Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessante bilder


bardmand

Recommended Posts

En av de bedre samlingene jeg har funnet på nett:

http://smg.photobucket.com/albums/v485/Pie...cal%20Pictures/

I lys av en del diskusjoner her inne i det siste, kan det jo være vel verd å ta en nærmere titt på hvordan raser som mops, pekingeser og de ulike setterne så ut for 100 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Meg og.. Boston terrier f.eks, har ikke noe kortere tryne i dag enn da. Og mastiffen, som hun dyrlegedama til tv2 påsto var en designerhund som var avlet for stor og tung og med for kort hode nå i nyere tid, så sånn ut den gangen:

1897Mastiff.jpg

Ikke noe nymoderne påfunn allikevel, kanskje :whistle:

Sjekk boxeren a!

Litt tyngre den gangen enn i dag.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Ja, jeg ser på Boston at det faktisk ikke er store forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og.. Boston terrier f.eks, har ikke noe kortere tryne i dag enn da. Og mastiffen, som hun dyrlegedama til tv2 påsto var en designerhund som var avlet for stor og tung og med for kort hode nå i nyere tid, så sånn ut den gangen:

1897Mastiff.jpg

Ikke noe nymoderne påfunn allikevel, kanskje :banana:

Litt tyngre den gangen enn i dag.. hehe

Denne Masiffen synes jeg ikke er noen god representant for rasen sin, men representerer i stor grad noe av de problemene Masiffer og andre Molossere fortsatt sliter med i dag: Fryktelig trange vinkler, som gjør den spesielt utsatt for feks kors - og leddbåndskader :whistle:

Flere og flere av de ulike Mastiffene blir i dag avlet både for store og ufunksjonelle, i tillegg til all den overflødige pelsen de plutselig skal ha - som videre medfører ulike hud plager, og feks Entropion/Ectropion. De er i dag, desverre, ikke uvanlig med både Napolitanere og Bordeauxer som har passert både 80 og 90 kg, uten å ha hverken benstamme, muskelatur eller vinkler til å bære vekten på en funksjonell måte - og dette var en gang i tiden glimrende brukshunder :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Må si meg enig der. Men så flotte som schæferne var! Også så like som "german shepherd" og "belgian shepherd"(mallen) var!

Kjempefin link, den skal addes i "favoritter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super link! Med den forsvant nattesøvnen... :whistle: Synes slikt er kjempe intresant! Men det jeg reagerte mest på er faktisk pekingen.. så jo ut som en tibetansk spaniel jo.

Pekingneseren er jo rett og slett blitt kvalmenes ekkel! Jeg spyr av å se de vagge seg bortover i utstillingsringen med den store pelsen og den inntrøkte nesten. De kan da ikke ha det bra!

Så NYDELIGE schæferen var før! <3 Slanke og rett i ryggen :banana:

Helt enig! Jeg får nesten lyst på den selv.

Oh, sjekk cockeren!

1905Cocker_Spaniel.jpg

1901Cocker_Spaniel.jpg

Det er faktisk en rase som ikke ser ut som den gjorde i det hele tatt lenger, samme om du velger jakt eller show-linjer..

Interessant! Stor forandring ja. Men er det til det positive eller negative?

Sheltien var interessant også

*Leiter etter papillon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Ja, King Charles har hatt kort snute som nå siden 1500-tallet de (malerier osv.) Så det er på ingen måte en designer hund i min formening. Men om de er lekre er noe helt annet syns jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...