Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha noe med til oppdretter?


HeraHiromi

Recommended Posts

Vi hentet valpen i Sverige, så vi hadde med norsk sjokolade og røkelaks. Hadde tenkt på å ta med vin, men heldigvis gjorde vi ikke det, for det viste seg at de var avholds ;) Grunnen til at vi tok med noe, var mest fordi vi skulle få overnatte der. Hadde vi hentet valp 'i nærområdet', så tror jeg ikke vi hadde tenkt på å ta med noe. Men regner med at det blir satt pris på uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei som oppdretter selv så kan jeg jo svare litt jeg da:)

Jeg har ikke bestandig fått gaver. Men de gangene jeg har fått har jeg blitt kjempe glad og veeeeeeeeeeeldig rørt.

Trenger ikke å være store greiene,, fikk en bukett med tullipaner en gang og jeg ELSKER tullipaner og ble så glad for det.

Siden jeg vet å sette pris på det selv så har jeg også hatt med gave til de jeg har kjøpt hund av, dette for vise på en måte min takknemmelighet på at jeg har fått kjøpt hund av de og for at de har tatt slik godt vare på valpen min;)

De gangene har jeg kjøt vin og sjokolade,, ja till og med en håndmalt jule kule he,he men de ble super glade i hvertfall:)

Lykke til i henting av din valp håper du blir super fornøyd med valpen din.

Stor klæm

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ved begge anledninger ikke gitt noe gave. har møtt oppdretterne på flyplassen begge gangene. Men som sagt får de penger, og så får de et godt hjem til valpen :) Har inntrykk av at begge satt igjen med en god følelse på oss.

Eller jo forresten, på siste valpen så sendte jeg en pakke med pepperkaker som jeg hadde bakt og brukt pepperkakeformer som var formet som greyhound og kjøttbein. Dette var i jula en måned før jeg fikk valpen.

Og så pleier jeg å sende kort og hilsninger. Og holde kontakt og gi oppdateringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valpen jeg hentet(I danmark) så hadde oppdretter bakt sjokolade kake med hjerteform å greier, og da følte jeg meg litt dum som ikke hadde med noe. De to andre gangene har jeg tenkt at jeg skulle ha med noe, men så har det rett og slett kokt litt bort i kålen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri tenkt på å ta med noe før, men har jo bare hentet en hund, og mulig mamma har tenkt på det til de hun har hentet fra?

Det må jeg spørre henne om.

Nå som jeg har lest her skal jeg definitivt ta med noe neste gang jeg skal hente valp noe sted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei som oppdretter selv så kan jeg jo svare litt jeg da:)

Jeg har ikke bestandig fått gaver. Men de gangene jeg har fått har jeg blitt kjempe glad og veeeeeeeeeeeldig rørt.

Trenger ikke å være store greiene,, fikk en bukett med tullipaner en gang og jeg ELSKER tullipaner og ble så glad for det.

Siden jeg vet å sette pris på det selv så har jeg også hatt med gave til de jeg har kjøpt hund av, dette for vise på en måte min takknemmelighet på at jeg har fått kjøpt hund av de og for at de har tatt slik godt vare på valpen min;)

De gangene har jeg kjøt vin og sjokolade,, ja till og med en håndmalt jule kule he,he men de ble super glade i hvertfall:)

Lykke til i henting av din valp håper du blir super fornøyd med valpen din.

Stor klæm

Kristin

Kjekt å høre fra en oppdretter :lol:

Klem tilbake :)

jeg har ved begge anledninger ikke gitt noe gave. har møtt oppdretterne på flyplassen begge gangene. Men som sagt får de penger, og så får de et godt hjem til valpen :) Har inntrykk av at begge satt igjen med en god følelse på oss.

Eller jo forresten, på siste valpen så sendte jeg en pakke med pepperkaker som jeg hadde bakt og brukt pepperkakeformer som var formet som greyhound og kjøttbein. Dette var i jula en måned før jeg fikk valpen.

Og så pleier jeg å sende kort og hilsninger. Og holde kontakt og gi oppdateringer.

Utrolig stilig med pepperkakeformer formet som greyhound ;) Hvor fikk du tak i dem? Skulle hatt hvit gjeter former jeg da.hehe

Første valpen jeg hentet(I danmark) så hadde oppdretter bakt sjokolade kake med hjerteform å greier, og da følte jeg meg litt dum som ikke hadde med noe. De to andre gangene har jeg tenkt at jeg skulle ha med noe, men så har det rett og slett kokt litt bort i kålen.

Etter å ha lest alt her nå, så skal jeg definitvt ha med et eller aent :) Skal fortelle hva når vi er tilbake :)

Takk for mange kjekke svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt med noen spesifikk gave, men jeg knipset en del bilder av kullet som oppdretter brukte på sin hjemmeside, samt at jeg tok på meg oppgaven å oppdatere den hjemmesiden (noe jeg fortsatt gjør).

Med andre ord har jeg ikke gitt noe "håndfast", men det er absolutt en tanke neste gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hentet Ita hadde jeg ikke med noe. Når jeg hentet Jubi hadde vi jo vært på besøk på forhånd, og da fikk hun hjemmestrikkete grytekluter og ullsokker.

Når jeg hentet Jubi hadde jeg med Posh som jeg hadde lånt fra oppdretter de siste seks mnd før jeg kunne hente Jubi. Posh fikk masse gaver fra meg, som jeg vet hun har brukt videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...