Gå til innhold
Hundesonen.no

Julemat til hunden


Victoria

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer egentlig på hva hundene kan få av julematrester jeg!

Sånn som pinnekjøttet er jo røkt, og også ganske salt, det er kanskje ikke så gunstig? Eller?

Skrevet

Nei det er vel lite av julematen som egner seg for hundene. For salt og for fett, kan lett bli diare av det. Jeg ser for meg at rester av potet og grønnsaker går an, kanskje er stekt eple hvis noen foretrekker det :)

Her i gården får hundene ikke restemat uansett høytid. Men man kan gi dem noe ekstra godt på julaften feks. griseører, tørrfisk eller margbein. Tror nok de blir like glad for det, som alt annet :lol:

Skrevet

Mye av julematen kan vel gi eierne litt ekstra juletrim om ikke hundemagene er vant til det fra før. :lol:

Men jeg har tidligere hatt elghunder i familien som har tålt å gnage på restene fra pinnekjøttet i dagevis. Men dette har vært "restemathunder" som har vært vant med mye rart i kosten.

Ang salt og fett i kjøttet, så er jo ikke pinnekjøtt så veldig fett, men det kan være ganske salt. Hvis en kjøper ei hel side, vil ofte stykkene nederst på kjøttet være veldig salt, mens midten på ribba vil være såpass tynn at en god del av saltet blir vannet ut. Så fett og brusk fra midten de tynneste stykkene kan vel gå som hundemat. Kan det forresten være en ide å la restene fra julematen ligge å vannes ut ei stund..? Ikke det at jeg har gjort dette selv, det var bare en tanke som slo meg nå...

Skrevet

Vi gir hundene våre alt, pinnekjøtt også, og har aldri hatt problemer med dårlige mager. Men de er vant med variert kost fra tidligere.

Skrevet

Man spiser bare reinsdyrstek i stedet og så an hundene få restene;) he he

Sjeldent hundene våre får rester av julemiddagen, men er det bare litt igjen hender det at de får det;9

Skrevet

Bittelitt rester fra tallerkener på toppen av deres eget for, og kanskje noen skiver kalkun. Mine har en tendens til å legge på seg, så jeg er veldig forsiktig med sånt, men litt ekstra til jul må jo gå an.

Skrevet

Må nok innrømme at mine også spiser bedre i jula' enn ellers.. De får jo ofte litt middagsrester på fôret sitt, men vi vet jo at det alltids er litt ekstra mat akkurat denne høytiden, da :wub:

Dessverre har "damen" min, Milla, bestemt seg for å få løpetid nå - så hun flytter inn til foreldra' i dag eller i morgen, antar jeg. Og jeg sier dessverre for at det er flere der inne som virkelig ikke innser at hun har både 2 og 3 kilo for mye på kroppen, og siden hun jo aaaaaallltid er sulten, så må hun jo få både frokost, middag, brunch og lunch - troligvis også litt nattmat...

Men, men... Hun HAR det jo fint der inne, da!

Susanne

Skrevet

Min er så ømfintlig i magen at julemat tør jeg ikke gi henne, dvs av typen pinnekjøtt, ribbe osv.

Nå spiser vi torsk til jul, og litt av det kan hun fint få, fisk tåler hun godt.

Hun får som regel et skikkelig bein å kose seg med mens vi spiser julemiddagen :wub: Kjøper kraftbein eller lignende og gir henne. Det blir hun overlykkelig for.

Det vanker også gjerne et griseøre eller noe annet snacks rundt juletreet.

Hun lider ingen nød for å si det sånn, hehe.

Skrevet

Våre hunder får smake på det vi spiser. De er såpass vant til det at det går helt fint så lenge vi ikke overdriver.

Skrevet

Mine får også litt av hvert av julemat i julen :wub: De får så mye forskjellig ellers, så magene tåler det helt fint.

Skrevet

Blir første jul på mi, men her blir det nok rester fra både det ene og det andre :P Matvrak er hun, så hun blir nok glad :wub:

Skrevet

Gir alltid rester til hundene. Bein, fett og annet snadder går rett i sluket :wub: Men de får ikke juleMATEN, den spsier mennesker. Kun rester altså!

(Vi gir ikke godt stekte/kokte sauebein og er forsiktig med kylling og fisk, men alt går med)

Skrevet

Kan man gi ribbebein altså? Og pinnekjøttbein også?

Lillemann her får ikke så lett diare unasett, så det er ikke problemet. Jeg bare tenker på om det kan være skummelt mtp bein som splinter seg og river opp tarmeneblink.gif

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...