Å treffe en sonis

[Djervekvinnen]

Hvordan har du møtt andre soniser? Har det blitt tilfeldig eller planlagt?

Hvordan har du funnet ut at du har møtt en sonis? Kjenner du igjen person eller hund?

Og når du har sett en sonis, har du da tatt kontakt selv, og hva har du sagt til vedkomne? Følte du deg dum, flau eller føltes det som at du "kjente" vedkomne?

Er det noen som du har blitt overrasket over å ha møtt i real life, kontra kun via nick på forumet. At de har sett annerledes ut, eller oppført seg annerledes?

Del dine erfaringer!

[machte]

Synes egentlig ikke å møte dem etter å ha snakket med dem på nett er noe problem. Synes egentlig det som er mest "skummelt" er når man kjenner igjen en bruker som man har kjent tidligere eller har snakket med i real life for så å oppdage dem her

[Artemis]

Har møtt soniser både planlagt og tilfeldig(f.eks. hos veterinær eller på utstilling, eller tilfeldig på gaten faktisk). Har både tatt kontakt selv og blitt tatt kontakt med. Må innrømme at jeg føler meg flau og sjenert når jeg spør. Nå har ikke jeg truffet så mange soniser da, men jeg har ikke spurt med mindre jeg har vært skråsikker. Og det er helt klart hundene som kjennes igjen!

[Raksha]

Alle jeg har møtt, minus en, var planlagt. Den uplanlagte møtte jeg på gardermoen, og hadde ingen aning om hvem hun var. Vi kom i snakk og fant ut hvem den andre var pga hunden jeg hadde med meg. Nå er jeg så distre at jeg ikke husker hvilken hund jeg hadde engang da. Eller nicket hennes.

[monica_n]

møtte Nirm da han kjøpte planter av meg i butikken til guppybarna, jeg hadde lest innlegget på morgenen før jobb og synes noe var altfor likt Jeg synes bare det var morsomt egentlig

[Rocket]

De to har møtt har vell vært relativt planlakt. Koselige folk

[Wanderlust]

Jeg har vel kun møtt soniser på hundearrangement (sånn for første gang hvertfall), planlagte møter og ikke planlagte møter.

Har noen møter jeg husker.

F.eks var Lill en av de første jeg møtte etter jeg ble medlem. Og hun kom bort til meg å lurte på om jeg var bcRex, og sånt var man ikke vandt til så jeg virket superoverlege og bitchy når jeg svarte. (Må nevne at jeg hadde et inntrykk av at Lill var en skikkelig bærte og bitch før jeg møtte henne). Så her fikk jeg en overraskelse.

Så møtte jeg Ida, satt ved stor-ringen på bjerke og hun satt der med en toller. Så snakket med henne en stund, men klarte ikke koble henne med noen, selvom hun nevnte bikkja sitt navn, og mye jeg burde kjent igjen. Først etter at jeg hadde gått derfra gikk det opp for meg.

Nirm kom bort til meg og lurte på om det var Bocca, og jeg svarte ja, men hadde ingen aning om hvem han var (hadde ikke sett bilder og ikke hadde han med hunder). Så mens vi stod å snakket måtte jeg tenke ut hvem det var, men det gikk fort opp for meg da.

Jeg er jo egentlig litt sjenert av meg, så jeg løper ikke bort til hvem som helst og hilser. Men har jeg pratet med personer på msn så har jeg ikke noe problem med det om jeg skulle sett den personen.

Og mange ganger har jeg planlagt å møte folk jeg har på msn på utstillinger, eller på treninger/treff gjennom sonen.

Man danner seg gjerne et bilde av personer her på forumet, og noen ganger blir man overrasket. Noen ganger har jeg dannet meg riktig bilde også (av det lille man får med personen der og da). Noen er kanskje større i kjeften her inne, og da man møter de "live" så er det ikke sånn i det heltatt. Mens andre ganger er det omvendt, at de tørr å si mer når man møter dem.

[Caroline]

*klipp*

Og jeg husker godt da jeg tilfeldigvis fant ut at du var omtrent nabo med pappa Så vi møttes vel første gang ca. på hjørnet der?

[ida]

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite.

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen

Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter

[Guest Gråtass]

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite.

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter

Totalt OT:

Da må du gi Alva en smaskesuss fra oss

[ida]

Totalt OT:

Da må du gi Alva en smaskesuss fra oss

Vil ha sånn kenguruhund. Hun besørger sussingen aldeles selv, hun

[Djervekvinnen]

Synes egentlig ikke å møte dem etter å ha snakket med dem på nett er noe problem. Synes egentlig det som er mest "skummelt" er når man kjenner igjen en bruker som man har kjent tidligere eller har snakket med i real life for så å oppdage dem her

Jo det er sant. har opplevd at jeg ikke har visst hvem de har vært, og plutselig er det noen jeg har "møtt" før.

Har vi møttes? Siden du bor i samme by som jeg har bodd. Skulle ikke forundre meg om vi har det, og da blir jo dette litt sånn klassisk eksempel. knis

Jeg er ikke så flink til å huske fjes egentlig, og jeg er den typen som kan være litt i min egen verden, og overse kjente ved uhell. Feks på butikken så kan jeg stå i kø og så står en kollega av meg bortenfor, og jeg kan se han/hun rett i øynene, men jeg kobler bare ikke, og plutselig finner jeg ut av det. oj shit var det dem! gjerne når det er for sent. Litt flaut.

Er sikker på at jeg kommer til å møte noen soniser på utstilling, men jeg husker ikke fjes eller kobler der og da. Så IKKE meningen å virke uinteressert og overlegen altså! Jeg er ganske hyggelig å prate med Kommer noen bort til meg og tar kontakt blir jeg positivt overrasket. Men jeg kan vel være litt sjenert selv med det å ta første steg. Ihvertfall på folk jeg ikke føler jeg har hatt så god kontakt med. Noen har jeg snakket litt med på msn, og det blir da litt lettere på en måte.

[Wanderlust]

Og jeg husker godt da jeg tilfeldigvis fant ut at du var omtrent nabo med pappa Så vi møttes vel første gang ca. på hjørnet der?

Ja, vi møttes vel for å gå tur eller noe første gangen.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Jeg var jo fortapt i rasen, så nei jeg la nok ikke merke til hvem du var med

[Aya]

Tror de fleste sonenbekjente jeg har truffet har vært planlagt sånn i utgangspunktet. Eller den ene drar den andre med seg, liksom. Ikke alle møter, da. Men da jeg var på utstilling på Lillehammer for et par år siden, var det ganske naturlig å plumpe ned ved siden av SusanneL, selvom jeg igrunnen aldri hadde sett henne før og slett ikke hadde planlagt å møte henne. Vi var jo "gamle kjente" og hun var akkurat sånn som jeg hadde trodd PippinSymraHeidi og Sara var der også, men de kjente jeg liksom ikke enda. Nå hadde jeg nok snakket mer med dem, enn jeg gjorde da.

Husker møtet med Monica jeg, også. Tror vi oppklate hvem vi var på PM i ettertid. Jeg satt jo sammen med Marianne og noen andre jeg ikke husker hvem var, men det tror jeg ikke Monica fikk med seg Hun var nok mest interessert i Fibi tollerjente.

Kooikeren Taxi traff jeg jo på bussen her om dagen. Vet ikke om eieren er her inne, men jeg hadde jo vært så bekymra den natten hunden var alene på Sognsvann, så det er klart vi måtte prate litt. Taxi hoppa opp i fanget mitt, for soniser er jo kompiser må vite.

Snorre og Jane traff jeg første gangen da vi skulle på et sonentreff (mitt første) på Åsjordet. (Veit enda ikke hvor det er, jeg ). Da satt jeg på med dem og traff Marianne, Loke (tror jeg), LBL og MJ som jeg husker. Noen treffer man jo flere ganger og Jane (og Snorre) er jo familievenn som jeg snakker med flere ganger i uka og ganske sikkert skal på tur med i morgen

Treffer jeg soniser så stopper jeg garantert og skravler. Jeg håper at soniser som ser meg og skjønner hvem jeg er også vil stoppe og prate litt. Det er bare koselig og jeg biter ikke. Vi har møtt flere koselige soniser, men innlegget blir veldig langt hvis jeg skal fortelle om alle møter

Jeg er nokså sikker på at jeg også var med der, du! Med Knottebebis.

Det har vært både planlagte møter og uplanlagte- men på utstillinger/lignende, så da ble det ikke veldig overraskende. Den første jeg møtte var nok Marianne, men snakket med henne på tlf endel først (ang. en schäfertispe som muligens skulle omplasseres). Gikk en tur med henne og Felixvalp, og var med Margrete og Marianne på lp-konk i ... hmm ... Tønsberg? Kongsberg? Samme sommer møtte jeg Loke, var med henne på en annen utstilling. Der så jeg (og møtte, men turte ikke å prate med) Belgerpia og 2ne også ... Sistnevnte var med på gjeting første gang Knottis ble sluppet på sau også.

Silje og Belgerguri har jeg vært myye sammen med, både med og uten hunder, den tiden vi alle bodde i Rogaland. Cane og Knott har jo omtrent vokst opp sammen, og Zima sin eier er Silje. Silje er i dag en av mine aller beste venner, og vi var naboer i et helt år

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

[machte]

Jo det er sant. har opplevd at jeg ikke har visst hvem de har vært, og plutselig er det noen jeg har "møtt" før.

Har vi møttes? Siden du bor i samme by som jeg har bodd. Skulle ikke forundre meg om vi har det, og da blir jo dette litt sånn klassisk eksempel. knis

Hehe Har nok ikke sett deg nei Har ikke bodd i her så lenge Men skulle ikke forundre meg om vi møttes, syntes jeg kjente igjen noen av utsiktene på bildene dine? (på hjemmesiden, måtte snike )

[Nowisclee]

Veel. Jeg traff Maren, det var planlagt, reiste ned til Askim for å treffes der, og hun har vært her. Synnøve traff jeg i Bergen, det var planlagt, og hun har vært her.

Yodel var hvertfall planlagt, for da dro vi på valpebesøk for å se på Kee-Kee. Og Tøfflus også, hun tok meg med på valpebesøk og er vel stort sett den største årsaken til at jeg har Lundii nå.

På Stangehallen i fjor traff jeg jo en del, delvis planlagt og delvis ikke, SoppenCamilla og Miriam overnattet hos meg, mens Sara&Selma og en haug med andre soniser traff jeg på utstillingen sånn delvis planlagt og delvis ikke. Så var det jo Sonen-treffet da, der traff man jo noen, som var litt som man forventet seg og litt ikke.

Også var jeg jo på bruksstevne med 2ne og Belgerpia, jobbet som skriver, det var morro. Og så har det jo blitt flere utstillinger da.

LolaPagola med Casper dalmis møtte jeg på Oslo S når jeg ventet på toget til Lillestrøm under D4A, men da var det hun som kjente igjen meg, ikke omvendt!

Mens Skautussa møtte jeg nå nylig på utstilling, måtte bare spørre om det var henne pga hundene, ikke SÅ mange som har de rasene!

Ellers så er jeg vel rimelig lett å kjenne igjen, med en basenjisak hengende i enden på ett bånd, og en etnahund(mini-faraohund) hoppende og bjeffende i enden på et annet mens jeg som oftest bakser med ett eller annet jeg skal få til eller er på vei til/fra ett eller annet jeg driver med, eller bærer på masse ting, som regel bur, bag og ryggsekk eller noe slikt.

Lettest å treffe på på utstillinger, men da jobber jeg som regel, så jeg har ikke alltid like god tid. Men jeg blir alltid like glad for å treffe på noen jeg "kjenner" eller vet hvem er! Og jeg kjenner lettere igjen folk på hunden/hundens navn enn på ansikt/navn.

[ida]

Jeg er nokså sikker på at jeg også var med der, du! Med Knottebebis.

Det har vært både planlagte møter og uplanlagte- men på utstillinger/lignende, så da ble det ikke veldig overraskende. Den første jeg møtte var nok Marianne, men snakket med henne på tlf endel først (ang. en schäfertispe som muligens skulle omplasseres). Gikk en tur med henne og Felixvalp, og var med Margrete og Marianne på lp-konk i ... hmm ... Tønsberg? Kongsberg? Samme sommer møtte jeg Loke, var med henne på en annen utstilling. Der så jeg (og møtte, men turte ikke å prate med) Belgerpia og 2ne også ... Sistnevnte var med på gjeting første gang Knottis ble sluppet på sau også.

Silje og Belgerguri har jeg vært myye sammen med, både med og uten hunder, den tiden vi alle bodde i Rogaland. Cane og Knott har jo omtrent vokst opp sammen, og Zima sin eier er Silje. Silje er i dag en av mine aller beste venner, og vi var naboer i et helt år

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Nei, det var om vinteren eller høsten og det var dritkaldt og Ane kom og Jane syns hun var overlegen også var hun bare litt sjenert og nå er de kjempevenner og kjøper garn sammen og sånne tragiske håndarbeidsting . Da vi møttes gikk vi Mærradalen og det var sommer (eller vår?) og Oscar var oppi rompa på Fibi enda han bare var en bitteliten labbevalp og du hadde med deg forloveden og lillesøster og Fibi var snill mot knottis og Chili var nesten valp, hun også. Var Jane med på den turen? Sier du det? Neste gang vi gikk tur med Oscar var han blitt en stor mannegris og var oppi rompa på Fibi da også, men hun brydde seg bare om kongler og myrhøl. Den turen var forresten Perle og Soppen med på og sånn traff vi dem for første (men slett ikke siste) gang. Hvem fler var med da, tro?

Vi vil gjerne møte Knott igjen, så meld fra hvis dere er oppover i sivilisasjonen, da

[Aya]

Nei, det var om vinteren eller høsten og det var dritkaldt og Ane kom og Jane syns hun var overlegen også var hun bare litt sjenert og nå er de kjempevenner og kjøper garn sammen og sånne tragiske håndarbeidsting . Da vi møttes gikk vi Mærradalen og det var sommer (eller vår?) og Oscar var oppi rompa på Fibi enda han bare var en bitteliten labbevalp og du hadde med deg forloveden og lillesøster og Fibi var snill mot knottis og Chili var nesten valp, hun også. Var Jane med på den turen? Sier du det? Neste gang vi gikk tur med Oscar var han blitt en stor mannegris og var oppi rompa på Fibi da også, men hun brydde seg bare om kongler og myrhøl. Den turen var forresten Perle og Soppen med på og sånn traff vi dem for første (men slett ikke siste) gang. Hvem fler var med da, tro?

Vi vil gjerne møte Knott igjen, så meld fra hvis dere er oppover i sivilisasjonen, da

Woow for en hukommelse, du må jo være halvt elefant eller noe? Vi skal si fra vi, men vi liker oss best i de dype skoger for tiden!

[ida]

Woow for en hukommelse, du må jo være halvt elefant eller noe? Vi skal si fra vi, men vi liker oss best i de dype skoger for tiden!

Jepp, elefanten det er meg.

[Ingvild]

Noen soniser har jeg møtt i virkeligheten før de ble ordentlig aktive her (f.eks. buhundjenta - vi møttes ukentlig på hundetreff (eller skal vi kalle det Ask-og-Tinka-treff siden vi var de eneste i flere måneder?) lenge før vi var aktive her inne begge to).

Noen soniser har jeg vært veldig bevisste på at jeg skal møte (f.eks. NKKUs sommerleir i 2005, da var vi en god del fra sonen som skulle dit, og da var det ganske åpenbart hvem som var hvem, liksom - første gangen jeg møtte Benedicte tror jeg at jeg stod og stresset med en stk. hund og et bur og en masete mor og romkamerater og slikt, og der stod det plutselig en bergenser med labrador og det var jo da selvfølgelig "handler91" ( ) og da var det jo ikke noe annet å gjøre enn å si hei)).

Noen soniser har jeg møtt første gang på sonentreff, og da er det også veldig åpenbart hvem den andre er, og man snakker i vei på akkurat samme måte som man gjør på nettet, i grunn.

Også er det veldig mange som jeg har møtt første gang på utstilling, og hvordan kjenner man igjen hverandre da? Si det... Man bare gjør det, liksom. Enten kjenner man igjen bikkja, eller så har man sett bilder av vedkommende, eller så spør man den man henger sammen med, og som snakker med personen, om hvem det er. Jeg tror aldri jeg har spurt noen om hvem de er (men så - med fare for å høres litt creepy ut - kjenner jeg igjen de fleste med en gang), men det har hendt et par ganger at folk spør om jeg er Ingvild med Tinka. Eller hun med Tinka. Eller "wes.. wess ... ja, hun med Tinka?" Og da er det bare å si ja, og vips så er man i gang med praten.

Soniser er veldig lette å prate med, i grunn. Om ikke annet har man alltids et sonenemne å baksnakke eller en annen sonis sine resultater å diskutere, eller eller eller.

[FmC]

Raksha:)-Det var meg du traff på Gardermoen den gangen!Takker for hjelpen med all bagasjen nok en gang*ler*

Det var Abby du hadde med deg,og det er vel omtrent sånn ca.litt over 2 år siden.

Jeg hadde forøvrig Schæfer og Alaskan Husky den gangen,nå har jeg en haug med gærne AH`er

[Raksha]

Raksha:)-Det var meg du traff på Gardermoen den gangen!Takker for hjelpen med all bagasjen nok en gang*ler*

Det var Abby du hadde med deg,og det er vel omtrent sånn ca.litt over 2 år siden.

Jeg hadde forøvrig Schæfer og Alaskan Husky den gangen,nå har jeg en haug med gærne AH`er

Se der! Der var du! Godt du husker bedre enn meg. Og bare hyggelig å hjelpe med bagasjen. Jeg har en gæern riesen nå, og venter på Basenjivalp da. Ting endrer seg, gitt.

[MonicaT]

Har truffet Huldra - vi var på hundesamling en helg sammen for en del år siden.

Og så har jeg truffet Aya på toget fra Kr.sand til Oslo ( hun som gjenkjente meg her på sonen etterhvert )

Er vel de jeg vet om

Sikkert sett noen på utstillinger etc uten å hilse på/gjenkjent.

[Maria]

Jeg har vel kun møtt soniser på hundearrangement (sånn for første gang hvertfall), planlagte møter og ikke planlagte møter.

Har noen møter jeg husker.

F.eks var Lill en av de første jeg møtte etter jeg ble medlem. Og hun kom bort til meg å lurte på om jeg var bcRex, og sånt var man ikke vandt til så jeg virket superoverlege og bitchy når jeg svarte. (Må nevne at jeg hadde et inntrykk av at Lill var en skikkelig bærte og bitch før jeg møtte henne). Så her fikk jeg en overraskelse.

Så møtte jeg Ida, satt ved stor-ringen på bjerke og hun satt der med en toller. Så snakket med henne en stund, men klarte ikke koble henne med noen, selvom hun nevnte bikkja sitt navn, og mye jeg burde kjent igjen. Først etter at jeg hadde gått derfra gikk det opp for meg.

Nirm kom bort til meg og lurte på om det var Bocca, og jeg svarte ja, men hadde ingen aning om hvem han var (hadde ikke sett bilder og ikke hadde han med hunder). Så mens vi stod å snakket måtte jeg tenke ut hvem det var, men det gikk fort opp for meg da.

Jeg er jo egentlig litt sjenert av meg, så jeg løper ikke bort til hvem som helst og hilser. Men har jeg pratet med personer på msn så har jeg ikke noe problem med det om jeg skulle sett den personen.

Og mange ganger har jeg planlagt å møte folk jeg har på msn på utstillinger, eller på treninger/treff gjennom sonen.

Man danner seg gjerne et bilde av personer her på forumet, og noen ganger blir man overrasket. Noen ganger har jeg dannet meg riktig bilde også (av det lille man får med personen der og da). Noen er kanskje større i kjeften her inne, og da man møter de "live" så er det ikke sånn i det heltatt. Mens andre ganger er det omvendt, at de tørr å si mer når man møter dem.

Jeg husker da jeg møtte/så deg på Bjerke i hvertfall!

[Aya]

Har truffet Huldra - vi var på hundesamling en helg sammen for en del år siden.

Og så har jeg truffet Aya på toget fra Kr.sand til Oslo ( hun som gjenkjente meg her på sonen etterhvert )

Er vel de jeg vet om

Sikkert sett noen på utstillinger etc uten å hilse på/gjenkjent.

Ja, det var morsomt! Det var vel før du ble medlem her inne, var det ikke? Jeg tror jeg hadde Felix? Eller Puma?