Gå til innhold
Hundesonen.no

kennelnavn


Arielle

Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Flatland? :)

Jeg liker at navn betyr noe eller kan forbindes til ting som er personlige for meg. F.eks, skal jeg ha kennelnavn en gang i fremtida, så ville jeg nok dedikert det til min første sheltie som på en måte gjorde dette mulig for meg om du skjønner. Eller kan det være fint med en kombinasjon av ditt navn og evnt. ditt samboers navn, eller noen adre sitt navn, barnas navn om du har noen, det stedet du traff mannen/kvinnen i ditt liv f.eks. Litt klisje aktig det siste kanksje :)

Hvis man tar to av de mest populære navn i Norge i dag, Emma og Adrian, så kn man bare utfra det skape kennelnavn som Emadria, Drianna, Nardiemma osv. Vet at dette ikke akkurat ble noen superfine navn, men for meg er det litt tanken bak navnet som teller, ikke alltid selve navnet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint med stedsnavn som betyr noe for innehaveren. Her til lands er det gjerne jakthundkenneler som bruker sånne kennelnavn, men jeg synes det er fint uansett rase (og dessuten er sånne kennelnavn uansett mindre knyttet til rase, om man nå skulle finne på å utvide/endre rase man jobber med).

PS. Googla litt på Egersund (som det står i profilen din). Hva med Okkaby? ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk alle sammen :) var mange gode forslag. Noen som vet hva siden heter som du kunne sjekke ut om navnene var ledige?

Du finner den her, velg Kennel Names.

Skal jeg være ærlig, og det kan jeg jo være når du ber om innspill, synes jeg det er dumt å spille på rasenavn - for hva om du bytter rase? Det er ikke like gøy å ha kennelnavnet Flatcoatedlover, om du driver med chihuahua om 15 år.

En annen ting er at det er vanskelig å få noe kreativt, noe som skiller seg ut. Jeg vet om så mange kennelnavn som heter noe med Berner, og det kan være vanskelig å holde de fra hverandre for folk som skal orientere seg i rasemiljøet. Vi har for eksempel Bernerbakken, Bernerbacken, Bernerbamsen, Bernerstallen, Bernerhaugen, Bernerhuset, Bernerutsikten, Bernerberries, Bernerranchen, Bernerbanden, Bernerberget, Bernerbruket, Bernerdalen, Bernerporten... Ikke til forkleinelse for disse kennelnavnene, men som ny i rasen eller valpeinteressert vil jeg tro det er vanskelig å skille de - folk er ikke alltid like gode på å huske navn.

Jeg ville også unngått en kombinasjon av navn som kanskje ikke samarbeider om ti år - det er mange som har måttet bytte kennelnavn fordi de har skilt seg, og kennelnavnet har vært en kombinasjon av partnernes navn. Du vil ikke fortsette å registrere valpene som av OlaKaristua, når det viste seg at Kari var en utro faan som stakk med alle pengene dine.

Latin eller gresk er artig, og kanskje du finner et ord som betyr noe du forbinder med dine hunder? Opus operis betyr for eksempel noe sånt som fullført arbeid på latin - er ikke det en bra beskrivelse av en brukshund? Men det kan også ilegges andre betydninger, om du ønsker det. Også videre, jeg søkte bare på "work" i en online dictionary jeg fant, verden er stor!

Det viktigste er at du velger noe du trives med, og tror du vil trives med i flere år framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner den her, velg Kennel Names.

Skal jeg være ærlig, og det kan jeg jo være når du ber om innspill, synes jeg det er dumt å spille på rasenavn - for hva om du bytter rase? Det er ikke like gøy å ha kennelnavnet Flatcoatedlover, om du driver med chihuahua om 15 år.

En annen ting er at det er vanskelig å få noe kreativt, noe som skiller seg ut. Jeg vet om så mange kennelnavn som heter noe med Berner, og det kan være vanskelig å holde de fra hverandre for folk som skal orientere seg i rasemiljøet. Vi har for eksempel Bernerbakken, Bernerbacken, Bernerbamsen, Bernerstallen, Bernerhaugen, Bernerhuset, Bernerutsikten, Bernerberries, Bernerranchen, Bernerbanden, Bernerberget, Bernerbruket, Bernerdalen, Bernerporten... Ikke til forkleinelse for disse kennelnavnene, men som ny i rasen eller valpeinteressert vil jeg tro det er vanskelig å skille de - folk er ikke alltid like gode på å huske navn.

Jeg ville også unngått en kombinasjon av navn som kanskje ikke samarbeider om ti år - det er mange som har måttet bytte kennelnavn fordi de har skilt seg, og kennelnavnet har vært en kombinasjon av partnernes navn. Du vil ikke fortsette å registrere valpene som av OlaKaristua, når det viste seg at Kari var en utro faan som stakk med alle pengene dine.

Latin eller gresk er artig, og kanskje du finner et ord som betyr noe du forbinder med dine hunder? Opus operis betyr for eksempel noe sånt som fullført arbeid på latin - er ikke det en bra beskrivelse av en brukshund? Men det kan også ilegges andre betydninger, om du ønsker det. Også videre, jeg søkte bare på "work" i en online dictionary jeg fant, verden er stor!

Det viktigste er at du velger noe du trives med, og tror du vil trives med i flere år framover.

Jeg vil ikke ha et navn som forbinnes med noen mennesker hvis du forstår :) Jeg er ute etter et lett og fengende navn som blir husket. Noe jeg trives med og ønsker å ha og ikke blir lei. Opus operis var faktisk et meget fra forslag :) jeg likte det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En trøst: Uansett hva du velger så vil du venne deg til det, og synes at det er DITT etter en tid. Ser mange grusomme kennelnavn rundt omkring, men de som har dem er faktisk så vant til dem at de liker dem uansett.

Mitt tips: Finn noe kort navn - da har du mye mer plass å "leke" med navnene deres etterpå. Et godt eksempel på et laaaangt kennelnavn er f.eks. De nordnorske midsommernetter's kennel... I tillegg er det bortimot umulig å lage en fin hjemmeside og/eller brevark - hvis kennelnavnet bruker en hel side alene...

Og hvis det er noe som minner om en hund - se til at den hunden er noe "å så se opp til" i alle fall. Det blir for dumt hvis det var en stygg og usunn "greie" som ingen ønsker å verken se eller høre om igjen, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma kom med mye fornuftig, og jeg vil bare understreke hvor viktig der er å tenke på rase i forbindelse med kennelnavn. Man kan kanskje tro og mene at man vil ha den og den rasen i all uoverskuelig fremtid, men det vet man faktisk ikke. Mitt kennelnavn er Show Them, og selv om det er pittelitt langt, så liker jeg det. Det er originalt, og det er morsomt å kombinere med valpenavn, og det gir en mening; show them som i - vis dem frem (på utstilling? eller vis dem at vi kan ___ , eller?), men også vis dem - vis dem at vi ikke gir oss.. Jeg ble faktisk inspirert av kennelnavnet til aussien My, Meet My Own, likte måten det ble gjort på der, og ville ha et verb i kennelnavnet. Har mange kule valpenavn klare allerede! :whistle:

Hva om du titter litt rundt på forskjellige kennelnavn (listen til FCI er jo et sted å få inspirasjon), så prøver du å finne likhetstrekk med de du liker, skriv ned de du liker, navn du selv kommer på, osv. Skriv ned de som inspirerer deg, og gjerne hvorfor. Gjør litt brainstorming ut av det.

Jeg forstår aldri hvorfor folk vil ha hjelp til å finne kennelnavn; gir det ikke en mye større tilfredshet å ha bestemt det selv? funnet det opp selv? Det skal jo gjerne være litt personlig, noe som betyr noe for deg, noe spesielt. Kanskje en hemmelig betydning også for alt vi vet! Jeg tror du nok vil være mer fornøyd, kanskje spesielt jo eldre du blir, hvis du har bestemt dette selv. Et kennelnavn laget i hastverk tror jeg ikke blir bra, du har nok god tid til å pønske ut hva det skal være! :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår aldri hvorfor folk vil ha hjelp til å finne kennelnavn; gir det ikke en mye større tilfredshet å ha bestemt det selv? funnet det opp selv? Det skal jo gjerne være litt personlig, noe som betyr noe for deg, noe spesielt. Kanskje en hemmelig betydning også for alt vi vet! Jeg tror du nok vil være mer fornøyd, kanskje spesielt jo eldre du blir, hvis du har bestemt dette selv. Et kennelnavn laget i hastverk tror jeg ikke blir bra, du har nok god tid til å pønske ut hva det skal være! :twisted:

Hvorfor ikke? Alt andre foreslår er ikke negativt, og noen ganger kan det faktisk være lurt..

Men det skal ikke være en forhastet avgjørelse. Det er (forhåpentligvis) noe man skal bekjenne seg ved i mange mange år. Og man skal ikke bare ha et forslag man kan leve med, men tre. De tre forslagene jeg sendte inn var alle alternativer jeg kunne levd meget godt med. Jeg fikk førstevalget mitt, og det var faktisk den ene av de tre som ble foreslått for meg av noen andre.

Ellers kan jeg bare signere det Emma har skrevet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Alt andre foreslår er ikke negativt, og noen ganger kan det faktisk være lurt..

Men det skal ikke være en forhastet avgjørelse. Det er (forhåpentligvis) noe man skal bekjenne seg ved i mange mange år. Og man skal ikke bare ha et forslag man kan leve med, men tre. De tre forslagene jeg sendte inn var alle alternativer jeg kunne levd meget godt med. Jeg fikk førstevalget mitt, og det var faktisk den ene av de tre som ble foreslått for meg av noen andre.

Ellers kan jeg bare signere det Emma har skrevet :twisted:

Antageligvis fordi jeg er sær. Jeg vet jeg er litt spesiell når det kommer til slikt; navn både på hund og kennel og gudene vet hva. Vil helst det skal være noe personlig for meg, og ikke noe noen andre har kommet på.. Vi er vel bare forskjellige.

Det som er dumt med å legge ut en slik tråd på et forum, er jo at noen andre kan lese den, snappe opp forslaget TS likte best, og søke før TS får summet seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden: er kennelnavn noe man har for evig og alltid?

Mer eller mindre; ja. Man kan vel endre det, men det er en veldig omstendelig prosess.. Man har jo også alternativet at man får en partner (eller noen andre) til å søke om kennelnavn, for deretter å legge sitt eget brakk (i 10 år?) alternativt overføre det til noen andre, og så gå inn i det partneren har fått godkjent. Har man først fått et godkjent, så er det liksom det man har fått. Tror det er fryktelig vanskelig, dog finnes det eksempler på at det er blitt gjort, å endre det/bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden: er kennelnavn noe man har for evig og alltid?

Ja, for så vidt - det står i reglene at det blir inaktivt om det ikke brukes på ti år. Det er dog regel med unntak - vi hadde vårt siste kull registrert i 1998, og det vil ikke være noe problem for meg å få registrert et nytt kull i det kennelnavnet. Men vi har også meldt inn at kennelnavnet skal brukes videre, vi har bare ikke hatt avlsmateriale og/eller anledning til å ha kull siden 1998.

Det er også krav til at innehaver må være medlem i en samarbeidende klubb, og det står vel noe i reglene om at du ikke har vært medlem de siste X årene, må du betale medlemskontingent for de årene før du får registrere et kull. Altså, om du registrerer et kull i 2005, ikke betaler medlemskap for 2006, 2007 og 2008, og vil registrere et kull i år - så tror jeg du må betale medlemskontingenten for de tre foregående årene også, ikke bare i år.

Men om en har kennelnavn og ønsker å være engasjert i et rasemiljø, er vel krav til medlemskap det letteste punktet å oppfylle.

Det står mer om kennelnavn her.

Edit:

Mer eller mindre; ja. Man kan vel endre det, men det er en veldig omstendelig prosess.. Man har jo også alternativet at man får en partner (eller noen andre) til å søke om kennelnavn, for deretter å legge sitt eget brakk (i 10 år?) alternativt overføre det til noen andre, og så gå inn i det partneren har fått godkjent. Har man først fått et godkjent, så er det liksom det man har fått. Tror det er fryktelig vanskelig, dog finnes det eksempler på at det er blitt gjort, å endre det/bytte.

Du kan ikke ENDRE et kennelnavn, men du kan velge å avslutte det du har, og søke om et nytt. Det er samme søknadsprosess som om du søker for første gang. Det gjøres stadig vekk, for eksempel i mitt eksempel lenger opp ved skilsmisse. Eller folk som går fra elghund til papillon, og ikke vil ha kennelnavnet Elgkongens lenger. Ditt gamle kennelnavn vil da være fredet i en periode, før andre kan søke om tilsvarende kennelnavn (jeg tror fredningsperioden er tyve år).

Bytte eller endring av innehaver er dog en uproblematisk greie - det koster noe, og gjøres automatisk hos NKK, må ikke søkes hos FCI eller utlyses i Hundesport. Vi har selv gjort det, da mine foreldre gikk ut av kennelnavnet og jeg gikk inn i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Og hvis det er noe som minner om en hund - se til at den hunden er noe "å så se opp til" i alle fall. Det blir for dumt hvis det var en stygg og usunn "greie" som ingen ønsker å verken se eller høre om igjen, liksom..

Susanne

Vårt kennelnavn er en del av stamtavlenavnet til vår første felles hund. Ikke noen stor utstillingsstjerne, men han ble da champion i år, 7 1/2 år. Ikke er han bra nok mentalt til å brukes i avl, ikke har han noen arbeidstitler heller.

Skulle ikke vi da ha brukt det navnet, bare fordi han ikke er en hund å se opp til? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor likt kan egentlig et Kennelnavn være?

Ser jo eksemplene som Emma kom med av Berner oppdrettere..

Kunne selv muligens tenke meg navnet Tequila.. men det er jo en del Tequila... (... er altså forskjellig fortsettelser).

Er da Tequila for likt alle disse andre eller er det liksom igjen et navn for seg selv?

Og så lurte jeg på om de 2000kr er engangsbetaling, eller betaler man noe årlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man betaler 2000 kr en gang. Hvor like navn de tillater, tror jeg kommer an på. Er det snakk om en rase, som berner, så tror jeg de godtar flere navn med berner enn med Tequila.. Men det er jo bare å søke, det skader jo ikke annet enn lommeboken! Og de 2000kr er altså en engangssum; du kan få avslag på så mange navn de bare klarer, men du betaler ikke mer for det. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor likt kan egentlig et Kennelnavn være?

Ser jo eksemplene som Emma kom med av Berner oppdrettere..

Kunne selv muligens tenke meg navnet Tequila.. men det er jo en del Tequila... (... er altså forskjellig fortsettelser).

Er da Tequila for likt alle disse andre eller er det liksom igjen et navn for seg selv?

Og så lurte jeg på om de 2000kr er engangsbetaling, eller betaler man noe årlig?

Prosessen har flere ledd:

Du søker NKK, NKK sjekker i sin database over norske kennelnavn om det finnes noe fra før av som ligner for mye, eventuelt godkjenner dine forslag og sender FCI.

FCI gjør sine sammenligninger, sender tilbake til Norge, og så skal Hundesports lesere avgjøre om kennelnavnet er akseptabelt. Jeg har for eksempel protestert på kennelnavn, fordi jeg mener de ble for like mitt. Jeg vet at det hos NKK ikke sjekkes manuelt, at de har et dataprogram som sjekker, og det er jo ikke feilfritt.

Jeg antar at FCI og NKK mener at for eksempel Berneråsen og Bernerstallen er tilstrekkelig forskjellige navn - det er ikke deres ansvar å sørge for kreativitet og mangfold blant kennelnavn...

Mine eksempler var også fra tre forskjellige land, slik at det kan forklare hvordan det har blitt så mange.

Du betaler årlig i den forstand at du må opprettholde medlemskapet ditt i en eller annen klubb, men 2.000 er engangs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor likt kan egentlig et Kennelnavn være?

Ser jo eksemplene som Emma kom med av Berner oppdrettere..

Kunne selv muligens tenke meg navnet Tequila.. men det er jo en del Tequila... (... er altså forskjellig fortsettelser).

Er da Tequila for likt alle disse andre eller er det liksom igjen et navn for seg selv?

Og så lurte jeg på om de 2000kr er engangsbetaling, eller betaler man noe årlig?

Vet at det er to lapphundkennler som heter lappluna og lapinluna. Tror det kan være ganske likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver også å finne på et lurt kennelnavn, men det er jammen meg ikke lett. Syns mange har så kreative, fancye navn, blir nesten litt misunnelig :rolleyes2: Jeg er enig i at det er lurt med et rasenøytralt navn. Man vet jo ikke hva fremtiden bringer så. Og så bør man tenke litt på om det skal være Norsk eller internasjonalt. Hvis man velger et norsk kennelnavn, bør alle navnene være norske. Så det kan være greit å tenke over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...