Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være avlshannhund


Siri

Recommended Posts

Skrevet

Å ha hannhund medfører jo visse ting som dette med å ta stilling til avl eller ikke avl.

Unge Willy har jo etterhvert, sin unge alder til tross, blitt en rimelig velmerittert herremann. Han har dratt med seg 8 cert så langt i karrieren, 3 av disse er NKK-cert. Han har flere BIR og gruppeplasseringer på utstilling (3. BIG på NKK-utstilling). Han har også gjennomført MH i Sverige med 1 på skuddet (bare 1 år og 1 dag gammel) og mentaltest i Frankrike med godkjent poengsum. I tillegg er han som en av de yngste hunder i historien seleksjonert som avlshannhund i Frankrike (rasens hjemland), han har bestått offisiell anleggstest for gjeting i Frankrike - og har startet i sporkonkurranse her til lands med 9,5 poeng på sporet.

I tillegg til disse merittene han har, er han selvsagt helseundersøkt og er HD-fri (A), fri på albuer (A) og er CSNB normal (ikke bærer av anlegget for nattblindhet både gjennom DNA-test og at foreldrene ikke er bærere). I tillegg er alle hans søsken og halvsøsken på farsiden HD fri (alle A bortsett fra en som har A/B). Dessverre ser det ikke like bra ut på morsiden hans, han har to halvsøsken med HD D, og en med HD B - resten er ikke røntget.

Alt dette tilsier jo at guttungen kan være en attraktiv hannhund å bruke i avl etterhvert.

Jeg har jo alltid sagt at jeg helst vil at hannhunder bør være minst 2 år før de brukes i avl, kanskje helst 3, siden det er først når de er voksne man faktisk ser hvordan de er mht mentalitet, men det er liksom ikke alltid det er så lett å holde på sine prinsipper.

Her om dagen tikket det inn en mail til meg. Det var spørsmål om å bruke Willy i avl. Tankene føk litt rundt i hodet på meg akkurat da, kjente jeg. Ikke fordi tispa er dårlig (hun er en av de beste tispene her til lands, med mange BIR, BIG og BIS-plasseringer på utstilling, hun er frisk og fin og en hyggelig dame), eller fordi jeg har problemer med eieren (eieren er særdeles oppegående og trivelig), men nettopp fordi Willy faktisk er særdeles ung.

Nå på søndag ble han 18 mnd gammel - hvilket er nedre aldersgrense for avl på hannhunder i følge raseklubben. Nå har Willy alltid vært tidlig utviklet, både fysisk og mentalt, etter min mening, men spørsmålene surret jo rundt i hodet mitt: hvordan vil en slik tidlig parring påvirke ham mentalt ? Vil han bli enda verre kjønnsfrosk enn han har vært fram til nå - eller kan det virke positivt på ham ? Dette er det jo ingen som kan vite svaret på så det blir jo uansett en sjanse å ta.

Etter noe akkedering fram og tilbake med meg selv, kom jeg fram til at om OPPDRETTER var villig til å ta sjansen på å bruke en så ung hannhund, så var hun velkommen til det, ikke minst fordi valpene da vil bli tidlig vårvalper og vil få en lang og fin sommer foran seg med sine nye familier.

Tispa kom i løpetid langt tidligere enn oppdretter hadde beregnet, så hun hadde allerede begynt å blø da jeg fikk henvendelsen (men Willy hadde vært førstevalget til oppdretter siden tidlig i sommer, så det var liksom ingen nødløsning, dette her). Det gikk derfor rimelig kjapt fra henvendelsen og til akten skulle skje :lol:.

Tispeeier tok blodprøver av tispa nå på tirsdag og fikk beskjed om at hun da var i sen forbrunst - og vi planla derfor at hundene skulle få møtes nå i dag, altså på torsdag.

I går var det derfor klart for litt intimstell på guttungen. Jeg klippet all pelsen på snoppen hans (han har jo mye pels overalt, han) og foretok forhudsrens på ham slik at vi ikke skulle påføre tispa unødvendig med bakterier. Jeg har aldri tatt slik forhudsrens på hund før, men gikk jo i gang, og tenkte jo at dette kom til å bli en kamp. Willy er jo ikke den som står i ro så fryktelig lenge av gangen. Jeg ble rimelig overrasket da han stod HELT stille og lot meg holde på. Jeg skylte et par ganger, og tok et par ganger til og syntes det var merkelig at det plutselig kom ut mye puss den fjerde gangen... Jeg skylte et par ganger til - og det kom ut enda mer puss... og det var da jeg skjønte at dette selvsagt IKKE var puss *ler*. OK - jeg ble bittelitt flau der jeg stod, men... :whistle:

Vel, så var det klart for første møte. Både Willy og tispa var nybegynnere her, så vi var jo veldig obs på dem sånn at vi evt kunne avverge det om tispa IKKE ville ha noe med ham å gjøre, men vi bekymres oss selvsagt unødvendig.

De to fant hverandre umiddelbart, Willy flirtet kort og hoppet opp på henne bak - og damen var villig som bare det, hun. Hun stod helt i ro mens han fikk "trent" litt. Willy er jo ingen stor gutt, tispa var vel om mulig litt høyere enn han der bak, så han sleit litt i starten. Han var veldig fin med tispa da, men jobbet rimelig målretta. Vi fant etterhvert ut at vi måtte få tispa til å stå slik at Willy kom litt høyere opp, og etter bare kort tid fikk han det til - og der hang de :D. Tispa var superfin, sa ikke et pip og var rolig og villig :D. De hang sammen i 17 min. De fikk gå en liten runde på tur sammen etterpå - og de var begge to rolige og beherska sammen. Dette var nok en bra førsteerfaring for dem begge.

De skal få treffes en gang i morgen også, men om det ikke blir noe parring da, så satser vi på at første forsøk ga resultat :lol:.

Nå gleder jeg meg til å følge med på om det blir valper, hvor mange det blir, fargefordeling, hvordan valpene blir - om de kommer til gode hjem, om de skikker seg vel, blir friske og trivelige valper... Spennende :).

2009-09-17-Willy03.jpg

Willy 16 mnd gammel

Dette er den utkårede (finner i farten ingen voksenbilder av henne, men hun er altså 3 år gammel nå, og heter N UCH NV08 Monami Pour Toujours Gidget):

Nesbyen-05-08_2007.jpg

Jeg vurderte selv å kjøpe valpe fra det kullet hun kommer fra den gangen hun ble født, men siden det passet dårlig med flere hunder da, så ble det ikke til noe.

  • Svar 308
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

OOh dette blir spennende=) høres ut som Willy er en ordentlig gentlemann :whistle:

legg gjerne ut bilder av hunder de er i slekt med, mens vi venter på at valpene skal bli født :D

Skrevet

Grattis så mye! Spennende dette, håper ikke du "pusset ut alt pusset" :whistle:

:D

Så spennende, krysser fingrene for Willy-bebiser! Skal du ta en parringsvalp eller?

Skrevet

Flinke, store, manndige og dyktige gutten! Gratulerer med en god førstegangs-parring. Man får bare den ene sjangsen, og det er jo fint at hannen før prøve og feile litt - men samtidig få lov å gjøre seg ferdig med tispen.

Lykke til!

Susanne

(Som har nada problemer med å bruke unge hanner i avl hvis de er spesielt bra!)

Skrevet

Åh! Gleder meg til å se resultatet.

Og nei - Hannhunden trenger ikke nødvendigvis bli en kjønnsforvirret frosk *fnis*, som regel blir de mer rolige etter sin første parring, fordi da VET de når tispen er klar og ikke :D

Søte Willygutten (ok, det føltes rart å si *fnis*) :whistle:

Skrevet

Fine Willygutten skal bli pappa! *hvis alt går som det skal* Tipper det blir flere Willykull i fremtiden. Sikkert flere oppdrettere som har sett seg ut den gutten :whistle:

Du MÅ holde oss oppdatert på dette kullet!

Skrevet

Ser fram til å se bilder av mange "Will-i-røret"-bebiser :whistle:

Enkelte hanner roer seg, andre blir enda mer "hyper". Pappaen til vårt A-kull kunne ikke konkurrere i LP-ringen etter at han hadde paret første gangen. Det var bestandig noen tisper med løpetid i nærheten av ringen og det ble han skikkelig "fluehue" av. Men ellers så fungerte han bra. De la konkurransene på hylla og tok utdannelse som redningshund (på Åland) istedet :D

Skrevet

Veldig spennende å lese om hvilke vurderinger du gjorde deg. Virker som om dette var nøye gjennomtenkt av alle parter, så da er det jo bare å ønske dere lykke til! Blir spennende å se hva som kommer. :whistle:

Veldig fin hund du har!

Skrevet

Fineste slagbjørnen. :whistle: Håper det blir mange minislagbjørner.

Veldig interessant å lese om hvorfor du valgte å bruke han så ung, som ikke-oppdretter og ikke engang hanhundeier - så er det veldig lett for meg å si at det er "feil" å bruke så unge hanner i avl, men det blir liksom litt anderledes når man får lese tanken bak det. Willy har jo absolutt bevist hvor bra han er, og er vel ingen grunn til å tro at det skal endre seg med tiden. :D

Skrevet

Og hvor er bildene av akten? Det lurer jeg på!

Bevis på at han faktisk har gjort det!? Her skal det dokumenteres :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...