Gå til innhold
Hundesonen.no

Å treffe en sonis


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan har du møtt andre soniser? Har det blitt tilfeldig eller planlagt?

Hvordan har du funnet ut at du har møtt en sonis? Kjenner du igjen person eller hund?

Og når du har sett en sonis, har du da tatt kontakt selv, og hva har du sagt til vedkomne? Følte du deg dum, flau eller føltes det som at du "kjente" vedkomne?

Er det noen som du har blitt overrasket over å ha møtt i real life, kontra kun via nick på forumet. At de har sett annerledes ut, eller oppført seg annerledes?

Del dine erfaringer! :innocent:

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Synes egentlig ikke å møte dem etter å ha snakket med dem på nett er noe problem. Synes egentlig det som er mest "skummelt" er når man kjenner igjen en bruker som man har kjent tidligere eller har snakket med i real life for så å oppdage dem her :innocent:

Skrevet

Har møtt soniser både planlagt og tilfeldig(f.eks. hos veterinær eller på utstilling, eller tilfeldig på gaten faktisk). Har både tatt kontakt selv og blitt tatt kontakt med. Må innrømme at jeg føler meg flau og sjenert når jeg spør. Nå har ikke jeg truffet så mange soniser da, men jeg har ikke spurt med mindre jeg har vært skråsikker. Og det er helt klart hundene som kjennes igjen! :innocent:

Skrevet

Alle jeg har møtt, minus en, var planlagt. Den uplanlagte møtte jeg på gardermoen, og hadde ingen aning om hvem hun var. :whistle: Vi kom i snakk og fant ut hvem den andre var pga hunden jeg hadde med meg. Nå er jeg så distre at jeg ikke husker hvilken hund jeg hadde engang da. Eller nicket hennes. :innocent:

Skrevet

møtte Nirm da han kjøpte planter av meg i butikken til guppybarna, jeg hadde lest innlegget på morgenen før jobb og synes noe var altfor likt :innocent: Jeg synes bare det var morsomt egentlig :whistle:

Skrevet

Jeg har vel kun møtt soniser på hundearrangement (sånn for første gang hvertfall), planlagte møter og ikke planlagte møter.

Har noen møter jeg husker.

F.eks var Lill en av de første jeg møtte etter jeg ble medlem. Og hun kom bort til meg å lurte på om jeg var bcRex, og sånt var man ikke vandt til :innocent: så jeg virket superoverlege og bitchy når jeg svarte. (Må nevne at jeg hadde et inntrykk av at Lill var en skikkelig bærte og bitch før jeg møtte henne). Så her fikk jeg en overraskelse.

Så møtte jeg Ida, satt ved stor-ringen på bjerke og hun satt der med en toller. Så snakket med henne en stund, men klarte ikke koble henne med noen, selvom hun nevnte bikkja sitt navn, og mye jeg burde kjent igjen. Først etter at jeg hadde gått derfra gikk det opp for meg.

Nirm kom bort til meg og lurte på om det var Bocca, og jeg svarte ja, men hadde ingen aning om hvem han var (hadde ikke sett bilder og ikke hadde han med hunder). Så mens vi stod å snakket måtte jeg tenke ut hvem det var, men det gikk fort opp for meg da.

Jeg er jo egentlig litt sjenert av meg, så jeg løper ikke bort til hvem som helst og hilser. Men har jeg pratet med personer på msn så har jeg ikke noe problem med det om jeg skulle sett den personen.

Og mange ganger har jeg planlagt å møte folk jeg har på msn på utstillinger, eller på treninger/treff gjennom sonen.

Man danner seg gjerne et bilde av personer her på forumet, og noen ganger blir man overrasket. Noen ganger har jeg dannet meg riktig bilde også (av det lille man får med personen der og da). Noen er kanskje større i kjeften her inne, og da man møter de "live" så er det ikke sånn i det heltatt. Mens andre ganger er det omvendt, at de tørr å si mer når man møter dem.

Skrevet

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd :ahappy: PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :argue: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite. :whistle:

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg :innocent: ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen :cheer:

Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter :thumbs:

Guest Gråtass
Skrevet

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd :argue: PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :cheer: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite. :ahappy:

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg :innocent: ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen :jump:Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter :thumbs:

Totalt OT:

Da må du gi Alva en smaskesuss fra oss :whistle:

Skrevet

Totalt OT:

Da må du gi Alva en smaskesuss fra oss :innocent:

Vil ha sånn kenguruhund. :ahappy: Hun besørger sussingen aldeles selv, hun :whistle:

Skrevet

Synes egentlig ikke å møte dem etter å ha snakket med dem på nett er noe problem. Synes egentlig det som er mest "skummelt" er når man kjenner igjen en bruker som man har kjent tidligere eller har snakket med i real life for så å oppdage dem her :whistle:

Jo det er sant. har opplevd at jeg ikke har visst hvem de har vært, og plutselig er det noen jeg har "møtt" før.

Har vi møttes? :innocent: Siden du bor i samme by som jeg har bodd. Skulle ikke forundre meg om vi har det, og da blir jo dette litt sånn klassisk eksempel. knis

Jeg er ikke så flink til å huske fjes egentlig, og jeg er den typen som kan være litt i min egen verden, og overse kjente ved uhell. Feks på butikken så kan jeg stå i kø og så står en kollega av meg bortenfor, og jeg kan se han/hun rett i øynene, men jeg kobler bare ikke, og plutselig finner jeg ut av det. oj shit var det dem! gjerne når det er for sent. Litt flaut.

Er sikker på at jeg kommer til å møte noen soniser på utstilling, men jeg husker ikke fjes eller kobler der og da. Så IKKE meningen å virke uinteressert og overlegen altså! Jeg er ganske hyggelig å prate med :ahappy: Kommer noen bort til meg og tar kontakt blir jeg positivt overrasket. Men jeg kan vel være litt sjenert selv med det å ta første steg. Ihvertfall på folk jeg ikke føler jeg har hatt så god kontakt med. Noen har jeg snakket litt med på msn, og det blir da litt lettere på en måte.

Skrevet

Og jeg husker godt da jeg tilfeldigvis fant ut at du var omtrent nabo med pappa :innocent: Så vi møttes vel første gang ca. på hjørnet der?

Ja, vi møttes vel for å gå tur eller noe første gangen.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :whistle: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Jeg var jo fortapt i rasen, så nei jeg la nok ikke merke til hvem du var med :ahappy:

Skrevet

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd :argue: PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg :cheer: Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite. :ahappy:

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg :innocent: ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen :jump:

Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter :thumbs:

Jeg er nokså sikker på at jeg også var med der, du! Med Knottebebis.

Det har vært både planlagte møter og uplanlagte- men på utstillinger/lignende, så da ble det ikke veldig overraskende. Den første jeg møtte var nok Marianne, men snakket med henne på tlf endel først (ang. en schäfertispe som muligens skulle omplasseres). Gikk en tur med henne og Felixvalp, og var med Margrete og Marianne på lp-konk i ... hmm ... Tønsberg? Kongsberg? Samme sommer møtte jeg Loke, var med henne på en annen utstilling. Der så jeg (og møtte, men turte ikke å prate med) Belgerpia og 2ne også ... Sistnevnte var med på gjeting første gang Knottis ble sluppet på sau også.

Silje og Belgerguri har jeg vært myye sammen med, både med og uten hunder, den tiden vi alle bodde i Rogaland. Cane og Knott har jo omtrent vokst opp sammen, og Zima sin eier er Silje. Silje er i dag en av mine aller beste venner, og vi var naboer i et helt år :whistle:

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Skrevet

Jo det er sant. har opplevd at jeg ikke har visst hvem de har vært, og plutselig er det noen jeg har "møtt" før.

Har vi møttes? :innocent: Siden du bor i samme by som jeg har bodd. Skulle ikke forundre meg om vi har det, og da blir jo dette litt sånn klassisk eksempel. knis

Hehe :ahappy: Har nok ikke sett deg nei :argue: Har ikke bodd i her så lenge :whistle: Men skulle ikke forundre meg om vi møttes, syntes jeg kjente igjen noen av utsiktene på bildene dine? (på hjemmesiden, måtte snike :thumbs: )

Skrevet

Veel. Jeg traff Maren, det var planlagt, reiste ned til Askim for å treffes der, og hun har vært her. Synnøve traff jeg i Bergen, det var planlagt, og hun har vært her.

Yodel var hvertfall planlagt, for da dro vi på valpebesøk for å se på Kee-Kee. :ahappy: Og Tøfflus også, hun tok meg med på valpebesøk og er vel stort sett den største årsaken til at jeg har Lundii nå. :thumbs:

På Stangehallen i fjor traff jeg jo en del, delvis planlagt og delvis ikke, SoppenCamilla og Miriam overnattet hos meg, mens Sara&Selma og en haug med andre soniser traff jeg på utstillingen sånn delvis planlagt og delvis ikke. Så var det jo Sonen-treffet da, der traff man jo noen, som var litt som man forventet seg og litt ikke.

Også var jeg jo på bruksstevne med 2ne og Belgerpia, jobbet som skriver, det var morro. Og så har det jo blitt flere utstillinger da.

LolaPagola med Casper dalmis møtte jeg på Oslo S når jeg ventet på toget til Lillestrøm under D4A, men da var det hun som kjente igjen meg, ikke omvendt!

Mens Skautussa møtte jeg nå nylig på utstilling, måtte bare spørre om det var henne pga hundene, ikke SÅ mange som har de rasene! :whistle:

Ellers så er jeg vel rimelig lett å kjenne igjen, med en basenjisak hengende i enden på ett bånd, og en etnahund(mini-faraohund) hoppende og bjeffende i enden på et annet mens jeg som oftest bakser med ett eller annet jeg skal få til eller er på vei til/fra ett eller annet jeg driver med, eller bærer på masse ting, som regel bur, bag og ryggsekk eller noe slikt.

Lettest å treffe på på utstillinger, men da jobber jeg som regel, så jeg har ikke alltid like god tid. :argue: Men jeg blir alltid like glad for å treffe på noen jeg "kjenner" eller vet hvem er! Og jeg kjenner lettere igjen folk på hunden/hundens navn enn på ansikt/navn. :innocent:

Skrevet

Jeg er nokså sikker på at jeg også var med der, du! Med Knottebebis.

Det har vært både planlagte møter og uplanlagte- men på utstillinger/lignende, så da ble det ikke veldig overraskende. Den første jeg møtte var nok Marianne, men snakket med henne på tlf endel først (ang. en schäfertispe som muligens skulle omplasseres). Gikk en tur med henne og Felixvalp, og var med Margrete og Marianne på lp-konk i ... hmm ... Tønsberg? Kongsberg? Samme sommer møtte jeg Loke, var med henne på en annen utstilling. Der så jeg (og møtte, men turte ikke å prate med) Belgerpia og 2ne også ... Sistnevnte var med på gjeting første gang Knottis ble sluppet på sau også.

Silje og Belgerguri har jeg vært myye sammen med, både med og uten hunder, den tiden vi alle bodde i Rogaland. Cane og Knott har jo omtrent vokst opp sammen, og Zima sin eier er Silje. Silje er i dag en av mine aller beste venner, og vi var naboer i et helt år :innocent:

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Nei, det var om vinteren eller høsten og det var dritkaldt og Ane kom og Jane syns hun var overlegen også var hun bare litt sjenert :ahappy: og nå er de kjempevenner og kjøper garn sammen og sånne tragiske håndarbeidsting :thumbs: . Da vi møttes gikk vi Mærradalen og det var sommer (eller vår?) og Oscar var oppi rompa på Fibi enda han bare var en bitteliten labbevalp og du hadde med deg forloveden og lillesøster og Fibi var snill mot knottis og Chili var nesten valp, hun også. Var Jane med på den turen? Sier du det? Neste gang vi gikk tur med Oscar var han blitt en stor mannegris og var oppi rompa på Fibi da også, men hun brydde seg bare om kongler og myrhøl. Den turen var forresten Perle og Soppen med på og sånn traff vi dem for første (men slett ikke siste) gang. Hvem fler var med da, tro?

Vi vil gjerne møte Knott igjen, så meld fra hvis dere er oppover i sivilisasjonen, da :whistle:

Skrevet

Nei, det var om vinteren eller høsten og det var dritkaldt og Ane kom og Jane syns hun var overlegen også var hun bare litt sjenert :argue: og nå er de kjempevenner og kjøper garn sammen og sånne tragiske håndarbeidsting :innocent: . Da vi møttes gikk vi Mærradalen og det var sommer (eller vår?) og Oscar var oppi rompa på Fibi enda han bare var en bitteliten labbevalp og du hadde med deg forloveden og lillesøster og Fibi var snill mot knottis og Chili var nesten valp, hun også. Var Jane med på den turen? Sier du det? Neste gang vi gikk tur med Oscar var han blitt en stor mannegris og var oppi rompa på Fibi da også, men hun brydde seg bare om kongler og myrhøl. Den turen var forresten Perle og Soppen med på og sånn traff vi dem for første (men slett ikke siste) gang. Hvem fler var med da, tro?

Vi vil gjerne møte Knott igjen, så meld fra hvis dere er oppover i sivilisasjonen, da :cheer:

:ahappy::thumbs: Woow for en hukommelse, du må jo være halvt elefant eller noe? :whistle: Vi skal si fra vi, men vi liker oss best i de dype skoger for tiden!

Skrevet

:ahappy::thumbs: Woow for en hukommelse, du må jo være halvt elefant eller noe? :whistle: Vi skal si fra vi, men vi liker oss best i de dype skoger for tiden!

Jepp, elefanten det er meg. :innocent:

Skrevet

Noen soniser har jeg møtt i virkeligheten før de ble ordentlig aktive her (f.eks. buhundjenta - vi møttes ukentlig på hundetreff (eller skal vi kalle det Ask-og-Tinka-treff siden vi var de eneste i flere måneder?) lenge før vi var aktive her inne begge to).

Noen soniser har jeg vært veldig bevisste på at jeg skal møte (f.eks. NKKUs sommerleir i 2005, da var vi en god del fra sonen som skulle dit, og da var det ganske åpenbart hvem som var hvem, liksom - første gangen jeg møtte Benedicte tror jeg at jeg stod og stresset med en stk. hund og et bur og en masete mor og romkamerater og slikt, og der stod det plutselig en bergenser med labrador og det var jo da selvfølgelig "handler91" ( :ahappy: ) og da var det jo ikke noe annet å gjøre enn å si hei)).

Noen soniser har jeg møtt første gang på sonentreff, og da er det også veldig åpenbart hvem den andre er, og man snakker i vei på akkurat samme måte som man gjør på nettet, i grunn. :innocent:

Også er det veldig mange som jeg har møtt første gang på utstilling, og hvordan kjenner man igjen hverandre da? Si det... Man bare gjør det, liksom. :whistle: Enten kjenner man igjen bikkja, eller så har man sett bilder av vedkommende, eller så spør man den man henger sammen med, og som snakker med personen, om hvem det er. Jeg tror aldri jeg har spurt noen om hvem de er (men så - med fare for å høres litt creepy ut - kjenner jeg igjen de fleste med en gang), men det har hendt et par ganger at folk spør om jeg er Ingvild med Tinka. Eller hun med Tinka. Eller "wes.. wess ... ja, hun med Tinka?" Og da er det bare å si ja, og vips så er man i gang med praten.

Soniser er veldig lette å prate med, i grunn. :thumbs: Om ikke annet har man alltids et sonenemne å baksnakke eller en annen sonis sine resultater å diskutere, eller eller eller.

Skrevet

Raksha:)-Det var meg du traff på Gardermoen den gangen!Takker for hjelpen med all bagasjen nok en gang*ler*

Det var Abby du hadde med deg,og det er vel omtrent sånn ca.litt over 2 år siden.

Jeg hadde forøvrig Schæfer og Alaskan Husky den gangen,nå har jeg en haug med gærne AH`er :innocent:

Skrevet

Raksha:)-Det var meg du traff på Gardermoen den gangen!Takker for hjelpen med all bagasjen nok en gang*ler*

Det var Abby du hadde med deg,og det er vel omtrent sånn ca.litt over 2 år siden.

Jeg hadde forøvrig Schæfer og Alaskan Husky den gangen,nå har jeg en haug med gærne AH`er :)

Se der! Der var du! :) Godt du husker bedre enn meg. :wub: Og bare hyggelig å hjelpe med bagasjen. :D Jeg har en gæern riesen nå, og venter på Basenjivalp da. Ting endrer seg, gitt. :lol:

Skrevet

Har truffet Huldra - vi var på hundesamling en helg sammen for en del år siden.

Og så har jeg truffet Aya på toget fra Kr.sand til Oslo ( hun som gjenkjente meg her på sonen etterhvert )

Er vel de jeg vet om

Sikkert sett noen på utstillinger etc uten å hilse på/gjenkjent.

Skrevet

Jeg har vel kun møtt soniser på hundearrangement (sånn for første gang hvertfall), planlagte møter og ikke planlagte møter.

Har noen møter jeg husker.

F.eks var Lill en av de første jeg møtte etter jeg ble medlem. Og hun kom bort til meg å lurte på om jeg var bcRex, og sånt var man ikke vandt til :lol: så jeg virket superoverlege og bitchy når jeg svarte. (Må nevne at jeg hadde et inntrykk av at Lill var en skikkelig bærte og bitch før jeg møtte henne). Så her fikk jeg en overraskelse.

Så møtte jeg Ida, satt ved stor-ringen på bjerke og hun satt der med en toller. Så snakket med henne en stund, men klarte ikke koble henne med noen, selvom hun nevnte bikkja sitt navn, og mye jeg burde kjent igjen. Først etter at jeg hadde gått derfra gikk det opp for meg.

Nirm kom bort til meg og lurte på om det var Bocca, og jeg svarte ja, men hadde ingen aning om hvem han var (hadde ikke sett bilder og ikke hadde han med hunder). Så mens vi stod å snakket måtte jeg tenke ut hvem det var, men det gikk fort opp for meg da.

Jeg er jo egentlig litt sjenert av meg, så jeg løper ikke bort til hvem som helst og hilser. Men har jeg pratet med personer på msn så har jeg ikke noe problem med det om jeg skulle sett den personen.

Og mange ganger har jeg planlagt å møte folk jeg har på msn på utstillinger, eller på treninger/treff gjennom sonen.

Man danner seg gjerne et bilde av personer her på forumet, og noen ganger blir man overrasket. Noen ganger har jeg dannet meg riktig bilde også (av det lille man får med personen der og da). Noen er kanskje større i kjeften her inne, og da man møter de "live" så er det ikke sånn i det heltatt. Mens andre ganger er det omvendt, at de tørr å si mer når man møter dem.

Jeg husker da jeg møtte/så deg på Bjerke i hvertfall! :wub:

Skrevet

Har truffet Huldra - vi var på hundesamling en helg sammen for en del år siden.

Og så har jeg truffet Aya på toget fra Kr.sand til Oslo ( hun som gjenkjente meg her på sonen etterhvert )

Er vel de jeg vet om

Sikkert sett noen på utstillinger etc uten å hilse på/gjenkjent.

Ja, det var morsomt! Det var vel før du ble medlem her inne, var det ikke? Jeg tror jeg hadde Felix? Eller Puma?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...