Gå til innhold
Hundesonen.no

Kler dere på hundene deres nå?


Carma

Recommended Posts

Jeg våknet opp til glitrende -19,7 ute i dag... 14,8 inne så jeg trodde et øyeblikk jeg hadde sett feil på gradestokken og byttet om tallene, -14,8 ville liksom vært litt mer spiselig... De daglige rutinene startet som vanlig, Falco ville ha mat, Buffy kom tuslende etter for å få et lite jafs hun også, og etterpå ut en tur. Som regel er hundene ute et par minutter iallefall, men i dag bråsnudde prikkedyret nærmest på trappa! Det var KALDT ute! Et lite bebreidende blikk på meg (Hey! JEG har da ikke bestemt at det skal være så kaldt!) før han uuuumphh'et og krøllet seg sammen i senga si igjen...

Nå er det vel ikke alle her som har nesten 20 minus, men kaldt er det vel både her og der? Hvor mange av dere kler på hundene deres når dere skal ut nå? Og tar dere andre forholdsregler mot kulden? Buffy tåler kulde veldig bra, virker ikke som hun har problem med hverken seg selv eller poter eller noe uansett kulde nærmest (når det tipper 25 begynner hun å synes det er kjølig...), men Falco har jo litt mindre pels så er vel på tide å kle på stakkaren nå. Eller?? Kler dere på alle korthårede hunder nå? Rottweilere og dalmatinere og maller...? Tåler alle langhårede hunder -20?

Jeg skal iallefall gå og kle meg godt nå! Dette er kaldt og fullstendig unødvendig.... Brrrrr... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Mine er korthåret, men dem tåler normalt kulden bra når dem er i bevegelse.

Men Blaze kommer jeg til å putte klær på når vi skal litt mer enn bare lufte i hagen. Det er pga hun er ingen pels nå, faktisk nesten ikke dekkhår en gang og jeg ser rett inn til huden på henne.

Hun har også ganske store tutter ettersom hun har hatt kull og dem har ingen besyttelse.

Så henne putter jeg klær på av den grunn. Hadde hun vært fullpelset så hadde hun gått uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA! Definitivt nå, han er ute i hagen nå bare for å tisse med dekken på, -19,5 jo brrr sinnsykt.. har på ham dekken når det er -9 og kaldere.

I går var det -14 da vi gikk en kort tur, og Casper haltet hele veien, på forskjellige føtter... så vet ikke om potevoks hjelper? Blir en kort tur i dag og gitt.

Han er kjempekorthåret uten underpels, så han blir fort kald.

Skjønner godt Falco i dag jeg, der var det dalmatineren som slo ut igjen og :getlost: Casper sprang under dyna igjen tidligere i morges etter jeg tvang ham ut :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det regner og vi skal være ute lenge tar jeg på dekken. Også når vi skal på trening og være ute lenge i kulden. Nå bor jeg i Bergen da, vi har ikke så mye mer enn -10 her. Pelsen til Blondie er veldig varm til tross for at hun ikke har underull :getlost: Spesielt når hun er i bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke enda. Men her har det ikke vært kaldere enn -10, og Jatzy har fått en ganske tykk vinter kåpe i år.. Men om det blir som i fjor, så røyter hun seg ned i Januar/februar, så da kommer nok dekkenet på om det blir veldig kaldt. Evt kan det komme på litt før, og jeg ser at hun fryser. Hittil har hun ikke gjort det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her puttes det dekken på begge hundene. Nirm holdes ekstra varm nå pga operasjonen, og har to dekken, dyne og teppe i bilen faktisk (tar tid å få god temperatur bak i bilen). Vida bare BOT dekkenet sitt. Nå er det lite lange turer på oss, men ellers bruker jeg vinterstid å la Vida varme seg opp og gå seg ned med dekken på tur i hvert fall. Nirm går med det hele turen.

Treninger vinterstid så er det alltid dekken på i bil og all venting. Mindre energi brukt til å holde kroppstemperatur vedlike = mer til aktiviteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var det -14 da vi gikk en kort tur, og Casper haltet hele veien, på forskjellige føtter... så vet ikke om potevoks hjelper?

Potevoks hjelper svært lite og kan nesten ha omvendt effekt om det inneholder vann. (Aqua).

Om du skal bruke potevoks så må det være ren fett, men når kuldegradene kommer langt nedover så fryser det også. Så det beste er faktisk potesokker :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt behov for det, men så har de heller ikke vært "etter-valper-nakne" på vinterstid før, så dersom Saeta er totaltnaken mens det fortsatt er kaldt kan jeg vurdere det (de blir liksom gjennomsiktige, så avrøytet blir de etter valper). Er de i normal pels, også normalt avrøytet, så klarer de seg fint så lenge de er i bevegelse. De har holdt ut en jul på Røros liksom, helt ned i under 30 minusgrader, og da var det gjerne potene de frøys mest på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin trives når det er kaldt. Det skal mye til før han fryser, og det er typisk for wheatenterriere. Jeg er litt mer usikker når det gjelder Symra. Man skulle kanskje tro at den pelsen var varm nok nesten uansett temperatur, men det er den ikke. Beardiser kan godt bli frosne. Jeg har ikke brukt dekken ennå, men kommer nok til å ta dem fram hvis denne kulden fortsetter. Begge har Karlie-dekken med teddyfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Moses, som er nedklippet, har gått med dekken når vi er ute på lengre turer nå i flere uker (siden han ble klippet). Dette ser han ut til å trives veldig godt med.

Men jeg gidder ikke ta på han dette for å bare gå ut i hagen - da får han løpe halvnaken rundt..

Men mine fryser uansett på føttene, da - blir raskt "halte og skakke" når det nærmer seg minus 8-10 grader. Burde kanskje skaffet sokker...

Kan dere tenke dere DEN hysteriske hundeeieren - komme med hunder som har nesten bakkelang pels - men likevel ha på sokker og dekken...

Susane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri jeg har tenkt den tanken å ta på dekken på vanlig tur hjemme.

Mine har ikke spesielt lang pels, men vi er jo i bevegelse.

Bruker bare dekken på jakt, når de er i ro ( eks på trening i går - så stod hunden som ikke trente med dekken på seg og når det regner ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det bare -9 grader, men i dag morges fikk begge mine på dekken da de måtte ligge en time i bilen og bilen ikke hadde rukket å bli varm først. På tur bruker de aldri dekken, men det er sjelden vi har det kaldere enn 10-12 kuldegrader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det minus fem her, og jeg angrer litt på at jeg ikke kledde på Salza da hun ble sendt ut på tur idag morges. Jeg har pleid å kle på de tidligere år, men ikke så mye i år. Ser ut til at Salza liker mye bedre å gå uten dekken enn de andre to har gjort. Men på trening og i pauser og i bil må hun ha dekken på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en tykkpelset setter (som i tykk pels i forhold til andre settere, ikke tykk pels generelt) så har vi vel aldri egentlig tenkt over å bruke dekken el. i aktivitet vinterstid.

Men vi har stort sett brukt det på overnattingsturer (nå har han jo fått jervehi og bruker det i stedet) og ved lengre turer/jakt/ trening der han får på dekken i pausen. Nå er han ute i hundegården med bestekameraten sin som er noe mer tynnpelset og begge ser ut til å like liv tross ni blå.

Tror kanskje det hadde vært litt annerledes om hunden hadde vært glattpelset, Rex vet jeg at tåler litt. men igjen kjenner jeg pointere og sånn som klarer seg helt fint ute uten dekken selv i 10- 15 kalde. Så man må se an hunden. Trenger hunden det så er det jo bedre å ta på dekken enn at den blir syk/ fryser/ el. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier ikke noe dekken i det hele tatt. Har alltid hatt hunder med polarhundpels så det har ikke vært nødvendig hittill. Nå har jeg jo liksom fått meg en korthårsvariant av en collie og ble fortalt at dekken må jeg ha ja, ellers kommer han til å fryse, men Larson har faktisk like mye pels som huskien min så frysing blir ikke noe problem på turer og lufting vil jeg tro. Hundene er ikke intressert i være ute i hagen i timesvis nå heller da. Hvis jeg hadde behov for å ha dem i bil nå så hadde nok alle tre hatt dekken selvfølgelig.

(men jeg gleder meg allerede til våren jeg, en uke med minus holder i massevis..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart kler jeg på hundene! Ser hvor mye de fryser ute, så hvorfor ikke gjøre det litt mer komfortabelt for dem :getlost: Spesiellt med vind har jeg dekken, og på noen av turene hvor de er løse. Nitro blir ekstremt varm når han løper, så han har jeg ikke dekken på når han løper mye, men tar på når han stopper opp. Så når det blir -3 og nedover vurderer jeg dekken på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...