Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til en som liker de store?


Argyr

Recommended Posts

Jeg liker å ha en liten "flokk" hunder, trives godt med tre. Problemet er at jeg har jo to store, og enda en stor er ikke aktuelt, av flere grunner. Det største problemet er egentlig plass, det er et ork å få transport til dem.

En annen ting er at jeg har to gutter fra før av, den ene er ikke den mest tolerante når det kommer til hannhund-problematikk. Om jeg hadde skaffet meg en stor hannhund (f.eks. en KO) er jeg redd for å ødelegge den balansen som er her, det er Argyr som er sjefen og jeg kan ikke ha en hund som vil prøve å utfordre det. En tispe vil definitivt ødelegge balansen, da Argyr vil komme til å passe på henne som "sin" overfor Garm. Det går jo så fint mellom de to, mye fordi de ikke får noe å krangle om tror jeg.

Så altså, skulle jeg hatt hund nummer tre måtte det blitt en liten "maskot"gutt uten ambisjoner om å bestemme ting. Jeg er jo fan av store hunder, og de aller færreste små hunder tiltaler meg noe særlig. Jeg liker ikke utidig gneldring (varselbjeffing er noe annet enn å kjefte i vilden sky på alt og ingenting) og jeg synes pelsstell er drepende kjedelig. Jeg vil ha en normalt bygget hund uten ekstremer her eller der, som er frisk. Og så må den klare å ikke spise høns og helst ikke gnage på geitene. Den bør også like å sitte på fanget. :)

Den MÅ tåle store hunder, altså er de aller minste utelukket (ville vært livredd for at den lille saken skulle knuses). Men under ti kilo tror jeg den bør være.

Da skulle de fleste smårasene være ekskludert fra lista, ville jeg tro?

Nå er dette mest for moro skyld, har egentlig ingen planer om å skaffe hund nummer tre. Men kanskje, om noen år - når gutta begynner å dra på årene og det enda ikke er aktuelt med noen nye store tilskudd.

Basenjien har meg rundt lillefingeren, men jeg er ganske sikker på at den havner utenfor her. Etnahund ble foreslått, og gårdshund.

Såh, forslag? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Jeg foreslo gårdshund i den andre tråden, egentlig uten å ha lest noe, bare så at folk kom med forslag til mindre hunder :whistle: Men ut i fra det du skriver så står jeg vel fortsatt på den meningen. Spm er om det er en hund du liker utseendemessig :)

Dette er en liten hund jeg mener kan gå fint sammen med store raser. Og det er en gårdshund som jeg tror ville gått fint sammen med de andre dyrene du har. (Er nok ennå lettere om man har den fra den er valp). Det er som sagt en gårdshund og varsler gjerne om det kommer noen og slike ting. Men den skal absolut ikke være gneldrete og bjeffe for alt og ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, gårdshund er jo nevnt, ellers er jo dvergpinscher og kanskje noen av de mindre terrierrasene også hunder som tåler en del. Manchester terrier, glatthåret fox terrier, glatthåret parson? Lancashire heeler er også en morsom og livlig liten rase. Det var hvertfall de jeg kom på i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: den er riktignok liten, men finner seg ikke i å bli hverken tråkket på eller bøllet med av andre hunder. :)

Nei, ingen skal finne seg i å bli bøllet med! Bølling er ikke lov (ikke at det hindrer schäfern i å bølle med Argyr *sukk*). Men den må tåle skumle digre bikkjer som er buldrete i leken uten å tisse i buksa eller gå i forsvar.

Kjekke forslag, kanskje særlig gårdshunden? Hva krever disse to rasene av aktivisering? En beleger i miniatyr er fint det, men ikke hvis den krever like mye som de store. :D

Lundehund?

Shiba?

Lancashire Heeler kan funke, men de er muligens litt aktive som "maskothund"

Hvordan er lundehund og shiba i gemyttet? Heeler blir nok feil ja, da hadde jeg heller gått for en cattledog. :whistle:

Tja, gårdshund er jo nevnt, ellers er jo dvergpinscher og kanskje noen av de mindre terrierrasene også hunder som tåler en del. Manchester terrier, glatthåret fox terrier, glatthåret parson? Lancashire heeler er også en morsom og livlig liten rase. Det var hvertfall de jeg kom på i farta.

Jeg er litt skeptisk til terriere på grunn av gemyttet. De skal tross alt bo sammen med høns og katter, og de skal ikke være "yppete" mot hannhunder. Ellers er jeg litt svak for DP og pinscher.

hva ser du på om litten da?? er sheltien liten?? :D har samme innstillingen om deg til liten hund :D men synes baseluskene er litt søte jeg da :)

Som sagt, under ti kilo er en miniatyr å regne i min verden. Ja, sheltien er liten (men gosj så mye pels da gitt). Hvis den faktisk passer på et fang, så er den liten. De jeg har fra før passer ikke på fanget, men de får på plass hodet eller rumpa likevel. Vil gjerne ha en som får plass til hele seg uten å tyte utover. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Kooiker? Spørs litt hva du skal bruke den til, men jeg hadde samme utg.pt. som deg når jeg skaffet meg en kooiker. Var vant til store hunder, men hadde ikke plass, så da måtte jeg finne en liten, men ORDENTLIG hund... Jeg har skrivd litt om rasen på min egen tråd: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Han vi har takler fint store hunder (har en vorsther og en flat hjemme), men det tror jeg jo de fleste vil, når de vokser opp sammen med noen, eller blir vant til dem i oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet? :banana:

De blir vel for store? Italiensk mynde må det bli da, og de er ikke aktuelle. Alt for skjøre.

Hva med Kooiker? Spørs litt hva du skal bruke den til, men jeg hadde samme utg.pt. som deg når jeg skaffet meg en kooiker. Var vant til store hunder, men hadde ikke plass, så da måtte jeg finne en liten, men ORDENTLIG hund... Jeg har skrivd litt om rasen på min egen tråd: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Han vi har takler fint store hunder (har en vorsther og en flat hjemme), men det tror jeg jo de fleste vil, når de vokser opp sammen med noen, eller blir vant til dem i oppveksten.

Ingen verdens ting skal den brukes til! Et helt vanlig familiehund liv med turer i skog og mark og frislipp så mye den vil innenfor gjerdet på tomta sammen med de to andre. Jeg mener ikke at den ikke vil få det den trenger, men jeg er ute etter en hund som ikke krever å bli brukt så mye, den må ikke kreve noe særlig alenetid. Argyr brukes jo heller ikke til noe, annet enn at han er nyttig som vokterhund da.

Angående kooikeren er jeg skeptisk til gemyttet og jaktinstinktet, en andejeger er vel ikke førstevalget når man har høns.

Må si at gårdshunden er den som stikker seg mest ut foreløpig. Jeg synes de er litt "klumpete", men de er jo fine likevel da. Det blir jo også litt som en gårdstilværelse når man bor i skogen med geiter og høns. Hvordan er hannhundene med andre hannhunder? Og hvor mye krever de av aktivisering? Har ikke inntrykk av at de er så kompliserte av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslo gårdshund i den andre tråden, egentlig uten å ha lest noe, bare så at folk kom med forslag til mindre hunder :banana: Men ut i fra det du skriver så står jeg vel fortsatt på den meningen. Spm er om det er en hund du liker utseendemessig :)

Dette er en liten hund jeg mener kan gå fint sammen med store raser. Og det er en gårdshund som jeg tror ville gått fint sammen med de andre dyrene du har. (Er nok ennå lettere om man har den fra den er valp). Det er som sagt en gårdshund og varsler gjerne om det kommer noen og slike ting. Men den skal absolut ikke være gneldrete og bjeffe for alt og ingenting.

Skriver under her. Eneste "ulempen" er at de må kles på litt når det blir kaldt, men ellers er det null pelsstell da. Den burde kvalifisere godt i forhold til hva du beskriver.

Det er en aktiv hunderase, og de vil nok gjerne ha litt hodearbeid for å trives. Men på en gård er det jo fort vekk en del stimulering for en hund uansett, da. De er også kosehunder som elsker å krype under dyna eller hvor det er varmt.

Klumpete? De er jo en pinscherrase, og har mye til felles med både pinscher og dp. :lol: De er også fine å ha sammen med andre hunder og dyr generelt sett. Min er vokst opp med store hunder rundt seg, og liker de mye bedre enn små hunder.

Dp er en fin rase, jeg tenkte på å foreslå den, men de bjeffer litt mer enn dsg (men det er individuelle forskjeller), og blir fort mer "sjefete". Men ta gjerne en titt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er jo dritsmå da :banana: hihi

Bra tråd, har tenkt på det samme, og jeg er definitivt en stor-hund person, nesten så dalmatiner blir i minste laget (men har innsett at det er utrolig praktisk også, tre grand danois og kollektiv transport fungerer ikke helt)... Har stort sett de samme kriteriene som deg og, så her skal jeg følge mde (forbereder meg på pensjonisttilværelsen om hundre år jeg *fnis*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, bortsett fra pelsstellet, så ville jeg anbefalt deg en valp etter Aynï og en potensiell hannhund som bare er helt utrolig god i språket sitt, og som overhodet ikke ypper, noe Aynï heller ikke gjør.  Men så skal jo ikke jeg ha noen valper på henne (ennå i alle fall), og jeg har ikke bestemt meg for hannhund heller.. :lol:  Men de ville ikke krevd mye (men kunne vært med på det meste), de ville vært en ypperlig maskot, lite gneldring og varsling, passet på et fang, og omgjengelig med nært sagt alle hunder.  Høns og katter ville de tålt å omgått hvis de hadde vokst opp med de, jeg tror de hadde passet perfekt hadde det ikke vært for pelsstellet.  (Hvis jeg skulle valgt den hannhunden jeg tenker på, ville de gått som rene familiehunder til noen som ikke hadde tenkt å bruke de "til noe", og eneste aberet jeg har mot den kombinasjonen er at det kanskje muligens ville blitt litt lite "terrier" faktisk..)   :banana:  

Men hva tenker du ang kulde; bør hunden tåle mye kulde - være ute lenge i lave temperaturer?  I så fall vil jo det utelukke endel raser da.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at gårdshunden er den som stikker seg mest ut foreløpig. Jeg synes de er litt "klumpete", men de er jo fine likevel da. Det blir jo også litt som en gårdstilværelse når man bor i skogen med geiter og høns. Hvordan er hannhundene med andre hannhunder? Og hvor mye krever de av aktivisering? Har ikke inntrykk av at de er så kompliserte av seg.

Hva mener du med klumpete?

Vil bare si at jeg har fått med meg at det finnes litt forskjellige typer.

Vet om flere som jeg ikke ville betegnet som klumpete iallefall :banana:

Jeg kjenner noen og har et veldig godt inntrykk av rasen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva tenker du ang kulde; bør hunden tåle mye kulde - være ute lenge i lave temperaturer? I så fall vil jo det utelukke endel raser da.

En cairn terrier blir vel også vel mye terrier, er jo isåfall hannhund jeg skal ha.

Temperaturmessig er det jo mer praktisk jo mer de tåler, men jeg kler gjerne på i kulda hvis det trengs jeg. Om den heller vil ligge inne foran peisen får den jo lov til det, og under dyna mi er det god plass (god og god, flytte litt på schäferen så blir det plass) til en liten frysepinn. Men helt naken (kineser) vil jeg ikke ha, da blir det styr med solkrem og diverse om sommeren også.

Hva mener du med klumpete?

Vil bare si at jeg har fått med meg at det finnes litt forskjellige typer.

Vet om flere som jeg ikke ville betegnet som klumpete iallefall :banana:

Jeg kjenner noen og har et veldig godt inntrykk av rasen :lol:

Bare utseendemesig. De virker veldig fine, men jeg synes de alltid ser så tykke ut fordi de ikke har opptrukket buklinje og et lite hode i forhold til kroppen. :) Var ikke mer enn det egentlig, ikke noe som ville hindret meg i å skaffe en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cairn terrier blir vel også vel mye terrier, er jo isåfall hannhund jeg skal ha.

Jeg er klar over at cairn kan være ganske terrier, men jeg tror ikke du ville tenkt på samme måte dersom du hadde møtt disse to (altså Aynï og den potensielle kandidaten), men det er en annen sak. :banana:  Jeg skjønner at cairn ikke er et alternativ, og på generell basis vil jeg heller ikke anbefale deg å skaffe deg en "hvilkensomhelst" cairn, det tror jeg ikke vil bli bra.  

Temperaturmessig er det jo mer praktisk jo mer de tåler, men jeg kler gjerne på i kulda hvis det trengs jeg. Om den heller vil ligge inne foran peisen får den jo lov til det, og under dyna mi er det god plass (god og god, flytte litt på schäferen så blir det plass) til en liten frysepinn. Men helt naken (kineser) vil jeg ikke ha, da blir det styr med solkrem og diverse om sommeren også.

Hva med Podengo, eller er det mye pelsstell på disse?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekke forslag, kanskje særlig gårdshunden? Hva krever disse to rasene av aktivisering? En beleger i miniatyr er fint det, men ikke hvis den krever like mye som de store. :banana:

Simira har sagt en del. Men ut i fra aktivitet så syns jeg det virker som de er flinke til å tilpasse seg. Bocca er en del med foreldrene mine og de gjør jo ikke stort annet enn å gå litt tur med henne (og leke litt :lol: ) og hun trives godt med det også. Hun er jo en hund som liker nærhet. Skal ligge på fanget, i senga under dyna, og kan bare ligge å kose seg og slappe av inne. Mens kommer hun ut og får lov, så er det i hundre. Hun er en morsom liten sak å trene med også, om man ønsker det.

Du sier du syns de er litt klumpete, og ja det er de (det er litt av sjarmen). Men det er stor forskjell på linjene også. F.eks Simira sin dsg hannnhund er ikke av den kraftige typen. Her kommer jo også det med utstilling inn, om man skal stille ut, så må man gå litt mer etter hva som foretrekkes i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen verdens ting skal den brukes til! Et helt vanlig familiehund liv med turer i skog og mark og frislipp så mye den vil innenfor gjerdet på tomta sammen med de to andre. Jeg mener ikke at den ikke vil få det den trenger, men jeg er ute etter en hund som ikke krever å bli brukt så mye, den må ikke kreve noe særlig alenetid. Argyr brukes jo heller ikke til noe, annet enn at han er nyttig som vokterhund da.

Angående kooikeren er jeg skeptisk til gemyttet og jaktinstinktet, en andejeger er vel ikke førstevalget når man har høns.

En Kooiker tåler å være familiehund, men høns kan nok bli litt for interessant, ivertfall hvis de er frittgående (de fleste har ingen interesse av ting som er "utilgjengelige". Vår ville for eksempel ikke kaste seg etter ender i en dam, for han vet han ikke får tak i dem, men frittgående høner ville nok være en for stor fristelse ja;)

Gemyttet er vel største ulempen, men det er også veldig avhengig av valg av oppdretter. De har litt terrier i seg (litt sta) men er mildere og mykere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke :banana: Belger i liten kropp, må vel være akkurat det du er på utkikk etter!

EDIT: den er riktignok liten, men finner seg ikke i å bli hverken tråkket på eller bøllet med av andre hunder. :lol:

Min svært begrensede erfaring med schipperke er at de gneldrer noe infernalsk. Vi har nemlig hatt en schipperke-oppdretter til nabo, og det var søren meg lyd derfra konstant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg foreslår en schäfer til jeg, de tar ikke så stor plass, de er enkle og ukompliserte hunder. Dessuten er de så flokk orienterte at de tilpasser seg helt fint om du har tre hanner med god aldersklaring. Hvis du syns det allikevel er for heavy syns jeg du skal gå for en obos-schäfer; Corgi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, vel :lol: Er jo bare å få hund fra linjer som ikke har så mye pels :) De er under 10 kg, passer godt på fanget (og i senga :banana: ) og er ikke gneldrebikkjer :) Og pelsstell, det kan da Caroline gjøre :) De er med på alt, og er generelt en sunn og frisk rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at cairn kan være ganske terrier, men jeg tror ikke du ville tenkt på samme måte dersom du hadde møtt disse to (altså Aynï og den potensielle kandidaten), men det er en annen sak. :)  Jeg skjønner at cairn ikke er et alternativ, og på generell basis vil jeg heller ikke anbefale deg å skaffe deg en "hvilkensomhelst" cairn, det tror jeg ikke vil bli bra.  

Jeg har ihvertfall blitt ovebevist om det Huldra sier her, hvis jeg skal ha en liten hund med mine større en gang så blir det høyst sannsynlig en cairn. Kjenner en cairntispe som bor med 30+ siberian husky og det går veldig bra. Jeg tenker faktisk at om det er en type hund som "tåler" bo sammen med store hunder med det det innebærer så må det jo være nettopp en terrier! :lol:

(og hvis det blir en cairn en gang så skulle den gjerne vært etter Aynï og.. :banana: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen gode tips - jeg er skrekkelig glad i terrierer. Men en ting jeg ville vært litt obs på er dette med lang rygg når du har to store hunder fra før. Vet ikke om det bare er inni hodet mitt - men jeg ser hvertfall for meg at en lang rygg på en liten kropp vil være mer utsatt for skader enn en kortere "normal" rygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Som sagt er ikke klumpetheten noe ville hindre meg i å skaffe en, de er jo ikke stygge liksom, bare litt rare. Hvilken variant er det som foretrekkes i ringen da?

Kan jo hende jeg ville stilt ut en sånn liten sak.

En Kooiker tåler å være familiehund, men høns kan nok bli litt for interessant, ivertfall hvis de er frittgående (de fleste har ingen interesse av ting som er "utilgjengelige". Vår ville for eksempel ikke kaste seg etter ender i en dam, for han vet han ikke får tak i dem, men frittgående høner ville nok være en for stor fristelse ja;)

Gemyttet er vel største ulempen, men det er også veldig avhengig av valg av oppdretter. De har litt terrier i seg (litt sta) men er mildere og mykere.

En hund med jaktinstinkt på fugl er ikke aktuelt nei. Hønsene får gå fritt utenom hønsehauksesongen stort sett.

Min svært begrensede erfaring med schipperke er at de gneldrer noe infernalsk. Vi har nemlig hatt en schipperke-oppdretter til nabo, og det var søren meg lyd derfra konstant.

Hvis det stemmer krysses den av lista..

Jeg foreslår en schäfer til jeg, de tar ikke så stor plass, de er enkle og ukompliserte hunder. Dessuten er de så flokk orienterte at de tilpasser seg helt fint om du har tre hanner med god aldersklaring. Hvis du syns det allikevel er for heavy syns jeg du skal gå for en obos-schäfer; Corgi..

1. En schäfergutt er ikke liten når den breier seg utover fanget og synger deg i øret, eller ligger med ryggen til i senga og spenner bena mot kanten, eller eller..

2. En schäfergutt kan ikke automatisk forventes å forstå at det Argyr sier er lov.

3. En schäfergutt kan ikke forventes å være frisk...

4. En schäfergutt er ikke en ukomplisert (vel er de enkle i huet, litt for enkle til tider) liten maskot til å sitte på fanget! De er slitsomme gå-i-veien-pipedyr, og hvis jeg får viljen min så blir det nok ikke flere (tror jeg, kanskje - de har jo så masse sjarm). Så det så. :)

Corgi.. Vel. Jeg synes bare synd på dem, der de går rundt med de store kroppene sine på beina til en betraktelig mindre hund. Selektert dvergvekst står ikke på ønskelista.

Forøvrig er det en annen kjekk ting med en liten maskot, lånehund til svigers. De vil ikke ha ansvaret med en egen hund igjen, men de elsker å låne Garm (Argyr tør de ikke ta ansvaret for, ikke får de lov heller). Men Argyr blir så muggen når han kommer tilbake etter å ha vært "konge på haugen" at det alltid blir gnisninger når pipedyret kommer og breier seg i heimen igjen.

Edit:

Sheltie, vel :lol: Er jo bare å få hund fra linjer som ikke har så mye pels :) De er under 10 kg, passer godt på fanget (og i senga :banana: ) og er ikke gneldrebikkjer :) Og pelsstell, det kan da Caroline gjøre :P De er med på alt, og er generelt en sunn og frisk rase :P

Ja, hvis Caroline (eller noen andre) har lyst å komme innom en gang i uka og ordne med pelsen, så gjerne for meg. :P

Jeg har ihvertfall blitt ovebevist om det Huldra sier her, hvis jeg skal ha en liten hund med mine større en gang så blir det høyst sannsynlig en cairn. Kjenner en cairntispe som bor med 30+ siberian husky og det går veldig bra. Jeg tenker faktisk at om det er en type hund som "tåler" bo sammen med store hunder med det det innebærer så må det jo være nettopp en terrier! :)

Men jeg har ikke 30+ huskier, jeg har en KO. Jeg er ikke ute etter en som skal være like tøff i gemyttet som det han er, tvert imot.

Har ikke noen gode tips - jeg er skrekkelig glad i terrierer. Men en ting jeg ville vært litt obs på er dette med lang rygg når du har to store hunder fra før. Vet ikke om det bare er inni hodet mitt - men jeg ser hvertfall for meg at en lang rygg på en liten kropp vil være mer utsatt for skader enn en kortere "normal" rygg.

Notert. Med lang rygg, tenker du da Corgirygg? Jeg liker hunder i normalvariant og det er ingen andre enn den som har slått meg som unormal i tråden her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang shiperke så har jeg desverre samme inntrykket som belgerguri- de har myye lyd.

Sånn OT, når er det "hønsehauk sesong"? Har ikke sett en eneste hauk i området mens vi har bodd her før i forrigårs, og i dag har hauken hatt party og spist Oscar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...