Gå til innhold
Hundesonen.no

Forventet levealder på din rase?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Det var vist en papillon i statene som ble 30 år. En jeg vet om hadde en papillon som ble 18 værtfal, men gjennomsnittsalderen er vel rundt 13-16.

Sant det! Bestemor til Tinka ble faktisk ihvertfall 18! Så kanskje også hun kommer til å dra på årene. Men verden eldste hun var visst en PapilloN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste tispa jeg kjente skulle blitt 17 denne vinteren (ble avlivet for noen uker siden) :wub:

Oj, ikke dårlig! :wub:

Sjekket forresten dalmatinerklubben sine sider, der står det;

Dalmatinere lever vanligvis til de er 11-13 år gamle, men de kan bli opptill 15-16 (dette er imidlertid sjeldent)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være vanskelig (ok, kanskje litt, da), men hva legger man egentlig i "forventet levealder"? Snakker vi gjennomsnittlig oppnådd levealder, eller hva?

Bare som eksempel: I en helseundersøkelse på whippets i Sverige var gjennomsnittlig oppnådd levealder 9,8 år. Samtidig hadde ca. 25 % av hundene blitt over 13 år. Hva kan man forvente da?

Ifølge Agria blir 52 % av alle schäfere over 10 år. Kan man da si at 12-14 år er forventet levealder?

Vet ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være vanskelig (ok, kanskje litt, da), men hva legger man egentlig i "forventet levealder"? Snakker vi gjennomsnittlig oppnådd levealder, eller hva?

Jeg ser ikke på det som det samme. Når man spør om forventet levealder så tenker jeg på levealderen som er forventet om hunden får leve til den blir gammel. Klønete forklart, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være vanskelig (ok, kanskje litt, da), men hva legger man egentlig i "forventet levealder"? Snakker vi gjennomsnittlig oppnådd levealder, eller hva?

Det lurer jeg faktisk litt på også - hva legger man i det ? Og hvordan VET man dette ? Er det noen som fører statistikker over det innen hver rase ? Ja, man kan kjenne til den og den hunden som ble så og så gammel, men hva med alle som faktisk dør før de er 5 år ? Regnes disse inn i "statistikken" ? Chihuahua sies jo å bli utgamle... Mine to døde da de var hhv 4 og 7 år liksom...

Jeg har overhodet ikke noe formening om hva gjennomsnittlig levealder for min rase er, men jeg anser alt over 10-11 år som bonusår - og når hundene begynner å bli 12-13 år synes jeg ikke det ser ut som de har noe spesiell glede av livet lenger (av dem jeg har sett i den alderen). At de da slumper til å bli både 14 og 15 år fordi medisiner holder dem oppe, det synes jeg ikke er spesielt "imponerende" iallefall. Så nei, jeg er ikke spesielt imponert når man skryter av at hunder blir både 15, 16 og 17 år - man må også vurdere hvilken livskvalitet disse hundene har (jeg har personlig aldri sett en så gammel hund som jeg ikke har syntes synd på...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg faktisk litt på også - hva legger man i det ? Og hvordan VET man dette ? Er det noen som fører statistikker over det innen hver rase ?

Det er vel litt mer hva man har fått med seg. Jeg annser ikke at hunder som blir utsatt for ulykker skal taes med i statestikken. Påkjørsel har liksom ikke så mye med sykdom å gjøre..

Jeg har overhodet ikke noe formening om hva gjennomsnittlig levealder for min rase er, men jeg anser alt over 10-11 år som bonusår - og når hundene begynner å bli 12-13 år synes jeg ikke det ser ut som de har noe spesiell glede av livet lenger (av dem jeg har sett i den alderen). At de da slumper til å bli både 14 og 15 år fordi medisiner holder dem oppe, det synes jeg ikke er spesielt "imponerende" iallefall. Så nei, jeg er ikke spesielt imponert når man skryter av at hunder blir både 15, 16 og 17 år - man må også vurdere hvilken livskvalitet disse hundene har (jeg har personlig aldri sett en så gammel hund som jeg ikke har syntes synd på...).

Det må jeg egentlig si meg enig i (og skulle akkurat skrive om det når jeg så du hadde gjort det.)

Dem fleste hunder jeg har kjent som er over 13år hadde jeg personlig avlivet ca 1år før den kom i den alderen. Mest pga tydelige leddsmerter og muskelsvinn. Hunder som viser smerter hvergang den reiser seg, sjangler og rett og slett sover seg igjennom dem siste årene i livet -apatisk, hadde ikke fått leve så lenge hos meg.

Det virker iblandt som det går status i å la hundene leve lengst mulig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig her. En gammel hund skal ikke holdes i live så lenge som mulig for en hver pris, men samtidig så synes jeg at en hund skal få lov til å bli gammel. Hvis den ikke sliter med smerter så synes jeg det er greit å ha en gammel hund selv om den ikke orker så mye som før. Min setter var med på fjellturer på 6-7 timer og med 1000m stigning uten problemer da hun nærmet seg 13. Hun begynte å bli stiv, og man så jo at hun var blitt eldre og hadde dårligere hørsel, men på det tidspunktet synes jeg at hennes livskvalitet var god nok. Hun døde forøvrig av påkjørsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker iblandt som det går status i å la hundene leve lengst mulig...

Ja, det er vel det inntrykket jeg også har fått. Det er litt status å kunne si at bikkjedyret varte til det ble 15 år liksom, uten å si så mye om hvilken livskvalitet den hadde de siste 3-4 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg har det inntrykket jeg da.. Men jeg syns det er like koselig å lese om aussier som blir gamle (15++) hver gang :( Jeg tror ikke folk sier slikt for å skryte eller for å få noe slags "status" - men for å poengtere at hunder KAN bli gamle, uten at det betyr at det er medisiner som holder de i live...

Ta f.eks aussien som Mailin skriver om; han jobbet til siste stund på gården, og når de så at det ble tungt for han å jobbe med dyra dems så fikk han sovne inn, over 17 år gammel. Det tror jeg var en lykkelig hund :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Ikke unormalt at hoffer blir 10-12 år gamle, det er noe man bør forvente om hunden er frisk ellers. Hadde en oversikt på rasen i Nederland fra 2008, den viste at hunder som ikke ble påkjørt (og avlivet pga det) levde til de var 13-14 år.

Selv er vi medeiere i "gamlefar" som veldig snart er 13 år. Eneste man kan merke på han er at han har dårlig hørsel. Ikke har han vært syk heller. I sommer hoppet han inn og ut av bilen vår som en unghund :wub:

Den eldste som jeg vet om ble 17 år og 4 mnd, og hun var frisk og rask til hjertet begynte å svikte. Da bestemte eieren seg for å ikke medisinere men å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet ikke hva forventet levealder er på schäfer, men jeg personlig kjenner ingen av rasen som har blitt over 12 år og det var en hund som ble 11.5 år. De fleste syns jeg er veldig gamle når de er rundt 10 år. Jeg er enig med Bardmand, Siri og Jeanette jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror den er på ca 13-14 år. Jeg synes det er så rart når folk omtaler hundene sine som gamle når de er 7-8. For min del forventer jeg egentlig ikke at hunder av mine rase skal vise særlig tegn på aldring før de bikker 10 år og vel så det. Vet om flere settere som har blitt 15-17 år.

Enig. Fikk høre at romeo var gammel da han var 8 år. Da så jeg rart på dem og sa at, nei han er ikke gammel. Bare godt voksen :) Romeo er nå 10 år, og han begynner å bli gammel. Ikke pga alderen, men fordi han begynner å bli sti og ser litt gammel ut. You're only as young as you feel :)

Forventet levealder på storpuddel er vel 13 år, tror jeg. For mudi er det vel litt lenger. 13-15, tror jeg. Aner ikke hvor gammel den eldste ble. Så god kontrll har jeg ikke :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det vanligste er 12-15 år for tibben, uten at jeg har noen solid dokumentasjon på det. Noen blir eldre også, opptil 18 år tror jeg. Jeg vil jo selvfølgelig at Kaizer skal bli minst 10 år gammel, gjerne eldre også, men ikke på bekostning av helse og livskvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva forventet levealder er på schäfer, men jeg personlig kjenner ingen av rasen som har blitt over 12 år og det var en hund som ble 11.5 år. De fleste syns jeg er veldig gamle når de er rundt 10 år. Jeg er enig med Bardmand, Siri og Jeanette jeg..

Gamlegutten vår ble vel 11, og han fikk en sykdom som ødela ham, han var ikke "gammel" egentlig. Hadde han ikke fått den, hadde han nok vart betydelig lenger. Det hadde nok mange andre schäfere gjort også, om de ikke fikk alskens rask. Men det er beside the point, forventet levealder er jeg enig i - en schäfer på ti år er gammel, i mine øyne.

Forventet levealder på KO er det litt vanskelig å si noe om føler jeg, men de begynner i mine øyne å bli gamle ved 7-8år. Vet om flere som har levd til å bli 14-15, men det bør man ikke forvente. 8-11, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Finske Lapphunder har ganske høy forventet levetid 13-15 år. Flere jeg vet om som har blitt godt over 13 år og fremdeles er i knall form. Mormoren til Marco er 15 nå og i stor form, mammaen hans er 9 og sprek som bare det, morfaren hans ble 13 år. Også er det jo såklart en 10-20 stk som har blitt 16-17-18 år. Den eldste som er registrert ble 21 mener jeg å huske, men det kan man ikke si er forventet levetid akkurat! Det viktigste er uansett hvordan de årene de lever er. Om en hund hadde 10 lykkelige og friske år så er vel det bedre enn en hund på 15 som man har ventet på skal dø hver eneste dag fra den var 10...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva forventet levealder er på schäfer, men jeg personlig kjenner ingen av rasen som har blitt over 12 år og det var en hund som ble 11.5 år. De fleste syns jeg er veldig gamle når de er rundt 10 år. Jeg er enig med Bardmand, Siri og Jeanette jeg..

Jeg vet ikke jeg heller hva som er forventet levealder på schäfer, men det er nok de ferreste som passerer 10 -11 år. Men jeg har kjent flere som har blitt 12-14 år gamle. Gamleste schäferhunden jeg vet om ble 15,5. I dag kjenner jeg to gamle schäfer damer på 12 og 13 som fortsatt er spreke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
×
×
  • Opprett ny...