Gå til innhold
Hundesonen.no

Snørekjøre med to hunder


MonicaT

Recommended Posts

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :wub:

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å snørekjøre med en, men har snørekjørt med to og tre også. Det eneste jeg syns er skummelt med det er når vi passerer andre hunder, da må jeg stoppe helt opp og holde et godt tak i alle tre - og det er alltid en utfordring å holde godt fast når man har ski på beina :P

Når jeg er ute med to foretrekker jeg to kobbelt festet til belte på magen. Jeg har en hund som har lettere for å henge etter, og jeg innbiller meg at hun føler seg mer presset til å løpe fort dersom jeg har hanefot på dem. Slik er det hvertfall når vi går tur med hanefot, så blir den treigeste liksom dratt med i alle retninger av den andre :wub:

Jeg føler også at jeg har mer kontroll med to bånd når vi passerer andre. Men jeg ønsker meg allikevel et skikkelig bånd beregnet for snørekjøring så det blir mulig å feste flere hunder til. Det kan jo hende det er mye enklere.

En sånn her

IMG_9615web.jpg

Bildet er hentet fra aussieboxy.com

Der vi kjører er det mye naturlige intervaller, også tar vi noen drikkepauser bare og en stor pause, avhengig av hvor lenge vi kjører.

Jeg varmer opp i et kvarters tid før de får begynne å trave, og jeg holder de i trav ganske lenge. Prøver å ikke kjøre så mye full guffe for da blir de mye fortere sliten, jeg syns det er mye bedre med et effektivt trav. Dessuten begrenses farten når Cita blir med, og det er kanskje like greit, for aussien har en tendens til å få et litt for høyt stressnivå om vi bare kjører på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Toya er såpass spinnvill når det kommer til ski at å holde henne i trav særlig lenge tror jeg ikke at jeg klarer. Og når Amigo er like trekkvillig så blir det enda verre. De er like i str og virker som like trekkvillig, så jeg tror jeg skal prøve hanefot først og se hvordan det går. ( håper bare man ikke treffer så mange på jomfru turen :wub: )

Nå er mine vant til gallopere når de jakter ( lunte gallop ) så jeg får se om jeg får de til å holde det etter å ha rast litt fra seg først ...he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjørt litt med 2 huskyer + en helt gal border collie. Da hadde jeg vel egentlig ingen kontroll, men måtte kaste meg rundt et tre for å stoppe. Men sånn liker jeg det :P Det gikk i hvertfall helt syyykt fort leeenge! :wub:

Med to hunder er det full kontroll, da BC'en er veldig lydig som leder.

Jeg kjører med en lederhund ca 50 cm foran de andre hundene. Knyter ulike haneføtter etter behov, da det er veldig knotete med mange liner. Men et tips er å ha med en line i reserve! Jeg bruker sjeldent nakkeline.

Ingen oppvarming, da jeg ikke har sjans til å bremse hundene i starten, så det er full fart. Men har lært inn kommando for tempeskifte på lederen (altså min egen BC), så da har jeg mer kontroll når de får roet seg litt.

For å få denne ekstreme motivasjonen har jeg tatt flere korte turer til å begynne med, deretter variert hvor lang turen blir. På lange turer hender det at jeg legger inn noen snacke-pauser (f.eks en kjøttklump).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stått etter 4 huskyvalper (8 mnd ca) på glattis, DET var galskap (men utrolig morsomt :wub: ). To hunder synes jeg bare er morsomt jeg.

Jeg bruker gjerne en løsning som ligner på hanefot bak og alltid nakkeline forran, mye fordi jeg vanligivis kjører dobbelt med setter som ikke alltid er enige om hvilken retning de skal dra i... Greit å samle dem;) (bedre kontroll får man også i møte med andre, min erfaring iallefall). Så lenge man er relativt god på ski og kan stoppe seg selv og hundene er det bare ens egen adrenalin som stopper antallet hunder spør du meg:P he he (jeg liker galskap og prosjekter som nesten går galt).

God tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :P

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Det er ikke galskap før man ødelegger en slede og finner ut at man skal trimme de løpstrente huskyene med snørekjøring for å gjøre de klar til løp.. så jeg og ei venninne tok fire huskyer hver :wub: Tok en goood del mil før jeg hadde sjanse til å stoppe, det eneste jeg tenkte på den første turen var å holde meg på bena, og at jeg skulle kjøpe lårstropper til magebeltet til neste tur :D

Om du bruker to kobbel eller hanefot kommer veldig ann på hundene. Løper de i lik fart, har lik motivasjon og sånt så er hanefot det aller aller beste synes jeg. Jeg bruker kun nakkeline om jeg har en litt mer virrete hund enn den andre (er feks kjipt om den ene velger den ene siden av treet og den andre en annen når dere er i høy fart og du ikke får stoppet så kjapt). Som oftest bruker jeg ikke nakkeline om det bare er to. Har du to hunder som er ganske forskjellige i løpssett, motivasjon, størrelse,utholdenhet og/eller noe annet, så kan to bånd være veldig bra. Brukte to bånd når jeg hadde med meg ridgebacken og aussien da de har veldig forskjellig løpssett/steglengde. Har man to like hunder må man føle litt på det selv, jeg synes det er enklest med hanefot om hundene er "like".

Er det på en trang plass du skal snørekjøre, feks etter et lite spor kan det være greit med to liner og forskjellig lengde slik at den ene kan løpe forran den andre, da blir de ikke presset sammen heller og om man har hunder hvor en kan gå forran så får man brukt litt konkurranseinstinkt på den bakerste også.

Selv når jeg kjørte med 4 hunder prøvde jeg å varme de opp best mulig, med bare to hunder som er noenlunde lydig er det ikke noe problem å varme de opp i en 10-15min hver. Av og til synder jeg også... Men, "målet" er å varme de opp først. De hundene jeg snørekjører med er såpass gale og eksplosive at de har bruk for litt oppvarming egentlig. De fleste huskyer er jo vant til å starte eksplosivt uten oppvarming da.

Selv kjører jeg ikke så voldsomt langt med "unge, nye hunder", heller gjøre det til en morsom opplevelse. Hvor langt kommer jo ann på grunnkondisen, hvor sterke de er og hvor motiverte de er før man snørekjører. Med hannhunden min som hadde god kondis så snørekjørte jeg ofte noen mil før det ble pause, men noen ganger blir det jo naturlige stopp underveis også. Med ridgebacken som bare var unghund i fjor så ble det bare noen få km i starten for å gjøre det lett og morsomt.

Snørekjøring er morro, spesielt når hundene liker det. Ser ut til at min lille frøken også vil like det, men hun har jo vokst opp med hunder som elsker å trekke også da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snørekjører med to stykker jeg også og syns det er desidert lettest med hanefot, en hanefot hvor det er ulik lengde på hver "fot". Da setter jeg den lengste på den hunden som trekker mest, og den korteste på den som ikke gidder trekke like mye (evt vimser mere). Galskap så absolutt, men mine stopper heldigvis hver gang jeg tryner :wub:

Har bare ett gir på mine jeg da (full fart), men varmer de opp først med å labbe rundt før jeg setter på skiene, også går de naturlig over i mer gjevn trav etter å ha fått løpt fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder liker ikke løpe "sammen" så om jeg putter på dem hanefot så trekker den ene rett til venstre og den andre blir dratt etter. Det blir veldig lite effektivt egentlig (og ubehagelig for den som napper med seg den ene hunden og den andre som blir nappet).

Her funker det best med 2 liner så får dem litt "space" til å jobbe da dem løper med forskjellig takt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i to liner av forskjellige lengder, siden Nirm SKAL gå i front. Han bare stresser om han blir satt enten ved siden av, eller bak andre hunder. Han er lydig, og jeg har 100% kontroll på han. Mens Vida kan en kommando "følg på Nirm". Hundene er egentlig veldig mye "barmarkstrent" siden vi går turer i sele og magebelte, så har kommandoer kommet automatisk inn.

Ikke noe galskap overhode med to hunder, mens skal man ferdes i litt befolket løyper, bør man ha litt kontroll. Foretrekker da fast line, siden mine kommandoer via lina ikke "forsvinner" i strikken. Der jeg bodde i Drøbak, hadde jeg skiløyper rett utenfor døra. For å komme hjem måtte jeg gjennom et område med MYE folk, særlig helgene. Og jeg synes det var ufattelig moro å kunne kjøre igjennom de områdene med hunder med såpass kontroll faktisk. Må innrømme at jeg har litt mer sansen for det, enn å bare henge bakpå hundene og lure på når det stopper.

Vi varmer opp til løypene, og prøver å kjøre i rolig trav første kvarteret, men det er ikke alltid like enkelt. Ellers blir det intervallkjøring egentlig, og så går vi ned et kvarterstid etterpå. Så blir de frottert og får på seg BOT dekken som de ligger med i et par timer og sover med (prøver jeg å ta de av tidligere, så nekter de, ergo de får ha de på da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjører med to har jeg hanefot, ikke av den korte typen, men ca 40-50cm kanskje. Da har de litt å gå på og jeg ser at den yngste her ligger ofte et hakk bak gamla så han slipper og trekke:p er jeg sammen med andre har jeg hanefot for da trekker begge to, ellers har jeg dem i sepparate kobbel, med min yngste litt bak for da trekker han bedre. Ellers lar jeg de styre tempo selv, det går stort sett i høyt tempo viss vi er flere sammen, men er vi alene dabber det fort ned til trav. De sprenger seg ikke om de er flere heller, men presser seg litt ekstra. Vil tro dette varierer fra rase til rase og individ til individ. Har man en hyperaktiv hund er de kanskje ikke like gode til å slakke ned når de blir slitne(?). Greit å ha en viss pekepinn på hvor godt hunden er trent også da for da er det jo lettere og se an om de styrer det fint selv eller ikke:)

Desverre har jeg litt lite styring og litt for lite skierfaring til at jeg kjører med to lenger med mindre vi er på fjellet eller jeg er sikker på at det ikke er spesielt mange folk ute. Hadde de vært litt mindre så hadde det gått greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute på tur i dag og det gikk veldig greit. Var en del snø i sporet så det ble en naturlig brems der.

Hundene er veldig like i str så jeg lot de løpe i hanefot. Lillegutt løp noen cm bak Toya og hun stod for mesteparten av trekkingen. På vei hjem slapp jeg henne og lot han få trekke litt alene sånn at han skjønte at det er det han skal ( han har aldri snørekjørt før ). Når jeg da koblet på Toya igjen trakk han mer han også. Veldig morsomt.

Så nå må vi bare trene mer på stopp, høyre og venstre.

Nå ligge begge to slitne og fornøyde.

Gleder oss til ny tur i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...