Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessante bilder


bardmand

Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar
Jeg er sikkert den eneste her som mener det, men jeg syns faktisk ikke at "den gammeldagse" schäferen var spesielt fin. Nå skal det også sies at dette var 1920-hunder, ti år senere så er samme rase en langt kraftigere hund med mindre "belgerlook", dette går jo litt på hva som var moderne også. Regner med at de som har laget denne siden prøver å finne ekstremdyr fra begge sider (virker sånn i enkelte tilfeller ihvertfall) slik at slik at effekten blir bedre.

Jeg er helt enig med deg! Jeg hadde skrevet masse og fått inn bilder, men det får holde med tyske linjer Mistenker nemlig at de vi ser på de bildene er amerikanse linjer, som skiller seg fra de tyske, men dette er altså utgangspunktet for "gründeren" av rasen:

horand2.jpg

klodo.jpg

Denne ble siegervinner i 1925 (verdensmesterskap i schæfer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan legge inn bilde her jeg da, av Jacco:

Jocco_1899.jpg

Noen som kjenner igjen denne?

CHALLENGER_maly.jpg

Ligner ikke mye nei men den for 100 år siden slapp garantert å ha snøkladder i bein pelsen om vintern og kvist og kvast om sommern. og pelsen mer praktisk for rotte jakt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mopsen blir å født med rett hale. Kan godt være det samme gjelder basenji, men det skal jeg ikke si noe om.(det med hemivertebra altså) Tror ikke det er så vanlig blandt mops heller.

Tror ikke det finnes noe slikt på basenjien, det er jo en urhund, som visstnok har hatt slik hale alltid(med mer eller mindre krøll, de er jo like fine med begge deler). Og det er også avbildet hunder i pyramidene med krøll på halen, det synes jeg er litt kult.

Men det blir jo noe litt annet om det er avlet fram i forbindelse med en misdannelse som fører til at hunden blir lam. Men om hunden blir lam, og må avlives, får den jo heller ikke reprodusert seg, så da blir det vel ikke alt for mange hunder med det problemet? :whistle: Eller? Uansett trist når en rase har sykdommer/skavanker som kunne vært unngått med bedre planlagt avl, men. Man får gjøre det beste utav det, vel? (Edit: altså ved å fokusere på, og avle videre på, de friske individene..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi har en tendens til å tenke at alt var bedre før i tiden osv...

Jeg tror faktisk at med veldig mange raser har det gått riktig vei med gode vinkler og faste kropper på mange raser, som gjør at helsen blir bedre. Men så er det jo mange raser som også er avlet ekstremt, men for kort nese og ekstreme vinker. Men i mange tilfeller tror jeg det har gått rett vei :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det finnes noe slikt på basenjien, det er jo en urhund, som visstnok har hatt slik hale alltid(med mer eller mindre krøll, de er jo like fine med begge deler). Og det er også avbildet hunder i pyramidene med krøll på halen, det synes jeg er litt kult.

Men det blir jo noe litt annet om det er avlet fram i forbindelse med en misdannelse som fører til at hunden blir lam. Men om hunden blir lam, og må avlives, får den jo heller ikke reprodusert seg, så da blir det vel ikke alt for mange hunder med det problemet? :whistle: Eller? Uansett trist når en rase har sykdommer/skavanker som kunne vært unngått med bedre planlagt avl, men. Man får gjøre det beste utav det, vel? (Edit: altså ved å fokusere på, og avle videre på, de friske individene..)

Ja, som sagt så aner jeg ikke om de er kapable tild et eller ei, men mopsen har og at den krøllen på halen alltid, og dyrlegen mente det var fordi mopsen var blitt så mye mindre at denne tilstanden har dukket opp.

Prøvde å google det, men ser ikke noen steder hvor det står basenji og hemivertebra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi har en tendens til å tenke at alt var bedre før i tiden osv...

Jeg tror faktisk at med veldig mange raser har det gått riktig vei med gode vinkler og faste kropper på mange raser, som gjør at helsen blir bedre. Men så er det jo mange raser som også er avlet ekstremt, men for kort nese og ekstreme vinker. Men i mange tilfeller tror jeg det har gått rett vei :whistle:

I noen saker - ja. Men "in most cases" - nei. Bare se på retrieverene. Nå var Labradoren framdeles KRAFTIG "back then" - men den har blitt minst 10 cm kortere og fått en brystkasse verdig en maratonløper. Flat'en har fått et rart drag over seg, blitt tynnere og "mer ekstrem". Tollern (den på bildet rett over her) så helt nydelig ut, finere enn dagens versjon. Etc. Etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som sagt så aner jeg ikke om de er kapable tild et eller ei, men mopsen har og at den krøllen på halen alltid, og dyrlegen mente det var fordi mopsen var blitt så mye mindre at denne tilstanden har dukket opp.

Prøvde å google det, men ser ikke noen steder hvor det står basenji og hemivertebra!

Ja, på bildene som jo denne tråden handler om, så de jo lengre og lettere ut, og da ville vel også en ryggrad tåle den krøllen bedre kanskje?

I noen saker - ja. Men "in most cases" - nei. Bare se på retrieverene. Nå var Labradoren framdeles KRAFTIG "back then" - men den har blitt minst 10 cm kortere og fått en brystkasse verdig en maratonløper. Flat'en har fått et rart drag over seg, blitt tynnere og "mer ekstrem". Tollern (den på bildet rett over her) så helt nydelig ut, finere enn dagens versjon. Etc. Etc.

Den på det bildet, var ikke det en golden? (synes å huske etter å ha sett bildet på siden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, liker denne linken :whistle: Moro!

Hmm. syns ikke det var så mye forskjell på mopsen nå og da på disse bildene her..

Det er endel forandring ja, Selv syns jeg mopsen er Penere nå, men var nok for hundens del mer praktisk generelt før. Noen mopser har jo nå temmelig lange ben, lett benstamme og lengre rygg.

Ja, for det er jo ikke så mye forskjell at det kommer til å bli en annen rase..

Men husker desverre godt jeg fikk mange stygge komentarer på den forige mopsen min av mopseeiere pga han hadde for lange bein, og var for lett i kroppen, så hvor gjennomfør bart det er, vet jeg ikke :/

Bosse VAR jo tynn da Victoria, men slettes ikke stygg :ahappy:

Og se på chow chowen, mye mer spisshund og mindre bamse før. Så mye sunnere ut da spør du meg...

Og dachsen fra 1897 hadde jo faktisk bein!

Schäferen var jo bare nydelig!

Jeg ble også veldig overrasket over chow'en. Den så jo ut som en litt krafig, større kleinspitz.

Ah, okej. Jeg vet ikke hva som gjør at basenjien har krøll, altså, den kommer jo etterhvert, de har jo rett hale når de blir født, men de skal jo ha krøll på halen, og den skal jo være så stram og fin som mulig, såvidt jeg har forstått. Iallefall skal den helst ligge fast å en side, om det er enkelt eller dobbeltkrøll er jo det samme. Men mops og andre aner jeg ikke noe om.

Ellers, så synes jeg de gamle elghundene var fine, jeg! Det første bildet så jo nesten ut som jämthunder, bare i mindre størrelse. :wub:

Mopser er også født med rett hale :whistle: Krøllen kommer ikke før de er 5-6-7-8 uker. (veldig varierende) :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på det bildet, var ikke det en golden? (synes å huske etter å ha sett bildet på siden)

Point still stands. Enten har de blitt ekstreme jaktversjoner (gjelder iallefall for labradoren) eller så har de blitt middels til ekstreme utstillingsversjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen saker - ja. Men "in most cases" - nei. Bare se på retrieverene. Nå var Labradoren framdeles KRAFTIG "back then" - men den har blitt minst 10 cm kortere og fått en brystkasse verdig en maratonløper. Flat'en har fått et rart drag over seg, blitt tynnere og "mer ekstrem". Tollern (den på bildet rett over her) så helt nydelig ut, finere enn dagens versjon. Etc. Etc.

Den på det bildet, var ikke det en golden? (synes å huske etter å ha sett bildet på siden)

Det er en golden ja. Tolleren ble først anerkjent som rase i Canada i 1945, og av FCI i 1982. Før den tid drev de og blandet, mikset og ordnet for å få frem tolleren. Og den har ikke endret seg stort på disse årene, men det er enkelte typer som har blitt veldig lavstilte og med MYE pels - men det er sjelden de vinner frem på utstilling heldigvis. Og disse har vært der hele tiden bare ikke like ekstremt som enkelte individer er. Siden 80 tallet så har det vært tre typer tollere, men alle innenfor standarden (grunnen til at endel dommere syns det er en vanskelig rase å bedømme på utstilling).

Chesapeake bay retrieveren syns jeg ikke har endret seg så mye, det samme med curlyen. Labrador og golden er vel de som jeg syns har endret seg mest, og det gjelder både de jaktavlete og de showavlete. Spesielt på labradoren syns jeg mange er ekstreme begge veier.

Men jeg er enig med BCAmira - det er jo flere som har fått en bedre kroppsbygning, så det har ikke gått på tryne i alle raser og alle tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen saker - ja. Men "in most cases" - nei. Bare se på retrieverene. Nå var Labradoren framdeles KRAFTIG "back then" - men den har blitt minst 10 cm kortere og fått en brystkasse verdig en maratonløper. Flat'en har fått et rart drag over seg, blitt tynnere og "mer ekstrem". Tollern (den på bildet rett over her) så helt nydelig ut, finere enn dagens versjon. Etc. Etc.

Hehe, det var ikke en toller, men en Golden gitt. Finner dårlig med gamle bilder av tolleren egentlig, det er jo en relativt ny rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi har en tendens til å tenke at alt var bedre før i tiden osv...

Jeg tror faktisk at med veldig mange raser har det gått riktig vei med gode vinkler og faste kropper på mange raser, som gjør at helsen blir bedre. Men så er det jo mange raser som også er avlet ekstremt, men for kort nese og ekstreme vinker. Men i mange tilfeller tror jeg det har gått rett vei :whistle:

Jeg er delvis enig med deg. Jeg vet ihvertfall at papillon hadde problemer med for tynn ben stamme før i tiden, og hadde mye lettere for å påta seg skader pga dette. Men det er nok noen raser også som var bedre da, og som er blitt verre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt spørsmål, Paws.

Og vet vi hvordan sunnheten/levealder var på den tiden? Sunnhet kan ikke vurderes utifra å kikke på bilder og 'synse' seg frem liksom.. Og for ikke å snakke om temperament.

Synes flere av de hundene avbildet der så langt ifra spesielt sunne ut jeg, da. Og tenk på en annen ting - bare fordi vi (hundeeiere) har blitt flinkere med pelsstell betyr ikke en bakkelang pels at hundene nødvendigvis er mer usunne nå enn før.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet man at rasen så slik ut før, at man ikke bare har tatt bilde av en hund som skilte seg ut? :innocent:

Det man kan være ganske sikker på, er at de fleste rasene nok var en del mindre homogene enn de er i dag. Det er også ganske sannsynlig at mange av hundene på disse bildene ble regnet som nokså nære idealet i sin tid - ellers ville ingen kastet bort kostbar film og framkalling på dem. Hvordan dagens hunder ville framstått i datidens øyne er det selvsagt umulig å si.

Det finnes absolutt raser der idealene har blitt sunnere med årene. Italienske mynder kunne f.eks. knapt bli små og spinkle nok en periode, og det gikk nok ut over helsa. Det er heller ingen grunn til å tro at datidens oppdrettere var mer opptatt av helse enn i dag - de var bare ikke kommet like langt i ekstremavlen i alle tilfeller. Det gjør ikke senere tiders ekstremavl mindre betenkelig.

At foring og stell har mye å si for pelsmengde/-lengde er hevet over enhver tvil. Lang pels er selvsagt heller ikke tegn på dårlig helse. Hvor rasetypisk det er med ekstrempelsen en del bruks- og jakthundraser oppviser i dag blir en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk litt enig - med unntak av at de åpenbart hadde lengre snuter, lettere kropper og mindre hard krøll på halen. Nok et argument for å avle de tilbake til tidligere tiders type, spør du meg - de ser jo fremdeles ut som mopser!

Men se på dette maleriet av mops da, fra 1745:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/comm...Hogarth_006.jpg

Nå kan det jo alltids hende at kunstneren har endret littegranne, men kan jo også tyde på at mopsen så litt annerledes ut i tidligere tider :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk den flotte Schæferen! Minner litt om Malle. :)

1920GermanShep2.jpg

Snuppelura mi ligner på den. Hun har bittelitt kraftigere hode og er sannsynligvis litt lavere (vanskelig å si hvor høy den hunden er), men ellers ganske så lik. :innocent:

Hvordan vet man at rasen så slik ut før, at man ikke bare har tatt bilde av en hund som skilte seg ut? :)

Tja, hvis en finner mange gamle bilder (les: bilder fra samme tidsperiode) av en rase med bilder av forskjellige individer og fra forskjelllige steder i verden, og alle de forskjellige hundene har like trekk er det vel forholdsvis trygt å si at det var sånn majoriteten av rasen så ut før...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...