Gå til innhold
Hundesonen.no

Vakthund!


Guest Hyper_Bærta

Recommended Posts

Guest Hyper_Bærta

Nå, lurer på hvordan deres hunder ville vært hvis det har kommet frammene inn i huset?

Har alltid hatt lyst til å skyve inn en vant hunde mann inne i huset mens vi har vært borte, me det trenger jeg ikke!

På Onsdagen mens jeg var borte til ei veninne kom to fremmende inn i huset. MAmma og pappa satt i sofaen på stua. De trudde a jeg kom hjem. Men Milo klekka helt fullstendig og løp knurrendes og bjeffendes til gangen. Mamma og pappa skjønte raskt at det ikke var meg, og da de hørte døra ble lukket fort igjen så gikk de ut. Ut i gata sto to ungdommer, to jenter..De skulle på besøk til noen de kjente. De hadde også Landrover, så de trudde at det var hær. Vedkommende de skulle til bodde i et GRØNT hus, og jeg i et rødt..Jaja...De ble så redd at de slengte igjen døra rett foran snuten til hunden..=P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakthund er jo kjekt å ha! :wink: I teorien har skal jo jeg også ha det' date=' men hadde det kommet noen fremmede inn og opp trappa hadde sikkert hunden løpt bak stuebordet å gjemt seg. :roll:[/quote']

lol

hehe :lol::):lol:

er hu pysete?

har liksom trudd de hundene der er kjempe skumle og tøffe jeg... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel hadde det vært om natta hadde ikke buster gidda å åpnet et øye engang. Å om dagen hadde han hilst pent på dem å vist dem alle de fine lekene sine :roll:

Men man vet jo egentlig ikke før det skjer. Kan jo hende han sier ifra... Må få testet det ut en dag :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrix hadde gått til angrep han.

han skulle jo ta Jostein når han kom hjemfra arbeid en kveld etter at jeg hadde lagt meg.

men da hadde vi bare hatt hunden i en dag, men da vet vi i hvertfall hvordan han reagerer på fremmede :wink:

de andre hundene hadde sluppet dem inn og sleiket dem i hel. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde kommet en fremmed i huset tror jeg Lucas hadde hilst han ihjel, men jeg vet egentlig ikke. det har ikke skjedd noe sånt ennå så. hadde vært gøy å teste.

Toya: hvordan lærte du henne det? Hadde vært gøy å lært Lucas :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka hadde mest sannsynlig ikke gjort en dritt annet enn å logre og ønske dem velkommen inn. Og siden hun står i en binge når hun er hjemme alene ville hun ikke fått skremt dem ved å hoppe opp på dem heller.

Hun fungerer elendig som vakthund, det eneste hun gjør er å boffe på ringeklokka en gang om hun sover, fordi den vekte henne, men det er glemt straks hun ser at det kommer mennesker på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er av typen som ikke bjeffer.Han går bare rolig bort på stive ben og knurrer.Jeg jobber med å lære han å komme å hente meg isedet for å ordne det på egenhånd.Min hund skal nemlig ikke føle at den har et slags vaktansvar,han skal si i fra til meg og så skal jeg gå å ta meg av det.

I dag når Pappa kom på besøk (loke har ikke møtt Pappa før i dag)så gjorde han nettop det,han kom inn i stua og hentet mamma,flink gutt! :)

Og her om dagen når det sto en fremmed mann på verandaen kom han rett bort til meg med engang for å si ifra og la meg ordne det :lol:

Kommer det frammede når jeg er på jobb så håper jeg han stikker av...

Pan bjeffa som en tullig bare et ekorn fjerta så han hadde nok skremt vannet av enhver inntrenger lenge før de nærmet seg døra.

Gamle belgeren min sto å flekket tenner mot skrittet til en kompis av meg som var så inderlig dum at han gikk inn døren før meg...ikke noe hyggelig der og da,men litt latterlig i ettertid :lol:

Men den hunden var ikke helt trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vet at vi ligger å sover, så tipper jeg nok at han kunne knuret eller "boffet" en gang...

Men hvemsomhelst kan komme inn å buster hadde hilst å invitert til lek etter en lukterunde...

Hera er nok litt tøffere en du tror Elisa... Hehe, hun har både knurra å boffa til de over å han ved siden av mens hun har vert her, men sikkert fordi hun er usikker... :? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke opplevd noe slik da, men om jeg kommer hjem på natten etter sico har lagt seg, og han hører "noen" rusle rundt utenfor begynner han som regel å ule :)

Skjønner han da.. Jeg hadde hvert fall ikke likt om noen hadde gått rundt utenfor der hvor jeg sov midt på natten :wink:

Når det ringer på døren pleier han som regel å bjeffe... Og han bjeffer MYE :) Men med en gang han ser den som kommer, begynner han å logre og blir helt vill etter å hilse..

og når jeg går tur i mørket, blir han av og til litt usikker på de som kommer mot oss, og så bjeffer han av og til.

så derfor er det vanskelig å vite.. Men kan tenke meg at han hadde bjeffet som en gal først, og så etter en liten stund hilst på vedkommende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...