Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skjønner ikke poenget med at det skal være så traumatisk jeg heller. Hvorfor i all verden skal de flytte på seg når de sover?? Mine hunder ligger pal når de sover, uansett. Jeg også. Stort sett sover de i senga nå for tiden, men i perioder har de ligget i bur. Da legger de seg frivillig der når jeg går inn på soverommet (hadde da burene rett ved senga). Står det bur framme legger de seg der framfor i senga vår på dagtid. Så traumatisk tror jeg er det siste jeg ville kalt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Skjønner ikke poenget med at det skal være så traumatisk jeg heller. Hvorfor i all verden skal de flytte på seg når de sover?? Mine hunder ligger pal når de sover, uansett. Jeg også. Stort sett sover de i senga nå for tiden, men i perioder har de ligget i bur. Da legger de seg frivillig der når jeg går inn på soverommet (hadde da burene rett ved senga). Står det bur framme legger de seg der framfor i senga vår på dagtid. Så traumatisk tror jeg er det siste jeg ville kalt det.

Hvorfor bruker du bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Chris - det er akkurat DET som er spørsmålet som ingen kan svare på.. Hvis hundene synes det er HIMMELSK å ligge i buret - hvorfor må døren lukkes??

Hvis mine hadde fått være i sitt eget himmelrike (hadde riktignok innebefattet noe helt annet en nettingvegger, gulv og tak, men..) - så hadde jeg måttet slepe dem ut derifra med makt. Ser ingen nødvendighet å låse dem inne der, da.

Også mangler det nok litt på kunnskapen på forskjell mellom hunder (og andre dyr) kontra mennesker her. Ikke minst med tanke på sovemønster. Hvem av oss (mennesker) sovner hver gang vi er inaktive? Sitter på jobben - ingen telefoner på 5 minutter - z z z z z z ...??

HUNDER derimot både kan og gjør det. Kanskje ikke alltid skikkelig soving-soving (avhenger av miljøet rundt) - men i hvertfall legge seg ned, og etter litt tid faller også hodet til bakken, og er det lenge nok så er søvnen der.

De sover litt nå og da (bør de jo gjøre - hvis de skal rekke å sove 16-18 timer i døgnet) - men det betyr ikke at de sover slik som oss. VI er aktive 2/3 av døgnet - og SÅ sover vi (tungt og fast) til vi er uthvilte (eller klokken ringer) - og VIPS er vi i gang igjen i mange, mange timer.

Så nei - en natt er ikke mye forskjell for en hund - annet enn at eieren er inaktiv. Og det beroliger selvsagt også hunden(e) i huset. Men de er like klare på å stå opp og gå på tur, spise eller annet - selv om det er mørkt ute, og at VI har bestemt oss for at det kalles natt og vi sover da.

Men det er kanskje dette som er "livsløgnen" til de som synes bur på natten er OK, men ikke på dagtid? Prøv å sett hunden i bur fra 8 om morgenen til kl.16-17 på en søndag, mens du går rundt i huset/leiligheten, rydder og ordner - DA virker det plutselig veeeeldig lenge for den stakkarn - ikke sant? Når man må SE på det også.. Bare prøv!

Nei, da er det jo enklere når man sover selv - for det oppfattes jo bare som et lite sekund (for oss..) - ikke sant?

For hunden blir det fremdeles ca 35.000 timer av dens liv...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke fatte og begripe at vi som har holdt med hund noen år (10-20 år), klarte oss uten bur?? Hundene raserte ikke huset, og det fordi vi faktisk måtte jobbe med saken, de var rolige og harmoniske og de lærte faktisk å tisse ute. Og dette HELT UTEN BUR! Kan love alle dere bur-tilhengere, at dette klarer dere og deres hunder også! Bare prøv! Ingen som har sagt at det alltid skal være enkelt å ha hund, det krever faktisk en god del innsats. Viss innsatsen skal være å ta turen til dyrebutikken og kjøpe et bur for å sleppe å lære hunden å enten tisse ute eller klare seg alene hjemme, ja da blir jeg skremt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine vil ikke ha bur - de vil ha sofa!

Den ene starter natten i min seng for det sosiales skyld, så er det sofaen en stor del av natten, for så å sove litt på gulvet (å dømme etter litt avfallen pels om morgenen), for så å ende opp med å sove litt foran sengen min igjen.

Den andre purker og sover natta gjennom i min seng, i de utroligste posisjoner.

Når de er hjemme alene, så har de tilgang til hver sin sofa, gulvet naturligvis, og for minstens vedkommende: To strategisk plasserte krølle-seg-sammen-på puter. Alt blir brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker du bur?

Det er som sagt kun innimellom, f.eks. på besøk hos folk som ikke vil ha hund i sengene sine, når vi har leid hos folk som ikke ønsker hund i møbler, i bil, på utstilling osv.

Bruker det når jeg ser det som nødvendig. Og pleier å ha et bur stående som de kan legge seg i om de føler for det, som sagt. For det er den plassen de velger. Spesielt hun yngste, som elsker trange plasser. Det eneste hun foretrekker framfor bur er trange steder som under sofaer og senger :icon_redface: Hun liker vel å ha noe over seg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet da for f*** at slike bur som jeg beskriver ikke finnes!

Er det kanskje derfor jeg skriver at man må BYGGE DEM SELV, eller LA VÆRE Å BRUKE BUR!?

Dere burde sette dere ned og lese og tolke innlegg før dere svarer, så kanskje dere ser hva som faktisk står der!

*puuuuuste*

Etter å ha telt til 10 og avkjølt meg skal jeg faktisk la være å kommentere spydige kommentarer om mobil, alder, poletter og hjemmesider...!

(Men det skal virkelig mye til, for jeg er fortsatt forbannet fordi noen stjal bilen min i stad, blant annet!)

Hvor gamle er dere egentlig?

***

At mennesker kan være så trangsynte at de ikke kan innrømme at det kanskje finnes unntak i "regelen" gjør meg rett og slett forbannet..!

Hvordan kan dere sitte der å påstå at de som bruker bur er kunnskapsløse, late og mindre erfarne enn de som ikke bruker bur?

Det tar jeg faktisk som en fornærmelse, ikke på egen vegne, men på alle de hundeeiere og oppdrettere jeg har møtt, som alle har flotte hunder, uavhengig av burbruk!

Hvordan kan dere som er så "erfarne" unngå å legge merke til at hunder også er enkeltindivider, og at ingen er like? Hvordan kan dere unngå å se at noen hunder liker en ting, som kanskje en annen hund hater?

Det dere sier er jo at alle hunder er like og liker det samme og skal behandles likt!?!

Det høres ikke spesielt erfarent ut, spør du meg..!

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at en bitteliten hund kanskje føler seg trygg i et bur, mens en stor hund liker seg bedre i et stort rom?

Har dere noen gang tenkt på hvor stort et rom kan være for en liten miniatyr-hund?

Min andre valp hadde jeg i bur om natten. Den første natten hadde jeg buret tett inntil senga, åpent, men slapp valpen i senga og lot han velge selv hvor han ville være. Han ruslet hvileløst i sengen i en evighet.. la seg ned, reiste seg opp, ruslet, la seg ned, reiste seg opp etc. Etter maks 5 minutter tuslet han inn i det åpne buret helt av seg selv, la seg rett ned, sukket tungt, smattet litt og sovnet. Der sov han hele natten igjennom, inntil klokken halv 6, da sa han ifra at han måtte tisse, vi gikk ut og han tisset, og så sov han et par timer til i buret, og når klokken nærmet seg 9 ville han kose litt i sengen og stå opp.

Den var ikke vant til bur, hadde faktisk ikke sett et bur før, og jeg lot den bestemme helt selv om den ville bruke det eller ikke. Buret ble foretrukket framfor seng og gulv hver natt, uten press.

Fortell meg at denne hunden ble mishandlet!?

Da mishandlet den i tilfelle seg selv! :rolleyes:

Hadde jeg hatt videokamera på den tiden skulle jeg ha filmet det!

Det finnes hunder som liker å ligge trangt, det finnes hunder som liker å vandre.

Det ene er ikke mer riktig enn det andre, og burbruk definerer i hvertfall ikke hele hundeholdet!

Det er da flere aspekter ved et hundehold!?

Poenget mitt er bare at det er forskjell på folk og dyr.

Renslighetstrening er forøvrig ikke så utrolig slitsomt og vanskelig som dere skal ha det til, uten bruk av bur!

Min nye valp, 9 uker, som har vært her i en uke i morgen, er allerede husren!

Han går til døra og sier ifra, og har kun hatt to bæsje-uhell og tre tisse-uhell inni, helt i starten, fordi han hadde sprutdiarè og ikke hadde sjangs til å kontrollere det, og fordi vi ikke reagerte fort nok når han stod ved døra og sa ifra!

Men det er klart, det har jo ingenting med meg å gjøre, jeg som har levd hele livet med mobiltelefon og andr nymotens hjelpemidler, og fortsatt venter på at poletten skal falle ned..!

Jeg har jo heller ikke opplevd det virkelige livet, med en ordentlig barndom og god helse, så jeg kan jo umulig vite noe om det virkelige livet! :rolleyes:

Lykke til videre i diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan dere som er så "erfarne" unngå å legge merke til at hunder også er enkeltindivider, og at ingen er like? Hvordan kan dere unngå å se at noen hunder liker en ting, som kanskje en annen hund hater?

Det dere sier er jo at alle hunder er like og liker det samme og skal behandles likt!?!

Det er jo akkurat det som IKKE sies. Hunder er forskjellige, og har forskjellige preferanser. Å si at de trives i et lite bur alle sammen blir dermed helt tullete. Og ja - de aller aller fleste burene er for små.

Hele poenget er at de skal få velge selv hvor de vil ligge, nettopp fordi det er snakk om individer med egne preferanser - ikke en tøyhund fra IKEA.

Den var ikke vant til bur, hadde faktisk ikke sett et bur før, og jeg lot den bestemme helt selv om den ville bruke det eller ikke. Buret ble foretrukket framfor seng og gulv hver natt, uten press.

Så lenge hunden har et valg, er det ingenting i veien med det. Men i det øyeblikket du lukker døra, da er det noe som ikke stemmer. Som sagt en halv million ganger - om hunden liker seg der, hvorfor lukke døra?

Om denne valpen hadde hatt et uhell i buret sitt kunne (og ville!) den jo gått ut. Det er burbruk med lukket dør det er snakk om her.

*klippe litt om fenomenal stueren valp*

Men det er klart, det har jo ingenting med meg å gjøre

Hvis du tror at det er din fortjeneste og din fortjeneste alene at valpen nå er nesten husren, så må du nok tro om igjen ja. Det var dette med individuelle forskjeller, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shortybebeh - det er nok du som må lese innleggene litt mere nøye, dessverre. Som allerede kommentert - INGEN sier noe som helst negativt om å ha en valp, unghund, voksen eller gammel hund i bur i 24 timer i døgnet - HVIS døren står åpen og det er hundens valg.

Det som her sies (kokt ned) - valpekjøp = burkjøp, valp i bur om natten fra første, andre eller tredje natt, valp i bur når den er alene, valp i bur når det ellers er upraktisk å ha en valp løpende rundt - DET er ikke bra for valpen.

Dessuten er det også sagt at det GÅR AN å ha valper, hunder, uten å bruke bur. Og det er vel DET man vil bestrebe seg å få til, eller? At buret får være den nødløsningen man MÅ bruke dersom man ikke får til hundeholdet på noen annen måte.

Ikke at det normale er hund-i-bur - også er man liksom bare kjempeheldig hvis man greier å få en hund som klarer seg uten... For 10 år siden var det stort sett kun kennelhunder som bodde i bur - nå er det allemannseie. Det er DET vi prøver å fortelle burtilhengerne her.

Et annet lite poeng - ang. det med trygghet, trange plasser, etc.

For ikke så lenge siden så var det faktisk en så viktig "greie" at valpen endelig greide å slenge seg ned på rygg, sove, sprelle med bena i søvne - MIDT på gulvet, mens familien holdt på med sitt rundt den - at det faktisk var noe man ringte og fortalte oppdretteren om. DET var et mål i seg selv.

Men NÅ er det ofte slik at hvis valpen skal få sove så må den inn i buret sitt... Du må vel være enig i at dette ikke er noe fremskritt for hundenes ve og vel her i landet?

Så, med det i tankene, ja - alle hunder er forskjellige, "noen liker mora og noen liker dattra" - men hvis man har et miljø (familie, hjem) eller en valp som ikke greier å få ro på noen annen måte enn et bur - så har man et (eller flere) problem i sitt hundehold.

Enten en familie som ikke kan oppdras til å la valpen ligge i fred.

Eller et utrolig støyete inneklima (og da mener jeg ille - valper er vant til kullsøsken som leker oppe på seg, mens de sover)

Eller en meget utrygg valp (som må ha annen hjelp enn å bli nødt til å "gjemme seg vekk")

Eller et hus/hjem som ikke er egnet til å ha en valp (hvite vegg til vegg tepper f.eks.)

Eller bare helt enkelt et problem med seg selv som eier, at man ikke greier å gi valpen den tryggheten, roen og oppdragelsen den behøver for å greie et liv innendørs uten bur...

Selvsagt KAN det jo også hende at man har en helt sinnessyk valp - men i det tilfellet er jo bur også OK å bruke (som nevnt gang på gang - ved "spesielle omstendigheter" kan bur med fordel brukes)

Og mitt siste "eller" - at man bruker bur bare fordi at der "er sånn", "alle andre gjør det", "anbefalt av oppdretter" etc - uten å engang ha gitt valpen en mulighet til å klare seg uten.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et klokt og greit innlegg, Susanne, som på en pen måte sier det meste. Skal huske på det neste gang bur debatteres et eller annet sted. Flink du :huh:

Ellers er det i mine øyne et poeng at erfarne folk som har hatt nokså mange hunder opp gjennom årene, svært ulike individer også - og også ymse raser, trekker de samme erfaringene: At bur er nød-, trenings- eller unntaksløsningen.

Et annet poeng er at selve nestoren i den skandinaviske, mykere hundetenkningen - Anders Hallgren - sterkt advarer mot den veldig økende burbruken. Han ser hvordan vi i Skandinavia tar etter USA, der det er helt hinsides. Og han tror jeg i høyeste grad er oppdatert på alt fra adferd til de store individ- og rasevariasjonene, etter å ha jobbet med dette et langt liv som en av de mest anerkjente på området.

Til de som føler seg truffet, eller føler at hundeholdet deres kritiseres for at de bruker bur, vel... tenk etter, tenk på hva som faktisk sies, og at det faktisk er mulig å lære av andres erfaringer - andre som har hatt opptil flere hunder uten burbruk. Hvorfor høre på oppdretteren som anbefaler bur, og som har mange av sine egne hunder i bur store deler av døgnet, for eksempel? Man lærer ALLTID noe når man har hund, uansett hvor lenge man holder på, og jeg synes det er bra om denne læringen er til hundens fordel - som det å slippe burets mange begrensninger. Særlig når det er unødvendig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye klokt her..

Bur var helt fraværende i hundeholdet før i tiden, det er vel ikke mer enn ca 7-10 år siden jeg begynte å bruke bilbur tror jeg.

Da vi fikk vår flat-tomsing for 3 år siden, anbefalte oppdretter bur pga risikoen for skade - en valp i fri dressur kan gjøre ganske skumle ting - og den tankegangen "skjønte" jeg, må innrømme at selv om vi alltid kjørte så hundesikkert miljø vi kunne opp gjennom årene (rydde bort alt man kunne, smøre inn ledninger, dra ut alle stikk-kontakte etc), og sofaen etterhvert ikke så ut etter samvær med mange valper opp gjennom årene, så har jeg alltid engstet meg for at de skulle skade seg på et eller annet (feks "tenk om den tar et for stort jafs av sofaen og blir kvalt, og andre veldig sannsynlige scenariorer..).

Så vi forsøkte forsiktig burtrening, hvilket gikk glimrende inntil vi lukket døra - da fikk valpen hetta, satte fast kjevene i gitteret og slet seg løs mens jeg raste nabolaget rundt på jakt etter en tang sånn at jeg kunne få han løs - det gikk med masse melketenner.. Det ble ikke mer bur med lukket dør, jeg skjønte at det var ikke sikkert buret var så trygt man skulle ha det til nei.

Vi greide oss helt uten bur før i tiden, og det gikk greit. Javel, så ble det litt tissedammer på gulvet og javel møblene kunne få en helt egen og spesiell "slitasje", so what! Har man hund, så har man hund. Litt bur i ny og ne er kanskje ikke så farlig, men sannelig er det greiere uten altså. Og dette med å bruke bur for at valper skal holde seg og ikke tisse inne - jeg har vel ikke ord for hvor foraktelig jeg synes det er, det må da virkelig grense til dyreplageri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det meste allerede sagt, og må si meg veldig enig med Susanne, Akela og TonjeM angående burbruk, og mener lukkede burdører kun bør finnes til bilbruk og evt annen reise (fly/tog/etc)

En ting jeg lurer litt på, er hva folket her synes om et alternativ til bur - i form av hunderom. Er det forferdelig å være så egoistisk at man for enkelhets skyld har et rom for hunden, hvor døren blir lukket om natta? Et rom på størrelse med et vanlig barnerom/soverom, med hundeseng i ett hjørne, en "sovematte" på gulvet, ett "mat-og-vann"-område, ett vindu i luftestilling og litt leker og sånt. Ett rom som hunden har tilgang til på dag/ettermiddag med åpen dør, men at man lukker døra på natta - er det bare ett "ombygd bur" i deres øyne, eller er det mer greit?

Selv synes jeg hunderom er både praktisk for meg, trygt for hunden og skånsomt for resten av huset - er det bare jeg som er egoistisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg ser ikke noen store problemer med å ha et hunderom (skulle enkelte ganger virkelig ønske jeg hadde det selv). Men også her, på lik linje som f.eks. en hundegård, skal man være klar over at det er veldig lett å la hunden være der i veldig lang tid.

Hunder er flokkdyr, og de vil selvsagt være sammen med familien sin (derfor så mye trening før man får en hund som er trygg og fornøyd hjemme alene). Hvis hunderommet, buret, hundegården brukes for å stenge hunden vekk fra familielivet i 22 timer i døgnet, er det selvsagt ikke bra for voffsen det heller.

Men et eget hunderom er selvsagt mye bedre enn et bur (såfremt det ikke er et rom på en halv kvadratmeter, da - som så mange bur).

Da har man jo dekket mulighetene for hunden å kunne røre på seg, flytte seg rundt på kaldere (varmere) steder, gå vekk fra evt. "ulykke", etc. Man har også begrenset hundens plass (for de som ikke takler å ha en hel leilighet/hus å holde orden på), unngå farlige situasjoner i hjemmet (ledninger, skru på komfyren, etc), og ikke minst - når valpen ikke er renslig så begrenser det jo dammene til et og samme sted i hvertfall.

Det er jo ikke værre enn at noen av oss stenger soveromsrdøren (med hunder på begge sider) - eller kanskje bare har en bitteliten leilighet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg ser ikke noen store problemer med å ha et hunderom (skulle enkelte ganger virkelig ønske jeg hadde det selv). Men også her, på lik linje som f.eks. en hundegård, skal man være klar over at det er veldig lett å la hunden være der i veldig lang tid.

Hunder er flokkdyr, og de vil selvsagt være sammen med familien sin (derfor så mye trening før man får en hund som er trygg og fornøyd hjemme alene). Hvis hunderommet, buret, hundegården brukes for å stenge hunden vekk fra familielivet i 22 timer i døgnet, er det selvsagt ikke bra for voffsen det heller.

Uthevet del: Selvsagt, jeg er i mot å bruke hunderom eller hundegård som en hvilepute for å "slippe å styre med bikkja" - som man kan ha inntrykk av at noen gjør. Det jeg ser på som praktisk bruk av hunderom, er 5-7 timer om natta, selvsagt et rom så stort at det både er plass til "uhell", mat-område, vindu, hundeseng - og vi har også pleid å ha bilburet stående på gulvet i et hjørne - med åpen dør. Gulvplass nok til at bikkja kan røre litt på seg og også har muligheten til å velge om den skal ligge i senga, på gulvet på matta eller på glatt gulv om det er varmt bortenfor matta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hunderom ja, vi har ikke akkurat et hunderom, men et avgrenset område av huset(et par rom så det blir ganske stor plass). Hvor hundene må være når vi er borte om dagen. Dette er rett og slett pga. alarmen i huset, den ville jo gå av hvis hundene tuslet rundt alene ;) Om natten sover bisken på rommet mitt nå som den er valp, men når den blir større så vil den få hele huset til disposisjon.

Mener at et hunderom(hvis det ikke er knøttlite), er langt bedre enn et bur, men det må ikke misbrukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at jeg skjønner begge parter jeg.

Jeg liker ikke tanken på at hunden skal stenges inne, men de fleste hunder ser ikke på buret på denne måten. De fleste syns faktisk det er trygt å sove i et lukket og mørkt sted. Det er også lettere å få med seg hunden rundt omkring hvis den liker buret sitt. Mens andre hunder missliker buret sitt fordi det brukes som starff, "FY! Inn i buret med seg"-metoden funker dårlig. Tror nok at det i lengden lønner seg å venne hunden til buret på en god måte, om natten osv.

Når dette er sagt skjønner jeg veldig godt de som ikke har bur også, hvis du ikke har behov for bur er det jo helt greit! Men jeg bor i Oslo, og liker tanken på at hunden er i bur om natten og når vi reiser. Jeg ser ikke noen grunn til å legge hunden i buret om dagen. Hvis jeg hadde bodd på landet er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt bur. Kanskje bare til reise. Kan ikke klare å beskrive hvorfor jeg syns det er så vikrig å ha et bur når jeg bor i Oslo, men jeg syns rett og slett at det er betrggende.

Velg hva dere vil! ;)

Jeg tror ikke det er noen her som har rett eller galt, hvis du og hunden din liker bur, bruk det! Hvis ikke, så la være! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det lettvint å bruke bur! For eieren! Men er det slik det skal være å ha hund? At alt skal være så forbannet enkelt??

Jeg tror ikke noe på at hunden liker å ligge innesperret om natten. Lett å overbevise seg selv om dette og prøve å lette på sin egen samvittighet. Hunden din har jo for he.... ikke noe valg når dere lukker døren bak den. Slutt med dette da, så ligger sikkert hunden deres der fortsatt, for den elsker det jo!

Slutt å lure dere selv, og slutt å prøve å lure oss andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Toller.

Jeg kan heller ikke se hva det å bo i byen kontra det å bo på landet har med burbruk å gjøre. Bor i Oslo selv, forresten. Og jeg reiser mye med hundene mine, og bor på hotell/hytter etc med dem flere ganger i året.

Mine hunder er alle godt vant til bur, og synes det er helt OK å være i bur når vi reiser, er på utstillinger, etc. De hadde helt sikkert akseptert det helt greit hjemme også - men jeg skjønner fortsatt ikke vitsen med å stenge de inne i et slikt en tredjedel av døgnet. HVORFOR skal man det (såfremt det ikke er en helt spesiell unormalt tilstand som gjør det nødvendig)?

I bil, på fly, hos veterinæren er ikke en "normal tilstand" - og der kan godt hundene bare få akseptere at de må i bur. Mine sover godt i burene sine på utstillinger også de - uten å ha noen tusen burtreningstimer i hjemmemiljø.

Det å bare være være valp som ikke er renslig ennå, eller hver natt - er normale tilstander. I disse tilstander kan, og skal, de læres til å takle tingene - ikke bare stenges vekk for at vi skal slippe å se dem.

Hvis hunden har et så dårlig psyke at den ikke takler en hverdag (eller natt) uten bur, ja da synes jeg kanskje man må revudere hele hundens tilværelse..

Jeg tror ikke at "de fleste hunder" liker å bli stengt vekk fra sin familie - ikke på noen måte. Det jeg derimot tror (vet), er at alle hunder godt kan venne seg til å akseptere å leve i bur. På lik linje som de aller, aller fleste ville dyr, samt pelsdyrene (rev, mink). Det har med vane, og kanskje oppgitthet, å gjøre. Får de mat og vann så lever man - fysisk og psykisk stimuli så trives man også. Men å bli passivisert og stengt vekk fra sin kjære flokk er IKKE noe hunden foretrekker når det er under tvang.

Det er jo nettopp flokkfølelsen som gjør at vi har hunder slik vi har dem, at de er mye lettere å eie, trene, samspill, kontakt, etc - enn f.eks. katter (som ikke er flokkdyr).

Jeg ser klart mindre problem med å bruke bur som "time out" (kall det straff om du vil) - enn for å begrense dens bevegelser på regelmessig basis!

Sist gang burdøren på buret jeg har stående fremme her hjemme ble lukket var akkurat i en "%%¤%¤¤%!" situasjon etter at to hadde sloss - den ene åkte inn i buret med høy stemme og fresing fra meg - den andre åkte inn på soverommet med lukket dør etter seg.. Ingen av dem har noen problemer likevel med buret, og jeg finner stadig vekk en (eller begge) inni der for å slappe av. Men det buret er som en seng for dem - da døren står åpen, og spesielt pop når de får godiser og skal "gjemme seg" for de tre andre... Så det har egentlig ikke noe med burbruk å gjøre. Hunden oppfatter ikke veggene og taket - de oppfatter bare om de kan gå vekk derifra eller ikke.

Diskusjonen her bunner og grunner egentlig i det å prøve å BEVISSTGJØRE burbruken som bare øker og øker nå for tiden.

For bare 10-15 år siden var det slett ikke vanlig å anbefale bur samtidig som man hentet valpen sin.. Bur var noe som "proffene" (de med flere hunder) hadde - og det funket selvsagt på akkurat samme måte som nå. Bortsett fra at når "Hvermannsen" skaffer buret, ser at hunden "trives" (resignerer, aksepterer) dette så er det ikke bra for noen da dette bare øker og øker.

For vi alle skjønner at det er enkelt å ha en hund i et bur - selv oss som prøver å advare imot det. Men det er ikke i HUNDENS fordel at det skjer - kun vår egen. Det gjør selvsagt at vi kan fortsette å ha plettfrie hjem, knapt noe hundehår, ikke noe "styr", etc. Og DET er jo fint for oss - men ikke for hunden...

Hva folk gjør med sin egen hund kan man selvsagt ikke påvirke i særlig stor grad - annet enn å prøve å få folk til å tenke litt over hva de gjør. Selvsagt vil en hund overleve hvis den bodde i et bur på en pelsfarm også - men er det mot det vi ønsker å bevege hundeholdet?

Og i det hundehater-samfunnet vi lever i nå - er det det en fordel at det er helt vanlig at hunder må bo i bur - eller at de lærer seg å oppføre seg normalt selv med folk, unger, biler, etc tilstede?

Hva gjør denne "bur er såå fint"-debatten for hundens inntrykk på folk flest som ikke kan hund?

Er det til for å rettferdiggjøre å beholde hunder med søple-temperament, ureinslige, mentale problemer, etc? Så lenge de lever i bur og kun har en "røkter" - så funker det meste å leve med i mange, mange år.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Toller.

Jeg kan heller ikke se hva det å bo i byen kontra det å bo på landet har med burbruk å gjøre. Bor i Oslo selv, forresten. Og jeg reiser mye med hundene mine, og bor på hotell/hytter etc med dem flere ganger i året.

Mine hunder er alle godt vant til bur, og synes det er helt OK å være i bur når vi reiser, er på utstillinger, etc. De hadde helt sikkert akseptert det helt greit hjemme også - men jeg skjønner fortsatt ikke vitsen med å stenge de inne i et slikt en tredjedel av døgnet. HVORFOR skal man det (såfremt det ikke er en helt spesiell unormalt tilstand som gjør det nødvendig)?

I bil, på fly, hos veterinæren er ikke en "normal tilstand" - og der kan godt hundene bare få akseptere at de må i bur. Mine sover godt i burene sine på utstillinger også de - uten å ha noen tusen burtreningstimer i hjemmemiljø.

Det å bare være være valp som ikke er renslig ennå, eller hver natt - er normale tilstander. I disse tilstander kan, og skal, de læres til å takle tingene - ikke bare stenges vekk for at vi skal slippe å se dem.

Hvis hunden har et så dårlig psyke at den ikke takler en hverdag (eller natt) uten bur, ja da synes jeg kanskje man må revudere hele hundens tilværelse..

Jeg tror ikke at "de fleste hunder" liker å bli stengt vekk fra sin familie - ikke på noen måte. Det jeg derimot tror (vet), er at alle hunder godt kan venne seg til å akseptere å leve i bur. På lik linje som de aller, aller fleste ville dyr, samt pelsdyrene (rev, mink). Det har med vane, og kanskje oppgitthet, å gjøre. Får de mat og vann så lever man - fysisk og psykisk stimuli så trives man også. Men å bli passivisert og stengt vekk fra sin kjære flokk er IKKE noe hunden foretrekker når det er under tvang.

Det er jo nettopp flokkfølelsen som gjør at vi har hunder slik vi har dem, at de er mye lettere å eie, trene, samspill, kontakt, etc - enn f.eks. katter (som ikke er flokkdyr).

Jeg ser klart mindre problem med å bruke bur som "time out" (kall det straff om du vil) - enn for å begrense dens bevegelser på regelmessig basis!

Sist gang burdøren på buret jeg har stående fremme her hjemme ble lukket var akkurat i en "%%¤%¤¤%!" situasjon etter at to hadde sloss - den ene åkte inn i buret med høy stemme og fresing fra meg - den andre åkte inn på soverommet med lukket dør etter seg.. Ingen av dem har noen problemer likevel med buret, og jeg finner stadig vekk en (eller begge) inni der for å slappe av. Men det buret er som en seng for dem - da døren står åpen, og spesielt pop når de får godiser og skal "gjemme seg" for de tre andre... Så det har egentlig ikke noe med burbruk å gjøre. Hunden oppfatter ikke veggene og taket - de oppfatter bare om de kan gå vekk derifra eller ikke.

Diskusjonen her bunner og grunner egentlig i det å prøve å BEVISSTGJØRE burbruken som bare øker og øker nå for tiden.

For bare 10-15 år siden var det slett ikke vanlig å anbefale bur samtidig som man hentet valpen sin.. Bur var noe som "proffene" (de med flere hunder) hadde - og det funket selvsagt på akkurat samme måte som nå. Bortsett fra at når "Hvermannsen" skaffer buret, ser at hunden "trives" (resignerer, aksepterer) dette så er det ikke bra for noen da dette bare øker og øker.

For vi alle skjønner at det er enkelt å ha en hund i et bur - selv oss som prøver å advare imot det. Men det er ikke i HUNDENS fordel at det skjer - kun vår egen. Det gjør selvsagt at vi kan fortsette å ha plettfrie hjem, knapt noe hundehår, ikke noe "styr", etc. Og DET er jo fint for oss - men ikke for hunden...

Hva folk gjør med sin egen hund kan man selvsagt ikke påvirke i særlig stor grad - annet enn å prøve å få folk til å tenke litt over hva de gjør. Selvsagt vil en hund overleve hvis den bodde i et bur på en pelsfarm også - men er det mot det vi ønsker å bevege hundeholdet?

Og i det hundehater-samfunnet vi lever i nå - er det det en fordel at det er helt vanlig at hunder må bo i bur - eller at de lærer seg å oppføre seg normalt selv med folk, unger, biler, etc tilstede?

Hva gjør denne "bur er såå fint"-debatten for hundens inntrykk på folk flest som ikke kan hund?

Er det til for å rettferdiggjøre å beholde hunder med søple-temperament, ureinslige, mentale problemer, etc? Så lenge de lever i bur og kun har en "røkter" - så funker det meste å leve med i mange, mange år.

Susanne

Jeg er veldig enig med deg altså!

Vet ikke helt hva jeg mente med forskjellen med by og landet når det gjelder bur. Har litt vanskeligheter for å forklare meg i dag. Mener egentlig at hunden min hadde hatt en friere tilværelse hvis jeg hadde bodd på landet, men når jeg tenker meg om har det ingen ting med bur å gjøre. Hunden ligger jo bare i bur om natten og når vi reiser. For jeg tenkte på dagen jeg.... Bare glem det med forskjellen på å bo i byen og på landet...

Jeg har sett flere tilfeller av hunder som går inn i buret sitt når den vil sove (Troya, irsk setteren min f.eks.) Hun kan ligge hvor som helst i huset, hun har til og med en liten seng hun kan ligge i. Likevel går hun og legger seg i buret. Dette gjelder jo ikke hele tiden. Bortskjemt liten jente dette her, hun har tre liggeplasser hun ligger fast; buret, sengen sin og slags hytte i 2. etasje mellom en sofa og veggen (skråtak, så det danner en liten hytte). Og hun trives godt med alle tre stedene og veksler innimellom.. Men merker meg at hun liker seg best inni hytta og i buret.

Tror dette med bur, som sagt, er individuelt. Noen hunder liker det, andre aksepterer det men trives best å ligge utenfor.

Jeg er for burbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som sagt kun innimellom, f.eks. på besøk hos folk som ikke vil ha hund i sengene sine, når vi har leid hos folk som ikke ønsker hund i møbler, i bil, på utstilling osv.

Bruker det når jeg ser det som nødvendig. Og pleier å ha et bur stående som de kan legge seg i om de føler for det, som sagt. For det er den plassen de velger. Spesielt hun yngste, som elsker trange plasser. Det eneste hun foretrekker framfor bur er trange steder som under sofaer og senger :) Hun liker vel å ha noe over seg da.

Synes ikke dette er relevant i diskusjonen. De fleste mener vel at det er greit å bruke bur i spesielle situasjoner, det som er problemet er når det brukes fast mange mange timer i døgnet i lang tid.

Jeg vet da for f*** at slike bur som jeg beskriver ikke finnes!

Er det kanskje derfor jeg skriver at man må BYGGE DEM SELV, eller LA VÆRE Å BRUKE BUR!?

Hmm.. Om man skal bygge bur på størrelse med et vanlig soverom, kan det da kalles bur? Når man snakker bur, tenker jo de fleste på vanlige bur, type du får kjøpt i dyrebutikken, og når man diskuterer må man nesten gå ut fra at det er dette som diskuteres. Om man derimot skulle gått utfra spesialbygde bur på størrelse med soverom, ville vel diskusjonen blitt en helt annen? I så fall har jeg også hunden min i bur både dag og natt, for jeg bor på hybel, og har bare ett rom. Riktignok kan hun ligge i sengen min, på gulvet, i sin egen seng, på teppet, i bokhylla, hun kan spise, tygge bein, drikke vann, gå på do (kattedo), ja hun kan til og med frese rundt på gulvet om hun vil det. Om dette er hva du mener med burbruk, så har i alle fall ikke jeg noen innvendinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig LiLi - et bur på 20 kvadratmeter (eller bare 10) har jeg også vanskelig å argumentere imot...

Hvis man har DET går det sikkert greit for hunden i alle døgnets timer - særlig hvis du selv er inne i det sammen med hunden endel av tiden, og lufter den litt av og til...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Når skulle det bli så forbanna vanskelig å være hundeeier?!

Hvis det er praktisk for noen å stenge hunden i bur, så må da det være greit?! Kanskje veldig mange av dere har en helt normal, kjedelig hund som er bare snill og grei?! Ikke alle har det, og ikke alle ønsker en slik hund. Hunder med ekstremt mye "guts" ville ha kraftige problemer med å forholde seg til allt for store områder.

Jeg blir så forbanna på dere som ikke forstår dere på at det finnes hunder med en del drifter dere aldri vil komme borti og som dere aldri kan klare å takle! Dette er de hundene som når lengst i de hundesportene det kreves ekstremt mye av hunden!! Tenk LITT lenger! De fleste av dere har en kjedelig, normal familie hund som blir aktivisert litt for moro. Dere har ikke de hundene som vil nå lengst, de som har de sterkeste driftene i behold!

Det har ikke jeg heller, men har vært borti det, så har i hvertfall litt å prate ut i fra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...