Gå til innhold
Hundesonen.no

Til klikkerfolk


Ka

Recommended Posts

Skrevet

Åh, nå leverte jeg nettopp fra meg galingen (sonic) :D Når eierne kom drog han konstant. Klarte ikke å stå i ro et eneste sekund.. Og han stresset noe sykt fordi eierne lot han henge i selen når han drog. Så fikk jeg han og brukte klikkermetoden, og etter 200 meter gikk han kjempeflott! Han kunne gå 20 meter uten å dra.. Og så fikk han leke mye med Cita (stakkaren har nesten aldri hilst på hunder før).. Og timeout-ene ble det noen av :wink: Hver gang vi gikk forbi et menneske fikk han tussebyer, og jeg sleit skikkelig med å klare å holde han (for han var svææær og enormt sterk!). Og da vr det umulig å overse det, for alt han ville gjøre var å løpe rundt seg selv og dra meg gjennom hele skogen, så vi tok noen timeout, og det funket kjempebra :lol: Han avr hos oss i 3 timer, og han ble rett og slett helt anderledes (har forresten aldri sett en hund som klikker hvis det ligger en ball 20 meter unna bak en buks :roll: ).. Men i hvert fall, fremgangen var enorm. Nå kunne han hilse pent, og valpebitingen forsvant i de fleste tilfeller. Han kunne også gå pent i bånd forbi mennesker og drog ikke i båndet selv om det stod en hund rett foran han...

har faktisk aldri trent en så vanskelig hund når det gjelder båndtrening, for i begynnelsen når jeg stoppet opp begynte han å dra i båndet... Og siden jeg ikke kunne slippe han og ikke klarte å få tak i selen han hadde på ryggen, så ble det en slags drakamp mellom meg og han, og det eeelsket han jo :roll:

Men etter en stund gikk det kjempebra, (joda, hendene mine er full av blemmer) så nå skal jeg begynne å trene han tre timer hver søndag :D

  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Kjempeflott! Håper bare de klarer å vedlikeholde det da... :wink:

Hehe, ja.. De var villige til å prøve ALT (de er kjempeglad i hunden sin og hadde ikke lyst til å gi den fra seg). Og de var utrolig imponert over fremgangen, så jeg gav de en grundig forklaring på hvordan de skulle reagere i de forskjellige situasjonene, hvorfor, belønne de små, positive tingene han gjorde rett, ikke stresse han opp og blablalbla... Håper det går greit :lol:

  • 8 months later...
Skrevet

Hei

Tenkte jeg skulle svare litt jeg =9 Klikkertrener selv, men det har ingenting med om hvordan jeg håndterer aggresjoner hos hunder. Kommer man opp i en situasjon hvor hunden viser aggresjon, vil det, uten unntak være feil å gå inn med hagehansker å ta den, enten verbalt eller fysisk. Kommer man opp i en situasjon er det forskjellig hva man bør gjøre, men å gjøre hunden vondt vil i alle tilfeller bare gjøre mer skade enn godt.

Ingen hunder vil noen gang bli bedre av å bli "tatt" for å være aggresiv. Aggresjoner er signaler (altså symptomer på en bakliggende årsak) og ikke et problem i seg selv. Jeg gjentar - at hunden viser aggresjoner er ikke hovedproblemet! Og det er heller ikke aggresjonene i seg selv man skal fikse på. Går man inn med ubehag på symptomene, kan det resultere i, ja at symptomene går vekk. Og det kan tolkes for mange som ikke tenker lenger enn til nesetippen at problemet er løst. Men, nei, problemet er ikke løst selv om man får vekk symptomet. Jeg gjentar: PROBLEMET LØSES IKKE VED Å STRAFFE VEKK SYMPTOMENE.

Dette har overhodet ingenting med treningsmetoder å gjøre, det gjelder generelt. Så jeg velger, uten unntak å unngå å bruke ubehag når det er snakk om aggresjoner. Og hva man gjør i praksis vil variere fra hund til hund.

Og vær så snill, ikke bland lederskap inn i dette, det er ikke filosofi det dreier seg og, men en vitenskap. Bivirkningene ved bruk av ubehag er godt tilgjengelige, og om man da velger å gå inn med ubehag på aggresjoner, forteller det meg en ting: denne hundeeieren har ikke peiling på hva han eller hun driver med.

Årsaken skal fikses på, ikke symptomene, og aggresjon er et symptom.

Ha en fin helg da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...