Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund.


Gjest

Recommended Posts

Hva mener du er den beste turhunden?

For å definere mer om hva en turhund er:

*Pels som isolerer om vinteren, som ikke trenger "vanvittige" mengder vedlikehold og som gjerne holder unna skog i huset.

*Funksjonell kropp, uten at vi snakker mynder eller noe bruksavlet.

*Ikke et veldig krevende gemytt iforhold til aktivitet, det er flere hverdager enn turdager (selv om jeg gjerne skulle hatt det omvendt).

*Ha en god tilbøyelighet til å holde seg nært når den er løs.

Alt av LP, agility, bruks og utstilling er uinteressant i denne sammenheng. Det enkle krav er at hunden skal kunne være med på skogstur, fjelltur, telttur, skitur og turer generelt. Hvordan ville du rangert rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte var også Eurasier :icon_cry:

- Tjukk, god og lettstelt pels (børsting 2-4 ganger i måneden, vasking så sjelden som mulig, ingen napping/klipping, og lette å holde rene), ingen problemer med norske vintrer (du må selvfølgelig være mer obs om sommeren).

- Sunne, sterke og friske hunder, lite HD osv.

- KREVER ikke så mye aktivisering, men KAN brukes til/være med på stort sett alt. Er en selskapshund, ikke en brukshund.

- Kan brukes til kløv, pulk, snørekjøring osv., fin størrelse (synes jeg i hvert fall;) ).

- Lite jaktinstinkt, noe som gir mindre sjanser for at den stikker av.

- Kan være reservert mot fremmede, noe som er veldig praktisk når man skal ha den løs, fordi den ikke insisterer å hilse på alt og alle.

Ellers kommer jeg ikke på så mange andre raser, men du kan nok fint kikke litt rundt på de forskjelllige spisshundene, som f.eks de Simira nevner :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for en svoren huskyfantast er det vondt å si det, men tykk tykk pels er ikke et absolutt krav for å bli en god turhund. Det finnes gode dekkener, og om hunden får sove inne i teltet går det meste bra. Den kan ha egen sovepose og dermed er ikke kulde et så stort problem. vet om labradorer og settere som har vært med på laange (to uker +++) skiturer vinterstid (trakk pulk) uten noe problem, så lenge man har vett til å "kle på dem" og ikke forlanger at de skal sove ute på snøen. (de må kles på i pauser, ofte også under marsj)

For meg er den ultimate turhunden såklart siberian husky. Det som ikke er så perfekt er deres jaktinstinkt. i hvertfall ikke sommerstid. Og ikke på fjellet der nysgjerrige sauer kommer for å hilse på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky, helt klart. Mener en god turhund skal være lett i kroppen.

Må også si...whippet. Les denne bloggen, skroll nedover. Disse tre whippetene går over fjell under alle årstider. http://www.klokkerhaug.blogspot.com/

Den er uten arvelige sykdommer, sterk, utholdende og lettstelt. Eneste "ulempen" må vel være behov for dekken i pauser og ekstrem kulde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken settere eller huskyer er vel kjent for å holde seg i nærheten om de er løse...? Spesielt ikke på fjellet der det er masse dyr? Klart, det er en treningssak, men det er noe helt annet med de rasene jeg nevnte. Skrev husky og settere først selv, men så leste jeg det punktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken settere eller huskyer er vel kjent for å holde seg i nærheten om de er løse...? Spesielt ikke på fjellet der det er masse dyr? Klart, det er en treningssak, men det er noe helt annet med de rasene jeg nevnte. Skrev husky og settere først selv, men så leste jeg det punktet...

nei, og det er den store ulempen med husky (og andre polarhundraser). Men for noen av oss er ikke det så viktig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe erfaring med husky, men min Setter har aldri stukket av når han er løs på tur.

de færreste kan ha sine RENRASEDE SH løse. AH avhenger av "blandingsforholdet".

de setterene jeg kjenner stikker ikke av, men løper mye rundt i god avstand fra eier. Det er jo det de skal gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for en svoren huskyfantast er det vondt å si det, men tykk tykk pels er ikke et absolutt krav for å bli en god turhund. Det finnes gode dekkener, og om hunden får sove inne i teltet går det meste bra. Den kan ha egen sovepose og dermed er ikke kulde et så stort problem. vet om labradorer og settere som har vært med på laange (to uker +++) skiturer vinterstid (trakk pulk) uten noe problem, så lenge man har vett til å "kle på dem" og ikke forlanger at de skal sove ute på snøen. (de må kles på i pauser, ofte også under marsj)

For meg er den ultimate turhunden såklart siberian husky. Det som ikke er så perfekt er deres jaktinstinkt. i hvertfall ikke sommerstid. Og ikke på fjellet der nysgjerrige sauer kommer for å hilse på...

Jeg er enig i det øverste. En god turhund må ikke ha tykk pels. Sambo har en rhodesian ridgeback som er med oss på ukesturer på fjellet. Det kalleste det har vært på natta når vi har vært ute har vært -36grader. Da har hun ligget i varmedekken inne i sin egen hvilepose i teltet, på reinskinn (vi dekker hele teltbunnen med reinskinn på vinteren), og har hatt det varmt og fint og trivdes. Ute får hun på seg et "løpsdekken" (Katahdin) når det er veldig kaldt og hun er i bevegelse og bare det lille dekkenet hjelper mye på.

Om du ikke skal ha deg en hund som bor ute hele året (husky e.l.) så ville jeg sett litt bort i fra å lete etter en pels med polarhundpreg. Veldig mange trivelige raser klarer seg flott ute en vinternatt eller to om man bare hiver på de et dekken når det er kaldt. Det jeg nok ville styrt mest unna var raser som kladdet veldig mye... Det er mer slitsomt i lengden enn å pakke ned et dekken og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg helt skjønner denne tråden - den beste turhunden, i hvilken sammenheng da? For daglige skogsturer eller for tre uker på fjellet med proviant og oppakning?

Jeg synes jo selv jeg har en rase som egner seg fint - den har god pels som isolerer en del både varme og kulde (de er gjerne varmere i kroppen de som er nedrøytet på sommeren), pelsen er enkel å stelle, den drar ikke med seg sååå mye inn, en sunn berner har en funksjonell kropp, den har et herlig gemytt som gjør at den er fin som familiehund, logrende mot fremmede turgjengere, og som regel ikke fryktinngytende utseende (noen er redd store hunder uansett hvor bamsete de ser ut) - og som familiehund og flokkdyr ønsker den å holde seg i nærheten av sin(e) eier(e). De er ingen racere, men de har seige motorer som gjør at de holder lenge, de er sterke nok til å bære kløv eller trekke vogn/kjerre/pulk. De må dog trenes opp, men det bør da alle raser, og de må selvfølgelig være sunne og friske for de tyngste turene, men det bør jo alle raser. Ok, den er tung og kan gå gjennom snøen, men det gjør jeg også, og ski er jeg allergisk mot.

Jeg synes berneren er en flott turhund til mitt behov, og jeg regner vel med at de aller fleste vil si det om sin rase - den passer fint til deres turbehov. Ihuga fjelltoppbestigere kjøper seg vel ikke pekingeser, skigåere kjøper seg ikke chihuahua.

Hva slags turer er det trådstarter tenker på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville du ha valgt om du skulle krysse canada på tvers? (OK, litt Lars Monsen der) En gjeng whippeter eller en gjeng malamuter?

vet den quoten ikke var til meg men:

en gjeng huskyer! :(

en kløvhund -> malamute eller grl eller stooor sh

hundespann-> husky uten tvil :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du må nok tenke litt mer på hvordan hund du ønsker utover at den skal være turhund. Hvor lange og hvordan turer vil den få i hverdagen? Hvordan turer vil den få "når du er på tur"? For meg er belgisk fårehund den ideelle turhunden. Hvorfor? Jo fordi den passer meg og hva jeg vil med en hund, har en god pels, men trenger noen antikladdetiltak i pesielle temperaturer vinterstid. Den er lett i kroppen, kjapp, utholdende, kan bære kløv, trekke, holder seg nær meg osv. Men den er ikke en hund jeg ville valgt som jeg skulle hatt en kun turhund. Den er en god turhund for meg fordi det er en rase som passer meg ellers.

For å finne en god turhund ville jeg holdt meg unna de aller mest korthåra rasene. De fryser lett når det blir vind, fuktig og kaldt og får lettere småskader fordi de ikke har noen pels som beskytter dem. Men det er ikke noe problem å ta med seg dekken, så jeg ville ikke satt det som noe krav at den skulle ha full huskypels. Veldig god pels trenger ikke være en fordel om sommern. Jeg ville også valgt en mellomstor - stor hund, men holdt meg unna de veldig store med tung kroppsbygning. Bernern er ikke en god turhund for meg fordi den er for tung og treig både sommer og vinter. Men for andre kan den være perfekt. Mellomstore/store hunder kan også gjøre en god innsats som kløvhunder så lenge de har en god, funksjonell kropp. Men om en mindre hund passer deg bedre i hverdagen, så vil den kunne være en ypperlig turhund selv om den ikke kan bære og trekke noe serlig.

For meg står alaska huskyen som den ultimate turhunden, men det varierer veldig med hvem du kjøper av hva du får i en AH, så da ville jeg undersøk litt rundt først. De har ofte en funksjonell, beskyttende pels, men ikke alltid så veldig mye som de renrasa polarhundene (men det varierer). De er ypperlige trekk og kløvhunder. Noen har mye jaktinsting og kan ikke gå noe særlig løs, andre kan, men det vet du ikke på forhånd. Men jeg ser ingen som helst grunn til å kjøpe seg en AH hvis man ikke driver et veldig aktivt turliv. Du skal ha hunden i hverdagen også. Mange andre, enklere, raser kan gjøre en vel så god jobb for de fleste. Et vesentlig spørsmål tenker jeg er hvordan tempo du holder på turer. Det er litt forskjell på en tidligere verdensmester på ski og ola nordmann som liker å gå på tur i marka i helgene. De fleste hunder kan trenes opp til god kondis, men det med fart syns jeg ofte ligger i kroppsbygning og delvis medfødt mentalitet eller hvordan jeg skal si det.

Så skriv litt mer om deg selv og hvordan turliv du lever, så blir det kanskje letter å vite hvilket nivå man skal legge seg på med tanke på hunderase. Og hvordan type hunder liker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blanding (50% Falt, 25% Husky, 25% BC) da, men hun er i mitt syn den perfekte turhund.

Hun holder ut på lange turer, pelsen tørker fort dersom hun bader på tur, men holder godt under regn, kan gå løs uten å stikke av, bærer kløv godt og har gode poter.

Desverre så satt beinproblemer (HD) stopp for de virkelige lange turene våre, men hun følger fortsatt med på mellomlange turer og trives kjempe godt som turhund :lol:

1911.JPG

1613.JPG

Skryte bilder

(vet at man gjør en sjanse når man skaffer seg en blanding, men blandinger kan også være ypperlige turhunder :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor viktig det er for deg å ha en hund som kan bære tungt i kløv - hvis ikke, synes jeg lundehund kan være et godt alternativ. Først og fremst fordi den elsker å være med på tur og normalt er veldig flokkorientert (stikker ikke av). Dessuten har den en pels som fungerer i "alle" vær- og føreforhold, og en størrelse som gjør at du fint kan ta den med i teltet. I 9 av 10 tilfeller kommer den seg fram der du kommer deg fram (også i veldig ulendt terreng), og der den ikke kommer seg fram, krever det små krefter å gi den en hjelpende hånd. Dessuten blir jo behovet for en kløvhund mindre når du må frakte mindre mat og klær... Den tilpasser seg fint eierens aktivitetsnivå, men setter utvilsomt pris på å få være med ut i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den omptimale turhund varierer jo veldig fra perosn til person og som noen har vært inne på her så er det litt ett spørsmål om hverdagen. En god turhund som skal være med på lange turer i fjellet må trenes mye også utenom turene for å havne i riktig kondisjon. Det gjør at man uansett valg av rase (sedat golden eller overhyper fuglehund) får en hund som krever at man er aktiv og mye ute hver eneste dag.

MEN, snakker vi om en hund som kanskje skal på noen langhelgers overnatting ute i året står man jo fritt til å velge blant ganske så mye av raser. Selv har jeg en gordonsetter som etterhvert har lært seg forskjellen på jakt og hverdag, på turer i kjente skogområder og med en våken fører holder han seg stort sett innenfor 70m på turer uten å dra ut. Han bar en kløv på 6-7 kg en uke i Finnmark i sommer og vinterstid har han sovet ute i -15 uten noe annet enn underlaget mitt og ett dekken på seg. Vi har nå kjøpt jervehiet for at jeg ikke skal våkne og lure på om dyret har det bra i løpet av natten (ødlegger liksom litt med dårlig nattesøvn på tur).

Huskier er på mange måter de perfekte turhundene, rett og slett fordi det er de hundene som er avlet for å være ute hele året og tåle alle forhold. Fuglehunder og andre jakthunder er i så måte også gode turhunder, de er avlet for å være ute og for å være i stor aktivitet. Eneste med alle disse hundetypene er at det er hunder som krever en bevisst eier som tar hensyn til jaktinnstinkt og aktivitetsbehov.

Jeg støtter Mailin på at de fleste raser av en viss størrelse egner seg som turhunder (småhunder egner seg som turkamerater, men ikke arbeidsdyr da de rett og slett er litt for små) og at klumper i pelsen er atskillig værre enn å måtte legge på ett dekken. Setteren min er stort sett skamklipt hele vinteren for å unngå klumper:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker når det gjelder turhund som skal kunne gå løs og takle både det å være familiehund OG turhund, dvs avslappet og komfortabel inne og på rolige dager samtidig som den skal kunne være med i allslags vær og i ulikt terreng er spisshundenes ytre egenskaper (pels, bygning osv) og gjeterens/selskapshundens indre. Og dette finnes jo. Det er flere raser spisshunder som er gjetere/gårdshunder, som vallhundene.

Jeg ville valgt en slik. Avh. av størrelse er de ulike rasene (fra størst); Lapsk vallhund, lapphund, finsk lapphund, islandsk fårehund og norsk buhund. Eurasier er enda større, om man vil ha en skikkelig stor hund. Selv ville jeg valgt en finsk lapphund.

Må tillegge at jeg ikke har noen personlig erfaring med disse rasene, tenker nå bare utifra hvilke egenskaper jeg ville vektlagt og hva disse rasene blir karakterisert som.

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker når det gjelder turhund som skal kunne gå løs og takle både det å være familiehund OG turhund, dvs avslappet og komfortabel inne og på rolige dager samtidig som den skal kunne være med i allslags vær og i ulikt terreng er spisshundenes ytre egenskaper (pels, bygning osv) og gjeterens/selskapshundens indre. Og dette finnes jo. Det er flere raser spisshunder som er gjetere/gårdshunder, som vallhundene.

Jeg ville valgt en slik. Avh. av størrelse er de ulike rasene (fra størst); Lapsk vallhund, lapphund, finsk lapphund, islandsk fårehund og norsk buhund. Eurasier er enda større, om man vil ha en skikkelig stor hund. Selv ville jeg valgt en finsk lapphund.

Må tillegge at jeg ikke har noen personlig erfaring med disse rasene, tenker nå bare utifra hvilke egenskaper jeg ville vektlagt og hva disse rasene blir karakterisert som.

Mvh Cec

de hundene du har nevnt er alle løsmunnede. De bjeffer. tildels mye.

Unrtaket er eurasier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de hundene du har nevnt er alle løsmunnede. De bjeffer. tildels mye.

Unrtaket er eurasier.

Men nå sa vel ikke TS noe om bjeffing, disse rasene vil jeg tro passer fint inn under alt det TS nevnte at h*n ønsker i en turhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...