Gå til innhold
Hundesonen.no

Å treffe en sonis


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hvordan har du møtt andre soniser? Har det blitt tilfeldig eller planlagt?

Hvordan har du funnet ut at du har møtt en sonis? Kjenner du igjen person eller hund?

Og når du har sett en sonis, har du da tatt kontakt selv, og hva har du sagt til vedkomne? Følte du deg dum, flau eller føltes det som at du "kjente" vedkomne?

Er det noen som du har blitt overrasket over å ha møtt i real life, kontra kun via nick på forumet. At de har sett annerledes ut, eller oppført seg annerledes?

Del dine erfaringer! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Synes egentlig ikke å møte dem etter å ha snakket med dem på nett er noe problem. Synes egentlig det som er mest "skummelt" er når man kjenner igjen en bruker som man har kjent tidligere eller har snakket med i real life for så å oppdage dem her :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt soniser både planlagt og tilfeldig(f.eks. hos veterinær eller på utstilling, eller tilfeldig på gaten faktisk). Har både tatt kontakt selv og blitt tatt kontakt med. Må innrømme at jeg føler meg flau og sjenert når jeg spør. Nå har ikke jeg truffet så mange soniser da, men jeg har ikke spurt med mindre jeg har vært skråsikker. Og det er helt klart hundene som kjennes igjen! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jeg har møtt, minus en, var planlagt. Den uplanlagte møtte jeg på gardermoen, og hadde ingen aning om hvem hun var. :whistle: Vi kom i snakk og fant ut hvem den andre var pga hunden jeg hadde med meg. Nå er jeg så distre at jeg ikke husker hvilken hund jeg hadde engang da. Eller nicket hennes. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel kun møtt soniser på hundearrangement (sånn for første gang hvertfall), planlagte møter og ikke planlagte møter.

Har noen møter jeg husker.

F.eks var Lill en av de første jeg møtte etter jeg ble medlem. Og hun kom bort til meg å lurte på om jeg var bcRex, og sånt var man ikke vandt til :innocent: så jeg virket superoverlege og bitchy når jeg svarte. (Må nevne at jeg hadde et inntrykk av at Lill var en skikkelig bærte og bitch før jeg møtte henne). Så her fikk jeg en overraskelse.

Så møtte jeg Ida, satt ved stor-ringen på bjerke og hun satt der med en toller. Så snakket med henne en stund, men klarte ikke koble henne med noen, selvom hun nevnte bikkja sitt navn, og mye jeg burde kjent igjen. Først etter at jeg hadde gått derfra gikk det opp for meg.

Nirm kom bort til meg og lurte på om det var Bocca, og jeg svarte ja, men hadde ingen aning om hvem han var (hadde ikke sett bilder og ikke hadde han med hunder). Så mens vi stod å snakket måtte jeg tenke ut hvem det var, men det gikk fort opp for meg da.

Jeg er jo egentlig litt sjenert av meg, så jeg løper ikke bort til hvem som helst og hilser. Men har jeg pratet med personer på msn så har jeg ikke noe problem med det om jeg skulle sett den personen.

Og mange ganger har jeg planlagt å møte folk jeg har på msn på utstillinger, eller på treninger/treff gjennom sonen.

Man danner seg gjerne et bilde av personer her på forumet, og noen ganger blir man overrasket. Noen ganger har jeg dannet meg riktig bilde også (av det lille man får med personen der og da). Noen er kanskje større i kjeften her inne, og da man møter de "live" så er det ikke sånn i det heltatt. Mens andre ganger er det omvendt, at de tørr å si mer når man møter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd :ahappy: PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :argue: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite. :whistle:

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg :innocent: ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen :cheer:

Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd :argue: PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :cheer: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite. :ahappy:

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg :innocent: ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen :jump:Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter :thumbs:

Totalt OT:

Da må du gi Alva en smaskesuss fra oss :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig ikke å møte dem etter å ha snakket med dem på nett er noe problem. Synes egentlig det som er mest "skummelt" er når man kjenner igjen en bruker som man har kjent tidligere eller har snakket med i real life for så å oppdage dem her :whistle:

Jo det er sant. har opplevd at jeg ikke har visst hvem de har vært, og plutselig er det noen jeg har "møtt" før.

Har vi møttes? :innocent: Siden du bor i samme by som jeg har bodd. Skulle ikke forundre meg om vi har det, og da blir jo dette litt sånn klassisk eksempel. knis

Jeg er ikke så flink til å huske fjes egentlig, og jeg er den typen som kan være litt i min egen verden, og overse kjente ved uhell. Feks på butikken så kan jeg stå i kø og så står en kollega av meg bortenfor, og jeg kan se han/hun rett i øynene, men jeg kobler bare ikke, og plutselig finner jeg ut av det. oj shit var det dem! gjerne når det er for sent. Litt flaut.

Er sikker på at jeg kommer til å møte noen soniser på utstilling, men jeg husker ikke fjes eller kobler der og da. Så IKKE meningen å virke uinteressert og overlegen altså! Jeg er ganske hyggelig å prate med :ahappy: Kommer noen bort til meg og tar kontakt blir jeg positivt overrasket. Men jeg kan vel være litt sjenert selv med det å ta første steg. Ihvertfall på folk jeg ikke føler jeg har hatt så god kontakt med. Noen har jeg snakket litt med på msn, og det blir da litt lettere på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg husker godt da jeg tilfeldigvis fant ut at du var omtrent nabo med pappa :innocent: Så vi møttes vel første gang ca. på hjørnet der?

Ja, vi møttes vel for å gå tur eller noe første gangen.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :whistle: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Jeg var jo fortapt i rasen, så nei jeg la nok ikke merke til hvem du var med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd :argue: PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :cheer: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite. :ahappy:

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg :innocent: ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen :jump:

Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter :thumbs:

Jeg er nokså sikker på at jeg også var med der, du! Med Knottebebis.

Det har vært både planlagte møter og uplanlagte- men på utstillinger/lignende, så da ble det ikke veldig overraskende. Den første jeg møtte var nok Marianne, men snakket med henne på tlf endel først (ang. en schäfertispe som muligens skulle omplasseres). Gikk en tur med henne og Felixvalp, og var med Margrete og Marianne på lp-konk i ... hmm ... Tønsberg? Kongsberg? Samme sommer møtte jeg Loke, var med henne på en annen utstilling. Der så jeg (og møtte, men turte ikke å prate med) Belgerpia og 2ne også ... Sistnevnte var med på gjeting første gang Knottis ble sluppet på sau også.

Silje og Belgerguri har jeg vært myye sammen med, både med og uten hunder, den tiden vi alle bodde i Rogaland. Cane og Knott har jo omtrent vokst opp sammen, og Zima sin eier er Silje. Silje er i dag en av mine aller beste venner, og vi var naboer i et helt år :whistle:

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det er sant. har opplevd at jeg ikke har visst hvem de har vært, og plutselig er det noen jeg har "møtt" før.

Har vi møttes? :innocent: Siden du bor i samme by som jeg har bodd. Skulle ikke forundre meg om vi har det, og da blir jo dette litt sånn klassisk eksempel. knis

Hehe :ahappy: Har nok ikke sett deg nei :argue: Har ikke bodd i her så lenge :whistle: Men skulle ikke forundre meg om vi møttes, syntes jeg kjente igjen noen av utsiktene på bildene dine? (på hjemmesiden, måtte snike :thumbs: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel. Jeg traff Maren, det var planlagt, reiste ned til Askim for å treffes der, og hun har vært her. Synnøve traff jeg i Bergen, det var planlagt, og hun har vært her.

Yodel var hvertfall planlagt, for da dro vi på valpebesøk for å se på Kee-Kee. :ahappy: Og Tøfflus også, hun tok meg med på valpebesøk og er vel stort sett den største årsaken til at jeg har Lundii nå. :thumbs:

På Stangehallen i fjor traff jeg jo en del, delvis planlagt og delvis ikke, SoppenCamilla og Miriam overnattet hos meg, mens Sara&Selma og en haug med andre soniser traff jeg på utstillingen sånn delvis planlagt og delvis ikke. Så var det jo Sonen-treffet da, der traff man jo noen, som var litt som man forventet seg og litt ikke.

Også var jeg jo på bruksstevne med 2ne og Belgerpia, jobbet som skriver, det var morro. Og så har det jo blitt flere utstillinger da.

LolaPagola med Casper dalmis møtte jeg på Oslo S når jeg ventet på toget til Lillestrøm under D4A, men da var det hun som kjente igjen meg, ikke omvendt!

Mens Skautussa møtte jeg nå nylig på utstilling, måtte bare spørre om det var henne pga hundene, ikke SÅ mange som har de rasene! :whistle:

Ellers så er jeg vel rimelig lett å kjenne igjen, med en basenjisak hengende i enden på ett bånd, og en etnahund(mini-faraohund) hoppende og bjeffende i enden på et annet mens jeg som oftest bakser med ett eller annet jeg skal få til eller er på vei til/fra ett eller annet jeg driver med, eller bærer på masse ting, som regel bur, bag og ryggsekk eller noe slikt.

Lettest å treffe på på utstillinger, men da jobber jeg som regel, så jeg har ikke alltid like god tid. :argue: Men jeg blir alltid like glad for å treffe på noen jeg "kjenner" eller vet hvem er! Og jeg kjenner lettere igjen folk på hunden/hundens navn enn på ansikt/navn. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at jeg også var med der, du! Med Knottebebis.

Det har vært både planlagte møter og uplanlagte- men på utstillinger/lignende, så da ble det ikke veldig overraskende. Den første jeg møtte var nok Marianne, men snakket med henne på tlf endel først (ang. en schäfertispe som muligens skulle omplasseres). Gikk en tur med henne og Felixvalp, og var med Margrete og Marianne på lp-konk i ... hmm ... Tønsberg? Kongsberg? Samme sommer møtte jeg Loke, var med henne på en annen utstilling. Der så jeg (og møtte, men turte ikke å prate med) Belgerpia og 2ne også ... Sistnevnte var med på gjeting første gang Knottis ble sluppet på sau også.

Silje og Belgerguri har jeg vært myye sammen med, både med og uten hunder, den tiden vi alle bodde i Rogaland. Cane og Knott har jo omtrent vokst opp sammen, og Zima sin eier er Silje. Silje er i dag en av mine aller beste venner, og vi var naboer i et helt år :innocent:

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Nei, det var om vinteren eller høsten og det var dritkaldt og Ane kom og Jane syns hun var overlegen også var hun bare litt sjenert :ahappy: og nå er de kjempevenner og kjøper garn sammen og sånne tragiske håndarbeidsting :thumbs: . Da vi møttes gikk vi Mærradalen og det var sommer (eller vår?) og Oscar var oppi rompa på Fibi enda han bare var en bitteliten labbevalp og du hadde med deg forloveden og lillesøster og Fibi var snill mot knottis og Chili var nesten valp, hun også. Var Jane med på den turen? Sier du det? Neste gang vi gikk tur med Oscar var han blitt en stor mannegris og var oppi rompa på Fibi da også, men hun brydde seg bare om kongler og myrhøl. Den turen var forresten Perle og Soppen med på og sånn traff vi dem for første (men slett ikke siste) gang. Hvem fler var med da, tro?

Vi vil gjerne møte Knott igjen, så meld fra hvis dere er oppover i sivilisasjonen, da :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var om vinteren eller høsten og det var dritkaldt og Ane kom og Jane syns hun var overlegen også var hun bare litt sjenert :argue: og nå er de kjempevenner og kjøper garn sammen og sånne tragiske håndarbeidsting :innocent: . Da vi møttes gikk vi Mærradalen og det var sommer (eller vår?) og Oscar var oppi rompa på Fibi enda han bare var en bitteliten labbevalp og du hadde med deg forloveden og lillesøster og Fibi var snill mot knottis og Chili var nesten valp, hun også. Var Jane med på den turen? Sier du det? Neste gang vi gikk tur med Oscar var han blitt en stor mannegris og var oppi rompa på Fibi da også, men hun brydde seg bare om kongler og myrhøl. Den turen var forresten Perle og Soppen med på og sånn traff vi dem for første (men slett ikke siste) gang. Hvem fler var med da, tro?

Vi vil gjerne møte Knott igjen, så meld fra hvis dere er oppover i sivilisasjonen, da :cheer:

:ahappy::thumbs: Woow for en hukommelse, du må jo være halvt elefant eller noe? :whistle: Vi skal si fra vi, men vi liker oss best i de dype skoger for tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen soniser har jeg møtt i virkeligheten før de ble ordentlig aktive her (f.eks. buhundjenta - vi møttes ukentlig på hundetreff (eller skal vi kalle det Ask-og-Tinka-treff siden vi var de eneste i flere måneder?) lenge før vi var aktive her inne begge to).

Noen soniser har jeg vært veldig bevisste på at jeg skal møte (f.eks. NKKUs sommerleir i 2005, da var vi en god del fra sonen som skulle dit, og da var det ganske åpenbart hvem som var hvem, liksom - første gangen jeg møtte Benedicte tror jeg at jeg stod og stresset med en stk. hund og et bur og en masete mor og romkamerater og slikt, og der stod det plutselig en bergenser med labrador og det var jo da selvfølgelig "handler91" ( :ahappy: ) og da var det jo ikke noe annet å gjøre enn å si hei)).

Noen soniser har jeg møtt første gang på sonentreff, og da er det også veldig åpenbart hvem den andre er, og man snakker i vei på akkurat samme måte som man gjør på nettet, i grunn. :innocent:

Også er det veldig mange som jeg har møtt første gang på utstilling, og hvordan kjenner man igjen hverandre da? Si det... Man bare gjør det, liksom. :whistle: Enten kjenner man igjen bikkja, eller så har man sett bilder av vedkommende, eller så spør man den man henger sammen med, og som snakker med personen, om hvem det er. Jeg tror aldri jeg har spurt noen om hvem de er (men så - med fare for å høres litt creepy ut - kjenner jeg igjen de fleste med en gang), men det har hendt et par ganger at folk spør om jeg er Ingvild med Tinka. Eller hun med Tinka. Eller "wes.. wess ... ja, hun med Tinka?" Og da er det bare å si ja, og vips så er man i gang med praten.

Soniser er veldig lette å prate med, i grunn. :thumbs: Om ikke annet har man alltids et sonenemne å baksnakke eller en annen sonis sine resultater å diskutere, eller eller eller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha:)-Det var meg du traff på Gardermoen den gangen!Takker for hjelpen med all bagasjen nok en gang*ler*

Det var Abby du hadde med deg,og det er vel omtrent sånn ca.litt over 2 år siden.

Jeg hadde forøvrig Schæfer og Alaskan Husky den gangen,nå har jeg en haug med gærne AH`er :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha:)-Det var meg du traff på Gardermoen den gangen!Takker for hjelpen med all bagasjen nok en gang*ler*

Det var Abby du hadde med deg,og det er vel omtrent sånn ca.litt over 2 år siden.

Jeg hadde forøvrig Schæfer og Alaskan Husky den gangen,nå har jeg en haug med gærne AH`er :)

Se der! Der var du! :) Godt du husker bedre enn meg. :wub: Og bare hyggelig å hjelpe med bagasjen. :D Jeg har en gæern riesen nå, og venter på Basenjivalp da. Ting endrer seg, gitt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har truffet Huldra - vi var på hundesamling en helg sammen for en del år siden.

Og så har jeg truffet Aya på toget fra Kr.sand til Oslo ( hun som gjenkjente meg her på sonen etterhvert )

Er vel de jeg vet om

Sikkert sett noen på utstillinger etc uten å hilse på/gjenkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel kun møtt soniser på hundearrangement (sånn for første gang hvertfall), planlagte møter og ikke planlagte møter.

Har noen møter jeg husker.

F.eks var Lill en av de første jeg møtte etter jeg ble medlem. Og hun kom bort til meg å lurte på om jeg var bcRex, og sånt var man ikke vandt til :lol: så jeg virket superoverlege og bitchy når jeg svarte. (Må nevne at jeg hadde et inntrykk av at Lill var en skikkelig bærte og bitch før jeg møtte henne). Så her fikk jeg en overraskelse.

Så møtte jeg Ida, satt ved stor-ringen på bjerke og hun satt der med en toller. Så snakket med henne en stund, men klarte ikke koble henne med noen, selvom hun nevnte bikkja sitt navn, og mye jeg burde kjent igjen. Først etter at jeg hadde gått derfra gikk det opp for meg.

Nirm kom bort til meg og lurte på om det var Bocca, og jeg svarte ja, men hadde ingen aning om hvem han var (hadde ikke sett bilder og ikke hadde han med hunder). Så mens vi stod å snakket måtte jeg tenke ut hvem det var, men det gikk fort opp for meg da.

Jeg er jo egentlig litt sjenert av meg, så jeg løper ikke bort til hvem som helst og hilser. Men har jeg pratet med personer på msn så har jeg ikke noe problem med det om jeg skulle sett den personen.

Og mange ganger har jeg planlagt å møte folk jeg har på msn på utstillinger, eller på treninger/treff gjennom sonen.

Man danner seg gjerne et bilde av personer her på forumet, og noen ganger blir man overrasket. Noen ganger har jeg dannet meg riktig bilde også (av det lille man får med personen der og da). Noen er kanskje større i kjeften her inne, og da man møter de "live" så er det ikke sånn i det heltatt. Mens andre ganger er det omvendt, at de tørr å si mer når man møter dem.

Jeg husker da jeg møtte/så deg på Bjerke i hvertfall! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har truffet Huldra - vi var på hundesamling en helg sammen for en del år siden.

Og så har jeg truffet Aya på toget fra Kr.sand til Oslo ( hun som gjenkjente meg her på sonen etterhvert )

Er vel de jeg vet om

Sikkert sett noen på utstillinger etc uten å hilse på/gjenkjent.

Ja, det var morsomt! Det var vel før du ble medlem her inne, var det ikke? Jeg tror jeg hadde Felix? Eller Puma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...