Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulbrun misfarging på skjegg etc.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Den beardisen som ble 2btk på Steinkjer i helga hadde noe vi ble skikkelig misunnelig på, nemlig kritthvitt skjegg og ditto barter! Symra har gulbrun misfarging som særlig vises når skjegg/barter er våte. Eieren til denne hunden sa at hun var veldig nøye med å holde skjegget tørt, tørket av når lille "Humla" hadde drukket og vasket dessuten med en blanding av eddik og vann (50/50). Hun sa at eddkvann både dreper soppen som lager denne misfargingen, og dessuten har en blekende effekt. Jeg har hørt mange tips om hvordan man kan holde hvit pels hvit, men jeg har aldri sett et så strålende resultat før. Derfor deler jeg dette tipset med dere.

Andre som har erfaringer med eddikvann, eller andre gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Kunne sikkert kommet med et par tips, men de er enten ulovlige, eller involverer bruk av saks (og jeg har på følelsen at det ikke er akkurat sånne tips du er ute etter...) ;-)

Men.. Dersom eddik faktisk har en blekende effekt - er det lov å bruke det, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Kunne sikkert kommet med et par tips, men de er enten ulovlige, eller involverer bruk av saks (og jeg har på følelsen at det ikke er akkurat sånne tips du er ute etter...) ;-)

Men.. Dersom eddik faktisk har en blekende effekt - er det lov å bruke det, da?

Jeg har liksom forestilt meg at det er lov å bleke bort misfarging som er påført, altså ikke naturlig feilfarging? Kunne ikke ha tenkt meg å bruke kjemiske blekemidler i noe tilfelle, men et naturlig stoff som er svakt blekende må vel være ok? Det finnes jo shampoer med kamilleekstrakt eller sitron, det er også naturlige stoffer som virker svakt blekende ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette svaret fra en vet.

"På hvite hunder vil ofte pels som er mye fuktig bli brunlig misfarget. Fukt kan komme av slikking som du nevner, men også at hunden er mye ute i fuktig vær. Misfargingen skyldes ofte en sopp som vokser der det er fuktig. Dersom du ønsker å bli kvitt dette, kan det hjelpe godt å holde miljøet på huden surt ved å spraye det med produkter som Optima pH eller Malacetic".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har liksom forestilt meg at det er lov å bleke bort misfarging som er påført, altså ikke naturlig feilfarging? Kunne ikke ha tenkt meg å bruke kjemiske blekemidler i noe tilfelle, men et naturlig stoff som er svakt blekende må vel være ok? Det finnes jo shampoer med kamilleekstrakt eller sitron, det er også naturlige stoffer som virker svakt blekende ...

Ja, jeg vet ærlig talt ikke hvordan det praktiseres (evt. ville blitt praktisert om det ble en sak av det). Utstillingreglene sier bare Det er ikke tillatt å fremføre hund til bedømmelse hvor pels, nese eller hud er behandlet med produkter som forandrer farge eller struktur.

Det står ingenting om misfarging vs. feilfarge. Men OM nå eddik er blekende, og OM det nå er OK å fjerne misfarging (men ikke feilfarging), så må det jo være OK (ifølge reglementet, om ikke annet) å bruke hydrogenperoksid også? Reglementet skiller jo ikke på type preparat/hvor effektive de er?

Det står imidlertid ingenting om forebygging av misfarging, så det vil jeg tro er OK, uansett hvordan det gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske noe om å bruke potetmel. Og så finnes det et veldig godt produkt beregnet for hvite hester, men akkurat nå kommer jeg ikke på navnet. Håper du tester ut edikk tingen, og ta før / etter bilder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske noe om å bruke potetmel.

Potetmel absorberer i hvert fall fukt utrolig godt, så det kan sikkert ha noe for seg.

Er jo ikke snakk om å bleke med eddik, men å gjør det surt og ta liv av soppen.

Jo, det var faktisk snakk om at eddik skulle ha en blekende effekt i åpningsinnlegget - om det har det, er en annen sak.

Ellers lurer jeg på om valg av fòr kan være med på å forsterke eller svekke problemet. Vet ikke hva du forer med, men mine hunder drikker i hvert fall sjeldnere når de fores med V&H enn med tørrfor. Sånn kan man kanskje unngå at hunden går rundt og er våt i skjegget titt og stadig? Om du i tillegg bruker spanielskåler til mat og drikke, får de kanskje mindre mat/vann i skjegget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om både å gjøre livet surt for soppen ( :ahappy: ) og bruke eddik som mildt blekende middel ja. Det med eddik og blekende effekt har jeg hørt i alle år, men her er det (eventuelt) snakk om å se en bedring etter langt tids jevnlig bruk. Jeg skal iallefall prøve. Å holde skjegget tørt med potetmel har jeg også tro på. Litt strevsomt å fly etter Symra med potetmelposen sånn til hverdags, får prøve å bli litt flinkere. Vi satser på kritthvitt skjegg til WDS i Herning! :ahappy:

Veldig greit med wheatenterriere forresten, Pippin har akkurat samme farge på pelsen som den soppmisfargingen!

Edit: Denne fant jeg på en side med tips for menneskehår:

Skyll håret med eddik før du skyller siste gang. Håret blir skinnende og blankt. Perfekt for de med lyst hår! Eddik bleker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om både å gjøre livet surt for soppen ( :lol: )

Jaja, skikkelig hyggelig. :ahappy:

Sånn seriøst, så vil du jo ikke at hunden skal ha sopp i skjegget, og da bruker du eddikvann for å kverke soppen, og at den i tillegg har blekende effekt kan jo ikke du noe for. Du er jo bare søt og uskyldig og vil ha vekk soppen, du. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, skikkelig hyggelig. :ahappy:

Sånn seriøst, så vil du jo ikke at hunden skal ha sopp i skjegget, og da bruker du eddikvann for å kverke soppen, og at den i tillegg har blekende effekt kan jo ikke du noe for. Du er jo bare søt og uskyldig og vil ha vekk soppen, du. :ahappy:

Ojda. *Forte seg å gjøre livet søtt igjen for SoppenCamilla*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddik lukter jo utrolig vondt da, vil tro den lukta sitter i skjegget lenge? Ellers kan du jo sette bartene i strikk på hver side for å unngå at det blir så ofte vått.

Det er en sjampo som heter Groomers Edge E-Z Crystal White (fåes kjøpt på 2dogs.no) som er veldig bra på hvite pelser. Varmer den opp i mikroen først, sjamponerer inn så varm som mulig og lar den sitte i noen minutter. Den har en blekende effekt over tid og har funket veldig godt på Lunah. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke noe med det hvite skjegget til beardisenå gjøre, men eddik. For oss som har hannhunder er et par dråper eddik i en spruteflaske med vann effektivt. Løfter opp pelsen på sidene og sprayer litt under hannen, og fordeler vannet med en børste og vips er tisselukten borte. Eddiklukten forsvinner nesten med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tankerekke: Det finnes de som har bjeffehalsbånd med sitron"duft", for å straffe at hunden bjeffer. Sitronen gjør det jo ekstra kjipt for hunden å bjeffe i forhold til om det bare var vann. Edikk er mye sterkere i lukten enn sitron, så er du sikker på at du vil ha dette i bartene til hunden din? Jeg ser at det brukes edikkVANN for å spraye agilityhinder med når hunder pisser på de under løp, og det er flere hunder som reagerer på lukten, og nekter å gå på hinderet etterpå.. Det er med andre ord LUKTEN jeg ville vært skeptisk til, ikke om edikk var effektivt eller ikke. Tror også det er en vesensforskjell for en hund om den har edikk omtrent I nesen, eller om den har det under buken.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tankerekke: Det finnes de som har bjeffehalsbånd med sitron"duft", for å straffe at hunden bjeffer. Sitronen gjør det jo ekstra kjipt for hunden å bjeffe i forhold til om det bare var vann. Edikk er mye sterkere i lukten enn sitron, så er du sikker på at du vil ha dette i bartene til hunden din? Jeg ser at det brukes edikkVANN for å spraye agilityhinder med når hunder pisser på de under løp, og det er flere hunder som reagerer på lukten, og nekter å gå på hinderet etterpå.. Det er med andre ord LUKTEN jeg ville vært skeptisk til, ikke om edikk var effektivt eller ikke. Tror også det er en vesensforskjell for en hund om den har edikk omtrent I nesen, eller om den har det under buken.. :)

Ja, jeg har også tenkt de tankene der. Selv synes jeg eddik lukter friskt og surt, ikke vondt. Men eddikflaska står fortsatt urørt ved trimmebordet, nettopp fordi jeg har begynt å tenke på at det kanskje blir ubehagelig for en hund (med sin hundeluktesans) å gå omkring med den lukta i skjegget. Det må jo være en viss konsentrasjon også hvis det skal være noen vits. Jeg tror jeg prøver det rett før Symra uansett skal dusjes, for å se om det virker som hun synes det er ubehagelig.

Eller lever hunder i en verden av sterke vonde lukter uansett? Tenk på alt som lukter vondt og rart her i verden, men som vi mennesker venner oss til så vi ikke kjenner det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at det er jo ikke 100% sikkert at msifagingen skyldes sopp. Det kan være misfarging fra spytt.

Indikasjoner på sopp er irritasjon og kløe.

Min samojed har fått mere og mere misfarge rundt leppene .. Jeg kom akkurat på at årsaken kan jo være at jeg det siste året har begynt å helle opp til ett glass vann over tørrforet hennse i det jeg serverer maten.

Til hunder med "Skjegg" er kanskje sånn drikkeskål med sånn skrå innsnevret kant sikkert er lurt. For kluet må jo uansett være å holde skjegget mest mulig tørt.

Jeg skal nå starte med å prøve å vaske Shanie med litt vann med hundeshampo for hvit hund.. og bruke tannbørst... FØrst med Shamoo og så med rent vann, rundt snuten.

Og så skal jeg servere vann og mat adskilt. Håper på godt resultat iløpet av ett par uker.

forresten kan man bruke litt bakepulever i vann og så vaske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Ja, jeg har også tenkt de tankene der. Selv synes jeg eddik lukter friskt og surt, ikke vondt. Men eddikflaska står fortsatt urørt ved trimmebordet, nettopp fordi jeg har begynt å tenke på at det kanskje blir ubehagelig for en hund (med sin hundeluktesans) å gå omkring med den lukta i skjegget. Det må jo være en viss konsentrasjon også hvis det skal være noen vits. Jeg tror jeg prøver det rett før Symra uansett skal dusjes, for å se om det virker som hun synes det er ubehagelig.

Eller lever hunder i en verden av sterke vonde lukter uansett? Tenk på alt som lukter vondt og rart her i verden, men som vi mennesker venner oss til så vi ikke kjenner det!

Prøvde du eddikvannet, eller? Fungerte det isåfall? Ser Emeric begynner allerde å bli rødlig i sjegget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er jo svært lys, og har mesteparten av livet sitt hatt lang bart, men aldri vært noen form for misfarging der, isåfall kun skit/matrester som går 100% vekk med shampoonering.

Tror nok det er sopp når det er misfarging som er kommet. Er da mye bedre å behandle dette med eddik om det er effektivt, enn å la hunden gå rundt med soppdannelse. Er imot å bruke produkter for å bare skjule slikt, man skal da behandle et problem.

Leste nå at sitruskjernekstrakt kan fungere fint mot å drepe soppen, bare smøre det rett på og la det virke. Eller bruke tilskudd av sink i maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere snakket så mye om eddik uten at Tulip har blandet seg? Fikk med eplecidereddik fra Loke til Mozza. Splætta en dæsj oppi vannskåla og glemte hele greia, jeg. For en sløv hundepasser. Dette er jo vitenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde du eddikvannet, eller? Fungerte det isåfall? Ser Emeric begynner allerde å bli rødlig i sjegget...

Haha, denne tråden ble startet i september 2009, jeg har ikke sett at den er trukket fram igjen. Jeg ga opp å behandle skjegget jevnlig med eddik, det ble for mye stress. Lurer på om jeg rett og slett har vent meg til at beardisskjegg er litt misfarget, jeg legger i alle fall ikke merke til det på samme måte som før. Når hun er nybadet og nybørstet (i utstillingsringen for eksempel) vises det ikke fordi bartene da er fluffet litt opp og tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, denne tråden ble startet i september 2009, jeg har ikke sett at den er trukket fram igjen. Jeg ga opp å behandle skjegget jevnlig med eddik, det ble for mye stress. Lurer på om jeg rett og slett har vent meg til at beardisskjegg er litt misfarget, jeg legger i alle fall ikke merke til det på samme måte som før. Når hun er nybadet og nybørstet (i utstillingsringen for eksempel) vises det ikke fordi bartene da er fluffet litt opp og tørre.

Takk for svar :-)

Har nå begynt å ha en skvett eplecidereddik i drikkevannet, så får jeg se om det har noe funksjon. Ser ikke ut som om verken kattene eller hundene reagerer på smaken iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...