Gå til innhold
Hundesonen.no

Snørekjøre med to hunder


MonicaT

Recommended Posts

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :wub:

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å snørekjøre med en, men har snørekjørt med to og tre også. Det eneste jeg syns er skummelt med det er når vi passerer andre hunder, da må jeg stoppe helt opp og holde et godt tak i alle tre - og det er alltid en utfordring å holde godt fast når man har ski på beina :P

Når jeg er ute med to foretrekker jeg to kobbelt festet til belte på magen. Jeg har en hund som har lettere for å henge etter, og jeg innbiller meg at hun føler seg mer presset til å løpe fort dersom jeg har hanefot på dem. Slik er det hvertfall når vi går tur med hanefot, så blir den treigeste liksom dratt med i alle retninger av den andre :wub:

Jeg føler også at jeg har mer kontroll med to bånd når vi passerer andre. Men jeg ønsker meg allikevel et skikkelig bånd beregnet for snørekjøring så det blir mulig å feste flere hunder til. Det kan jo hende det er mye enklere.

En sånn her

IMG_9615web.jpg

Bildet er hentet fra aussieboxy.com

Der vi kjører er det mye naturlige intervaller, også tar vi noen drikkepauser bare og en stor pause, avhengig av hvor lenge vi kjører.

Jeg varmer opp i et kvarters tid før de får begynne å trave, og jeg holder de i trav ganske lenge. Prøver å ikke kjøre så mye full guffe for da blir de mye fortere sliten, jeg syns det er mye bedre med et effektivt trav. Dessuten begrenses farten når Cita blir med, og det er kanskje like greit, for aussien har en tendens til å få et litt for høyt stressnivå om vi bare kjører på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Toya er såpass spinnvill når det kommer til ski at å holde henne i trav særlig lenge tror jeg ikke at jeg klarer. Og når Amigo er like trekkvillig så blir det enda verre. De er like i str og virker som like trekkvillig, så jeg tror jeg skal prøve hanefot først og se hvordan det går. ( håper bare man ikke treffer så mange på jomfru turen :wub: )

Nå er mine vant til gallopere når de jakter ( lunte gallop ) så jeg får se om jeg får de til å holde det etter å ha rast litt fra seg først ...he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjørt litt med 2 huskyer + en helt gal border collie. Da hadde jeg vel egentlig ingen kontroll, men måtte kaste meg rundt et tre for å stoppe. Men sånn liker jeg det :P Det gikk i hvertfall helt syyykt fort leeenge! :wub:

Med to hunder er det full kontroll, da BC'en er veldig lydig som leder.

Jeg kjører med en lederhund ca 50 cm foran de andre hundene. Knyter ulike haneføtter etter behov, da det er veldig knotete med mange liner. Men et tips er å ha med en line i reserve! Jeg bruker sjeldent nakkeline.

Ingen oppvarming, da jeg ikke har sjans til å bremse hundene i starten, så det er full fart. Men har lært inn kommando for tempeskifte på lederen (altså min egen BC), så da har jeg mer kontroll når de får roet seg litt.

For å få denne ekstreme motivasjonen har jeg tatt flere korte turer til å begynne med, deretter variert hvor lang turen blir. På lange turer hender det at jeg legger inn noen snacke-pauser (f.eks en kjøttklump).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stått etter 4 huskyvalper (8 mnd ca) på glattis, DET var galskap (men utrolig morsomt :wub: ). To hunder synes jeg bare er morsomt jeg.

Jeg bruker gjerne en løsning som ligner på hanefot bak og alltid nakkeline forran, mye fordi jeg vanligivis kjører dobbelt med setter som ikke alltid er enige om hvilken retning de skal dra i... Greit å samle dem;) (bedre kontroll får man også i møte med andre, min erfaring iallefall). Så lenge man er relativt god på ski og kan stoppe seg selv og hundene er det bare ens egen adrenalin som stopper antallet hunder spør du meg:P he he (jeg liker galskap og prosjekter som nesten går galt).

God tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :P

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Det er ikke galskap før man ødelegger en slede og finner ut at man skal trimme de løpstrente huskyene med snørekjøring for å gjøre de klar til løp.. så jeg og ei venninne tok fire huskyer hver :wub: Tok en goood del mil før jeg hadde sjanse til å stoppe, det eneste jeg tenkte på den første turen var å holde meg på bena, og at jeg skulle kjøpe lårstropper til magebeltet til neste tur :D

Om du bruker to kobbel eller hanefot kommer veldig ann på hundene. Løper de i lik fart, har lik motivasjon og sånt så er hanefot det aller aller beste synes jeg. Jeg bruker kun nakkeline om jeg har en litt mer virrete hund enn den andre (er feks kjipt om den ene velger den ene siden av treet og den andre en annen når dere er i høy fart og du ikke får stoppet så kjapt). Som oftest bruker jeg ikke nakkeline om det bare er to. Har du to hunder som er ganske forskjellige i løpssett, motivasjon, størrelse,utholdenhet og/eller noe annet, så kan to bånd være veldig bra. Brukte to bånd når jeg hadde med meg ridgebacken og aussien da de har veldig forskjellig løpssett/steglengde. Har man to like hunder må man føle litt på det selv, jeg synes det er enklest med hanefot om hundene er "like".

Er det på en trang plass du skal snørekjøre, feks etter et lite spor kan det være greit med to liner og forskjellig lengde slik at den ene kan løpe forran den andre, da blir de ikke presset sammen heller og om man har hunder hvor en kan gå forran så får man brukt litt konkurranseinstinkt på den bakerste også.

Selv når jeg kjørte med 4 hunder prøvde jeg å varme de opp best mulig, med bare to hunder som er noenlunde lydig er det ikke noe problem å varme de opp i en 10-15min hver. Av og til synder jeg også... Men, "målet" er å varme de opp først. De hundene jeg snørekjører med er såpass gale og eksplosive at de har bruk for litt oppvarming egentlig. De fleste huskyer er jo vant til å starte eksplosivt uten oppvarming da.

Selv kjører jeg ikke så voldsomt langt med "unge, nye hunder", heller gjøre det til en morsom opplevelse. Hvor langt kommer jo ann på grunnkondisen, hvor sterke de er og hvor motiverte de er før man snørekjører. Med hannhunden min som hadde god kondis så snørekjørte jeg ofte noen mil før det ble pause, men noen ganger blir det jo naturlige stopp underveis også. Med ridgebacken som bare var unghund i fjor så ble det bare noen få km i starten for å gjøre det lett og morsomt.

Snørekjøring er morro, spesielt når hundene liker det. Ser ut til at min lille frøken også vil like det, men hun har jo vokst opp med hunder som elsker å trekke også da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snørekjører med to stykker jeg også og syns det er desidert lettest med hanefot, en hanefot hvor det er ulik lengde på hver "fot". Da setter jeg den lengste på den hunden som trekker mest, og den korteste på den som ikke gidder trekke like mye (evt vimser mere). Galskap så absolutt, men mine stopper heldigvis hver gang jeg tryner :wub:

Har bare ett gir på mine jeg da (full fart), men varmer de opp først med å labbe rundt før jeg setter på skiene, også går de naturlig over i mer gjevn trav etter å ha fått løpt fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder liker ikke løpe "sammen" så om jeg putter på dem hanefot så trekker den ene rett til venstre og den andre blir dratt etter. Det blir veldig lite effektivt egentlig (og ubehagelig for den som napper med seg den ene hunden og den andre som blir nappet).

Her funker det best med 2 liner så får dem litt "space" til å jobbe da dem løper med forskjellig takt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i to liner av forskjellige lengder, siden Nirm SKAL gå i front. Han bare stresser om han blir satt enten ved siden av, eller bak andre hunder. Han er lydig, og jeg har 100% kontroll på han. Mens Vida kan en kommando "følg på Nirm". Hundene er egentlig veldig mye "barmarkstrent" siden vi går turer i sele og magebelte, så har kommandoer kommet automatisk inn.

Ikke noe galskap overhode med to hunder, mens skal man ferdes i litt befolket løyper, bør man ha litt kontroll. Foretrekker da fast line, siden mine kommandoer via lina ikke "forsvinner" i strikken. Der jeg bodde i Drøbak, hadde jeg skiløyper rett utenfor døra. For å komme hjem måtte jeg gjennom et område med MYE folk, særlig helgene. Og jeg synes det var ufattelig moro å kunne kjøre igjennom de områdene med hunder med såpass kontroll faktisk. Må innrømme at jeg har litt mer sansen for det, enn å bare henge bakpå hundene og lure på når det stopper.

Vi varmer opp til løypene, og prøver å kjøre i rolig trav første kvarteret, men det er ikke alltid like enkelt. Ellers blir det intervallkjøring egentlig, og så går vi ned et kvarterstid etterpå. Så blir de frottert og får på seg BOT dekken som de ligger med i et par timer og sover med (prøver jeg å ta de av tidligere, så nekter de, ergo de får ha de på da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjører med to har jeg hanefot, ikke av den korte typen, men ca 40-50cm kanskje. Da har de litt å gå på og jeg ser at den yngste her ligger ofte et hakk bak gamla så han slipper og trekke:p er jeg sammen med andre har jeg hanefot for da trekker begge to, ellers har jeg dem i sepparate kobbel, med min yngste litt bak for da trekker han bedre. Ellers lar jeg de styre tempo selv, det går stort sett i høyt tempo viss vi er flere sammen, men er vi alene dabber det fort ned til trav. De sprenger seg ikke om de er flere heller, men presser seg litt ekstra. Vil tro dette varierer fra rase til rase og individ til individ. Har man en hyperaktiv hund er de kanskje ikke like gode til å slakke ned når de blir slitne(?). Greit å ha en viss pekepinn på hvor godt hunden er trent også da for da er det jo lettere og se an om de styrer det fint selv eller ikke:)

Desverre har jeg litt lite styring og litt for lite skierfaring til at jeg kjører med to lenger med mindre vi er på fjellet eller jeg er sikker på at det ikke er spesielt mange folk ute. Hadde de vært litt mindre så hadde det gått greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute på tur i dag og det gikk veldig greit. Var en del snø i sporet så det ble en naturlig brems der.

Hundene er veldig like i str så jeg lot de løpe i hanefot. Lillegutt løp noen cm bak Toya og hun stod for mesteparten av trekkingen. På vei hjem slapp jeg henne og lot han få trekke litt alene sånn at han skjønte at det er det han skal ( han har aldri snørekjørt før ). Når jeg da koblet på Toya igjen trakk han mer han også. Veldig morsomt.

Så nå må vi bare trene mer på stopp, høyre og venstre.

Nå ligge begge to slitne og fornøyde.

Gleder oss til ny tur i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...