Gå til innhold
Hundesonen.no

Snørekjøre med to hunder


MonicaT

Recommended Posts

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :wub:

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å snørekjøre med en, men har snørekjørt med to og tre også. Det eneste jeg syns er skummelt med det er når vi passerer andre hunder, da må jeg stoppe helt opp og holde et godt tak i alle tre - og det er alltid en utfordring å holde godt fast når man har ski på beina :P

Når jeg er ute med to foretrekker jeg to kobbelt festet til belte på magen. Jeg har en hund som har lettere for å henge etter, og jeg innbiller meg at hun føler seg mer presset til å løpe fort dersom jeg har hanefot på dem. Slik er det hvertfall når vi går tur med hanefot, så blir den treigeste liksom dratt med i alle retninger av den andre :wub:

Jeg føler også at jeg har mer kontroll med to bånd når vi passerer andre. Men jeg ønsker meg allikevel et skikkelig bånd beregnet for snørekjøring så det blir mulig å feste flere hunder til. Det kan jo hende det er mye enklere.

En sånn her

IMG_9615web.jpg

Bildet er hentet fra aussieboxy.com

Der vi kjører er det mye naturlige intervaller, også tar vi noen drikkepauser bare og en stor pause, avhengig av hvor lenge vi kjører.

Jeg varmer opp i et kvarters tid før de får begynne å trave, og jeg holder de i trav ganske lenge. Prøver å ikke kjøre så mye full guffe for da blir de mye fortere sliten, jeg syns det er mye bedre med et effektivt trav. Dessuten begrenses farten når Cita blir med, og det er kanskje like greit, for aussien har en tendens til å få et litt for høyt stressnivå om vi bare kjører på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Toya er såpass spinnvill når det kommer til ski at å holde henne i trav særlig lenge tror jeg ikke at jeg klarer. Og når Amigo er like trekkvillig så blir det enda verre. De er like i str og virker som like trekkvillig, så jeg tror jeg skal prøve hanefot først og se hvordan det går. ( håper bare man ikke treffer så mange på jomfru turen :wub: )

Nå er mine vant til gallopere når de jakter ( lunte gallop ) så jeg får se om jeg får de til å holde det etter å ha rast litt fra seg først ...he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjørt litt med 2 huskyer + en helt gal border collie. Da hadde jeg vel egentlig ingen kontroll, men måtte kaste meg rundt et tre for å stoppe. Men sånn liker jeg det :P Det gikk i hvertfall helt syyykt fort leeenge! :wub:

Med to hunder er det full kontroll, da BC'en er veldig lydig som leder.

Jeg kjører med en lederhund ca 50 cm foran de andre hundene. Knyter ulike haneføtter etter behov, da det er veldig knotete med mange liner. Men et tips er å ha med en line i reserve! Jeg bruker sjeldent nakkeline.

Ingen oppvarming, da jeg ikke har sjans til å bremse hundene i starten, så det er full fart. Men har lært inn kommando for tempeskifte på lederen (altså min egen BC), så da har jeg mer kontroll når de får roet seg litt.

For å få denne ekstreme motivasjonen har jeg tatt flere korte turer til å begynne med, deretter variert hvor lang turen blir. På lange turer hender det at jeg legger inn noen snacke-pauser (f.eks en kjøttklump).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stått etter 4 huskyvalper (8 mnd ca) på glattis, DET var galskap (men utrolig morsomt :wub: ). To hunder synes jeg bare er morsomt jeg.

Jeg bruker gjerne en løsning som ligner på hanefot bak og alltid nakkeline forran, mye fordi jeg vanligivis kjører dobbelt med setter som ikke alltid er enige om hvilken retning de skal dra i... Greit å samle dem;) (bedre kontroll får man også i møte med andre, min erfaring iallefall). Så lenge man er relativt god på ski og kan stoppe seg selv og hundene er det bare ens egen adrenalin som stopper antallet hunder spør du meg:P he he (jeg liker galskap og prosjekter som nesten går galt).

God tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :P

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Det er ikke galskap før man ødelegger en slede og finner ut at man skal trimme de løpstrente huskyene med snørekjøring for å gjøre de klar til løp.. så jeg og ei venninne tok fire huskyer hver :wub: Tok en goood del mil før jeg hadde sjanse til å stoppe, det eneste jeg tenkte på den første turen var å holde meg på bena, og at jeg skulle kjøpe lårstropper til magebeltet til neste tur :D

Om du bruker to kobbel eller hanefot kommer veldig ann på hundene. Løper de i lik fart, har lik motivasjon og sånt så er hanefot det aller aller beste synes jeg. Jeg bruker kun nakkeline om jeg har en litt mer virrete hund enn den andre (er feks kjipt om den ene velger den ene siden av treet og den andre en annen når dere er i høy fart og du ikke får stoppet så kjapt). Som oftest bruker jeg ikke nakkeline om det bare er to. Har du to hunder som er ganske forskjellige i løpssett, motivasjon, størrelse,utholdenhet og/eller noe annet, så kan to bånd være veldig bra. Brukte to bånd når jeg hadde med meg ridgebacken og aussien da de har veldig forskjellig løpssett/steglengde. Har man to like hunder må man føle litt på det selv, jeg synes det er enklest med hanefot om hundene er "like".

Er det på en trang plass du skal snørekjøre, feks etter et lite spor kan det være greit med to liner og forskjellig lengde slik at den ene kan løpe forran den andre, da blir de ikke presset sammen heller og om man har hunder hvor en kan gå forran så får man brukt litt konkurranseinstinkt på den bakerste også.

Selv når jeg kjørte med 4 hunder prøvde jeg å varme de opp best mulig, med bare to hunder som er noenlunde lydig er det ikke noe problem å varme de opp i en 10-15min hver. Av og til synder jeg også... Men, "målet" er å varme de opp først. De hundene jeg snørekjører med er såpass gale og eksplosive at de har bruk for litt oppvarming egentlig. De fleste huskyer er jo vant til å starte eksplosivt uten oppvarming da.

Selv kjører jeg ikke så voldsomt langt med "unge, nye hunder", heller gjøre det til en morsom opplevelse. Hvor langt kommer jo ann på grunnkondisen, hvor sterke de er og hvor motiverte de er før man snørekjører. Med hannhunden min som hadde god kondis så snørekjørte jeg ofte noen mil før det ble pause, men noen ganger blir det jo naturlige stopp underveis også. Med ridgebacken som bare var unghund i fjor så ble det bare noen få km i starten for å gjøre det lett og morsomt.

Snørekjøring er morro, spesielt når hundene liker det. Ser ut til at min lille frøken også vil like det, men hun har jo vokst opp med hunder som elsker å trekke også da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snørekjører med to stykker jeg også og syns det er desidert lettest med hanefot, en hanefot hvor det er ulik lengde på hver "fot". Da setter jeg den lengste på den hunden som trekker mest, og den korteste på den som ikke gidder trekke like mye (evt vimser mere). Galskap så absolutt, men mine stopper heldigvis hver gang jeg tryner :wub:

Har bare ett gir på mine jeg da (full fart), men varmer de opp først med å labbe rundt før jeg setter på skiene, også går de naturlig over i mer gjevn trav etter å ha fått løpt fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder liker ikke løpe "sammen" så om jeg putter på dem hanefot så trekker den ene rett til venstre og den andre blir dratt etter. Det blir veldig lite effektivt egentlig (og ubehagelig for den som napper med seg den ene hunden og den andre som blir nappet).

Her funker det best med 2 liner så får dem litt "space" til å jobbe da dem løper med forskjellig takt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i to liner av forskjellige lengder, siden Nirm SKAL gå i front. Han bare stresser om han blir satt enten ved siden av, eller bak andre hunder. Han er lydig, og jeg har 100% kontroll på han. Mens Vida kan en kommando "følg på Nirm". Hundene er egentlig veldig mye "barmarkstrent" siden vi går turer i sele og magebelte, så har kommandoer kommet automatisk inn.

Ikke noe galskap overhode med to hunder, mens skal man ferdes i litt befolket løyper, bør man ha litt kontroll. Foretrekker da fast line, siden mine kommandoer via lina ikke "forsvinner" i strikken. Der jeg bodde i Drøbak, hadde jeg skiløyper rett utenfor døra. For å komme hjem måtte jeg gjennom et område med MYE folk, særlig helgene. Og jeg synes det var ufattelig moro å kunne kjøre igjennom de områdene med hunder med såpass kontroll faktisk. Må innrømme at jeg har litt mer sansen for det, enn å bare henge bakpå hundene og lure på når det stopper.

Vi varmer opp til løypene, og prøver å kjøre i rolig trav første kvarteret, men det er ikke alltid like enkelt. Ellers blir det intervallkjøring egentlig, og så går vi ned et kvarterstid etterpå. Så blir de frottert og får på seg BOT dekken som de ligger med i et par timer og sover med (prøver jeg å ta de av tidligere, så nekter de, ergo de får ha de på da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjører med to har jeg hanefot, ikke av den korte typen, men ca 40-50cm kanskje. Da har de litt å gå på og jeg ser at den yngste her ligger ofte et hakk bak gamla så han slipper og trekke:p er jeg sammen med andre har jeg hanefot for da trekker begge to, ellers har jeg dem i sepparate kobbel, med min yngste litt bak for da trekker han bedre. Ellers lar jeg de styre tempo selv, det går stort sett i høyt tempo viss vi er flere sammen, men er vi alene dabber det fort ned til trav. De sprenger seg ikke om de er flere heller, men presser seg litt ekstra. Vil tro dette varierer fra rase til rase og individ til individ. Har man en hyperaktiv hund er de kanskje ikke like gode til å slakke ned når de blir slitne(?). Greit å ha en viss pekepinn på hvor godt hunden er trent også da for da er det jo lettere og se an om de styrer det fint selv eller ikke:)

Desverre har jeg litt lite styring og litt for lite skierfaring til at jeg kjører med to lenger med mindre vi er på fjellet eller jeg er sikker på at det ikke er spesielt mange folk ute. Hadde de vært litt mindre så hadde det gått greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute på tur i dag og det gikk veldig greit. Var en del snø i sporet så det ble en naturlig brems der.

Hundene er veldig like i str så jeg lot de løpe i hanefot. Lillegutt løp noen cm bak Toya og hun stod for mesteparten av trekkingen. På vei hjem slapp jeg henne og lot han få trekke litt alene sånn at han skjønte at det er det han skal ( han har aldri snørekjørt før ). Når jeg da koblet på Toya igjen trakk han mer han også. Veldig morsomt.

Så nå må vi bare trene mer på stopp, høyre og venstre.

Nå ligge begge to slitne og fornøyde.

Gleder oss til ny tur i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...