Gå til innhold
Hundesonen.no

Denne hunden skulle egentlig dø


Akita

Recommended Posts

Joda, veldig søt. Men den har en alvorlig arvelig sykdom som kommer til å forkorte livet dramatisk og potensielt senke livskvaliteten en god del.

Jeg håper dette fører til en granskning/revurdering av linjene og ikke bare søte reportasjer..

Pituitary dwarfism in German Shepherds

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, veldig søt. Men den har en alvorlig arvelig sykdom som kommer til å forkorte livet dramatisk og potensielt senke livskvaliteten en god del.

Jeg håper dette fører til en granskning/revurdering av linjene og ikke bare søte reportasjer..

Pituitary dwarfism in German Shepherds

Fortsatt søt, dog stakkars liten.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes halefeste/rumpa var utrolig merkelig og virket deformert bak der.Ellers ser valpen ganske heftig ut i temperament,en tøff liten sak...

Aldri sett sånn liten Schæfer før!hahaha...Skjønner de lar den leve om den ikke viser tegn til sykdom...men jeg synes jeg ser en merkelig bakpart iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener jo ikke at den skulle vært avlivet - men det er viktig å få inn en veterinær som kan dette med denne typen dvergvekst for å gi valpen best mulig livskvalitet. Tilføring av hormoner kan hjelpe den mye.

Den kan få problemer med hjertefeil, massivt pelstap og dårlig hud (kløe, skjellete hud, rynking), dårlig syn/øyesykdommer osv.

De færreste rekker å bli ordentlig voksne selv med behandling.

Her kan man se en toåring:

http://www.germanshepherdrescue.co.uk/pitu...n-shepherd.html

Ja, den bakparten så ikke helt riktig ut, enten er halefestet voldsomt lavt, eller så er det en bøy på ryggraden som ikke skal være der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :/ får håpe den får et relativt langt og godt liv iallefall.

På den siden du linket ned var det forresten bilde av en kjempesøt schæferdverg, og den hadde pelsen i behold. Sto at de regulerte hormonene hennes.

Ja, hormoner kan hjelpe veldig mye. Man kan også gi veksthormoner (som de har lite av eller mangler helt), men det må startes tidlig. De trenger tyroxin for å regulere pels, hud, energinivå og alt sånt, og veksthormon for å hjelpe dem til vekst.

Man må også følge godt med på huden, for der blir det fort infeksjoner.

Forøvrig får de gjerne kronisk nyresvikt, og da er det kroken på døra.

Jeg håper virkelig denne valpen får all den pleien den trenger for å ha det så godt som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener personlig at mutasjoner som tar med seg defekter/lidelser ikke bør forsterkes, og at man så langt det går bør unngå å avle på slikt. Og når de dukker opp bør de humant avlives.

Jeg har selv møtt en slik dvergschäfer for mange år siden, den var halvnaken og hadde flere andre problemer også.... Husker jeg da fikk forklart at pelstapet osv var linket til dvergveksten, og at jeg synes det var en merkelig ting å ta vare på. Men siden jeg ikke har sett/hørt om det siden trodde jeg det var svært uvanlig... Kjipt at slike hunder som bærer dette fortsettes å avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hadde vi om på oppdretterkurset, og uten jevlig og meget dyr behandling vil denne hunden kunne lide masse fremover. :innocent:

Dette er hypofysær dvergvekst.

Sakser fra boken Genetikk, Avl og Oppdrett:

(Noe av det blir det samme andre har nevnt tidligere, men skriver inn likevel)

"Hypofysær dvergvekst er en lidelse som skyldes en defekt i hypofysen. Hypofysen er en kjertel som ligger i hjernen. Dens funskjon er produksjon av flere hormoner -hypofysære hormoner. Enkelte av disse hypofysære hormonene virker igjen på andre hormonproduserene kjertler som er lokalisert til andre steder i kroppen."

Trekk:

- Skiller seg ikke ut de første 1-2 mnd

- Normale kroppsproporsjoner som valp, normal valpepels.

- Melketenner sitter ofte lengre enn normalt

- Håravfall omkring 7-8 mnd alder

- Huden blir mørkpigmentert

- Hudproblemer og hudinfeksjoner er mer vanlig enn hos normale hunder

- Enkelte viser unormale adferdstrekk

Behandlingen er å gi progesteron og veksthormon, og dersom hunden viser tegn på hypoterose skal man behandle den med tyroxin i tillegg.

Vanlig med nyresvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er for lett å avlive noe som ikke er perfekt i idial bildet t mennesket, det er jo et liv og et liv er verdt like mye som et annet om det er lite eller stort. Så lenge hunden har det bra og ikke lider burde den få leve inntil den viser tegn eller problemer som gjør at den burde tas. Om den bare lever et år da så har den ihvertfall fåt leve. Mener ikke det er griet å holde i live allt men dyr som er frisk NÅ burde få leve selv om det mulig blir sykt senere. Det har man jo ingen garanti for uansett.

Desverre (mener jeg da) at avel går så mye på utseende til hunder og ikke på det mentale. Ikke rart det blir mye rart innen hunderasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dat var jo ganske interessant at valpen fra fødselen av, og faktisk ennå - blir avvist av flere av hundene i flokken! Så rart å tenke på at hunder "vet" sånt, de kan jo ikke "se" og tenke på samme måte som oss, at denne valpen har dvergvekst og derfor vil bli svært syk sannsynligvis.. Skulle tro de behandlet den som en hvilken som helst annen hund; kanskje ikke moren til valpen da, men de andre i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at den har hormonforstyrrelser som i tur påvirker hele hunden vil jeg tro den lukter ganske annerledes. De kan som regel ikke få valper fordi de mangler kjønnshormoner, bare det vil jo utgjøre mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at den har hormonforstyrrelser som i tur påvirker hele hunden vil jeg tro den lukter ganske annerledes. De kan som regel ikke få valper fordi de mangler kjønnshormoner, bare det vil jo utgjøre mye.

Sant nok, men jeg synes likevel det er rart at de omtrent skal sky hunden som pesten..? Kastrerte hunder lukter jo også annerledes, men der kan jo problemet være motsatt; at andre hunder som ikke er vant til kastrater synes det er kjempespennende å snuse på denne "merkelig-luktende" hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dat var jo ganske interessant at valpen fra fødselen av, og faktisk ennå - blir avvist av flere av hundene i flokken! Så rart å tenke på at hunder "vet" sånt, de kan jo ikke "se" og tenke på samme måte som oss, at denne valpen har dvergvekst og derfor vil bli svært syk sannsynligvis.. Skulle tro de behandlet den som en hvilken som helst annen hund; kanskje ikke moren til valpen da, men de andre i alle fall..

Jeg synes ikke det er så rart, det er vel naturens måte å luke ut de syke hundene og hindre at det sprer seg? Eller noe?

Bare for å sammenligne med fisker da - så kan ofte syke fisker bli plaget av de andre fiskene til de dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vill tilstand hadde jo denne valpen blitt forlatt av mor og de andre. Og ikke levd opp. Men vi skal jo ta vare på alt, og gi alt livets rett. Så det er jo ikke rart hundene har havnet der de har idag. Når folk synes at hunder med alvorlige skavanker eller sykdommer er såå søøøøte (er ikke så farlig om de har et kort, smertefullt og plagsomt liv, bare de er søte vel?). Ikke rart mange hunderaser nå har de problemene som de har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så rart, det er vel naturens måte å luke ut de syke hundene og hindre at det sprer seg? Eller noe?

Bare for å sammenligne med fisker da - så kan ofte syke fisker bli plaget av de andre fiskene til de dør.

Jeg vet jo AT det skjer, jeg bare lurer på mekanismene bak; hva utløser det (kun lukt?), hvorfor reagerer noen hunder og ikke andre?, hvordan kjenner moren slikt rett etter fødsel (finnes jo mange andre sykdommer/tilstander som gjør at moren vet sånt, og skyver valpen unna), osv. *bla opp i etologiboken*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...