Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunderaser


Dyreelsker`n

Recommended Posts

Jeg tenkte at vi kunne ha en tråd rett og slett om hvor store forskjellige hunderaser er.

F.eks nå nettopp, så jeg ett bilde av en collie ved siden av ett menneske, og jeg tenkte "er de ikke større?",

dette har skjedd ganske ofte egentlig.

Jeg leser høyden på forskjellige raser, men er noe annet og se bilder av hvor store de er.

Kanskje det er flere som føler det sånn? :innocent:

Så jeg tenkte at jeg kunne starte en tråd, der folk kan legge inn bilder av forskjellige hunderaser med mennesker på bildet, så man får sett hvor stor den hunderasen egentlig er.

Høres dette ok ut ?:thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men da må man nesten vite hvor stort mennesket er ;-) I det store og det hele er det ofte vanskelig å vurdere noenlunde nøyaktig størrelsen på en hund ut fra bilder.

I fjor sommer så jeg en amerikansk whippet på WDS i Stockholm som jeg på forhånd hadde sett på bilder og antatt var gigantisk stor (for rasen). Liten var han ikke, men det var handleren! Dermed blir hunden selvsagt seende enda større ut på bilder enn han i virkeligheten er.

Når det gjelder collie, har vel mange et bilde av Lassie på netthinnen. I Lassie-filmene ble det vel brukt amerikanske collies i øvre enden av størrelsesspekteret. Dessuten ble de vel ofte avbildet sammen med nokså små barn... Moderne engelske collies (som det er flest av i Norge) er vel ofte i den nedre enden av skalaen.

Størrelse er jo mer enn høyde også. En basset hound og en italiensk mynde kan ha samme skulderhøyde, men den ene er jo en del større enn den andre, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at vi kunne ha en tråd rett og slett om hvor store forskjellige hunderaser er.

F.eks nå nettopp, så jeg ett bilde av en collie ved siden av ett menneske, og jeg tenkte "er de ikke større?",

dette har skjedd ganske ofte egentlig.

Jeg leser høyden på forskjellige raser, men er noe annet og se bilder av hvor store de er.

Kanskje det er flere som føler det sånn? :innocent:

Så jeg tenkte at jeg kunne starte en tråd, der folk kan legge inn bilder av forskjellige hunderaser med mennesker på bildet, så man får sett hvor stor den hunderasen egentlig er.

Høres dette ok ut ? :thumbsup:

Jepp! I år har jeg hjulpet ett vennepar med å finne seg hund. De synes weimararen var litt stor, men de ville ha samme type, men mindre. Så da falt valget på Vizla. Nå har jeg bare opplevd søte små tisper med store barsk mannfolk. Så en ypperlig størrelse tenkte jeg... inntil nå, den valpen er jo diger! Ja like stor som en weimaraner tispe i hvert fall. Det er hannhund da, men du dæven han er stooor og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt om unnskyldning for det rådet. Han er snill, kjempesøt og ekstremt ulydig *ler*

tbarvizsla34_2004.jpg

Bare se på denne, hun er jo bitteliten og kjempesøt (amerikansk side og amerikanere er ikke så store de heller)

http://www.tbarcountry.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange raser varierer jo en hel del i størrelse. Jeg har møtt whippets på knappe ti kilo, og de som nærmer seg 20...

Ja det har du rett i. De jeg har sett en 4-5 stk har liksom vært like små og søte... og brått kom denne branden av en hund. De har vel det samme veksthormonet i huset som jeg har. Valper blir konsekvent for store i voksen alder her! dette ble litt OT

Du vil ikke ta feil av denne, han var stor:

Img_00072.jpg

Jeg er 167...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan også endre størrelse avhengig av for eksempel handler/fører.

Jeg er veldig vant til min hunds størrelse, og synes den er akkurat passe. Men når vi trener budføring med Anette her inne, så virker jo X'en enormt diger når hun sitter ved siden av Anette! Jeg er vant til å se Anette med springer, så det har jo også noe å si - for hennes springere blir mye mindre når de sitter hos meg enn hos henne...

For 10-15 år siden hadde vi en flott bernerhannhund i landet, men han var på den nedre delen av skalaen. Hvis den mannlige eieren stilte ham, virket han liten. Men om hans nette kone stilte hunden, vokste han jo flere centimeter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror at Elias (hunden) er på størrelse med en stor rottis/liten dobberman når de ser bilder av han. Men i virkeligheten er han mye større enn begge rasene. Det ser man litt bedre på dette bilde hvor mannen er 1,89 m. Han blir kalt for ponni`en av mange (bikkja altså:thumbsup:) Edit: Elias er 77 cm i mankehøyde og max størrelse for dobermann hannhunder er 72.

elias6-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til dette her. For det meste er jeg med hunder som er større enn min egen. Og Tinka er jo ikke stor (6kg, 30cm mankehøyde). Men så passet jeg en Chihuahua som veier 2kg.. da ble jeg litt sånn.. OI så stor Tinka er!

Og så har vi Kleiner Münsterländeren til mamma da, han er litt liten og femi. Så derfor er alltid søsteren min handler siden hun er liten og nett og får han til å se bedre ut :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har flere ganger blitt overrasket over hvor små noen raser er.. Jeg er veldig vandt til de hundene jeg har, spesiellt Nitro og Hera. Hera var en stor tispe på 70 cm, og Nitro er 75 cm, så når man omgås slike hunder, blir mye litt "smått". Jeg synes Chanti er en liten hund, selv om hun er en normal bygd dobber. Nitro blir utrolig stor iforhold til henne.

Men mye har med personens størrelse å gjøre også. Og noen raser lyver litt på størrelse inntrykket, pga de har så mye pels. Og så er det individ forskjeller.

Det er ganske mange som kommenterer størrelsen på greyhound. De tror de er mye mindre, og de ser mindre ut på bilder og på tv. Selv om løps grey er litt mindre, tror mange de er litt større enn whippet.

Har desverre ingen bilder å vise til akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syn og størrelse er rare greier :thumbsup: Jeg har jo to store hunder i manges øyne,berner sennen og schæfer.Selv synes jeg ikke at de er særlig store.. I underkant av sine raser,begge to :innocent:

Jeg har mye med st.bernard å gjøre og de er heller ikke så enormt store :whistle:

Ser du dem ofte nok blir de vanlige på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt med hva man er vant til, tror jeg. Da vi fikk mopsen vår syntes jeg hun var akkurat passe. Nå er hun dobbelt så stor, og nå synes jeg hun er en knøtteliten hund :innocent: Det er kjempefestlig å se henne sammen med chihuahuaer, da ser hun plutselig ut som en stor hund, selv om hun fortsatt bare er bittelille seg :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde lenge at shibaen var på størrelse med BC, men de er jo egentlig kjempesmå.

Her ble jeg også tatt på senga. Har bare sett shibaer i rasebøker og trodde de...ja var på størrelse med en BC. Da jeg gikk på min første utstilling som 15 åring og så for første gang hvor små de var, fikk jeg store øyne og tenkte: "What the f*ck?" De var jo knøttsmå :innocent:

Personlig er jeg helt elendig til å kunne "forutse" størrelsen på de forskjellige rasene når jeg leser rasastandarder, nettopp fordi kroppsmassene varierer noe sykt :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at jeg har en bitteliten schäfer, men får stadig beskjed om at det har jeg IKKE. Synes ikke bamsen er så innmari stor heller, men kommentar nummer en fra folk som treffer ham er at han er diiiiger. Særlig ved siden av meg vil jeg tro, jeg er 1,62. :)

Jeg ble helt sjokkert over hvor små belgere og kelpier er, har jo sett dem ved siden av folk på bilder, og synes ikke de så så små ut - kelpie går nesten under miniatyr i mitt forhold til hund (jeg liker dem store, jeg). Pyttesmå kruttbomber.

De aller fleste hunderaser er mindre enn jeg forestiller meg, tror nok jeg har mistet perspektivet litt av å ha bamsen. Synes det er så praktisk med en hund jeg ikke trenger å bøye meg for å kose med.

Også trodde jeg shiba inu var mer på størrelse med akita - ikke helt riktig. ;)

Den eneste gangen jeg har tenkt "herregud, så diger" var når jeg satt med en GD-hannhund bak meg. Er god høyde på de der, og jeg har lyst på! Flotte, majestetiske dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...