Gå til innhold
Hundesonen.no

Rørende og rå oppvisning i lp


Lemen

Recommended Posts

Jeg ble helt rørt og imponert av denne filmen:

som viser 97 år gamle George og hans dachs som konkurrerer i AKC Utility Obedience competition (visstnok en vanskelig klasse). George fikk 93.5 poeng og vant 1 pris. :icon_redface:

Tenk å være 97 år og fortsatt konkurrere og tilogmed vinne i lydighet! Jeg er kraftig imponert! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden virket jo gammel den også.

Syns de var flinke begge to :rolleyes2: Moro å se!

Står vel under på kommentarene at pappaen til hunden er 16,5 år, så da er nok den hunden kanskje litt oppi årene den også?

Utrolig sprekt gjort og flott å se på synes nå jeg.

(så skal jeg vise denne til sambo og si "det er ikke for sent å starte..." :icon_redface::icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha ha ha ha haha hahahaha! (var det tydelig nok? ha ha ha, sånn for å være sikker)

For en fantastisk ekvipasje, tipper på at de var like gamle begge to. COme on, konkurrere med stokk? Fantastisk!

Tror ikke akkurat bikkja er lei seg eller misfornøyd, bare gammel, småfeit og kortbeint. Herlig! Gjorde kvelden dette her :)

(men hvorfor i all verden kom linken opp i samme fane? irriterende... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patricia, den tanken har slått meg også. Også begynte jeg å spinne litt av den tanken, på hvor "perfeksjonistisk" LP'en er i Norge.

Hva er det dere tenker på som dere tror ville trukket ned i Norge da?

Jeg savnet forøvrig også litt mer glede hos hunden, selv om det var en søt ekvipasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blitt trukket for uperfeksjonisme. Et snus her og der - og kanskje helhetsinntrykket også hadde blitt trukket ned pga nettopp det du kommenterer "du savnet glede". Jeg så glede i hunden jeg, bare på et lavere stressnivå enn de hundene man ser i LP-ringen i dag. Den ligger ikke med huet perfekt på knelengde, tunga ut av kjeften og stivt blikk på eier. Det er ikke millimetersperfeksjonisme på hinderhopp og vendinger. Er det av den grunn en mindreverdig lydighetsoppvisning? Bikkja gjorde det den skulle gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Er det av den grunn en mindreverdig lydighetsoppvisning? Bikkja gjorde det den skulle gjøre...

Nei, men hadde en annen hund i samme klasse utført det samme programmet men vist enda større glede ved det den gjorde, så syntes jeg det er helt riktig at det gir høyere poeng. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blitt trukket for uperfeksjonisme. Et snus her og der - og kanskje helhetsinntrykket også hadde blitt trukket ned pga nettopp det du kommenterer "du savnet glede". Jeg så glede i hunden jeg, bare på et lavere stressnivå enn de hundene man ser i LP-ringen i dag. Den ligger ikke med huet perfekt på knelengde, tunga ut av kjeften og stivt blikk på eier. Det er ikke millimetersperfeksjonisme på hinderhopp og vendinger. Er det av den grunn en mindreverdig lydighetsoppvisning? Bikkja gjorde det den skulle gjøre...

Jeg må bare spørre - tror du det er tilfeldig at Norge er i verdenstoppen når det gjelder lydighet? Det kan vel ikke være fordi hunder med presisjon, engasjement, arbeidsglede, driv og nøyaktige bevegelser blir belønnet med mer poeng enn de hundene som daffer rundt og "gjør det den skal gjøre", dog uten verken fart eller særlig presisjon? :)

Når det er sagt syns jeg det var en veldig herlig ekvipasje! Imponerende å være så sprek i en alder av 97 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...