Verre og vert

[Carma]

^^^^^^^^ (gave til de som ikke får til).

Du er schikkeli' snill!

[Peers]

Et og ett, der tipper jeg annenhver gang. Så en god forklaring der hadde ikke gjort noe. Samme med kommaregler. Kjør på!

ETT brukes for å virkelig understreke at det er snakk om kun en eneste en. For eksempel heter det at jeg har et OL-gull, om jeg kommer med det som en saksopplysning. Men om jeg synes det er hårreisende lite, kan en si at jeg har ett OL-gull! Eventuelt om jeg må presisere - nei, jeg har ikke to OL-gull, jeg har ett gull.

Om du føler deg komfortabel med når du skal bruke én (i stedet for en), er ETT ekvivalenten til ÉN.

Jepp, "et" er en artikkel - en, ei, et (en gutt, ei jente, et hus).

Ett beskriver antall.

Vanskelig å forklare det der, det virket mer fornuftig før jeg skrev det

[Cloudberry]

Men.... synes det ville være VELDIG synd om folk ble fryktelig selvbevisste av denne tråden da, sånn at de ikke tør å si noe av redsel for å si noe feil! Det aller viktigste er at man kommuniserer, så før man prøve å fjerne så mange kommunikasjonshemmende feil (som evt kan få folk til å synes at man er litt blond eller at noe kan misforståes.. ) etterhvert!

Oj, det tenkte jeg ikke over i det hele tatt, og håper ingen tar det på den måten.

Men det er vel bedre at man lærer litt rettskrivning i en egen tråd enn at det blir påpekt i diskusjoner som omhandler helt andre ting

... og i den siste setningen skulle det vel vært et komma et eller annet sted? Mellom tråd og enn? Eller..?

[Wildah]

Men.... synes det ville være VELDIG synd om folk ble fryktelig selvbevisste av denne tråden da, sånn at de ikke tør å si noe av redsel for å si noe feil! Det aller viktigste er at man kommuniserer, så før man prøve å fjerne så mange kommunikasjonshemmende feil (som evt kan få folk til å synes at man er litt blond eller at noe kan misforståes.. ) etterhvert!

*signeres*

Jeg har blitt veldig obs på skrivefeil, og spesielt ord som er gjengangere hos flere, etter at jeg begynte i jobben jeg har. Og jeg synes det er kjekt at folk kan lære litt, både om hunder og annet, av sonen

[Lola Pagola]

*også irriterer jeg meg litt over lange setninger i sånne stjerner, fordi i mitt hode skal man bruke dem til å skrive korte ting, som fks. host, rødme, fnis, liste seg ut, osv osv...*

[Iago]

Uhum, veldig feil!

I mitt hode høres folk som bruker henne på den måten litt ehm blonde ut... sorry asså!

Mitt lærerhjerte smiler fra kammer til kammer over denne tråden! *flire*

Og særlig forresten!

Men.... synes det ville være VELDIG synd om folk ble fryktelig selvbevisste av denne tråden da, sånn at de ikke tør å si noe av redsel for å si noe feil! Det aller viktigste er at man kommuniserer, så før man prøve å fjerne så mange kommunikasjonshemmende feil (som evt kan få folk til å synes at man er litt blond eller at noe kan misforståes.. ) etterhvert!

JA! Det der er noe av det som irriterer meg mest altså

Skal HUN det? Har HUN gjort det. Mange voksne folk som roter skikkelig med dette, skjønner det ikke helt jeg. (Men jeg skal da ikke påstå at jeg er feilfri heller da)

Enig med Carma, tenker litt blondine der altså

Jeg liker å si henne jeg! Men jeg skriver det aldri.

[Wildah]

*også irriterer jeg meg litt over lange setninger i sånne stjerner, fordi i mitt hode skal man bruke dem til å skrive korte ting, som fks. host, rødme, fnis, liste seg ut, osv osv...*

Jeg følte meg ikke truffet der *ler*

[Cloudberry]

*også irriterer jeg meg litt over lange setninger i sånne stjerner, fordi i mitt hode skal man bruke dem til å skrive korte ting, som fks. host, rødme, fnis, liste seg ut, osv osv...*

Jeg følte meg ikke truffet der *ler*

*følte meg heller ikke truffet av den der gitt..*

[Lola Pagola]

*fnis* (korrekt bruk forresten)

*men nå finnes det sikkert ikke noen regler for stjernebruk, så dere får bare fortsette å skrive avhandlinger mellom dem*

[SFX]

Et og ett... Den rotet jeg mye med.

Ett er tallordet, som brukes når man forteller at det er ett hus, og ikke to hus.

Det samme gjelder én og en (som ikke blir særlig brukt). Én hest, to hester... Eller det var en gang.

Et er den ubestemte artikkelen.

Igjen, her tyr jeg til engelsk: Ett = one, et = a/an.

Men en kan jo også si et/en som tallord - da jeg gikk tur i stad, møtte vi en cavalier king charles spaniel. Men om jeg vil understreke at det var én eneste, fordi vi vanligvis møter fem, er én riktig. Tilsvarende om ett - "jeg har kjøpt meg et nytt hus" er ikke samme setning som "jeg har kjøpt meg ett nytt hus".

Takk takk! Men hva betyr det jeg uthev(et/a?).

Når skal jeg bruke ; og :?

Kommer nok flere ting tenker jeg

Oj, beklager, ekvivalent er det tilsvarende i en annen sammenheng. Altså at ÉN og ETT har samme funksjon og er det samme ordet - men brukes til forskjellig subjekt/substantiv. Du kan jo ikke si "ett dame", men om du i setningen ville sagt "én dame", er det riktig å si "ett eple" (i stedet for "et eple"). Ble det forståelig?

Semikolon brukes såpass sjelden at det letteste er å ikke bruke det... Hehe, jeg kan ingen regler om semikolon, jeg bare har en gefühl på når det passer. Tilsvarende med komma - jeg har aldri lært meg reglene, jeg har bare en ryggmargsrefleks på hvor de skal - og jeg har aldri hatt kommafeil i skolestiler/hjemmestiler, jeg bare kan det...

Du er schikkeli' snill!

Det er tross alt snart jul!

[tm100001]

Jeg vet heller ikke forskjell på verb, infinitiv OSV.. *ler* Adjektiv er så si eneste jeg har noenlunde "peiling" på.

Dette har vi lært på skolen, så det vet jeg

Verb = "gjøreord" som å sykle, å gå, å løpe, å sitte osv. (skal det være ett til punktum(er ordet punktum intetkjønn?) her?)

Substantiv = navn på ting/dyr/mennesker/plasser osv., som Oslo (som er egennavn og skrives med stor bokstav), geit, bil, ostehøvel

Adjektiv = ord som beskriver substantiv som "en grønn bil" eller "et stort hus"

Pronomen = ord i stedet (istedet?) for substantiv sånn som "han" i stedet for "Per"

Verbtider:

Infinitv: Når ordet før er "å". Å sykle, å gå osv.

Presens: Det man gjør akkurat nå, f.eks. jeg går, jeg står

Preteritum: Det som skjedde før. I går gikk jeg, i ste (er det rett skrevet?) løp jeg

Presens perfektum (tror jeg det het?): Når ordet før er har. Jeg har løpt, jeg har sett

Hvordan er å sitte i presens perfektum? Har sittet?

Kan man starte en setning med men?

[Carma]

... og i den siste setningen skulle det vel vært et komma et eller annet sted? Mellom tråd og enn? Eller..?

Helt sikkert! Jeg suger (pardon my French!) i kommabruk, på alle språk, men særlig på norsk! Man blir litt sånn kommaødelagt når man prøver å skulle være ca rett på mer enn ett (her har vi snakk om antall! ) språk, når de har så ulike regler og normer! Jeg burde helt sikkert tatt meg sammen og vært litt mer obs, men.... *grøsse* det er jo sååå kjedelig! Prøver å være mer kritisk når jeg skriver noe som skal gis til lettpåvirkelige (mohohohaaaa) elever da!

Ellers så er jeg fæl til å bruke "de" alt for mye (altså istedenfor "dem", min egen personlige dialekt (jupp jupp) bruker nemlig veldig lite "dem"! ) og putter inn ekstremmengder med parenteser! Og dette er jeg fryktelig kritisk til når det gjelder elever så smack me up and call me bitch, jeg er hyklersk til tusen!

[tm100001]

Oj, beklager, ekvivalent er det tilsvarende i en annen sammenheng. Altså at ÉN og ETT har samme funksjon og er det samme ordet - men brukes til forskjellig subjekt/substantiv. Du kan jo ikke si "ett dame", men om du i setningen ville sagt "én dame", er det riktig å si "ett eple" (i stedet for "et eple"). Ble det forståelig?

Jepp Nesten som en (et?) synonym?

Semikolon brukes såpass sjelden at det letteste er å ikke bruke det... Hehe, jeg kan ingen regler om semikolon, jeg bare har en gefühl på når det passer. Tilsvarende med komma - jeg har aldri lært meg reglene, jeg har bare en ryggmargsrefleks på hvor de skal - og jeg har aldri hatt kommafeil i skolestiler/hjemmestiler, jeg bare kan det...

Er det tysk?

[Whoopsis]

Nå tror jeg at jeg skjønner (riktig det?) et vs ett. Så er det bare å se om jeg får det til i praksis

*også irriterer jeg meg litt over lange setninger i sånne stjerner, fordi i mitt hode skal man bruke dem til å skrive korte ting, som fks. host, rødme, fnis, liste seg ut, osv osv...*

Føler meg absolutt ikke truffet der nei

Jeg føler at kommareglene sitter i ryggraden min også, men norsklæreren min er ikke helt overbevist. Men jeg velger å fortsetter å tro det en stund til, så slipper jeg å pugge dem.

[Wildah]

Men en kan jo også si et/en som tallord - da jeg gikk tur i stad, møtte vi en cavalier king charles spaniel. Men om jeg vil understreke at det var én eneste, fordi vi vanligvis møter fem, er én riktig. Tilsvarende om ett - "jeg har kjøpt meg et nytt hus" er ikke samme setning som "jeg har kjøpt meg ett nytt hus".

Semikolon brukes såpass sjelden at det letteste er å ikke bruke det... Hehe, jeg kan ingen regler om semikolon, jeg bare har en gefühl på når det passer. Tilsvarende med komma - jeg har aldri lært meg reglene, jeg har bare en ryggmargsrefleks på hvor de skal - og jeg har aldri hatt kommafeil i skolestiler/hjemmestiler, jeg bare kan det...

Det er tross alt snart jul!

Ja, du var flinkere til å forklare den med ett/et og én/en enn meg Jeg kan heller ikke kommaregler, bortsett fra at det alltid skal være komma før "men". Ellers merker jeg at mange kanskje lar seg påvirke av engelsk, da de er veldig heftige i kommabruken sin *ler*

På engelsk bruker de nemlig både orddeling og komma (også semikolon) oftere enn det vi gjør på norsk.

Kom forresten på sitte/sette og ligge/legge.

[Djervekvinnen]

Oh my! Glad jeg er ferdig på skola og slipper mer norsk! Jeg var ganske god i norsk en gang i tiden, men må ærlig innrømme at etter år med forumsskriving, har jeg lært meg dårlige vaner og norsken min er vel ikke helt topp lengere..

Men som jeg pleier å si: folk skjønner jo hva man mener! selv om det er en liten feil her og der, sant?

[SFX]

Jepp Nesten som en (et?) synonym?

Er det tysk?

Nja, synonym er jo ord som ikke har identisk mening, men likevel kan brukes om hverandre. Et annet ord for å være trist er å være lei seg - men strengt tatt er det noen gradsforskjeller og nyanser mellom disse to ordene.

Én og ett som ekvivalenter har samme funksjon - men til hver sin kontekst/setting. Tilsvarende er synonym til ekvivalent - det er det samme, men likevel forskjellig.

"Du gamla, du fria" er svenskenes ekvivalent til vår "Ja, vi elsker". Begge er nasjonalsangen, men det er nasjonalsangen til ulike land.

Og ja, "gefühl" er tysk, forkortelse av Fingerspetzgefühl (spitz?), altså noe en kan på fingrene, kan på rams, kan/gjør uten å tenke på det (og da fortrinnsvis kan/gjør det riktig).

[tm100001]

Nja, synonym er jo ord som ikke har identisk mening, men likevel kan brukes om hverandre. Et annet ord for å være trist er å være lei seg - men strengt tatt er det noen gradsforskjeller og nyanser mellom disse to ordene.

Én og ett som ekvivalenter har samme funksjon - men til hver sin kontekst/setting. Tilsvarende er synonym til ekvivalent - det er det samme, men likevel forskjellig.

"Du gamla, du fria" er svenskenes ekvivalent til vår "Ja, vi elsker". Begge er nasjonalsangen, men det er nasjonalsangen til ulike land.

Og ja, "gefühl" er tysk, forkortelse av Fingerspetzgefühl (spitz?), altså noe en kan på fingrene, kan på rams, kan/gjør uten å tenke på det (og da fortrinnsvis kan/gjør det riktig).

Jeg forstår

[Artemis]

Aiaiai! Jeg liker denne tråden! Selv om jeg ikke er feilfri selv. Jeg håper ikke at noen tar seg nær av tråden, men for dem som fortsatt går på skolen, så er det vel ingen dum idé å plukke opp noen tips her. For andre også, forøvrig.

Noe som irriterer meg, er bruker av ordet hvem. Nei, det heter ikke "hvem hund er det", det heter f.eks. hvilken!

Ellers så henger jeg meg opp i bruken av ordet(som vel egentlig ikke er et ord?) "dems", det heter "deres"!

Jaja, kvelden for å irritere seg dette her gitt

[Betty]

Aiaiai! Jeg liker denne tråden! Selv om jeg ikke er feilfri selv. Jeg håper ikke at noen tar seg nær av tråden, men for dem som fortsatt går på skolen, så er det vel ingen dum idé å plukke opp noen tips her. For andre også, forøvrig.

Noe som irriterer meg, er bruker av ordet hvem. Nei, det heter ikke "hvem hund er det", det heter f.eks. hvilken!

Ellers så henger jeg meg opp i bruken av ordet(som vel egentlig ikke er et ord?) "dems", det heter "deres"!

Jaja, kvelden for å irritere seg dette her gitt

Der skrev du det jeg hadde tenkt å skrive! Jeg lar meg sjelden irritere av skrivefeil, vet jeg har endel svin på skogen selv (spesielt og/å, men det er rett og slett slurv fra min side, samt noen grammatiske feil her og der). Etter min siste norsktime på videregående har det stort sett gått nedover, jeg var i grunn ganske god på rettskriving før. Ja, sånn bortsett fra og/å slurvefeilene mine. Men, "hvem bil", "hvem hund" osv irriterer vettet av meg. Det samme hvis det står ho/hu i ei setning. Jeg skriver på dialekt på facebook og på MSN, og skriver dermed ho der - men det ser helt malplassert ut når resten er på bokmål. Dog irriterer ikke det meg like mye som feil bruk av hvem.

[MartineH]

Hun brukes som subjekt (den som gjør noe / sier noe) i setningen. Henne brukes som objekt (den det blir gjort noe med / sagt noe om) i setningen.

"Han snakket med henne"

Det samme prinsippet gjelder for de/dem.

[Mari]

Statistikk

Positivt

Epilepsi

Elitist...

[Margrete]

Kommareglene derimot, der kan jeg ingenting. Er flink å slenge på noen ekstra her og der

Huff, der føler jeg at jeg er på jordet.

Men en kan jo også si et/en som tallord - da jeg gikk tur i stad, møtte vi en cavalier king charles spaniel. Men om jeg vil understreke at det var én eneste, fordi vi vanligvis møter fem, er én riktig. Tilsvarende om ett - "jeg har kjøpt meg et nytt hus" er ikke samme setning som "jeg har kjøpt meg ett nytt hus".

Det der blir så feil i hodet mitt Kan du forklare meg forskjellen på de setningene?

[Lola Pagola]

Statistikk

Positivt

Epilepsi

Elitist...

Hell yeah!

[SoppenCamilla]

Jeg skriver på dialekt på facebook og på MSN, og skriver dermed ho der - men det ser helt malplassert ut når resten er på bokmål. Dog irriterer ikke det meg like mye som feil bruk av hvem.

Jeg skriver/snakker bokmål, og skriver "ho" allikevel. Det er jo sånn dialekten min er, jo. Hvis jeg skal være veldig alvorlig og seriøs, så skriver jeg "hun", da.

Har alltid skrevet fôrvært, da, tror jeg. *flau* Skal kutte det ut!