdannelse. Et halvt år og en eksamen senere klatret han betraktelig på lønnsstigen.

Forøvrig har jeg ikke en bachelor i kultur og samfunnsvitenskap lenger, her i Tromsø går nå psykologi under Helsefak.

Fra infoheftet til UiT:

"Studiet gir undervisningskompetanse for videregående skole hvis du tar praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg. Utdanningen kvalifiserer også for arbeidsoppgaver innen samfunn og næringsliv, blant annet utredningsarbeid, konsulentvirksomhet, administrativt arbeid, forebyggende helsearbeid og undervisning."

Kom ikke og fortell meg at utdanningen min er bortkasta!

[Guest LXT]

Ja, vi fikk også beskjed i begynnelsen at bachelor er bare nøkkelen til master og at man ikke har noe da, egentlig, men det er noen år siden. Ting har endret seg. Jeg har snakket med en utrolig hyggelig man på Karrieresenteret ved UiT som ble helt sjokka da jeg fortalte at vi hadde fått beskjed om dette. Han sa at mange ikke gikk videre etter endt bachelorgrad og forsvant ut i arbeidslivet med stillinger som rådgiver, veileder, konsulent, miljøterapeut, jobber innenfor kriminalomsorgen, barnevernet, diverse krisesenter, ja, you name it!

Det stemmer at noen av disse stillingene kan du få uten høyere utdannelse, men vet du hva du får hvis du har denne "verdiløse" bachelorgraden? Høyere lønn! En kompis av meg strøk på et obligatorisk fag og fikk ikke graden sin, han fikk jobb likevel, men med beskjed om at han havnet på et ganske lavt lønnstrinn fordi han ikke hadde godkjent høyere utdannelse. Et halvt år og en eksamen senere klatret han betraktelig på lønnsstigen.

Forøvrig har jeg ikke en bachelor i kultur og samfunnsvitenskap lenger, her i Tromsø går nå psykologi under Helsefak.

Fra infoheftet til UiT:

"Studiet gir undervisningskompetanse for videregående skole hvis du tar praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg. Utdanningen kvalifiserer også for arbeidsoppgaver innen samfunn og næringsliv, blant annet utredningsarbeid, konsulentvirksomhet, administrativt arbeid, forebyggende helsearbeid og undervisning."

Kom ikke og fortell meg at utdanningen min er bortkasta!

Sounds great for me Har kikket på en del jobbanonser, og mange skriver at de ønsker utdannde som sosionom, innen psykologi, andre helsefag osv i den samme annonsen. Så det er muligheter selv med bare en bachelorgrad i psyk også Jeg liker fagene så godt, har kjøpt noen av bøkene som UiO bruker for en stund siden, bare for å kose meg med dem

Nå vet jeg ikke om det blir spyk på meg med tiden da, men om det blir det, så kan jeg alltids fylle på med etterstudier senere.

[ida]

Hvorfor ikke ta vernepleierutdanningen hvis man vil ha en bachelor med mye psykologi? Da er man faktisk kvalifisert for disse jobbene der man vil ha noen med tre-årig høyskole. Bare et tips. Har aldri angret jeg. Med 2.avd spes ped utvidet yrkesmulighetene seg ytterligere.

[SandyEyeCandy]

Kom ikke og fortell meg at utdanningen min er bortkasta!

Hør hør!

[Anette]

Jeg har fagbrev i IKT-driftsfag (data) og jobbet litt med det i et par år før jeg fant ut at det kunne være greit med litt mer utdanning. Nå går jeg dataingeniør på HiBu og syns det er sånn passe greit. For min del er matte og fysikkfagene et lite h****** og jeg vet ikke om jeg vil klare å fullføre utdanningen, men gjør et forsøk hvertfall.

Det jeg egentlig alltid har hatt lyst til å bli er veterinær, men det skar seg litt på vgs og jeg havnet opp med data i steden.

Om jeg kommer til å jobbe med data resten av livet vet jeg ikke. Trives forholdsvis godt, men brenner liksom ikke for det 100% heller.

Der sa du akkurat hva jeg føler:P jeg har samme utdannelsen etc. Har nå søkt på Information Technology og Veterinary Technology, så lar jeg australia bestemme hva det blir!

[Izziebelle]

Man forandrer mening gitt Nå er jeg fullt bestemt på at jeg skal bli førskolelærer, prøver å skaffe meg jobb i barnehage nå sånn at jeg får litt erfaring og får testa vannet litt før jeg hopper uti. Men det føles veldig rett og deilig å være så klar på hva jeg vil bli.

[Midas]

Jeg har autorisasjon som hjelpepleier, og har jobbet med det i 8 år, innen eldreomsorg og psykiatri. Nå går jeg 2. året på sosionom, og har lyst til å jobbe med barn og unge. Drømmen er å kunne kombinere jobben med interessen for dyr, så derfor har jeg meldt meg inn i NODAT og håper å få tatt kurs der. Det er godt mulig jeg tar enten master eller videreutdanning, men først må jeg bli mer sikker på hva jeg ønsker å jobbe med.

[AnkiogBonita]

Gøy å komme over denne posten innpå her Satt å tenkte i går på hva jeg har gjort hittil i livet, og hvor jeg vil videre. Jeg gikk videregående på landbruksskole, og blei dermed agronom. Jobbet ei tid i på en gård med kufjøs og hønsehus etter videregående, og gikk rett og sletten lei Begynte å jobbe i stall, og jobbet der i en del år. Blei lei av det og fikk tatt studiekompetansen til slutt. Kom inn på bachelor i husdyrfag, og fikk den graden Skulle stoppe der med studiene, og skaffe meg en jobb som enten veileder i jorbruksnæringa. Men dessverre så legges gårdsbruk, meieri, slakteri osv ned, og dermed blir det større utfordring å få seg en slik jobb. Så no sitter jeg her da, og tar en del fag slik at jeg skal komme meg inn på et masterstudium ved umb te neste høst. Hvilken master jeg sikter på og hvilket dyreslag jeg vil skrive om er jeg ikke sikker på i det hele tatt.

[Poter]

Som Huldra her tidligere har skrevet, synes også jeg det er vanskelig å vite hva jeg kan bruke denne bachelorgraden min i psykologi til. Veldig diffust. Her i forrige uke gikk jeg med godt mot på arbeidslivsmessa på universitetet for å møte noen bedrifter og få et innblikk i hvilke folk de har og hva som trengs. Vel, for det første så var nesten alle bedriftene rettet mot hav, fiske, teknikk/ingeniør og økonomi og et fåtall (to??) hadde samfunnsvitere/helsefak. i sin arbeidstab. Og var det psykologi var det enten profesjonsstudiet eller master. Det virker ekstremt sjeldent at bedrifter ansetter noen med bachelor i psykologi, de vil helst ha master -så fremst man ikke søker i nord Troms eller Finnmark eller på et annet øde sted (sorry folk derfra, men sånn er det bare og jeg er fra et øde sted) hvor de bare blir glad for at det kommer folk. (Jeg vet forresten ikke om det siste stemmer, men det aner meg at det er sånn).

Så hvorfor tok jeg psykologi da? Vel, det var det enste jeg syntes var interessant da jeg startet opp og veien blir til mens man går bla bla bla.

Konsulent og rådgiver? Konsulent, kanskje, men rådgiver må man ha master for å bli. Men hvem vil ansette en konsulent med bachelor når man har minst like mange jobbsøkere med master?

Sånn egentlig kunne jeg tenkt meg at psykologistudiet var en integrert master og at bacheloren helt falt bort. Jeg greier ikke helt se nytteverdien i kun en bachelor. Men så er det bare å ta en master da? Ikke helt. Her i Tromsø er det 10 studieplasser og over 100 søkere. Det er minst like hardt å komme inn der som på profesjon. Så hvis jeg skal være veldig dramatisk blir de med bachelor bare restemateriale -de var ikke gode nok til verken profesjon eller master. Ja, jeg er litt oppgitt. Og fortell meg gjerne at jeg tar feil! Da blir jeg glad.

[Litz]

Jeg jobber nå som administrasjonssekretær i et amerikansk IT selskap.

Trives veldig godt og har svært selvstendige og varierte dager. Frihet under ansvar, kan legge opp dagen nøyaktig som jeg selv vil, så lenge ting blir gjort innen tidsfristene på det forskjellige.

Ting som er mine ansvarsområder er bla godkjenning av reiseregninger og utlegg, reisebestillinger, innkomne faktura, kontakt med leverandører av renhold ++ (herunder forhandle fram kontrakter og avtaler), en del logistikk i forbindelse med retur av defekt utstyr, møtebookinger, vedlikeholde databaser, diverse PR/markedsrelaterte oppgaver (bistå markedssjefen med alt mulig egentlig) kontakt med kunder og partnere ang events, seminar, kurs ol.... og diverse forefallende ting som dukker opp.

Av utdanning så har jeg kontorfagbrevet og en hel haug med kurs innen diverse fagområder.

Tidligere har jeg jobbet som klinikkassistent og hadde da bl a en periode på veterinærhøyskolen og fikk grundig opplæring i alt ang anestesi.

Tok kostrådgiverskolen mens jeg jobbet som assistent i tillegg til en del andre kurs på vet.høyskolen. (ledd og skjellettlidelser, administrering av medisin, adferd på hund og katt, smertelindring ++)

Har også jobbet med veddeløpshester og på hund/kattepensjonat.

Og har hatt diverse jobber som kundebehandler, butikkmedarbeider, saksbehandler og bank/finans (både på låneavdeling med å vurdere risiko, og som mer generell kundebehandler mtp kontoopplysninger osv).

[Zoey]

Jeg driver å utdanner meg til Politi. Går 2.året nå, så er ute i praksis, og jobber på gata.

Planen videre er litt uklar, men jeg vil innom hundepatruljen, og det ridende politi. men før det så skal jeg være ute å fange tyver, og hjelpe mennesker som trenger det

[Bananen]

Pr. nå studerer jeg egentlig matematikk, fysikk, kjemi og biologi med fordypning. Moro, så får man se hvor man ender etterhvert.

[madam mim]

Jeg driver å utdanner meg til Politi. Går 2.året nå, så er ute i praksis, og jobber på gata.

Planen videre er litt uklar, men jeg vil innom hundepatruljen, og det ridende politi. men før det så skal jeg være ute å fange tyver, og hjelpe mennesker som trenger det

Håper du får jobb etter endt utdannelse, da.

[Zoey]

Håper du får jobb etter endt utdannelse, da.

Hehe.. Jah, det gjennstår jo å se..

[Tonje]

Jeg går nå 2.året på Audiografutdanningen og trives godt der Litt så som så med jobb etterpå,men jeg er da flyttbar. Dessuten kan det hende jeg videreutdanner meg til audiopedagog.

[cathrine26]

Jeg går andre året på sykepleien;)

[SiriEveline]

Da har ting forandret seg litt for meg her nå også, var ganske fast bestemt på jobb som førskolelærer. Men etter å ha jobbet en stund i barnehage har jeg funnet ut at jeg ikke trives optimalt med å jobbe med så mange mennesker, både voksne og barn.

Jeg liker å vite litt mer hva som skjer hver dag, og ha litt mer struktur. Dessuten syntes jeg det er fryktelig slitsomt når alle har sine meninger om hvordan ting gjøres, og alt skal diskuteres og man skal komme frem til løsninger som passer bra for alle.

Jeg ser også at jeg jobber best når jeg får lov til å utfolde meg med en gruppe med barn, og gjøre litt hva jeg vil uten at noen skal dømme fremgangsmåten min. Ellers er jeg den som blir kalt på om noen bor skal skrus fra hverandre, eller andre sånne praktiske oppgaver, som sette sammen IKEA-møbler

Altså, har jeg funnet ut at trafikklærer (altså kjøreskolelærer) er tingen for meg. Der får jeg lagt opp dagen min som jeg vil, og jeg forholder meg til få mennesker av gangen, og ikke minst, jeg får tilbringe store deler av dagen min i bil :rolleyes2:

Dessuten er det mulig å ha en ganske fleksibel arbeidsdag.

Så til høsten 2011, drar jeg avgårde til Nord-Trøndelag for å studere.