Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å "oute" andre


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Hva tenker du om å "oute" folk du kjenner på slike forum som dette?  Tenker du på det i det hele tatt?  Hvor går grensen; hva er greit å si?  Hvor privat skal man kunne være?  Blir du noen gang flau over andre som er "vel åpne" om ting?  Gjelder det andre regler/grenser på private hjemmesider/blogger?  

I samme sammenheng; vi er jo på et forum, der flere av oss møter andre fra forumet og får kjennskap til diverse opplysninger, deriblandt navn.  Er du obs på å ikke bruke navnet til personen når du omtaler/skriver til han/henne, og i stedet bruke nicket?  Tenker du over at de som har et "intetsigende" nick kan ha valgt å bruke det av en grunn, i stedet for å bruke sitt mer eller mindre fulle navn?  Jeg er i alle fall sånn at jeg ser helst at folk bruker nicket mitt; selv om noen av dere vet hva jeg heter, og det er rimelig enkelt å finne ut av det ved å besøke hjemmesiden min, så vil jeg ikke at det enkelt skal kunne søkes på navnet mitt for så å havne her..  Ting kan jo tross alt forandre seg, og folk kan lære.  Ting jeg skrev for tre år siden er kanskje ikke gjeldende i dag - for å si det sånn!  Og det er ikke nødvendigvis sånn at jeg vil at fremtidige potensielle arbeidsgivere skal havne på denne siden (hva interesse de skulle hatt av det er forsåvidt uvisst).  

Skrevet

Jeg syns helt klart enkelte skriver for mye om både seg selv om gjenkjennelige personer på forum. Jeg gjør sikkert det selv innimellom. Det er fort gjort å glemme at dette er et åpent forum, hvor alle som vil kan lese. Sånn i det store og hele bør man vel ikke skrive mer her enn man ville skrevet på en hjemmeside. Dog, jeg skriver faktisk mer her enn i bloggen min, siden det er enkelte som leser bloggen som ikke leser her (les: min kjære mamma).

Ang. nick vs navn - så har jeg gitt opp den kampen. Jeg foretrekker helt klart at folk bruker nicket mitt - men blir ikke sur om noen bruker navnet mitt - kjenner etterhvert såpass mange her og er såpass "kjent" at flere og flere vet hva jeg heter - og jeg har i tillegg et navn det er flere av her inne som har, så.

Men, jeg har jo sett at det kan få uventede konsekvenser å skrive ting her da - siden noen som leser her inne har ringt oppdretter til Kahlo for å "sladre" om meg, da er jeg plutselig veldig glad for at jeg ikke sier mer enn jeg gjør her inne. En ufarlig oppvekker for min del, men likevel en nyttig påminner.

Skrevet

Siden noen som leser her inne har ringt oppdretter til Kahlo for å "sladre" om meg, da er jeg plutselig veldig glad for at jeg ikke sier mer enn jeg gjør her inne.

Skrevet

Angående det med navn/nick, så faller eg fort ut når andre bruker navn og ikke lengre nick.

Eg følger med her inne men ikke så mye på blogger og få eg har møtt i virkeligheten og og da er nickene best.

Skrevet

Selv bryr jeg meg ikke om folk kaller meg for labbis eller Benedicte, jeg blir bare glad om folk kan navnet mitt. Men e-postadresse eller fullt navn legger jeg ikke ut verken på meg selv eller andre brukere, i hvertfall ikke slik at det kan søkes opp.

Skrevet

Noen deler nok mer enn hva de burde her inne. Særlig siden det kommer fram en del opplysninger om tredjepersoner som ikke har gitt sitt samtykke om å dele ting her garantert, også bilder har blitt postet med diverse opplysninger man kan knytte lett opp til person. Både med tanke på forhold, helsehistorier mm.

Det går en grense mellom å være personlig og privat på nettet, og en del vipper over til å bli privat i stede. Selv om vi bare bruker nick, er det ofte ikke sånn supervanskelig å finne ut hvem personer er om man ønsker (veldig mange har jo hjemmesider og blogger med navn, og da kan man for finne ut hvem som er xen, gubben, dama, faren, moren eller hvem ellers som er omtalt).

En del skjer "bak" forumet og. MSN el.l. der folk ivirg deler ganske personlige opplysninger som de har blitt betrodd. Og etter hva jeg veit selv av MSN logger mm, så har deler av min livshistorie vært ivrig fortalt videre. Nå er jeg åpen om det da, men folk bør tenke seg litt om før de ivrig skal fortelle noe nytt videre til andre. Det er ikke alle som ønsker at alt blir spredd videre.

Selv prøver jeg å være flink til å bruke nick. Men det er både pga at jeg er dårlig på å huske navn, og ikke helt gidder å følge med hvem som er anonyme og hvem som ikke er det på forumet (selv om man kjenner de i RL). :whistle:

Skrevet

Navn/nick har jeg ingen problemer med, siden navnet mitt faktisk står i nicket.. Maria er et relativt vanlig navn, så akkurat det tenker jeg lite over. Legger ikke ut adresse/fullt navn heller. E-postadresse har jeg egentlig tenkt lite over, så hender jeg legger ut den (den der etternavnet mitt ikke står).

Når det gjelder åpenhet på blogg/forum er jeg sjeldent veldig åpen om annet enn det som har med hund og hundetrening å gjøre. Gjør meg derimot ingen ting at andre er det, det får være dems sak.

Skrevet

Seriøst?? :whistle:

Yep. Fikk litt sjokk - men nå bryr jeg meg ikke annet enn at jeg tar det med meg som en lærdom. Ble jo ikke sagt noe som inkrimnerer meg på noe vis, måten det ble sagt på aner jeg ikke noe om da.

Skrevet

Noen deler nok mer enn hva de burde her inne. Særlig siden det kommer fram en del opplysninger om tredjepersoner som ikke har gitt sitt samtykke om å dele ting her garantert, også bilder har blitt postet med diverse opplysninger man kan knytte lett opp til person. Både med tanke på forhold, helsehistorier mm.

Det går en grense mellom å være personlig og privat på nettet, og en del vipper over til å bli privat i stede. Selv om vi bare bruker nick, er det ofte ikke sånn supervanskelig å finne ut hvem personer er om man ønsker (veldig mange har jo hjemmesider og blogger med navn, og da kan man for finne ut hvem som er xen, gubben, dama, faren, moren eller hvem ellers som er omtalt).

En del skjer "bak" forumet og. MSN el.l. der folk ivirg deler ganske personlige opplysninger som de har blitt betrodd. Og etter hva jeg veit selv av MSN logger mm, så har deler av min livshistorie vært ivrig fortalt videre. Nå er jeg åpen om det da, men folk bør tenke seg litt om før de ivrig skal fortelle noe nytt videre til andre. Det er ikke alle som ønsker at alt blir spredd videre.

Selv prøver jeg å være flink til å bruke nick. Men det er både pga at jeg er dårlig på å huske navn, og ikke helt gidder å følge med hvem som er anonyme og hvem som ikke er det på forumet (selv om man kjenner de i RL). :whistle:

Amen

Skrevet

Jeg bruker aldri andres navn på forum, med mindre de omtaler seg selv som det iblandt, og det er greit for andre å bruke det. Men gjør det vel ikke med folk jeg ikke har møtt i virkeligheten nei. Ikke liker jeg at andre bruker mitt navn heller, med mindre jeg har brukt det selv. Sånn som på dalmatinerforumet er det ikke så farlig, og jeg har vurdert å bare skifte fra nick til navn, men her inne hvor det er mye større og mer åpent vil jeg ikke at andre bruker mitt navn, selv om jeg signerer med det iblandt i gjestebøker og sånn. Det er noe jeg har begynt med den siste tiden egentlig, fordi jeg synes det blir litt rart å bruke nick på seriøse hjemmesider der de som har laget den også er åpne om hvem de er. Ser det litt ann.

Jeg vil heller ikke begynne å fortelle om ditt og datt som privatpersoner som ikke er her inne gjør, har jeg et spørsmål så anonymiserer jeg det såklart helt, og utelater gjennkjennende detaljer. Synes kanskje noen er litt vel åpne om ditt og datt, og kan ikke se for meg at det er noe gøy for omtalte personer å finne seg selv skrevet om på den og den måten.

Skrevet

Synes det er greit å bruke nick, er jo en grunn til at vi har nick :whistle:

Sonen er litt skummelt synes jeg, mange som deler veldigveldig mye informasjon med andre. Selv om man reklamerer på hjemmesider er det lettere å finne ting på et forum enn på hjemmesider(er min mening).

Skrevet

Nei jeg opplyser ikke med navn, men bruker nick. De færreste her kjenne meg uansett, så har ikke så mye å bekymre meg over. Jeg er litt påpasselig å legge ut om ting på hjemmesiden min, da jeg vet at naboer etc kan lese den, og derfor bør jeg holde det for meg selv. Her på forumet kjenner jeg veldig få, så da kan jeg ta opp problemer jeg måtte ha, for ingen vet hvem det dreier seg om. Jeg kan skrive samboer, feks, men ingen vet hvem han er. Så da føler jeg ikke at jeg tråkker på noen, eller gir ut opplysninger som kan "skade".

Jeg pleier også å unngå å skrive nick hvis det er littfølsomt, men skriver da: noen jeg kjenner, eller ei med hund osv. Holder det litt anonymt.

Skrevet

Jeg omtaler vel kanskje noen andre med navn her inne, men sjelden FULLT navn, og kanskje sjelden folk som jeg ikke ser har blitt omtalt med navn tidligere liksom. Mulig jeg gjør bommerter her altså.

Men Huldra... Siden du snakker om dette med å bruke nick og sånn, så syns jeg du for pokker skal lære deg å lyde nicket ditt når det blir ropt etter deg :whistle::( For du reagerte så absolutt ikke når jeg KAUKET Huldra i Vikingeskipet for et år siden :)

Ellers har jeg vel selv brent meg (i uvesentlig grad egentlig) på å fortelle ting på forum som jeg tenkte at ikke alle leste. Men det gjør jeg ikke engang til. Så det blir til at jeg sier ting her, som jeg kunne sagt i egen blogg.

Og strengt tatt... Om jeg ikke bruker navn på ting og saker jeg snakker om, så klarer folk å vri det til å gjelde enkelte uansett om det er reelt eller ikke. Så sånn sett så er jo forum utrolig intr. :ahappy:

Eller så må jeg si :) til Raksha. DET hadde jeg faktisk ikke trodd noen her inne skulle gjøre. Ikke at jeg aner hva som er sagt, men hallo! det var da voldsomt til å bry seg liksom. *sukke oppgitt og riste på hodet*

Skrevet

Selv foretrekker jeg å beholde den lille anonymiteten man har på et forum som dette. Jeg legger ikke ut bilder av meg selv eller navn, og jeg foretrekker at andre ikke gjør det heller.

Jeg bruker aldri navn eller legger ut bilde av folk før jeg har fått deres godkjennelse til det.

Jeg "utleverer" meg selv på forum og blogg i den grad at jeg forteller ting som jeg ikke har noe behov for å skjule, og jeg regner med at hvemsomhelst kan lese. Skriver jeg om spesifikke personer anonymiserer jeg, og prøver å ikke skrive ting jeg ikke kunne sagt direkte til personen jeg skriver om.

Ja, jeg synes enkelte utleverer seg i veldig stor grad med tanke på ting som kan være direkte uheldige om riktig (eller gal) person leser det, men sånn er det nå blitt, og folk får gjøre som de vil. Noen har også større behov for å være anonyme enn andre, og da synes jeg det bør respekteres.

Skrevet

Hva tenker du om å "oute" folk du kjenner på slike forum som dette?  Tenker du på det i det hele tatt?  Hvor går grensen; hva er greit å si?  Hvor privat skal man kunne være?  Blir du noen gang flau over andre som er "vel åpne" om ting?  Gjelder det andre regler/grenser på private hjemmesider/blogger?   

Alt jeg skriver om meg selv på internett tenker jeg at bør i teorien kunne skrives med mitt fulle navn, bilde, telefonnummer og adresse, og kunne leses høyt for fremtidige arbeidsgivere og nåtidig familie/venner. Alt jeg skriver om andre bør kunne ta den samme testen, i tillegg til å leses høyt for vedkommende jeg skriver om. Skriver jeg om andre, anonymiserer jeg også ofte ved å bytte kjønn/status, sånn bare for forvirringens skyld. Som regel skriver jeg svært lite om andre, med mindre det er ekstremt uskyldig (f.eks: "ja, jeg kjenner en som var veldig begeistret for den hundesjampoen...") eller jeg har spurt først. Private mail bør behandles som om de var vanlige postkort: åpne for de som er frekke nok til å åpne postkassen din. Det er ikke der du legger dagboken din, liksom. På hjemmesider og blogger gjelder de samme reglene. Også på facebook, selvsagt.

Jeg er nokså privat av meg. Ved å sikre meg på denne måten finnes det lite ufordelaktig om meg på internett, og jeg ivaretar den lojaliteten man skylder venner og familie. På den andre siden går jeg helt sikkert glipp av enkelte ting. Jeg ser jo at mange bruker diverse forum som nærmest fortrolige instanser, og spør om (for meg) ekstremt private ting: relasjonsting, kroppslige ting, følelsesmessige ting, forteller livshistorien sin, sykdomshistorien sin etc. Jeg kan godt forstå at dette kan være til hjelp for mange, og at det sikkert kan føles godt å få fortelle, og bli lest. Jeg er som sagt altfor privat til at jeg ville følt dette ok.

Det hender jeg blir flau over noen som er altfor åpne, men jeg er ikke et bedre menneske enn at jeg (som regel) også finner det svært underholdende og interessant. De to tingene jeg reagerer mest på er hvis det jeg oppfatter som svært ressurssvake mennesker/svake grupper legger ut ting som overhodet ikke hører hjemme på internett, og som kan skade dem senere, og foreldre med "problembarn" som skriver detaljert om barna sine, gjerne flankert med bilde, diagnose og navn. Om jeg hadde hatt en vond og vanskelig barndom, og min mor hadde sittet og rapportert om diverse bup-møter, medisinering, raserianfall ogsåvidere, dette er ting jeg ville hatt store problemer med å svelge som voksen. På den annen side, hadde jeg hatt det slik ville jeg kanskje også tenkt annerledes i dag?

Man avslører uansett mye av seg selv gjennom forum etc. (skjønt sitter man og lyver konstant, er det vanskeligere å avsløre). Man avslører seg selv gjennom hvilke sider man velger å følge, hvilke emner man er interessert i, hva og hvordan man diskuterer, vokabular, retorikk og annet. Det kan jeg leve med. Så for å gi et oppsummerende svar: ja, jeg er ytterst bevisst over hva jeg skriver om meg selv og andre. Men for å kunne kommunisere eller være på internett, så avslører man som regel mer enn det man skulle tro, uansett hvor bevisst man er.

Skrevet

I utgangspunktet ønsket jeg å være mest mulig anonym. Etter hvert har det blitt til at en del vet navnet mitt fordi jeg har kjøpt ting av dem eller hatt kontakt på pm, men jeg ønsker ikke at navnet mitt legges ut slik at det blir søkbart. Jeg legger heller ikke ut fullt navn på hundene fordi det vil gjøre meg identifiserbar gjennom dem. I tillegg skriver jeg i utgangspunktet ikke noe som ikke kan stå i lokalavisen, hverken om meg selv eller andre (med mindre det er offentlige opplysninger om offentlige personer). Jeg ønsker ikke å stille meg i en situasjon der vanskeligheter kan oppstå som følge av noe jeg har skrevet på et hundeforum, hverken for meg selv eller andre. Jeg følger de samme retningslinjene på facebook, for øvrig. Der har jeg jo fullt navn, men jeg skriver ingen ting der som ikke tåler offentlighetens lys og vel så det. Det er spesielt viktig for meg der fordi jeg også i noen sammenhenger kan identifiseres med min arbeidsgiver.

Skrevet

Det er ikke vanskelig å finne ut hvem jeg er, og jeg har et såpass sjeldent etternavn at det heller ikke er vanskelig å finne ut hvem den nærmeste familien min er. Søker man opp navnet mitt, finner man raskt ut at jeg både er på Facebook, at jeg er på dette forumet, at jeg sitter i styret til NKKU, hvor jeg bor, telefonnummeret mitt, e-postadressen min, samt flere andre småting. Klarer man i tillegg å legge sammen 1+1, er det lett å finne ut en god del om hvem foreldrene mine er og hva de jobber med.

Med tanke på at nicket mitt er det samme som navnet mitt, har jeg jo ingen problemer med at andre medlemmer her på forumet omtaler meg med navnet mitt. Når jeg skriver om/til andre, varierer jeg mellom å bruke navn og nick, selv om jeg vet navnet på flesteparten av de aktive medlemmene her inne. Man merker i grunnen på hvordan medlemmet framstår om det er en person som ønsker å bli omtalt med nick eller med navn.

Når det gjelder hva jeg skriver i bloggen min, på Facebook eller her på forumet, er jeg kanskje - dessverre - ikke alltid like bevisst som jeg burde være. Jeg skriver ikke ting jeg ikke kan stå for, men det er klart - jeg som person har endret meg mye siden jeg ble medlem som fjortenåring... Både meninger om hundetrening osv. og personlige meninger og omstendigheter har endret seg en del i løpet av de årene, men jeg tror ikke jeg vil ha problemer med å "forklare meg selv" om jeg om noen år skulle bli konfrontert med noe jeg skrev på hundesonen i 2004.

Det er særlig i akkurat nå-tråden at jeg har lett for å skrive i vei. Det er en såpass omstendelig og kaotisk tråd at tanken på at en eller annen framtidig arbeidsgiver e.l. skulle rote seg inn i den tråden og finne et innlegg som vedkommende kanskje - for min del - ikke burde ha lest, virker i grunnen ganske latterlig. Men selvfølgelig kan det skje...

Det jeg skriver på nett, uavhengig av om det er i bloggen, på et forum eller på Facebook, er dog bare "ødeleggende" (i den grad det er det? Jeg tror egentlig ikke det, stort sett i alle fall) for meg. Jeg skriver ikke informasjon som kan spores opp og knyttes til andre på en negativ og skadeliggjørende måte.

Skrevet

Helt enig med Caligula, jeg tenker også slik at det jeg skriver bør jeg kunne stå for som om det var skrevet med fullt navn og adresse. Har vel kanskje hatt noen glipper innimellom da.

Skrevet

Jeg prøver stort sett å kun bruke nick her inne, så sant jeg ikke glemmer det, eller vet at det er ok for den jeg skriver til/om at jeg bruker navnet hans/hennes. :)

For min egen del må gjerne folk bruke navnet mitt, det er ikke så farlig for meg.

Ellers, så er det nok av og til jeg kanskje blir for personlig om meg selv, det vet jeg ikke. Jeg skriver det som føles ok for meg selv å skrive, og som føles ok at folk jeg både vet hvem er, og ikke vet hvem er, leser. Da går det jo kun på meg selv. (Jeg nevner jo selvsagt ikke fullt navn(aller helst ikke navn i det hele tatt) på andre om det er såre eller følsomme situasjoner jeg prater om.)

Ifht å skrive om andre eller andres hunder, så prøver jeg å ikke nevne navn, selv om jeg noen ganger nevner navnet(og rase) på hunder som er på pensjonatet her. Men unngår det i negative settinger da, vel og merke. (Iallefall tror jeg jeg har unngått det? Prøver iallefall så godt jeg kan.)

Er vel en del her inne som vet hvor jeg jobber, har nevnt navnet på pensjonatet en del ganger i ulike sammenhenger, om folk har spurt, eller det har vært ett eller annet. :) For meg føles det ikke farlig å nevne hvor jeg jobber, eller at jeg bor på jobben.

Jeg har også nevnt hvor jeg har bodd før, og ut i fra det kan man nok lett finne ut hvem jeg er. Men det er ikke farlig, i mine øyne. Om noen ønsker å finne ut det, av uviss grunn, så værsågod. Jeg takler det meste. :whistle:

Og i forhold til framtidige arbeidsgivere, så tror jeg ikke jeg har skrevet noe som kan føre til at noen ikke vil ansette meg, og om de finner noe her på forumet(eller andre steder på nettet) som de ser på som så ille at de ikke vil ansette meg, javel, da er jeg mest sannsynlig ikke personen for dem uansett. :ahappy:

Edit: la til litt.

Skrevet

Jeg har ingen behov for å være anonym her inne, men jeg har tenkt mye på akkurat dette temaet. Jeg prøver å være bevisst på det å ikke oute andre folk her(og i bloggen min). Jeg ville nok aldri fortalt noe som helst om en tante eller en kjærest her inne, men alikevel mener jeg at folk må få skrive akkurat det de vil om seg selv. Det får de ta ansvar for selv, og jeg tenker ikke at de burde være mindre personlig heller.

Jeg skal bli flinkere til å bruke folks nick. Merker jo i denne tråden at mange foretrekker det, og det skal man ta hensyn til :whistle:

Skrevet

Å omtale tredjeperson i en sak med navn/nick prøver(!) jeg å unngå uansett hva sammenhengen er. Såpass syns jeg en skal respektere andre. Men å omtale noen uten å nevne navn/nick ser jeg ikke noen store problemer med så lenge en ikke mobber eller rakker ned på personen det gjelder.

F.eks. i brudd-tråden min. Der har jeg flere steder skrevet ting om min tidligere "bedre" halvdel, men jeg nevner han ikke ved navn. Han er klar over tråden og hva jeg har skrevet der. Men det ville aldri falt meg inn å nevne navnet hans selvom det er forholdsvis lett å finne ut f.eks. på FB, Nettby osv.

For min egen del prøver jeg å aldri skrive ting jeg ikke kan stå innefor med god samvittighet. Nå er jo halve nicket mitt mitt egentlige navn og linken til hjemmesiden vår gjør det veldig lett å finne ut hvem jeg er, men det bryr jeg meg faktisk ikke om.

Skrevet

Nå skrev jeg et langt og svært fornuftig innlegg som bare forsvant :whistle: . Essensen var at jeg er enig med Nirm, jeg også. Enkelte ting er det hyggelig å få vite av den det gjelder og ikke som baksnakking på msn. Det spiller ingen rolle om det er informasjon man er åpen om eller ikke. Det kan bli litt rart å møte et menneske man vet "for mye" om også.

Stort sett er det jo hyggelig å møte forumfolk og dyr som man vet litt om, da. Traff en kooiker på bussen her om dagen og han jumpet jo selvfølgelig opp på fanget for det var Taxi og han kjenner jeg jo :ahappy:

Dessuten så syns jeg det er diskriminerende å mene at det er greit snakke om barn med feber, brukne armer og bein, teite leger etc, men ikke om barn med ADHD, atferdsvansker, BUP og teite lærere.

Personlig syns jeg det er forunderlig at så mange sonenfolk har NAV som "arbeidsgiver" og at de sliter sånn med å få ytelser de sikkert har rett på, men ikke jobbet for å få i tradisjonell forstand. Ikke at det bryr meg, men det kunne liksom ikke ramle meg inn å snakke så mye om min arbeidsgiver på et nettforum.

Personlig bryr det meg ikke om folk vet hvem jeg er. Hittil har det bare vært hyggelig. :)

Dette er neimen ikke noe enkelt tema, men interessant.

Skrevet

Dessuten så syns jeg det er diskriminerende å mene at det er greit snakke om barn med feber, brukne armer og bein, teite leger etc, men ikke om barn med ADHD, atferdsvansker, BUP og teite lærere.

Synes du det er diskriminerende at det er mer problematisk, eller synes du at det er diskriminerende å synes at det er mer problematisk?

Skrevet

Synes du det er diskriminerende at det er mer problematisk, eller synes du at det er diskriminerende å synes at det er mer problematisk?

Hva er forskjellen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...