Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullslayer's Lil' Patches of HFAB


Recommended Posts

Skrevet

Først av alt må jeg bare beklage at det har vært sånn skikkelig teite hemmelighetsskremmerier og sånn. Føler meg litt dust må jeg innrømme, men løfter må man jo holde. Hadde tenkt å holde helt kjeft fram til jeg fikk klarsignal fra eieren, men så så hun plutselig så drektig ut og jeg måtte spørre dere som jeg vet kan sånt bedre enn meg. Men ja, sorry at det ble så teit altså.

Såååååå, lååånedamen! Hun het Patches da hun kom, men det er ikke et navn som ruller av tunga for å si det sånn så vi måtte finne et nytt og passende et. Hun er ikke akkurat billedskjønn denne damen, (men det er mye sjarm i å være stygg altså!) så det ble etterhvert innlysende å gi henne det ærbødige navnet Fyda. Hun går også under Fydamen, Morsketrynet, Schtøgga, Snorkfrøken, Little Miss Fugly mm. :yawn:

Fyda er en 5-6 år gammel Amerikansk Bulldog-dame som har stått i hundegård i mesteparten av sitt liv stakkar. Jeg vet at hun har bodd inne for en periode, men tviler på at den var spesielt lang. Hun ble importert til Danmark fra USA da hun var valp, og var vel planlagt å bli brukt i avl men det ble aldri sånn.

Pga endel personlige omstendigheter for eier har hun blitt neglisjert, og for en måneds tid siden ble det rett og slett kritisk for lille Fyda. Hun hadde ingen plass å være og stod i fare for å bli avlivet. Så da må man jo stille opp siden man har nok plass og tid, og inntil videre så bor hun her. Og det var så riktig for både Fyda og oss tror jeg!

Jeg er iallefall sååå glad for at hun har fått en ny sjanse, for hun er virkelig en helt super hund! Hun fortjener et godt og aktivt liv, det er det ingen tvil om. Det er helt utrolig hva hun har taklet altså, og i det store og det hele med den største selvfølgelighet. Hun er ikke sosialisert, og har opplevd knapt noen ting i livet sitt stakkar. Stått på hundegård på landet bare, og så blir hun plutselig revet vekk fra tilværelsen og slengt inn i Oslo sentrum, hvor hun nå bor inne og må forholde seg til alt en storby har å by på. Hun er så flink! Tar alt på strak arm, og er bare superherlig å ha med å gjøre.

Planen er å få litt hverdagslydighet på henne, og så finne et godt evig-hjem. Hun er virkelig en super hund, den som ender opp med henne er veldig heldig rett og slett. I mens koser jeg meg gløgg ihjel, og vi har det ånkli gøy. Hun er så takknemlig liksom, blir så glad av så lite. :wave:

Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :) Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda har en helt super av og på-knapp. Hun nyyyter livet i sofaen og er bare rolig og deilig, men under slaraffenfasaden ligger det en liten hund full av kuler, krutt, lekelyst, jaktlyst og intensitet. Går canacas på biteskinn og nekter ofte å slippe. Skikkelig skikkelig morsom er hun! :jump:

Hun kunne virkelig ingenting når hun kom hit. Det var helt rart, for hun skjønte ikke når folk pratet til henne. Hun var jo ikke vant til sånn stakkar.

Men hun er blitt bare så tillitsfull, og hun synes det er superstas å trene litt forsiktig, hun tilbyr både klaskedekk og snurrer rundt som en karusell! Vi har god tid og stresser ikke med å få kommandoer på plass, men leker inn rutiner og forutsigbarhet. Alt det andre kommer etterhvert så det bekymrer meg ikke.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :whistle:

Mer får komme litt sånn etterhvert tror jeg, jeg tipper det allerede ble altfor langt for de fleste. :punk:

Little Miss Fugly

4034835015_5e28dd7925_o.jpg

Ballen er bak deg! Din bulldog!

4034835697_4e46701f8f_o.jpg

Nok hud til to.

4034835277_990ab8d958_o.jpg

4034834881_68b0846786_o.jpg

Litt gammel og slitt. Men innimellom søt.

4035588828_78c7a276be_o.jpg

Hun står til navnet sitt.

4035589716_2f4d9caa98_o.jpg

I heart my daddy-o.

4035588968_afdcabba6f_o.jpg

I feel like flying. But I ain't too happy 'bout it!

4034835893_3bff758e70_o.jpg

Karatechop! Haaai-ya!

4034836003_a518411cac.jpg

En sliten bulldog er en lykkelig bulldog. :innocent:

4034834413_bc08b81928_o.jpg

Artig å få vise henne fram! :poke:

Skrevet

Næææh. Der kom hun ut av skapet ja! :poke:

Jeg er forsåvidt enig at hun ikke er den vakreste hunden jeg har sett, men man når vel langt med en god porsjon sjarm? :whistle:

Herlige bilder :innocent:

Skrevet

For et sjarmtroll! Gleder meg til å få høre masse rare og teite historier om henne.

Men, er det helt uaktuelt å beholde henne? Og hvordan går hun med Charlie?

Skrevet

Så nydelig hun var :innocent: Turbo stiller om han vettu! Han kan være litt ivrig men han er veldig flink til å lese signaler og pleier å være rolig å grei med usikre hunder så tror ikke det skal bli noe problem :whistle: Bajaz stiller også opp når du stoler nok på henne til å gå over til underkant av 2kg størrelsen :poke:

Skrevet

Hun var da søt :innocent: Du har jo ikke akkurat fanget henne på minnebrikke i hennes mest heldige øyeblikk ser det ut som *flir* litt av noen utrykk :whistle: godt du har tatt henne til deg, høres ordentlig kjipt ut det livet hun har hatt før :/

Skrevet

Velkommen Fyda!

En skikkelig sjarmklump :innocent: ser jeg, og myyye kraftigere enn jeg trodde ut fra de første bildene vi fikk se. Jeg vet du finner henne et flott hjem som kan ta godt vare på damen slik hun fortjener. Skal dere opp i disse trakter er Valpis gjerne med på å gå tur, og eventuelt leke om Fyda føler for det.

Skrevet

Fy deg! Hun er jo nydelig jo!Helt utrolig sjarmerende...Ikke noe ugly med henne jo!

Håper du finner et godt hjem til henne!Hun ser kjempe glad og fornøyd ut ...

Lurer også på om du ikke har mulighet for å beholde selv?

Skrevet

Fiiineste Fysaken! Ikke alle bulldoger skal være vakre, Töddel var liksom litt unntak, han. Bulldoger skal være litt kaotiske og brautete, de. :innocent:

Skrevet

For en sjarmklump! :innocent: Utrolig herlige bilder, holdt på å datt av stolen her :whistle:

Håper hun får et supert hjem, og dere er jo veldig snille som tar sikkelig vare på henne til hun får det hjemmet!

Skrevet
Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :P Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :)

X'en strekker to labber i været og sier at hun gjerne vil gå tur med Fyda - X'en er garantert stor og snill, har et godt språk og raper også høylydt. Nå snorker hun, også det verre enn min sambo (din vet jeg ikke noe om).

Skrevet

Hun var jo litt sjarmerende stygg, da. :) Grattis med skrukketryne (the real deal, åffkårs!). Og kjenner jeg deg rett, er det vanskelig å gi fra seg sjarmerende, stygge lånehunder. Selv om du blir slått ned på gata. :P

Skrevet

Sjarm ser hun ut til å ha, og et hærlig vesen også. Folk som deg skulle det vært flere av, som tar til seg hunder som sårt trenger hjelp, og faktisk hjelper de :)

Hun kan jo litt beskrives som tanten min beskrev mopsen sin i en etterlysnings annonse: Stygg-fin hund :P

Skrevet

Ååhh, hun høres jo superkul ut! Og så flink selv om hun har opplevd så lite. :)

Men du? Greit nok at du kaller henne Fyda og sånt, men jeg er helt sikker på at du klarer å knpise mer flatterende bilder av henne enn de fleste du la ut nå. :P

Skrevet

Velkommen lille Fyda! Og så må vel amerikanske bulldogger være noe av det morsomste på jord tror jeg (ikke at jeg har noen praktisk erfaring med dem altså). Men etter å ha sett Töddel og nå hun lille frøkna her.. (og fantastiske bilder)

For det første er hun ikke så pen som Töddel, men det gjør ingenting for det er tross alt sjarmfaktoren som rår - og den har hun jo lille rare bulldog. Men, jeg vet ikke om jeg er preget av beskrivelsen av henne eller om det har noe med fotograferingen, men jeg synes hun virker på en måte veldig mye alvorlig enn Töddel - "life is serious and will probably kill you"-typen (og dermed likner hun straks på lille basenji synes jeg, som også har den holdningen til livet) - og da er det jo straks duket for mange festlige stunder! Disse hundene som virker dødsalvorlige selv når de leker, er noe for seg selv ja!

Men så fin er hun blitt - fått på masse muskel jo i forhold til de der "drektighetsbildene".

Kos deg med lånehund Mari mens du finner ut hva "du skal bli når du blir stor"! Og hva synes Charlie om henne?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...