Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulbrun misfarging på skjegg etc.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Den beardisen som ble 2btk på Steinkjer i helga hadde noe vi ble skikkelig misunnelig på, nemlig kritthvitt skjegg og ditto barter! Symra har gulbrun misfarging som særlig vises når skjegg/barter er våte. Eieren til denne hunden sa at hun var veldig nøye med å holde skjegget tørt, tørket av når lille "Humla" hadde drukket og vasket dessuten med en blanding av eddik og vann (50/50). Hun sa at eddkvann både dreper soppen som lager denne misfargingen, og dessuten har en blekende effekt. Jeg har hørt mange tips om hvordan man kan holde hvit pels hvit, men jeg har aldri sett et så strålende resultat før. Derfor deler jeg dette tipset med dere.

Andre som har erfaringer med eddikvann, eller andre gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Kunne sikkert kommet med et par tips, men de er enten ulovlige, eller involverer bruk av saks (og jeg har på følelsen at det ikke er akkurat sånne tips du er ute etter...) ;-)

Men.. Dersom eddik faktisk har en blekende effekt - er det lov å bruke det, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Kunne sikkert kommet med et par tips, men de er enten ulovlige, eller involverer bruk av saks (og jeg har på følelsen at det ikke er akkurat sånne tips du er ute etter...) ;-)

Men.. Dersom eddik faktisk har en blekende effekt - er det lov å bruke det, da?

Jeg har liksom forestilt meg at det er lov å bleke bort misfarging som er påført, altså ikke naturlig feilfarging? Kunne ikke ha tenkt meg å bruke kjemiske blekemidler i noe tilfelle, men et naturlig stoff som er svakt blekende må vel være ok? Det finnes jo shampoer med kamilleekstrakt eller sitron, det er også naturlige stoffer som virker svakt blekende ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette svaret fra en vet.

"På hvite hunder vil ofte pels som er mye fuktig bli brunlig misfarget. Fukt kan komme av slikking som du nevner, men også at hunden er mye ute i fuktig vær. Misfargingen skyldes ofte en sopp som vokser der det er fuktig. Dersom du ønsker å bli kvitt dette, kan det hjelpe godt å holde miljøet på huden surt ved å spraye det med produkter som Optima pH eller Malacetic".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har liksom forestilt meg at det er lov å bleke bort misfarging som er påført, altså ikke naturlig feilfarging? Kunne ikke ha tenkt meg å bruke kjemiske blekemidler i noe tilfelle, men et naturlig stoff som er svakt blekende må vel være ok? Det finnes jo shampoer med kamilleekstrakt eller sitron, det er også naturlige stoffer som virker svakt blekende ...

Ja, jeg vet ærlig talt ikke hvordan det praktiseres (evt. ville blitt praktisert om det ble en sak av det). Utstillingreglene sier bare Det er ikke tillatt å fremføre hund til bedømmelse hvor pels, nese eller hud er behandlet med produkter som forandrer farge eller struktur.

Det står ingenting om misfarging vs. feilfarge. Men OM nå eddik er blekende, og OM det nå er OK å fjerne misfarging (men ikke feilfarging), så må det jo være OK (ifølge reglementet, om ikke annet) å bruke hydrogenperoksid også? Reglementet skiller jo ikke på type preparat/hvor effektive de er?

Det står imidlertid ingenting om forebygging av misfarging, så det vil jeg tro er OK, uansett hvordan det gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske noe om å bruke potetmel. Og så finnes det et veldig godt produkt beregnet for hvite hester, men akkurat nå kommer jeg ikke på navnet. Håper du tester ut edikk tingen, og ta før / etter bilder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske noe om å bruke potetmel.

Potetmel absorberer i hvert fall fukt utrolig godt, så det kan sikkert ha noe for seg.

Er jo ikke snakk om å bleke med eddik, men å gjør det surt og ta liv av soppen.

Jo, det var faktisk snakk om at eddik skulle ha en blekende effekt i åpningsinnlegget - om det har det, er en annen sak.

Ellers lurer jeg på om valg av fòr kan være med på å forsterke eller svekke problemet. Vet ikke hva du forer med, men mine hunder drikker i hvert fall sjeldnere når de fores med V&H enn med tørrfor. Sånn kan man kanskje unngå at hunden går rundt og er våt i skjegget titt og stadig? Om du i tillegg bruker spanielskåler til mat og drikke, får de kanskje mindre mat/vann i skjegget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om både å gjøre livet surt for soppen ( :ahappy: ) og bruke eddik som mildt blekende middel ja. Det med eddik og blekende effekt har jeg hørt i alle år, men her er det (eventuelt) snakk om å se en bedring etter langt tids jevnlig bruk. Jeg skal iallefall prøve. Å holde skjegget tørt med potetmel har jeg også tro på. Litt strevsomt å fly etter Symra med potetmelposen sånn til hverdags, får prøve å bli litt flinkere. Vi satser på kritthvitt skjegg til WDS i Herning! :ahappy:

Veldig greit med wheatenterriere forresten, Pippin har akkurat samme farge på pelsen som den soppmisfargingen!

Edit: Denne fant jeg på en side med tips for menneskehår:

Skyll håret med eddik før du skyller siste gang. Håret blir skinnende og blankt. Perfekt for de med lyst hår! Eddik bleker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om både å gjøre livet surt for soppen ( :lol: )

Jaja, skikkelig hyggelig. :ahappy:

Sånn seriøst, så vil du jo ikke at hunden skal ha sopp i skjegget, og da bruker du eddikvann for å kverke soppen, og at den i tillegg har blekende effekt kan jo ikke du noe for. Du er jo bare søt og uskyldig og vil ha vekk soppen, du. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, skikkelig hyggelig. :ahappy:

Sånn seriøst, så vil du jo ikke at hunden skal ha sopp i skjegget, og da bruker du eddikvann for å kverke soppen, og at den i tillegg har blekende effekt kan jo ikke du noe for. Du er jo bare søt og uskyldig og vil ha vekk soppen, du. :ahappy:

Ojda. *Forte seg å gjøre livet søtt igjen for SoppenCamilla*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddik lukter jo utrolig vondt da, vil tro den lukta sitter i skjegget lenge? Ellers kan du jo sette bartene i strikk på hver side for å unngå at det blir så ofte vått.

Det er en sjampo som heter Groomers Edge E-Z Crystal White (fåes kjøpt på 2dogs.no) som er veldig bra på hvite pelser. Varmer den opp i mikroen først, sjamponerer inn så varm som mulig og lar den sitte i noen minutter. Den har en blekende effekt over tid og har funket veldig godt på Lunah. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke noe med det hvite skjegget til beardisenå gjøre, men eddik. For oss som har hannhunder er et par dråper eddik i en spruteflaske med vann effektivt. Løfter opp pelsen på sidene og sprayer litt under hannen, og fordeler vannet med en børste og vips er tisselukten borte. Eddiklukten forsvinner nesten med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tankerekke: Det finnes de som har bjeffehalsbånd med sitron"duft", for å straffe at hunden bjeffer. Sitronen gjør det jo ekstra kjipt for hunden å bjeffe i forhold til om det bare var vann. Edikk er mye sterkere i lukten enn sitron, så er du sikker på at du vil ha dette i bartene til hunden din? Jeg ser at det brukes edikkVANN for å spraye agilityhinder med når hunder pisser på de under løp, og det er flere hunder som reagerer på lukten, og nekter å gå på hinderet etterpå.. Det er med andre ord LUKTEN jeg ville vært skeptisk til, ikke om edikk var effektivt eller ikke. Tror også det er en vesensforskjell for en hund om den har edikk omtrent I nesen, eller om den har det under buken.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tankerekke: Det finnes de som har bjeffehalsbånd med sitron"duft", for å straffe at hunden bjeffer. Sitronen gjør det jo ekstra kjipt for hunden å bjeffe i forhold til om det bare var vann. Edikk er mye sterkere i lukten enn sitron, så er du sikker på at du vil ha dette i bartene til hunden din? Jeg ser at det brukes edikkVANN for å spraye agilityhinder med når hunder pisser på de under løp, og det er flere hunder som reagerer på lukten, og nekter å gå på hinderet etterpå.. Det er med andre ord LUKTEN jeg ville vært skeptisk til, ikke om edikk var effektivt eller ikke. Tror også det er en vesensforskjell for en hund om den har edikk omtrent I nesen, eller om den har det under buken.. :)

Ja, jeg har også tenkt de tankene der. Selv synes jeg eddik lukter friskt og surt, ikke vondt. Men eddikflaska står fortsatt urørt ved trimmebordet, nettopp fordi jeg har begynt å tenke på at det kanskje blir ubehagelig for en hund (med sin hundeluktesans) å gå omkring med den lukta i skjegget. Det må jo være en viss konsentrasjon også hvis det skal være noen vits. Jeg tror jeg prøver det rett før Symra uansett skal dusjes, for å se om det virker som hun synes det er ubehagelig.

Eller lever hunder i en verden av sterke vonde lukter uansett? Tenk på alt som lukter vondt og rart her i verden, men som vi mennesker venner oss til så vi ikke kjenner det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at det er jo ikke 100% sikkert at msifagingen skyldes sopp. Det kan være misfarging fra spytt.

Indikasjoner på sopp er irritasjon og kløe.

Min samojed har fått mere og mere misfarge rundt leppene .. Jeg kom akkurat på at årsaken kan jo være at jeg det siste året har begynt å helle opp til ett glass vann over tørrforet hennse i det jeg serverer maten.

Til hunder med "Skjegg" er kanskje sånn drikkeskål med sånn skrå innsnevret kant sikkert er lurt. For kluet må jo uansett være å holde skjegget mest mulig tørt.

Jeg skal nå starte med å prøve å vaske Shanie med litt vann med hundeshampo for hvit hund.. og bruke tannbørst... FØrst med Shamoo og så med rent vann, rundt snuten.

Og så skal jeg servere vann og mat adskilt. Håper på godt resultat iløpet av ett par uker.

forresten kan man bruke litt bakepulever i vann og så vaske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Ja, jeg har også tenkt de tankene der. Selv synes jeg eddik lukter friskt og surt, ikke vondt. Men eddikflaska står fortsatt urørt ved trimmebordet, nettopp fordi jeg har begynt å tenke på at det kanskje blir ubehagelig for en hund (med sin hundeluktesans) å gå omkring med den lukta i skjegget. Det må jo være en viss konsentrasjon også hvis det skal være noen vits. Jeg tror jeg prøver det rett før Symra uansett skal dusjes, for å se om det virker som hun synes det er ubehagelig.

Eller lever hunder i en verden av sterke vonde lukter uansett? Tenk på alt som lukter vondt og rart her i verden, men som vi mennesker venner oss til så vi ikke kjenner det!

Prøvde du eddikvannet, eller? Fungerte det isåfall? Ser Emeric begynner allerde å bli rødlig i sjegget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er jo svært lys, og har mesteparten av livet sitt hatt lang bart, men aldri vært noen form for misfarging der, isåfall kun skit/matrester som går 100% vekk med shampoonering.

Tror nok det er sopp når det er misfarging som er kommet. Er da mye bedre å behandle dette med eddik om det er effektivt, enn å la hunden gå rundt med soppdannelse. Er imot å bruke produkter for å bare skjule slikt, man skal da behandle et problem.

Leste nå at sitruskjernekstrakt kan fungere fint mot å drepe soppen, bare smøre det rett på og la det virke. Eller bruke tilskudd av sink i maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere snakket så mye om eddik uten at Tulip har blandet seg? Fikk med eplecidereddik fra Loke til Mozza. Splætta en dæsj oppi vannskåla og glemte hele greia, jeg. For en sløv hundepasser. Dette er jo vitenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde du eddikvannet, eller? Fungerte det isåfall? Ser Emeric begynner allerde å bli rødlig i sjegget...

Haha, denne tråden ble startet i september 2009, jeg har ikke sett at den er trukket fram igjen. Jeg ga opp å behandle skjegget jevnlig med eddik, det ble for mye stress. Lurer på om jeg rett og slett har vent meg til at beardisskjegg er litt misfarget, jeg legger i alle fall ikke merke til det på samme måte som før. Når hun er nybadet og nybørstet (i utstillingsringen for eksempel) vises det ikke fordi bartene da er fluffet litt opp og tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, denne tråden ble startet i september 2009, jeg har ikke sett at den er trukket fram igjen. Jeg ga opp å behandle skjegget jevnlig med eddik, det ble for mye stress. Lurer på om jeg rett og slett har vent meg til at beardisskjegg er litt misfarget, jeg legger i alle fall ikke merke til det på samme måte som før. Når hun er nybadet og nybørstet (i utstillingsringen for eksempel) vises det ikke fordi bartene da er fluffet litt opp og tørre.

Takk for svar :-)

Har nå begynt å ha en skvett eplecidereddik i drikkevannet, så får jeg se om det har noe funksjon. Ser ikke ut som om verken kattene eller hundene reagerer på smaken iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...