Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din favorittøvelse


Betty

Recommended Posts

Skrevet
Du får unnskylde min litt dårlige humor sånn utpå kvelden, men er det så rart han setter seg da? Er han ikke en setter? :whistle:

(Uff, så dårlig humor... :aww: )

Ha ha ha, du har kanskje ett poeng der du :ahappy: ikke koblet sammen de to før men utrolig bra tenkt :lol: he he

Ellers støtter vi tur på fjellet og om vi først skal tenke den veien er det jo en ting som topper det meste:

Rypesøk!

Å se Rex løpe sin mest elegante galopp bortover fjellet og det lyser glede av hele han med høstfargene som flammer i bakgrunnen.. lite slår den;) (om ikke kanskje når vi faktisk finner rypa og skal reise den, wii! da er det en rå spenning i lufta :ahappy: )

Skrevet

FRI VED FOT! ;)

Ellers er apport av metall over hinder og apport med dirrigering gøy! Og fremadsendinger!

Andre hundesporter: SPOR! Det er jo bare helt uttrolig at man kan gå en liten tur i skogen, så kan hunden gå etter og vite NØYAKTIG hvor man har gått!

Skrevet

Spor ;) Det er t.o.m gøy når hunden ikke får det til.

I bruksapell må det være fremadsending. Virkelig noe å bryne seg på og her finnes det like mange innlæringer som det fins hunder.

I Lydighet er det faktisk manekengen av alle ting. Ikke spør hvorfor, jeg har bare alltid likt under marsj øvelser. Du skal liksom ha den perfekte fvf, brå stoppen, stå heeeeelt stille til du kommer inn også rett i en vakker fvf øvelse.

Er det kanskje øvelser med mange momenter jeg liker? :P

Skrevet
Fri ved fot, faktisk ... Det er såå gøy å virkelig kjenne samarbeidet til tusen, og så kan man bygge den videre til så mye morsomt.

Helt og holdent enig!

Men det er mer. Agility og alt som har med agility er bare utrolig kul ;) Spor er også morro, det er morro og se hvordan hunden jobber, og at den finner sporet og føler det :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dette var faktisk litt vanskelig å svare på. Er jo så mange morsomme øvelser! Men fvf tror jeg er en favoritt. Hunden som går klin inntil meg med full øyekontakt og følger alle bevegelser og vendinger med halen på topp. Det er en deilig følelse. Så enkel, men allikvel hele tiden mulighet for å utfordre og videreutvikle.

I Lydighet er det faktisk manekengen av alle ting. Ikke spør hvorfor, jeg har bare alltid likt under marsj øvelser. Du skal liksom ha den perfekte fvf, brå stoppen, stå heeeeelt stille til du kommer inn også rett i en vakker fvf øvelse.

Er det kanskje øvelser med mange momenter jeg liker? :P

Det er jeg faktisk enig. Man jobber med mange små deler og plutselig setter man dem sammen og har en stilig øvelse ;) Og manekeng er moro!

Også er alle skogøvelsene moro da!

Skrevet

Fvf :banana: Absolutt. Det er ikke mye som slår en fin fvf! Liker også utgangsstillingen godt. Å se en hund slenge seg inn på plass med full kontakt er jo noe for seg selv :ahappy:

Skrevet

De øvelsene hvor bikkjene forstår hva de skal gjøre. :banana: Det varierer hva det er, av en eller annen grunn. :ahappy:

Men jeg tror det vi liker best felles, jeg og Garm, er feltsøk. Jeg liker det fordi jeg ser at han storkoser seg og har ganske rask fremgang, han liker det fordi .. Vel, fordi det er gøy, sikkert?

Argyr liker best å sette seg på rumpa (og han er ingen setter :)), mens jeg synes det er artigst med alt han finner på mellom øvelsene. :) Snurpemunn, hoppe og sprette, bjeffe uten lyd og være generelt fårete. :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...