Gå til innhold
Hundesonen.no

Rørende og rå oppvisning i lp


Lemen

Recommended Posts

Jeg ble helt rørt og imponert av denne filmen:

som viser 97 år gamle George og hans dachs som konkurrerer i AKC Utility Obedience competition (visstnok en vanskelig klasse). George fikk 93.5 poeng og vant 1 pris. :icon_redface:

Tenk å være 97 år og fortsatt konkurrere og tilogmed vinne i lydighet! Jeg er kraftig imponert! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden virket jo gammel den også.

Syns de var flinke begge to :rolleyes2: Moro å se!

Står vel under på kommentarene at pappaen til hunden er 16,5 år, så da er nok den hunden kanskje litt oppi årene den også?

Utrolig sprekt gjort og flott å se på synes nå jeg.

(så skal jeg vise denne til sambo og si "det er ikke for sent å starte..." :icon_redface::icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha ha ha ha haha hahahaha! (var det tydelig nok? ha ha ha, sånn for å være sikker)

For en fantastisk ekvipasje, tipper på at de var like gamle begge to. COme on, konkurrere med stokk? Fantastisk!

Tror ikke akkurat bikkja er lei seg eller misfornøyd, bare gammel, småfeit og kortbeint. Herlig! Gjorde kvelden dette her :)

(men hvorfor i all verden kom linken opp i samme fane? irriterende... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patricia, den tanken har slått meg også. Også begynte jeg å spinne litt av den tanken, på hvor "perfeksjonistisk" LP'en er i Norge.

Hva er det dere tenker på som dere tror ville trukket ned i Norge da?

Jeg savnet forøvrig også litt mer glede hos hunden, selv om det var en søt ekvipasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blitt trukket for uperfeksjonisme. Et snus her og der - og kanskje helhetsinntrykket også hadde blitt trukket ned pga nettopp det du kommenterer "du savnet glede". Jeg så glede i hunden jeg, bare på et lavere stressnivå enn de hundene man ser i LP-ringen i dag. Den ligger ikke med huet perfekt på knelengde, tunga ut av kjeften og stivt blikk på eier. Det er ikke millimetersperfeksjonisme på hinderhopp og vendinger. Er det av den grunn en mindreverdig lydighetsoppvisning? Bikkja gjorde det den skulle gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Er det av den grunn en mindreverdig lydighetsoppvisning? Bikkja gjorde det den skulle gjøre...

Nei, men hadde en annen hund i samme klasse utført det samme programmet men vist enda større glede ved det den gjorde, så syntes jeg det er helt riktig at det gir høyere poeng. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blitt trukket for uperfeksjonisme. Et snus her og der - og kanskje helhetsinntrykket også hadde blitt trukket ned pga nettopp det du kommenterer "du savnet glede". Jeg så glede i hunden jeg, bare på et lavere stressnivå enn de hundene man ser i LP-ringen i dag. Den ligger ikke med huet perfekt på knelengde, tunga ut av kjeften og stivt blikk på eier. Det er ikke millimetersperfeksjonisme på hinderhopp og vendinger. Er det av den grunn en mindreverdig lydighetsoppvisning? Bikkja gjorde det den skulle gjøre...

Jeg må bare spørre - tror du det er tilfeldig at Norge er i verdenstoppen når det gjelder lydighet? Det kan vel ikke være fordi hunder med presisjon, engasjement, arbeidsglede, driv og nøyaktige bevegelser blir belønnet med mer poeng enn de hundene som daffer rundt og "gjør det den skal gjøre", dog uten verken fart eller særlig presisjon? :)

Når det er sagt syns jeg det var en veldig herlig ekvipasje! Imponerende å være så sprek i en alder av 97 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...