Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg vil ikke ha DEN! Jeg vil ha den hvite...

Jeg syns ikke dyret var noe pent jeg, likte ikke brindlefargen i det hele tatt.

Det er nesten så en kan si at jeg syns den brindle var meget, veldig lite pen.

Heldigvis var oppdretter såpass påstående at jeg skulle ha den brindle og at det ikke var noe å diskutere. :rolleyes2:

Jeg brukte en del besøk hos oppdretter til å venne meg til tanken at det ble den brindle og ikke den hvite, og det endte jo med at den brindle ble med meg hjem.

Og jeg har aldri angret på det. For jeg har verdens peneste, snilleste brindle amstaff :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :rolleyes2:

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :getlost::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Hahaha! :o Jeg vet, det var stygt av meg, men hun har jo ikke bliss som er bredt og går opp på hodet (det smalner gradvis og stopper mellom øynene). Og i mitt hode hadde alle springere slike bliss. :blink: Når man tilsetter 2 kvm ekstra hud, så ser det ikke bra ut! :D Men jeg har blitt vant til blisset, og huden har jo heldigvis blitt passelig etterhvert, og nå er hun selvsagt verdens skjønneste.. :rolleyes2:

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :P

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :D

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :D

Åh takk.... :P

Nei det blir nok ikke lett det :getlost:

hmm, fremtidig valpekjøper? :rolleyes2:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe+e+5+uker+1.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: "Hvorfor er den så liten? Skal den hå kort pels? Er det noe schæfer innblandet her en plass? TÅLER den noe? Blir den å vokse inn i ørene sine??"

My sitt kull var jeg og hilste på når de var 5uker og da visste jeg ikke hvem som skulle bli min. Den dagen så jeg ikke noe særlig av My heller, men det lille jeg så tenkte jeg nok: "så søtrar!" om :aww:

Når My skulle hentes hjem og jeg visste hvilken valp som skulle bli min så tenkte jeg bare masse kaos som: "OMG den slipper ikke håret mitt, blir jeg å takle en aussie???", "for en fart! Blir jeg å takle en aussie????", "så rare lyder! Blir jeg å takle en aussie???", "for en lekelyst! Blir jeg å takle en aussie???" osv osv osv :) Men jeg tenkte jo også mye på selve VALPEN min - at den faktisk var MIN, og at hun var så lita, og så perfekt... Og jeg kunne ikke forstå at jeg hadde fått lov til å ta henne med hjem til Norge og la henne bli min. Bare min.. Og jeg klarte ikke slutte å le av den lille, rare og lange stumpen hennes (som hun heldigvis har vokst inn i) som gikk som en propell konstant, bare man så på henne og pratet til henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte var vel.. jeg MÅ ha en av disse!!

Jeg skulle jo ikke egentlig ha hund. HVertfall ikke ennå (nettopp fylt sytten) Men jeg fikk da mast på meg han, noe jeg aldri har angret på siden jeg er eier av verdens vakreste :icon_redface:

legger ved bilde av han, samme dag som jeg så han første gang. Da visste jeg ikke at han skulle bli min.

KopiavMopsebabyer002.jpg

Jeg syns han var stor og tjukk.. helt til han møtte Charlie.. *legge ved bilde*

Boris11-08023.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt samme opplevelse som huldra faktisk. Ike var 5mnd gammel da jeg fikk han,og det første jeg tenkte da jeg så han var; åh, ser han sånn ut?.."Jeg syntes han var litt småstygg og så veldig pinglete ut :icon_redface: Men det varte ikke lenge,da han sovnet i armene mine den natta var han verdens skjønneste,og så MIN liksom. Vi klaffa så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk.... :)

Nei det blir nok ikke lett det :aww:

hmm, fremtidig valpekjøper?

:aww:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe%20e%205%20uker%201.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :)

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :icon_redface::lol:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :) Nei, det blir nok noen år til enda dessverre. Blir jo sannsynligvis valp i hus om ikke så alt for lenge, og mer enn tre hunder tror jeg ikke vi kan ha (selv om jeg personlig mener at Aynï ikke teller da *host*)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæææ? *nysgjerrig*

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Jammenjammen. :aww: Hva slags valp er det du skal ha lurte jeg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så Buster tenkte jeg vel helst på om det hadde klikket helt fra mamma, hun som hadde kjøpt han beregnet på meg. :aww: Tanke nr 2 var; herregud så svær!

Da jeg så Decoy så var første tanken at han var utrolig nydelig, og egentlig så hadde jeg bestemt meg for at den ville jeg ha, allerede da han var 1 uke gammel og det første hodebildet av han kom. :icon_redface:

Om Vixen var min første tanke: Så lite hvitt?? Og det syns jeg enda, foreldredyrene kunne godt ha spandert litt mer hvite tegninger på henne. :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte da jeg var alene med valpisen - altså rett etter at vi hadde gått ut fra oppdretterens hus og pappa stod i døra og sa hadetbra - var "herregud, dette kommer jeg aldri til å få til, hvor mye tåler en valp egentlig, kan jeg løfte henne inn i bilen eller skal hun hoppe inn selv, hun kan jo ikke å gå i trapper en gang og stakkars liten, kommer hun ikke til å fryse når det er så kaldt og hun er helt bar på magen og wæææ!!"

Så satte vi oss inn i bilen (hun tålte jammen meg å bli løftet opp) og hun sovnet med en gang med den lille kroppen mellom beina mine og det lille hodet (som allerede da hadde et gigantisk overbitt) oppå foten min, og jeg tenkte at "dette går nok helt fint." :icon_redface:

Nå fikk jeg lyst på valp igjen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler* Denne er lett å svare på ....

Jeg så min Noah første gang da han var akkurat på dagen 21 dager gammel - og det første jeg tenkte var:

Æææææsj, den skal jeg i alle fall ikke ha!!

Tre uker senere, når jeg skulle velge en av disse tre små guttene så var det bare en eneste valp jeg så, og det var den jeg hadde avskrevet som totalt uaktuell ved første møte - det ble også han som fikk komme å bo hos meg :icon_redface:

aIMG_9939.jpg

Den til høyre her liksom.... - det er Noah det :) (og her på dette bildet er han avskrevet som kandidat)

(Edit: lagt til info om at bildet er fra første møte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig tråd!

Sari: Hun hadde blitt hentet i Sverige av ene deleieren, og jeg fikk først møte henne på parkeringsplassen utenfor en bensinstasjon. Da hun ble løftet ut av buret sitt, tisset hun *fnise* Og jeg klarte så vidt holde tårene tilbake da jeg fikk det lille lykketrollet i armene mine. Tanken var "fy søren så utrolig dyrebar hun er, henne må jeg ta godt vare på" Neste tanke var "gud, hvordan skal jeg klare å gi henne et godt nok hjem, hun fortjener noen som har mer peiling enn meg" Da hun kom hjem og angrep det meste med stor lyst (tepper, buksebein, osv, osv) "yikes, hvordan skal jeg overleve med dette, kanskje jeg bør gi henne tilbake til eierne" :) Noe jeg selvfølgelig ikke klarte å gjøre, for hun sneik seg rett inn i hjerterota mi.

Rina: Hun hadde jeg valgt ut fra bilder og oppdretters beskrivelse. Og første gang jeg så henne satt hun i et bur på ei palle i et veldig travelt lager utenfor LAX, og kikket med sine mørke øyner mellom gitteret. "Stakkars, stakkars valp," tenkte jeg da, mens tårene presset på, "hva har jeg utsatt henne for"

Da jeg stakk fingrene bort i buret hennes begynte hun straks og vaske de, mens hun logret. "Det virker ikke som hun har fått noen traumer av hele turen"

Og da jeg endelig fikk i orden tollpapirene og fikk henne ut av buret, angrep hun med med susser og logret som bare det. "Verdens herligste, henne skal jeg i alle fall sørge for får et laaaangt og godt liv" :icon_redface:

Er litt våt i øyenkroken... Allergi kanskje? :aww: *mimre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hva jeg tenkte første gangen jeg så Nora, for jeg var ikke der for å se på valp til meg, liksom. Sikkert noe sånt som "tervvalper er så søte" eller "dette var jo en trivelig gjeng" eller noe..

Når jeg så Dina første gangen, så tenkte jeg at hun var pen, men kjedelig.. Og at jeg ikke hadde orka å ha en så personlighetsløs hund sjøl *flir* Når det ble bestemt at jeg skulle ha henne en periode, så tenkte jeg at jeg ihvertfall ikke skulle beholde henne, hun er jo kjedelig.. Og når BP sa jeg kunne levere henne igjen, så tenkte jeg at det kan jeg jo ikke, hun er jo min hund.. *ler* Og Dinamor er ikke så kjedelig når man bare blir kjent med henne, heldigvis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært så mange,..men med Gross så tenkte jeg,at greit tispa er tøffest men det blir hannhunden likevel :)

Og når han endte opp som min har jeg ikke angret et sekund.

Arok var Forsvaret's og det gikk fort for seg.Leverte Ajax,og fikk med Arok hjem samme dag. Og tenkte, jippi, endelig en langhår på foravtale også :aww: Mens jeg helst bare ville hente ut igjen Ajax.... :)

Og her er vi i dag,to forvert valper som aldri ble levert tilbake...har blitt til gutta mine :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :):cry:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :lol:

Takk bra det da! Hun var hvertfall enda søtere i virkeligheten :wub:

Var mest spøk med valpiser altså, så vet ikke om hun skal ha det. Men jeg skal vurdere det når hun er voksen, om hun er en god hund da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...