Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hund kun for etablerte mennesker?


собака

Recommended Posts

Jeg fikk min egen hund når jeg var 12 år gammel. Ja, den var KJØPT av foreldre, men det var mitt valg uten påvirkning fra dem og det er MIN hund. Jeg gjør alt med henne.

Det du må tenke over er om du har tid og lyst. Om du har unger og volvo er virkelig ingen fordel i mine øyne. Jeg syns egentlig det er den hunden man ikke er klar for hund. Man går på jobb, kommer hjem og må underholde barn eller hjelpe de med lesker, altså null/dårlig tid til hund. Men nå er dette min subjektive mening som en 16 åring som går på skole, driver med hund og er med venner ellers på fritiden. Ikke kanskje den mest troverdige kilden, men det er mitt syn på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Her var det mange gode svar!

Interessant og motiverende å høre hvordan dere "taklet" å få hund før familie.

Realiseringen av hundedrømmen er kanskje et skritt nærmere, selv om jeg ikkje løper og kjøper hund imorgen..

Det er i alle fall håp for oss som ikkje har familie enda :|

Takk for tilbakemeldinger, jeg skal ta det til etterretning :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig slik at man er nødt å ha passert 30, fulltidsjobb,hus,kone, barn og volvo stasjonsvogn før man kan skaffe seg hund?

passert 30:

Nei, jeg er 21 år og fikk min første hund som 18 åring.(uten foreldre.) Nå er jeg 21 år og har hund nr. 2(første måtte desverre avlives for en liten uke siden.) Jeg sitter også å venter på en hund til.

- fulltidsjobb:

På tidspunktet så hadde jeg skolegang, men jeg var psykisk dårlig og var mye hjemme(noe hunden endret på!) etterhvert startet jeg i fulltidsjobb. Har fulltids vikariat i bhg. nå, men blir fulltisjobb når jeg flytter.

- hus:

Bodde i 2-mannsbolig med hage på første hund, nå bor vi i ett hus med 2 leiligheter, hage og firmaet til sambo. Me nvi skal flytte inn i en leilighet(kjøpe).

- kone:

Skal ikke fornekte at mannen i hus hadde likt en dame til i hus, men nei. Jeg har en kjekk samboer, men hadde skaffet hund likeså sambo eller ikke.

- barn:

Ingen barn, dog vi har forsøkt, men det vil aldri komme barn i dette hjemmet, desverre.

- volvo stasjonsvogn:

Vil aldri bli volvo stasjonsvogn her, men vi har en del kjøretøy da. Dodge van, mercedes 300 CE, par lastebiler og noen varebilder. Men det er gubbens firma og private biler, jeg tar kollektiven :hmm: 

Jeg er vokst opp med hunder og når jeg flyttet, så gikk jeg ifra familieschæferen. 2 år etterpå hentet jeg en liten krabat selv.

Om du vil ha hund og har råd til det. (mat, utstyr og forsikring, samt vetrinærutgifter ellers) så skaff deg det!

Men det som er viktig er at du ser etter hva som passer deg og hva du kan tilby hunden utifra hundens drifter og aktivitetsbehov. Hva den vil trenge av deg daglig av tur og trening fysisk og mentalt :)

Ønsker deg lykke til! :| 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg min første hund da jeg var godt over 30, store barn har jeg også. Poenget er vel at man har litt planer om hva man skal videre i livet. Om man drømmer om å studere/jobbe i utlandet om noen år så burde man ikke få seg dyr om man ikke vet at feks foreldre vil ta seg av dyrene, synes jeg.

Uforutsette ting kan skje enten man er ung og "uetablert" eller voksen og etablert slik at man ikke kan ta hånd om dyret, det vet man ikke på forhånd. Hadde samboeren min plutselig fått tilbud om å starte opp bedrift i utlandet og det liksom var sjansen i livet så ville jeg nok omplassert hundene og flyttet. (kanskje)

Passet en hund da jentene mine var små. En diger blandingsvalp. Den hadde det ikke godt hjemme, lå i bur med munnkurv fordi den tygget opp alt. Var en helt annen hund hos meg, glad var den også. Var vondt å sende den hjem igjen, men etter å ha snakket med hundefolk innså jeg at det var ikke hunden for meg, i hvertfall ikke på det tidspunktet. Ja, de som eide den var faktisk voksne "etablerte" mennesker. Så det er ikke det det går på :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange gode svar!

Interessant og motiverende å høre hvordan dere "taklet" å få hund før familie.

Realiseringen av hundedrømmen er kanskje et skritt nærmere, selv om jeg ikkje løper og kjøper hund imorgen..

Det er i alle fall håp for oss som ikkje har familie enda :hmm:

Takk for tilbakemeldinger, jeg skal ta det til etterretning :|

Liker instillingen din. Det viktigste er jo at man planlegger kjøpet av valp, og er ganske sikker på at man kan tilby den et sikkert hjem hele dens liv (helt sikker kan man aldri være av div. årsaker).

Ellers har jeg et lite spørsmål... hva menes med etablert?

Hvis jeg f.eks. finner ut at jeg vil drive med hund og finner noe å jobbe med der. Er jeg ikke da etablert? Selvom jeg knapt er 20? (og bestemt meg for ikke å ha barn, eller allerede har).

Hva gjør en 30-åring mer etablert en meg liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det går an å få hund uten å være etablert, slik som flere her beskriver. Det kommer helt an på interessen og prioriteringer.

Men jeg fikk meg hund når jeg var etablert. Ihvertfall hadde jeg samboer, jobb, egen leilighet og bil. Syns dette var er bra tidspunkt fordi:

1. jeg hadde en samboer som ville ha hund han også, og derfor ble vi to om dette. Kunne ikke tenke meg hund alene på den tiden. Spesiellt når jeg var nybegynner

2. jeg var helt klar over boforholdet mitt også i mange år fremover.

3.Jeg hadde jobb og økonomi, fordi hund koster endel. Også uforutsette regninger. Da er det bra å ha økonomien på stell. Når jeg var student og gikk på skolen var det lite penger å rutte med, og hvis jeg hadde måtte ha deltidsjobb itillegg til skole, hadde det blitt enda mindre tid på hund.

4. jeg hadde bil, og dette var jeg helt avhengig av, og en STOR fordel når man har hund og vil kjøre til andre områder, på kurs, treninger osv osv.

Så ja, for min del passet det best med hund når man var mest mulig etablert. Jeg hadde aldri sett for meg hund når jeg studerte og bodde på hybel. Det hadde ikke passet seg i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg et lite spørsmål... hva menes med etablert?

Hvis jeg f.eks. finner ut at jeg vil drive med hund og finner noe å jobbe med der. Er jeg ikke da etablert? Selvom jeg knapt er 20? (og bestemt meg for ikke å ha barn, eller allerede har).

Hva gjør en 30-åring mer etablert en meg liksom?

Jeg brukte 30år-ing eksempelet her fordi det er forholdsvis vanlig å snakke om at det er på tide å etablere seg når man er fylt 30. Da har man liksom gjort ferdig Universitet/Høyskole eller fast jobb, på tide å få unger og full pakke.

Mange er jo "etablert" før dette, da livssituasjonen til hvert enkelt menneske avgjør det. Det er alikevel noe allment akseptert at ved 30år, ja da bør man vite hva man vil her i livet :hmm:

Jeg kjenner deg dessverre ikke, men en på 30år med fullført skole har ofte lettere for å se hvor skuten går enn en som akkurat er ferdig på vidergående. men nok om det :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange andre her fikk jeg hund tidlig :hmm: Fikk min første hund da jeg nettopp var fylt 20 og bodde på internat. Det gikk helt fint! I studietiden med mann som også var student, og tre hunder på det meste, ble det knabert økonomisk og prioriteringen gikk til hunder. Men jeg (vi) var motiverte for det og da gikk det. Jeg vil ikke leve så begrenset økonomisk en gang til og vet ikke om jeg vil anbefale det til andre, men er man motivert så greier man det meste!

En fordel med å ha hund før man får barn, er at man blir vant til å ta hensyn til og å oppdra et annet individ. Når man har hund kan man ikke bare tenke på seg selv og man får, hører jeg, en forsmak på hvordan det er å ha barn. Har ikke barn selv, så jeg skal ikke rope for høyt, men det er i allefall tilbakemeldingene jeg har fått fra par med barn. Det er visse likheter :) Man får øvd opp sine pedagogiske ferdigheter og ikke minst blitt vant til å sette noen andre foran seg selv.

Så hvis du har penger, tid og motivasjon, er det bare å kjøre på, synes jeg :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi har forresten en Ford mondeo 06 modell, stasjonsvogn :hmm:

*ler* Du er jo nesten i mål du, har i hvert fall stasjonsvogna

neida, jeg er en av de etablerte over 30. Jeg tok med meg en hund når jeg flyttet for meg selv og inn på en 30 kvm stor leilighet. Gikk så fint atte. Da var jeg student, leide hybel og var stort sett rimelig blakk. Til helgen flytter det inn ei jente i kjelleren vår, hun kommer med to små hunder og er fersk student (vet ikke om hun jobber ved siden av).

Nei, dropp mann og barn, kjøp deg hund først *ler* Du har jo stasjonsvogn og jobb, ittno mer å tenke på da gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var fem når maset om hund startet.

17 når jeg endelig fikk kjøpe min egen(hadde familiehunder i alle år)

Hunden hjemme og jeg på internat ett år.Hjemme de fleste helgene da.

Hadde ikke bil,men sykkel og gode bein.

Flyttet i leilighet når hunden var fem,full jobb ingen bil...

Forsaket nok en god del festing og ferieturer,men det var mitt valg :hmm: og jeg har aldri angret ett sekund.

Har nå eget hus,med stor hage...er ikke bare over 30, men over 50 også.... :|

Har nå min 4 og 5 hund,ingen barn(det ble avgjort når jeg var7 og har aldri angret på det heller)

Vurderer nå å skaffe hund nr 6,den er bare ikke lagd ennå :)

Ikke noe å lure på vil du nok, så får du det til.... kan leie her hvis det blir vanskelig med husrom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Only Blondie skrev, det er egentlig ingen fordel å ha familie først. En hund trenger veldig mye det første året (og etter det såklart), så jo mer tid man har jo bedre. :hmm:

Hva slags hund er det du kunne tenke deg da?

Bra du forstod innlegget mitt til tross for dårlig skrevet :| (det skulle stå den tiden, ikke den hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student på heltid med deltidsjobb ved siden av og har nå hatt hunden min i 2,5 år. Jeg har hatt ene ansvar for egen hund siden 1.oktober mitt første studieår for 3,5 år siden og mitt største problem med det har egentlig vært å finne bosted. Tid klarer man helt fint å prioritere. Hunden koster litt mat, men om man drikker litt mindre og prioriterer penger går også det helt fint:)

Jeg er überheldig som har to foreldre som konstant stiller som barnevakt når jeg må bort (f.eks på sommerjobb de siste årene eller studieturer). Jeg drar nå i januar min 2.måned til utlandet etter at jeg fikk hund og med hjelpsomme foreldre føler jeg virkelig ikke at hunden er til hinder. Han er derimot en fantastisk god unnskyldning og man heller vil være inne forran tven en dag når alle andre vil ha deg med ut:P

Tror definitivt hund før barn kan gå superb! jeg har flere venner som kombinerer hund og studier, det handler rett og slett om prioritering.

Jeg har forvørig ikke lappen en gang, så vi er kollektivtrafikkens beste venner;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 26, eier leilighet og har samboer, men ikke barn eller fulltidsjobb/ferdig utdannet. Kan vel kalle meg halvetablert :hmm:

Jeg vil tro det er en fordel å få hund før barn, så lenge man er flink til å sosialisere hunden på unger selvsagt. Og når man studerer har man større mulighet til å ta lang sommerferie for å være hjemme med valpen i begynnelsen, enn man gjerne har når man er i full jobb, og man har generelt mer/lengre ferier :|

For min del ville jeg ikke skaffet meg hund (eller andre dyr) før jeg var ferdig med leiemarkedet. Hadde aldri turt å ta sjansen på å plutselig være i den situasjonen at jeg ikke fant bosted der jeg kunne ha med dyret. Men dette kommer vel gjerne ann på hvor i landet man bor, kanskje det er lettere å finne seg dyrevennlige boplasser utenfor de større byene enn det er her i Bergen (her er vel leiemarkedet generelt et mareritt, er så glad for at jeg er ferdig med det!). Jeg ville heller ikke få meg hund før jeg hadde en til å dele ansvaret med, men dette er jo helt individuelt.

Ellers bør jo økonomien være grei, og det er selvfølgelig en fordel, men ikke en nødvendighet, å ha bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min første egne hund da eg var 20, leide leilighet, og var lærling :icon_cry: Gikk da helt fint det. Er nå 25, og har min andre hund, på jakt etter nummer tre :sint_01: Riktignok er eg vel "etablert" nå, med selveier leilighet, fast jobb, bil, hund og katt.

Om det går greitt med hund når en er ung, er vel alt etter hvilken innstilling en har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror faktisk det heller er sånn jeg at før man etablerer seg, så han man mer tid til en hund, og ergo får hunden et bedre hundeliv (sier ikke for alle, men for mange) Ser bare på meg selv.. Etter at jeg fikk to barn, egen leilighet å holde styr på og jobb, så er det mye vanskeligere å få satt av tid til å komme seg på hundeklubben å trene organisert... Klart hun får turer og det hun trenger, men organisert trening blir det heller dårlig med... Jeg var 15 år da jeg fikk min første hund, bichonen Poseidon.. Vi trente lydighet og agility 3 dager i uka på hundeklubben, han var med meg OVERALT.. Han lå i kurv forran på sykkelen min, og han var en selvklart gjest hos mine venner nå jeg var de... Han hadde et helt tipp topp hundeliv sånn sett :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor for meg selv, men har jo den perfekte jobben for hundehold(jobber på hundepensjonat/gård med sau/hest), og bor på jobben. Ferdig med skole(iallefall for øyeblikket), og har ikke lappen.

Jeg fikk først en rottweiler/dobermann-blandingstispe, og det fungerte fint en stund, men hun ble for mye for meg, jeg var ikke kapabel til å gi henne det livet HUN trengte, så hun ble omplassert og er nå lykkelig.

Men har nå en basenji-tispe på 9 mnd, og en etnahund-tispe på 8 uker og 4 dager, og det funker kjempefint. :icon_cry: Jeg er 22.

Så, om man klarer et hundehold før man er "etablert" med hus, godt betalt jobb, bil, samboer/ektefelle og unger, kommer helt an på hva man vil, hva slags hund, bruk og hundehold man har tenkt seg, og hva man er villig til å ofre. når man er to er det selvsagt også lettere, da en kan være med hunden mens den andre gjør noe(jobb, skole, o.l) når den er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund sammen med samboeren min når jeg var 17 år. Det er vår rottweiler/dobberman blanding. Man anbefaler jo ikke denne blandingen som førstegangs hund, men har ikke angret 1 sekund. Vi bodde på en 45 kvm leilighet, og dette gikk helt fint.

Deretter kjøpte vi oss en leilighet på 60 kvm som vi bor i nå, og vi fikk en hund til i våres. Jeg blir 21 denne måned. Jeg er også student, så har ikke flust av penger, men vi klarer oss helt fint. Samboeren min har jo fulltidsjobb, og jeg får jo studielån samt at jeg jobber litt ved siden av. Jeg syntes det passet perfekt å få hund nr. 2 nå, siden jeg er mye hjemme.

Det blir jo såklart begrensninger når man har hunder i ung alder, man kan ikke dra spontant på ferie eller fester hver helg, men dette gjør ikke meg noenting. Vil mye heller ha hundene mine :sint_01: Det må også sies at vi er 2 uker i syden hver sommer, vi får dratt ut og kost oss når vi har lyst til det osv. Det gjelder bare å planlegge litt i forveien :icon_cry:

PS: jeg har stasjonsvogn, hehe. Men den fikk jeg uavhengig av hundene :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23år, ikke kvinnfolk men de kommer og går, bor i hus på gård og kjører Volvo stasjonsvogn. Men spiller vel egentlig ingen rolle om det er stasjonsvogn eller ikke. Basskassa står i veien :icon_cry: Har ei rottweilertispe på snart 3. Ikke min første hund, men første rottis. Venter hund nr 2 til sommeren =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

funker fint her.. kjøpte leilighet da eg var 19, fikk max da eg var 20. fast jobb,vw golf, alverdens med tid og mener eg er mer etablert en de fleste på min alder.. er på byn ca 4 ganger i året å tar livet med ro=) bruker all fritiden min på max... kånemor blir det vel ikke med det første.. men bisja før kvinnfolk=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund i gave av samboer da jeg var 20 år. Et totalt absolutt ikke gjennomtenkt valg, siden jeg fikk vite at jeg skulle få hund på søndag, ringte NKK og fikk tips om valp på mandag, reiste for å hilse på på tirsdag og hentet henne onsdag... :devilbanana:

Hadde ØNSKET meg hund siden jeg flyttet ut hjemmefra da jeg var 18, men hadde ikke trodd jeg skulle få det. Noensinne. Så sjokkert var stort :lol:

Da hadde jeg riktignok både samboer, vi eide en leilighet i et borettslag og en Mercedes varebil da. Så om man kan kalle det et steg på rett vei vet jeg ikke :lol:

Siden da har jeg både bodd alene med hund, uten hund med på leting etter ny, og nå sammen igjen med tidligere samboer og med to hunder under tak (og 4 katter og 4 edderkopper). Derimot ingen unger, ikke fast jobb for min del, men med BMW varebil og fast jobb på sambo. Og ja, det egne huset da. Med stor hage :lol:

Barn har vi ikke, og ikke vil jeg ha det heller. Selv om jeg nå er passert 30 og sikkert burde vært helt etablert på alle områder :D

Men ja, har man TID (!Vesentlig syns jeg) og RÅD og ØNSKE om hund, så hvorfor ikke? Kjør på! De beriker virkelig livet så utrolig mye, så det er et tap uten, mener jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min første hund (Dogo Canario) når jeg var 18år gammel.. I dag driver jeg oppdrett av denne rasen- så kan ikke si at jeg angrer noe særlig. :icon_redface:

Vi selger hvertfall til folk under 30 sålenge de er skikket, og noen av de beste valpekjøperne vi har hatt - er unge par som er intressert i hund. Vi mener at hunder er noe alle kan ha sålenge man er motivert og klar over hva man går til- dessuten tror jeg flere single og mindre etablerte fol khar godt av en hund også.

Den største negative faktoren med å ha hund, så sant man har tid og energi - er kostnaden av å ha hund, noe som kan være skummelt om man ikke er fullt etablert. (Mat, Vet, Vaksiner, (Hals)bånd, Leker, Kurs++)

Hunden er Menneskets beste venn, ikke bare familiens. :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere er veldig forskjellig - noen vil ikke selge til unge mennesker, noen vil ikke selge til for gamle mennesker, noen vil ikke selge til barnefamilier med småbarn, noen vil ikke selge til enslige, noen vil ikke selge til samboere... Noen selger ikke til de som ikke har hatt hund før, noen selger ikke til de som har hannhund fra før av.

Det går ikke an å skjære alle over en kam, og si at alle under 30 er slik, alle som er 33 år med barn er slik, alle over 55 er slik.

Hvis en oppdretter er så kategorisk og fordomsfull, er det de som har et problem, og en kan lure på hvilke andre områder de er sneversynt... En må bli kjent med valpekjøper, og en må føle seg trygg på at den valpekjøperen passer til den valpen/hunden du har å tilby. Det er ikke til å komme bort fra at det ofte handler om kjemi - den valpekjøperen som virker feil hos oss kan være drømmekjøperen til en annen oppdretter.

Vår tristeste valpekjøperhistorie er nok ekteparet som var lærere og hadde lange ferier, gikk lange fjellturer og både på hytta så snart de kunne, og ga hunden et aktivt liv. Men så ble de 60 år og førtidspensjonert. Da solgte de hytta, satte seg i hver sin gyngestol og ventet på å dø - og ringte oss så vi kunne hente hunden, de var ikke lenger i stand til å ta seg av ham, de var blitt så gamle. Det skjedde over natta, skremmende reaksjon, de følte seg rett og slett unødvendige og ubrukelige i samfunnet. Barn og barnebarn forsøkte å overtale dem til å beholde hunden, men nei, den måtte ut. Vi fant et nytt hjem til hunden, så det løste seg fint for ham. Men at dette endte i omplassering betyr ikke at jeg vil si at alle sekstiåringer er uegnet som hundeeiere, og aldri vil selge valp til godt voksne. Hvilken rett har jeg til å generalisere på den måten? Hvem har rett til å generalisere basert på alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg heller ikke særlig etablert, fullført grunnskole og videregående, jobbet en del, prøvd meg på universitet/høyskole og bodd to steder.

Hverdagen idag er fulltidsjobb med hund som hobby. Og det fungerer utmerket! Selvom jeg ikke er etablert og har en sikker fremtid så mener jeg at jeg er en god hundeeier og vofsen min får alt det hun trenger pluss pluss!

Men hund nr 2 kommer ikke før jeg ihvertfall har et fast bosted hvor jeg vet jeg skal bo noen år fremover og en plan for de neste 5 årene. Altså, når jeg er kommet inn på en skole og gått et semester og vet at jeg vil fortsette :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...