Gå til innhold
Hundesonen.no

Kler dere på hundene deres nå?


Carma

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Har ikke på noe når de bare skal ut i hagen for å tisse. Men på tur nå så må Bridie ha sokker iallefall. Og muligens dekken pga skulderen. Gry vet jeg ikke åssen oppfører seg i så mye kulde enda, så det får jeg se ann. Skal de ligge i bilen så blir det inn med dyne eller saueskinn og på med dekken. Men de får vel bli med inn idag tenker jeg :wub: Selv om NOEN sa at bikkjene absolutt ikke skulle inn begge to samtidig :P (foreldre altså :getlost:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har på dekken fordi hun har problemer med rygg og bein, ellers så hadde hun ikke hatt på nå.

Da hun ikke hadde problemene sine så fikk hun bare tykkere pels og var ute i all slags vær uten dekken.

Misunner de som har hunder som er friske og som kan gå ute på tur uten dekken og være naturlige :getlost:

-men vil ikke bytte bort Chicka altså, aldri i verden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trenger ikke dekken på Enya, hun elsker snø og kulde, men så i går kveld/natt at hun begynte å halte på annenhver fot. Hun haltet konstant på asfalten(pga saltet?), men når hun kom i snøen så gikk det over litt og litt.. Får vel skaffe dyret potesokker.. Det blir lett å få på :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trenger ikke dekken på Enya, hun elsker snø og kulde, men så i går kveld/natt at hun begynte å halte på annenhver fot. Hun haltet konstant på asfalten(pga saltet?), men når hun kom i snøen så gikk det over litt og litt.. Får vel skaffe dyret potesokker.. Det blir lett å få på :getlost:

Jeg krever film av første turen med sokker på :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke brukt noe klær foreløpig i vinter, men nå er det surt og kaldt ute så jeg skulle ønske jeg hadde et dekken som passet (Hun har bare et lite dekken som passet i fjor vinter, da hun var liten valp). Jo, jeg kjøpte forresten en fleecedress til henne tidligere i høst som jeg skulle bruke hvis det ble mange minusgrader i vinter, men det er helt håpløst. Dressen har svær hette som siger over hodet (og ned i øynene)når hun holder hodet lavt og det er generellt idiotisk. Minner mer om babytøy enn praktisk hundetøy. Jeg ønsker meg et godt hurttadekken jeg :getlost:

Når vi går vanlig tur og hun er i bevegelse virker det som det går greit i kulda, men jeg merker at hun fryser fort med en gang vi stopper. Så vi kan liksom ikke være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt dekken her i hus... Men vurderer å kjøpe noe snart, for hu har ikke verdes tykkeste krage i år.. Dog koser hun seg veldig i snøen og kulda.. Hun vil liksom ikke holde seg inne når det er snø ute.. Så nå ligger hu oppå "bordet" ute, og koser seg :getlost: Har ikke merka noe spesiellt at hu fryser verken på potene eller på resten av kroppen, så jeg kommer til å se det an litt..

Er ikke sikker på hvor mange grader det er ute, da.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forløpig er det faktisk Fibi som hinker litt her. I og med at de salter i i tillegg til at det er kaldt, vil jeg gjerne prøve sokker på begge to. Saltet er noe skikkelig dritt. Hundene gnager jo på potene etter tur for å fjerne snøklumper og slikt. Da får de jo i seg dritten. Dessuten svir det fort på slitne tredeputer. Noen tips til behagelige og funksjonelle sokker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor vi (heldigvis?) veldig nært havet, så akkurat her som vi holder til blir det sjeldent mer enn 10 minusgrader på det kaldeste. Men desverre(!?) har jeg en liten hund som tåler kulde utrolig dårlig, så hun må jeg dra på klær så lenge det er minusgrader ute. Selv i +0-5 grader bruker jeg dekken på henne. Jeg har noen tykke dekken, to gensere og et regndekken med fleecefor til henne - og mer blir det vel å komme, for jeg ser absolutt nødvendigheten for mer varme til henne når vi er plasser hvor det er enda kaldere (-20 osv) litt lengre inn i landet. Da sliter hun...

Aussien har jeg aldri hatt dekken på til nå. Hun virker til å tåle både varme og kulde veldig bra. :banana: Oppdretteren hennes sa at hundene hennes aldri hadde problemer på vinteren, og der nede (v. Østersund) er det veeeeeeeldig kaldt om vinteren. Da tenker jeg som så, at da klarer My seg fint hun også. :banana: Jeg blir vel å kjøpe et dekken til henne etterhvert da, til bruk i pauser på kurs osv. Var på et kurs for en stund siden som ble holdt på Rognan, og der var det sinnsykt mye kaldere enn det var her og jeg skulle gjerne hatt noe å trekke rundt My når hun måtte sitte i buret sitt - utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kler ikke på mine nei, Cane trives best i kulde og Zofia har så tykk pels at jeg tror ikke hun er i stand til å fryse. :banana:

Vi pleide ikke kle på pointeren eller vorsteheren (korthår) heller så lenge de var i bevegelse. Tok aldri varmedekken på for å gå tur, uansett hvor kaldt det måtte være, de frøs heller ikke. Men de fikk dekken/hvilepose på seg ved pauser, feks på trening eller jakt/-prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere tenke dere DEN hysteriske hundeeieren - komme med hunder som har nesten bakkelang pels - men likevel ha på sokker og dekken...

Hehe, jeg er vel en sånn hysterisk hundeeier :banana: Det jeg prøver å få folk til å forstå er at det ikke er lengden, men tykkelsen på pelsen som har noe å si for hvor varm den er. Pablo har lang pels, men det er ikke noe særlig underull å snakke om, og det er heller ikke en pelstype som vil utvikle nevneverdig mer underull dersom hunden er mye ute i kulda. Uansett kan det bli mye is i pelsen på magen, og det kan ikke være særlig behagelig.

Vanligvis når det er kaldt har mine hunder pleid å bruke tynt dekken som ikke varmer noe i seg selv, men som holder vind og snø og is ute, og da går det fint. Det blir som å ta en anorakk utenpå en fluffy genser. Men jeg har pleid å sette på noe tykkere hvis temperaturen kryper under minus 8-10 grader. Pablo har for tiden ikke noe tynt dekken, så han har brukt varmedekkenet, men det blir nesten litt i meste laget. (Jeg får ta en økt ved symaskinen snart. Av en eller annen grunn er det dårlig utvalg i gode, tynne dekken i butikkene.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det bare Gaya (nedklipt løwchen) som har på seg dekken. De andre bryr seg ikke. Kanskje gamle Diesel (beardis på snart 11 år) burde få på seg sokker? Har enda ikke sett at Betty (løwchen), Kicki og Theon (beardiser) har haltet eller vært utilpass ute i kulda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekken er litt sånn ny ting for meg, mine hunder har liksom aldri brydd seg! Kjøpte dekken til Buffy i fjor fordi hun var fullstendig nedrøytet da det var som kaldest, men rakk likevel aldri å bruke det... Falco kunne godt lånt Buffys dekken, men det er jo 30cm for kort da... :banana:

Flere har nevnt at hundene har lite hår på magen og at dere derfor bruker dekken. Men de fleste dekken er vel bare på iallefall deler av magen (gjerne der det er minst hår også...?)?

Fullstendig OT så sa ei jeg kjenner på facebook isted: "Ser kaldt ut å være småfuggel nå"... Staaaaakkars! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere har nevnt at hundene har lite hår på magen og at dere derfor bruker dekken. Men de fleste dekken er vel bare på iallefall deler av magen (gjerne der det er minst hår også...?)?

De dekkenene jeg lager dekker i hvertfall brystkassa og magen helt ned til like foran tissen. Det tar av for mye det :banana:

Fullstendig OT så sa ei jeg kjenner på facebook isted: "Ser kaldt ut å være småfuggel nå"... Staaaaakkars! :banana:

Fortsatt heeeelt OT: Jeg er så fascinert av fossekaller! Bittesmå pippene som dykker ned mellom isen i elva :banana: Tror ellers at norske stamfugler stort sett er godt rustet for vinteren. Men ja, det ser kaldt ut :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potevoks hjelper svært lite og kan nesten ha omvendt effekt om det inneholder vann. (Aqua).

Om du skal bruke potevoks så må det være ren fett, men når kuldegradene kommer langt nedover så fryser det også. Så det beste er faktisk potesokker :banana:

Ah ja, det var det jeg hadde mistanke om, at det kanskje kunne ha motsatt effekt. Nå har jeg ikke sjekket om den jeg har inneholder vann, har aldri brukt den. men når jeg tenker meg om så hjelper det vel uansett svært lite med et tynt lag fett som blir slitt av etter noen meter :banana:

Nå er det -20 her, så noen turer blir det uansett ikke, bare noen meter opp i gata frem og tilbake, vondt å puste og alt jo, og det må jo være ekkelt for hunden og, men jeg tror jeg skal vurdere å kjøpe noen gode potesokker ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...