Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange sonenhunder ville du kjent igjen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg trekker tilbake at jeg ville kjent igjen Mona sin Albin, jeg syntes liksom at jeg kjente ansiktet hans, men de andre bernerne har jo sånt ansikt de også ... :icon_confused:

Vi burde prøve dette en gang, på en utstilling f.eks. kanskje det er vanskeligere enn vi tror?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Skulle nok klart å plukke ut de fleste tollerne her inne, men utover det er det ikke mange. Kenya til Martine er nada problem - ingen annen jaktgolden er så liten og så dirrende som den hunden. :icon_confused: Kokos er det litt verre med dersom kullsøstra også er der. Jorids Mocca er en selvfølge. hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den som skiller seg ut som en "konge"? I midten..?

Ikke drep meg om jeg tar feil og kaller feil hund for konge,men den så veldig staselig ut :icon_confused:

Fnis, hun vet å stå seg ut i mengden, den der - som ei keiserinne, siden dronningtittelen er forbeholdt Dina (for å få fram på en subtil måte at hun er tispe, altså... :wub: )

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke behøver å ramse opp så veldig mange, da jeg ikke er flink til å huske hunder på den måten.

Jeg kan fint stå ved en utstillingsring og "bedømme" hundene, se forskjell på dem, men jeg klarer sjelden å kjenne de igjen i mengden som den ene konkrete.

Jeg kan også ta feil i bernerringen, jeg.

Det hjelper heller ikke at eier sier "jammen, det er jo den eneste med de fargene/tegningene/størrelsen" - det vet jo ikke jeg, og jeg har for liten hjernekapasitet til slike huskeregler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er jo lett å kjenne igjen - det er jo bare å løfte på leppa for å finne verdens største overbitt... :icon_confused:

De hundene jeg tror jeg hadde kjent igjen blant en gruppe med hunder av samme rase? Det er stort sett hunder med spesielle særtrekk, eller hunder jeg kjenner såpass godt at jeg ser hvem de er uansett. Altså:

Kira til SD

Tia og Cita til Benedicte

Albin til Mona

Tibra til Caroline

Taika til Kjersti

Milo og Vegas til Christine

Pippin til Heidi

Ask til Marie

Hmm... Jeg lurer faktisk på om det er det. Altså, selvfølgelig, hadde Kokos stått sammen med en gjeng utstillingsgolden eller Lisa sammen med en gjeng svarte labradorer, hadde jeg jo sett hvem som er hvem... Men om det hadde stått sammen med hunder av samme farge/type, er nok ikke det så sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer du alle dem UTEN eiere og sammen med mange av samme rase er jeg meget imponert ;)

Er da ikke så mange, det? Men hvis ikke hele yodel-familien hadde kommet sammen hadde jeg nok ikke vært så bråkjekk på akkurat dem.. Men resten av de jeg har ramset opp er no problem :P

:wub: Når var dette? Jeg har hatt mange forskjellige hårfrisyrer, men nå er den ganske kjedelig :P

Hihi, jeg mener det var i letohallen for litt over ett år siden.. :P Vi sneiet forbi dere i all hast - jeg var nemlig bittelitt sent ute :D Jeg husker ikke om det første jeg så var håret ditt, eller om det var Tia, ( :P ) Men jeg ble jo stående å kikke etter Tia(Vakreste :P) når dere gikk bortover - tok meg liksom i å stå med hele hodet vendt mot dere, og resten av kroppen var bestemt på å forte seg fremover :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en flokk med flere hunder av samme rase er jeg faktisk ikke spesielt god på å skille de ulike hundene fra hverandre. Springere klarer jeg, men andre raser blir fort vanskelig, med mindre jeg kjenner individene godt, eller de har "spesielle" særtrekk. Kan jo nevne de jeg trooor jeg kunne klart å skille ut:

X'en

Josie

Tekla

Tia

Bridie

Kanskje flere også, men det står litt stille i hodet mitt i kveld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjette vilt:

Tulla

(jeg er ikke så god på belgere og bartedyr... :blink: )

:P Aynï ble såret og vonbråten nå! :D

De jeg tror jeg kunne ha kjent igjen er (utenom mine egne):

Fenris og Spot til Fannhvit (men Coda, Frost og Shira hadde jeg fått kjempeproblemer med :P )

Bertil til Silje

Tulla til Huldra (Aynï tror jeg ikke jeg hadde kjent igjen :) )

Agyr til Agyros

Callaway (og kanskje Freya) til LinKr

Felix til Tonje (jeg plukket han ut på begge bildene, men fikk ikke til å multiquote igjen :hmm: )

Tror faktisk det var alle, kanskje hoffen til -Mia (husker ikke navnet på den akkurat nå :P )

Ikke engang jeg hadde sett forskjell på Coda, Frost og Shira! :) Og det gjør ikke hundene mine heller - første gangen vi skulle gå tur med alle tre (etter at Shira kom i hus), la ikke mine hunder merke til at det var en ekstra hvit pelsdott der før vi hadde gått en stund, haha! Jeg må virkelig se både to og tre ganger før jeg ser forskjell på de, og i alle fall når det er mørkt og jeg ser de bare bakfra.. :P Men disse hunden ville jeg kjent igjen:

Fenris til Fannhvit

Tinka til Ingvild

Mine egne

Og det er omtrent det..! :) (I alle fall hvis vi snakker uten eier - som om jeg liksom vet hvordan folka ser ut..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodig nok få som tror de kjenner igjen Kahlo. *fnis* Skjønner ikke at det kan være vanskelig å skille en sort hund fra en gjeng sorte hunder?

Husker jeg var skrekkelig bekymra for å ikke seg hvem som var min av henne og søstra da hun hadde vært en uke hos oppdretter - men Kahlo stakk seg frem, gitt. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en flokk med flere hunder av samme rase er jeg faktisk ikke spesielt god på å skille de ulike hundene fra hverandre. Springere klarer jeg, men andre raser blir fort vanskelig, med mindre jeg kjenner individene godt, eller de har "spesielle" særtrekk. Kan jo nevne de jeg trooor jeg kunne klart å skille ut:

X'en

Josie

Tekla

Tia

Bridie

Kanskje flere også, men det står litt stille i hodet mitt i kveld...

Tror muligens jeg skulle klart å kjenne igjen Norma og Orry også, kommer litt an på hvem de andre springerne i gruppa var :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange som hadde kjent igjen Tia, for meg er det jo den største selvfølgen at folk klarer å skille aussiene fra hverandre, men kanskje ikke allikevel :blink: Jeg hadde nok skilt alle sonens aussier fra hverandre, og en god del andre sonishunder.

Det er noe med det der.. Merkelig igrunn!? Men aussier er kanskje litt spesielle sånn sett, det er jo faktisk veldig vanskelig å finne to merle aussier som er likedan liksom. Solid-fargede aussier blir kanskje litt værre, men selv de syns jeg alltid har særpreg, og er enkle å kjenne igjen. Ser ofte hunder jeg syns minner meg om andre hunder, men det er liksom aldri noen som er HELT like..

Mens ser jeg en gjeng berner-tisper f.eks, så ser det ut som en og samme hunden for meg - bare i flertall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er klett å kjenne igjen, hun er garantert den minste i flokken :)

Jeg hadde kjent henne igjen fordi hun er så nydelig! :P

Tulla til Huldra [/b

.. har jeg jo helt glemt :hmm: Jeg så jo dere på en agility konkurranse og tenkte det kanskje var dere. Etter jeg hørte en som ropte "Tulla!" i banen var jeg sikker på at det var dere :)

Nope, det er datteren Silma. :)

Saeta sitter i midten! Med mammaen Jóga til venstre.

(Litt flaut om jeg tar feil her nå da :blink: )

Hihi, jeg hadde tenkt å tippe på de navnene, men jeg har tatt feil en gang og turte ikke prøve å ta feil igjen :P Men jeg hadde vist rett jeg og! Jeg tror nok jeg hadde kjent igjen Yogà overalt. Hun er jo så utrolig søt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Forhåpentligvis mine egne.. Den grå finnes det ikke maken til og Alva-saken, tja hun er jo bare Alva-saken som avogtil er veldig lik mamman sin Pyh, som kan særdeles lett kjennes igjen på sine tynne bein og konglekropp. Men dere andre sine pelser i selskap med typelike artsfrender- Neppe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skulle nok kjent igjen Ailo ja :) og Lundii, hvis eieren var med, og samme med Bagera til soppen :)

Vanskelig å kjenne igjen hunden uten eier :hmm: Bridie tror jeg at jeg har sett, uten å si det sikkert :blink:

Her er de alle 6 uker :) greier der plukke ut Kita??

allevalpisenesamlet6uker.jpg

Vil tippe den i midten bak, ligner på ansiktet hennes iallefall. Håper ikke jeg er helt på vidda nå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skulle nok kjent igjen Ailo ja :) og Lundii, hvis eieren var med, og samme med Bagera til soppen :)

Vanskelig å kjenne igjen hunden uten eier :) Bridie tror jeg at jeg har sett, uten å si det sikkert :blink:

Her er de alle 6 uker :hmm: greier der plukke ut Kita??

allevalpisenesamlet6uker.jpg

Kita er bakerst i midten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var absolutt IKKE noe problem å kjenne igjen dine på Hamar da. Er ikke så ofte man ser en springer med kråkebolle i øret liksom :hmm::)

Haha! Når sant skal sies, så har jeg seriøse problemer selv med å kjenne henne igjen i en cairnflokk bestående av mørke cairn, spesielt når det er litt mørkt (hva er det med meg og dårlig mørkesyn?).. Og nå tror jeg faktisk jeg hadde hatt veldig store problemer med å skille henne og moren hennes, for de er omtrent prikk like snart! :blink: Så jeg har i grunnen full forståelse for at folk ikke kjenner henne igjen. Men som kråkebolle i øret på en springer - da er det ikke så veldig mange andre valg..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...