Gå til innhold
Hundesonen.no

Åsnes-kvinne tiltalt for dyremishandling


Argyr

Recommended Posts

Nei hundene mine er ikke perfekte bestandig de heller, men så er det ikke mishandling som er grunnen til feila dems heller :rolleyes2:

Fikk den samme følelsen gitt :whistle:

Var ikke meritt-lista til hundene dine jeg var ute etter, men alle "vet" og har så mye meninger om disse hundene det gjelder, men ingen bryr seg nå i ettertid om det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 382
  • Created
  • Siste svar

Var ikke meritt-lista til hundene dine jeg var ute etter, men alle "vet" og har så mye meninger om disse hundene det gjelder, men ingen bryr seg nå i ettertid om det

Ånei, så det er ingen som følger med og gjør både det ene og det andre nå som hun har flyttet til Sverige altså? Joda, det er mange som bryr seg.

Hvor kommer ovharkaen din fra, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, så det er ingen som følger med og gjør både det ene og det andre nå som hun har flyttet til Sverige altså? Joda, det er mange som bryr seg.

Hvor kommer ovharkaen din fra, forresten?

Tenkte ikke på hvor hu driver og sånne ting nå, men de "etterlatte", de er jo ikke nevnt i det hele tatt omtrent av alle de sidene jeg har lest her nå...

3forskjellige steder kommer de fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de "etterlatte" er det de døde eller de omplasserte du tenker på da? Vi er vel flere som har kontroll på hvor enkeltindivider er, men hva skal man snakke om det for mener du? Endel av hundene er videreplassert til nye eiere som ikke oppdretteren vet hvem er, og ikke trenger å vite hvem er. De jeg vet hvor er har det helt supert. Hva mer skal man si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de "etterlatte" er det de døde eller de omplasserte du tenker på da? Vi er vel flere som har kontroll på hvor enkeltindivider er, men hva skal man snakke om det for mener du? Endel av hundene er videreplassert til nye eiere som ikke oppdretteren vet hvem er, og ikke trenger å vite hvem er. De jeg vet hvor er har det helt supert. Hva mer skal man si?

Er bare det at jeg vil vite hvordan de andre omplasserte har det nå om dagen... da den ene er på gården her selv... =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke på hvor hu driver og sånne ting nå, men de "etterlatte", de er jo ikke nevnt i det hele tatt omtrent av alle de sidene jeg har lest her nå...

Vel, de må nesten velge selv om de vil stå frem eller ikke, og det passer seg ikke å etterlyse det i denne tråden her.

Er bare det at jeg vil vite hvordan de andre omplasserte har det nå om dagen... da den ene er på gården her selv... =)

Hvis du virkelig ikke aner noe om det, så tenker jeg det er fordi de ikke vil dele det med deg. Hvilken av dem er det du har, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de må nesten velge selv om de vil stå frem eller ikke, og det passer seg ikke å etterlyse det i denne tråden her.

Hvis du virkelig ikke aner noe om det, så tenker jeg det er fordi de ikke vil dele det med deg. Hvilken av dem er det du har, da?

Rambling Rose er her... og makan til snill og omgjengelig hund skal man lete lenge etter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er sjokkert over folks tankegang innimellom, tør å vedde på at hundene deres ikke er 100% perfekt til enhver tid, har neppe mye utstillings- og konkuransepremier, som hun hadde på noen av hundene sine..

Det spiller liten rolle med premier på utstilling når de andre hundene går rundt med ubehandlet dobbeltsidig ørebetennelse, er ustelte og vanskjøttet. Jeg tør vedde på at alle hundene til folk her inne både er stelt og får behandlet sine sykdommer hos kvalifiserte veterinærer når de trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambling Rose er her... og makan til snill og omgjengelig hund skal man lete lenge etter

Så fint.. Si meg, hvorfor gir du henne ikke tilbake til Aud nå som hun har flyttet til Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller liten rolle med premier på utstilling når de andre hundene går rundt med ubehandlet dobbeltsidig ørebetennelse, er ustelte og vanskjøttet. Jeg tør vedde på at alle hundene til folk her inne både er stelt og får behandlet sine sykdommer hos kvalifiserte veterinærer når de trenger det.

Det er sant... alt sånt burde undersøkes og behandles etter behov, men ustelt pels blir det fort på en utehund i vårløsninga blandet med vått gress/jordet, men tror ikke det var såååå ille totalt sett, at en hund var mer ustelt enn andre, det kan jeg tro på..

Så fint.. Si meg, hvorfor gir du henne ikke tilbake til Aud nå som hun har flyttet til Sverige?

Nå er du på en måte usaklig og barnslig... tåler ikke å høre at en hund fra Aud ikke lider av oppdragelsen/oppdrettet den har fått hos hu?!

Hadde en annen fra Aud før også, den led heller ikke no psykisk/fysisk pga hu... Og flere av de som havna på standal, var ikke så ille mentalt som alle påsto... de var heller rasetypiske! altså reserverte mot fremmende, og det skjønner jeg ihvertfall når miljøskiftet er så stort samtidig...

*Dobbelpost, bruk multisiteringsfunksjonen. Moderator Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er du på en måte usaklig og barnslig... tåler ikke å høre at en hund fra Aud ikke lider av oppdragelsen/oppdrettet den har fått hos hu?!

Hadde en annen fra Aud før også, den led heller ikke no psykisk/fysisk pga hu... Og flere av de som havna på standal, var ikke så ille mentalt som alle påsto... de var heller rasetypiske! altså reserverte mot fremmende, og det skjønner jeg ihvertfall når miljøskiftet er så stort samtidig...

Det er vel ingen som sier at alle hunder derfra har ubotelige traumer. Men at hundene hun hadde hos seg ikke fikk den omsorgen man burde regne som et minimum i norsk hundehold, er vel hevet over enhver tvil. Nå skal det MYE til før noen får fradømt retten til å ha hund i Norge, så selv om jeg er sterk motstander av å dømme folk personlig ut fra historier man ikke kjenner alle sidene av, så tviler jeg ikke på at damen ikke tok godt nok vare på hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som sier at alle hunder derfra har ubotelige traumer. Men at hundene hun hadde hos seg ikke fikk den omsorgen man burde regne som et minimum i norsk hundehold, er vel hevet over enhver tvil. Nå skal det MYE til før noen får fradømt retten til å ha hund i Norge, så selv om jeg er sterk motstander av å dømme folk personlig ut fra historier man ikke kjenner alle sidene av, så tviler jeg ikke på at damen ikke tok godt nok vare på hundene sine.

Var heller ikke det jeg sa, men slik som "Argyros" la det fram i svaret sitt, så var det noe hun ikke ville høre no av, synes jeg det virker som...

Men ja, ting var sikkert ikke på stell som det burde vært med alt der, men om du ser på mange av hundene, og hestene faktisk, så fikk mange av dem godt nok stell og dressur.. det jeg tror største problemet til at det utartet seg slik var nok antallet.. hadde det bare vært oppdrett(15-20hunder maks) og ikke omplassering også, og snev av litt mer med kontroll på parring, så hadde nok ikke ting godt over styr heller... men det er min mening, hu er dømt, og jeg håper at hu har lært, og dermed at hu blir sett som drittkjerring resten av livet, når hu har sonet sin straff og bevist at hu må ha litt mer kontroll så dette ikke skjer igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var heller ikke det jeg sa, men slik som "Argyros" la det fram i svaret sitt, så var det noe hun ikke ville høre no av, synes jeg det virker som...

Men ja, ting var sikkert ikke på stell som det burde vært med alt der, men om du ser på mange av hundene, og hestene faktisk, så fikk mange av dem godt nok stell og dressur.. det jeg tror største problemet til at det utartet seg slik var nok antallet.. hadde det bare vært oppdrett(15-20hunder maks) og ikke omplassering også, og snev av litt mer med kontroll på parring, så hadde nok ikke ting godt over styr heller... men det er min mening, hu er dømt, og jeg håper at hu har lært, og dermed at hu blir sett som drittkjerring resten av livet, når hu har sonet sin straff og bevist at hu må ha litt mer kontroll så dette ikke skjer igjen...

Straffen hun har fått er på livstid, men hun omgår "soningen" ved å flytte ut av landet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var heller ikke det jeg sa, men slik som "Argyros" la det fram i svaret sitt, så var det noe hun ikke ville høre no av, synes jeg det virker som...

Men ja, ting var sikkert ikke på stell som det burde vært med alt der, men om du ser på mange av hundene, og hestene faktisk, så fikk mange av dem godt nok stell og dressur.. det jeg tror største problemet til at det utartet seg slik var nok antallet.. hadde det bare vært oppdrett(15-20hunder maks) og ikke omplassering også, og snev av litt mer med kontroll på parring, så hadde nok ikke ting godt over styr heller... men det er min mening, hu er dømt, og jeg håper at hu har lært, og dermed at hu blir sett som drittkjerring resten av livet, når hu har sonet sin straff og bevist at hu må ha litt mer kontroll så dette ikke skjer igjen...

Det har hun vel bevist at hun ikke har når hun bare fornekter, roper om konspirasjon og rømmer til Sverige for å omgå dommen i Norge. Hun har prøvd å skaffe seg hunder der, og klart det og har nå et kull til salgs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det er min mening, hu er dømt, og jeg håper at hu har lært, og dermed at hu blir sett som drittkjerring resten av livet, når hu har sonet sin straff og bevist at hu må ha litt mer kontroll så dette ikke skjer igjen...

Hun har jo tydligvis ikke lært og hun soner ikke sin straff siden hun bare reiste til et annet land for å starte på scratch...

Men jeg forstår ikke helt, mener du at det egentlig ikke var så ille der som alle skal ha det til? Mener du at hun ble urettferdig dømt? JEg syns jo det virker som om du forsvarer henne og jeg lurer på hva det er å forsvare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har hun vel bevist at hun ikke har når hun bare fornekter, roper om konspirasjon og rømmer til Sverige for å omgå dommen i Norge. Hun har prøvd å skaffe seg hunder der, og klart det og har nå et kull til salgs.

Urk, det også? Hvilken rase?

Ryktene sier hun har begynt med dsg også. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straffen hun har fått er på livstid, men hun omgår "soningen" ved å flytte ut av landet :aww:

Her til lands så er livstid 5år(ihvertfall på førerkort) og så må du søke ekstraordinært, men om det gjelder slik her også, det vet jeg faktisk ikke, men norge er ett donald-land på det meste, så jeg har trua på at det er rundt 5-10år..

men er det slik at siden hu flyttet ut, så gjelder ikke soningen? hvis ikke så burde hu fått utreiseforbud i de 2årene hu har prøvetid.. men her er jeg ikke sikker, så om noen vet så er det bedre om de uttaler seg..

en bekjent av meg mistet førerkortet og han fikk ikke dra til sverige en gang før samfunnsstraffen var ferdigsonet.. så det er dette som drar meg inn på disse tanker... mulig det ikke er sånn i denne saken men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her til lands så er livstid 5år(ihvertfall på førerkort) og så må du søke ekstraordinært, men om det gjelder slik her også, det vet jeg faktisk ikke, men norge er ett donald-land på det meste, så jeg har trua på at det er rundt 5-10år..

men er det slik at siden hu flyttet ut, så gjelder ikke soningen? hvis ikke så burde hu fått utreiseforbud i de 2årene hu har prøvetid.. men her er jeg ikke sikker, så om noen vet så er det bedre om de uttaler seg..

en bekjent av meg mistet førerkortet og han fikk ikke dra til sverige en gang før samfunnsstraffen var ferdigsonet.. så det er dette som drar meg inn på disse tanker... mulig det ikke er sånn i denne saken men

Hvordan klarer du og sammenligne denne saken med et førerkortbeslag??? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du og sammenligne denne saken med et førerkortbeslag??? :rolleyes2:

kan du nevne noen andre straffereaksjoner som har fått livstid, og faktisk er det? så det har ikke noe med førerkort eller ikke, men der heter det også livstid, men er bare 5 år...

da burde i så fall drap og alt sånt hatt livstid også.. men det er bare 21år, og at det er strengere med dyremishandling enn menneske-skader/drap, har jeg liten tru på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

kan du nevne noen andre straffereaksjoner som har fått livstid, og faktisk er det? så det har ikke noe med førerkort eller ikke, men der heter det også livstid, men er bare 5 år...

da burde i så fall drap og alt sånt hatt livstid også.. men det er bare 21år, og at det er strengere med dyremishandling enn menneske-skader/drap, har jeg liten tru på...

Kjente til en som fikk beslagelegget førerkortet og han hadde da vært uten i ca 15 år så noen ganger kan ting bli lengere. Du har også livtidsdom med ett eller annet som ejg ikke husker som godt kan bli lengere enn 21 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har jo tydligvis ikke lært og hun soner ikke sin straff siden hun bare reiste til et annet land for å starte på scratch...

Men jeg forstår ikke helt, mener du at det egentlig ikke var så ille der som alle skal ha det til? Mener du at hun ble urettferdig dømt? JEg syns jo det virker som om du forsvarer henne og jeg lurer på hva det er å forsvare...

har du vært hos Aud? har du møtt noen av hundene? hatt noen av hundene? sett utviklingene på de hardest rammede?

jeg forsvarer henne delvis ja, men hu hadde ikke ting helt etter loven nei.. men mye ang selve hundene er overdramatisert, i helhetsblikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...