Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki-jenta mi kommer til helga.


KristinR

Recommended Posts

Ville bare dele med dere. Etter å ha vært oppvokst med boxer og hatt 6-7 stykker de siste 20 årene er tiden inne for å prøve noe nytt. Hjemme har jeg ei boxertispe på 15 mnd. Gamlegutten min døde rett før jul. Har også ei boxertispe ute på fòr. Har alltid vært fasinert av mynder, og da særlig saluki og afgansk mynde. Og nå er tiden inne for å prøve noe nytt. For ei som kun har erfaring med boxer er dette både spennende og skremmende.

Til helga skal jeg hente ei 4 mnd gammel tispe fra kennel Al Wathba i Sverige. Denne jenta skulle egentlig til Saudi Arabia, men jeg tror hun får det mye bedre hjemme hos meg, hi hi:-)

Hun er en korthåret saluki. Det vil si at hun ikke har pels på ørene, halen og bak beina.

Siden hun ikke er 8 uker så har hun rukket å bli ganske stor allerede. Jeg tror hun er godt sosialisert så for min del gjør det ingenting.

Til helga tar jeg buss i mange timer og skal overnatte to netter hos oppdretteren. Gleder meg til å bli kjent med henne og hundene hennes + lille Calwa Takida som er kennelnavnet hennes.

Kom gjerne med forslag til daglignavn. Jeg har noen navn på blokka: Lulu, Loppa, Suki, Sienna og Aurora. Navnet bør passe med Lykke som jenta jeg har hjemme heter.

Her er et par bilder av henne. De første to er hun 8 uker på, de to neste 3,5 mnd.

calwa017.jpg

calwa130.jpg

DSCN2813.jpg-for-web-normal.jpg

DSCN2814.jpg-for-web-normal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Jeg gleder meg sikkelig til å få møtt henne! Hun er knall søt :banana: jeg likte LULU. hihi

For min del ble overgangen til Mynde ganske bra. Ble mye mer positivt overrasket. Eneste store forkjell som jeg har lagt merke til (forutenom personlige forskjeller) var at det var litt uvant med at maten kunne være et problem. Jeg har jo/hatt matglade hunder, og en hund som ikke vil spise kan være ganske fustrerende! Mynder kan ha problemer med å spise bra, spesiellt i unghund tiden. Og de som er tynne fra før, så skal det ikke mye til før de blir enda tynnere. Jeg vet ikke om saluki har et vanlig problem med dette da. :lol:

Gleder meg til å høre mer når hun har kommet hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg skjønner det kan de være ganske småspiste i matveien ja. Men vi får håpe at en kombinasjon av litt konkurranse i matveien + litt Vom & Hundemat blandet med tørrfòr skal hjelpe på en eventuell spisevegring.

Vi får se hva navnet blir. Må møte henne først tror jeg før jeg tar noe endelig valg. Takk for forslag:-)

Skal legge inn mer bilder etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, hun var veldg fin. Jeg liker de med hår, men er nok særlig glad i de uten fjoner.

Jeg synes hun burde hete Lyst. Lyst og Lykke, det passer fint sammen og det sier litt om hvilket syn du har på hunder. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...