Gå til innhold
Hundesonen.no

Snørekjøre med to hunder


MonicaT

Recommended Posts

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :wub:

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å snørekjøre med en, men har snørekjørt med to og tre også. Det eneste jeg syns er skummelt med det er når vi passerer andre hunder, da må jeg stoppe helt opp og holde et godt tak i alle tre - og det er alltid en utfordring å holde godt fast når man har ski på beina :P

Når jeg er ute med to foretrekker jeg to kobbelt festet til belte på magen. Jeg har en hund som har lettere for å henge etter, og jeg innbiller meg at hun føler seg mer presset til å løpe fort dersom jeg har hanefot på dem. Slik er det hvertfall når vi går tur med hanefot, så blir den treigeste liksom dratt med i alle retninger av den andre :wub:

Jeg føler også at jeg har mer kontroll med to bånd når vi passerer andre. Men jeg ønsker meg allikevel et skikkelig bånd beregnet for snørekjøring så det blir mulig å feste flere hunder til. Det kan jo hende det er mye enklere.

En sånn her

IMG_9615web.jpg

Bildet er hentet fra aussieboxy.com

Der vi kjører er det mye naturlige intervaller, også tar vi noen drikkepauser bare og en stor pause, avhengig av hvor lenge vi kjører.

Jeg varmer opp i et kvarters tid før de får begynne å trave, og jeg holder de i trav ganske lenge. Prøver å ikke kjøre så mye full guffe for da blir de mye fortere sliten, jeg syns det er mye bedre med et effektivt trav. Dessuten begrenses farten når Cita blir med, og det er kanskje like greit, for aussien har en tendens til å få et litt for høyt stressnivå om vi bare kjører på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Toya er såpass spinnvill når det kommer til ski at å holde henne i trav særlig lenge tror jeg ikke at jeg klarer. Og når Amigo er like trekkvillig så blir det enda verre. De er like i str og virker som like trekkvillig, så jeg tror jeg skal prøve hanefot først og se hvordan det går. ( håper bare man ikke treffer så mange på jomfru turen :wub: )

Nå er mine vant til gallopere når de jakter ( lunte gallop ) så jeg får se om jeg får de til å holde det etter å ha rast litt fra seg først ...he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjørt litt med 2 huskyer + en helt gal border collie. Da hadde jeg vel egentlig ingen kontroll, men måtte kaste meg rundt et tre for å stoppe. Men sånn liker jeg det :P Det gikk i hvertfall helt syyykt fort leeenge! :wub:

Med to hunder er det full kontroll, da BC'en er veldig lydig som leder.

Jeg kjører med en lederhund ca 50 cm foran de andre hundene. Knyter ulike haneføtter etter behov, da det er veldig knotete med mange liner. Men et tips er å ha med en line i reserve! Jeg bruker sjeldent nakkeline.

Ingen oppvarming, da jeg ikke har sjans til å bremse hundene i starten, så det er full fart. Men har lært inn kommando for tempeskifte på lederen (altså min egen BC), så da har jeg mer kontroll når de får roet seg litt.

For å få denne ekstreme motivasjonen har jeg tatt flere korte turer til å begynne med, deretter variert hvor lang turen blir. På lange turer hender det at jeg legger inn noen snacke-pauser (f.eks en kjøttklump).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stått etter 4 huskyvalper (8 mnd ca) på glattis, DET var galskap (men utrolig morsomt :wub: ). To hunder synes jeg bare er morsomt jeg.

Jeg bruker gjerne en løsning som ligner på hanefot bak og alltid nakkeline forran, mye fordi jeg vanligivis kjører dobbelt med setter som ikke alltid er enige om hvilken retning de skal dra i... Greit å samle dem;) (bedre kontroll får man også i møte med andre, min erfaring iallefall). Så lenge man er relativt god på ski og kan stoppe seg selv og hundene er det bare ens egen adrenalin som stopper antallet hunder spør du meg:P he he (jeg liker galskap og prosjekter som nesten går galt).

God tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya er en trekkmaskin uten like og Amigo viser gode taker han også.

Må ærlig innrømme at jeg gleder og gruer meg til å snørekjøre med begge to - det kommer til å gå styggelig fort er jeg redd ...og jeg er ikke født med ski på beina :P

ikkkk

Men noen praktiske spørsmål til dere som snørekjøre med to hunder

- To kobbel eller hanefort ?

- Jeg er litt redd at de skal gire hverandre opp og dermed ikke så lett å se når de begynner å bli slitne/tid for pause. Noen erfaringer ?

- Hvor mye/lenge varmer du opp før det er full guffe ? Og lar du de løpe så fort de selv vil hele veien ? ( ref all diskusjoner på sykkel hvor hunden "bør" trave ).

Veldig spent på hvordan dette skal gå ...

Blir morsomt å se hvor mye kontroll man har :P

Det er ikke galskap før man ødelegger en slede og finner ut at man skal trimme de løpstrente huskyene med snørekjøring for å gjøre de klar til løp.. så jeg og ei venninne tok fire huskyer hver :wub: Tok en goood del mil før jeg hadde sjanse til å stoppe, det eneste jeg tenkte på den første turen var å holde meg på bena, og at jeg skulle kjøpe lårstropper til magebeltet til neste tur :D

Om du bruker to kobbel eller hanefot kommer veldig ann på hundene. Løper de i lik fart, har lik motivasjon og sånt så er hanefot det aller aller beste synes jeg. Jeg bruker kun nakkeline om jeg har en litt mer virrete hund enn den andre (er feks kjipt om den ene velger den ene siden av treet og den andre en annen når dere er i høy fart og du ikke får stoppet så kjapt). Som oftest bruker jeg ikke nakkeline om det bare er to. Har du to hunder som er ganske forskjellige i løpssett, motivasjon, størrelse,utholdenhet og/eller noe annet, så kan to bånd være veldig bra. Brukte to bånd når jeg hadde med meg ridgebacken og aussien da de har veldig forskjellig løpssett/steglengde. Har man to like hunder må man føle litt på det selv, jeg synes det er enklest med hanefot om hundene er "like".

Er det på en trang plass du skal snørekjøre, feks etter et lite spor kan det være greit med to liner og forskjellig lengde slik at den ene kan løpe forran den andre, da blir de ikke presset sammen heller og om man har hunder hvor en kan gå forran så får man brukt litt konkurranseinstinkt på den bakerste også.

Selv når jeg kjørte med 4 hunder prøvde jeg å varme de opp best mulig, med bare to hunder som er noenlunde lydig er det ikke noe problem å varme de opp i en 10-15min hver. Av og til synder jeg også... Men, "målet" er å varme de opp først. De hundene jeg snørekjører med er såpass gale og eksplosive at de har bruk for litt oppvarming egentlig. De fleste huskyer er jo vant til å starte eksplosivt uten oppvarming da.

Selv kjører jeg ikke så voldsomt langt med "unge, nye hunder", heller gjøre det til en morsom opplevelse. Hvor langt kommer jo ann på grunnkondisen, hvor sterke de er og hvor motiverte de er før man snørekjører. Med hannhunden min som hadde god kondis så snørekjørte jeg ofte noen mil før det ble pause, men noen ganger blir det jo naturlige stopp underveis også. Med ridgebacken som bare var unghund i fjor så ble det bare noen få km i starten for å gjøre det lett og morsomt.

Snørekjøring er morro, spesielt når hundene liker det. Ser ut til at min lille frøken også vil like det, men hun har jo vokst opp med hunder som elsker å trekke også da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snørekjører med to stykker jeg også og syns det er desidert lettest med hanefot, en hanefot hvor det er ulik lengde på hver "fot". Da setter jeg den lengste på den hunden som trekker mest, og den korteste på den som ikke gidder trekke like mye (evt vimser mere). Galskap så absolutt, men mine stopper heldigvis hver gang jeg tryner :wub:

Har bare ett gir på mine jeg da (full fart), men varmer de opp først med å labbe rundt før jeg setter på skiene, også går de naturlig over i mer gjevn trav etter å ha fått løpt fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder liker ikke løpe "sammen" så om jeg putter på dem hanefot så trekker den ene rett til venstre og den andre blir dratt etter. Det blir veldig lite effektivt egentlig (og ubehagelig for den som napper med seg den ene hunden og den andre som blir nappet).

Her funker det best med 2 liner så får dem litt "space" til å jobbe da dem løper med forskjellig takt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i to liner av forskjellige lengder, siden Nirm SKAL gå i front. Han bare stresser om han blir satt enten ved siden av, eller bak andre hunder. Han er lydig, og jeg har 100% kontroll på han. Mens Vida kan en kommando "følg på Nirm". Hundene er egentlig veldig mye "barmarkstrent" siden vi går turer i sele og magebelte, så har kommandoer kommet automatisk inn.

Ikke noe galskap overhode med to hunder, mens skal man ferdes i litt befolket løyper, bør man ha litt kontroll. Foretrekker da fast line, siden mine kommandoer via lina ikke "forsvinner" i strikken. Der jeg bodde i Drøbak, hadde jeg skiløyper rett utenfor døra. For å komme hjem måtte jeg gjennom et område med MYE folk, særlig helgene. Og jeg synes det var ufattelig moro å kunne kjøre igjennom de områdene med hunder med såpass kontroll faktisk. Må innrømme at jeg har litt mer sansen for det, enn å bare henge bakpå hundene og lure på når det stopper.

Vi varmer opp til løypene, og prøver å kjøre i rolig trav første kvarteret, men det er ikke alltid like enkelt. Ellers blir det intervallkjøring egentlig, og så går vi ned et kvarterstid etterpå. Så blir de frottert og får på seg BOT dekken som de ligger med i et par timer og sover med (prøver jeg å ta de av tidligere, så nekter de, ergo de får ha de på da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjører med to har jeg hanefot, ikke av den korte typen, men ca 40-50cm kanskje. Da har de litt å gå på og jeg ser at den yngste her ligger ofte et hakk bak gamla så han slipper og trekke:p er jeg sammen med andre har jeg hanefot for da trekker begge to, ellers har jeg dem i sepparate kobbel, med min yngste litt bak for da trekker han bedre. Ellers lar jeg de styre tempo selv, det går stort sett i høyt tempo viss vi er flere sammen, men er vi alene dabber det fort ned til trav. De sprenger seg ikke om de er flere heller, men presser seg litt ekstra. Vil tro dette varierer fra rase til rase og individ til individ. Har man en hyperaktiv hund er de kanskje ikke like gode til å slakke ned når de blir slitne(?). Greit å ha en viss pekepinn på hvor godt hunden er trent også da for da er det jo lettere og se an om de styrer det fint selv eller ikke:)

Desverre har jeg litt lite styring og litt for lite skierfaring til at jeg kjører med to lenger med mindre vi er på fjellet eller jeg er sikker på at det ikke er spesielt mange folk ute. Hadde de vært litt mindre så hadde det gått greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute på tur i dag og det gikk veldig greit. Var en del snø i sporet så det ble en naturlig brems der.

Hundene er veldig like i str så jeg lot de løpe i hanefot. Lillegutt løp noen cm bak Toya og hun stod for mesteparten av trekkingen. På vei hjem slapp jeg henne og lot han få trekke litt alene sånn at han skjønte at det er det han skal ( han har aldri snørekjørt før ). Når jeg da koblet på Toya igjen trakk han mer han også. Veldig morsomt.

Så nå må vi bare trene mer på stopp, høyre og venstre.

Nå ligge begge to slitne og fornøyde.

Gleder oss til ny tur i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...