Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie rough


Iago
 Share

Recommended Posts

Det er underullen som gjør at collien er vannavstøtende og enkle å holde rene... Mindre underull, jo mer "pes" blir det. Min hund har ganske mye underull når hun er fullpelsa, og en fryd å tørke etter en våt og sølete tur. Når hun er tom for underull/avrøyta er det litt verre. og det tar lengre tid før hun er tørr.

Da må jeg ha missforstått. For en oppdretter jeg snakket med sa disse "ullete, moderne" colliene's pels trakk til seg mye mer vann en "vanlig pels". Beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så fin langhår du har Taz  Han klarer seg vel fint med den pelsen? Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året.  Nei, det har m

@QUEST bare for deg 

Posted Images

Synes også det er fint med en mellomting mellom det ekstreme amerikanske og det ekstreme britiske. Min smak sier hvertfall at begge de ekstreme er veldig stygge.

Enig, den gyldne middelveien er vel ofte den beste! I det hele tatt synes jeg det er kjempeinteressant at de fleste "normale" valpekjøpere og/eller ikke-colliemennesker jeg har snakket med (ikke bare det jeg har lest her i tråden) foretrekker en mer moderat "lassie-type" collie som verken er ekstrem til den ene eller andre siden hva angår utseende og pelsmengde. Jeg synes det er et hint som collie-oppdrettere uansett nasjonalitet skal ta avorlig :-). Kan hende at "menigmann" har et poeng...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie er den perfekte og vakreste hunden jeg vet om,men dagens collier er for små etter min mening.

Min collie var født i 1975 og var kanskje for stor allerede den gangen,sammenlignet med dagens collier ville hun vært enorm.

62 cm mankehøyde,med rikelig pels. Når jeg ser på bildene nå så ser jeg at hun måtte ha amerikanske aner,velig lik den som ble kalt Lassie-varianten over her.

Slett ikke sikkert din collie fra 1975 hadde amerikanske aner; på den tiden så de fleste collier i Norge og i resten av verden ut som "lassier" :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et par bilder som illustrerer hvordan langhårscollien så ut før:

Disse tre er fra Sverige og bildet er fra 1970-tallet:

collie40.jpg

Og denne stolte karen er fra 1935:

collie41.jpg

Som du ser er det egentlig bare de siste tjue årene eller der omkring at collien har forandret seg dramatisk utseendemessig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye interessant her, Easy! Det er bare å komme med mer info og gjerne flere gamle bilder :icon_redface:

Jeg synes, som flere her, at collien fra "gamle" dager jevnt over var penere enn dagens. Dessuten så den mer atletisk ut og mer ut som en brukshund. :icon_redface: Jeg synes ofte at dagens collie ser ut som den er ikledd pelsen til en større hund, og derfor har altfor mye pels på for liten kropp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har du prøvd å laste opp bildet i mindre oppløsning så blir det kanskje ikke så kornete? :ahappy:

Ivy snarty 16 mnd gammel, og venter løpetid om ca to uker så mistet det meste av pelsen men hun er nå pen for det syntes jeg :)

CIMG0138-1.jpg

Så pen hun har blitt! Synes at det er en helt perfekt mengde pels for en fullpelset collie jeg da :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Nei, skygget sobel med stort bliss. Du kan forøvrig få amerikanske Collie som blir solgt som familiehunder som ser ut som det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Har ikke sett denne tråden før nå, artig! (Jeg sier meg enig i det Easy skriver og selv driver jeg med amerikanske linjer, da jeg føler at de ligger nærmere min tolkning av FCI-standarden enn dagens britiske/europeiske, samt at jeg foretrekker gemyttet. Generelt syntes jeg de er mer solide mentalt.)

Angående vipp på ørene, så ønsker FCI-standarden 2/3 vipp på ørene og AKC-standarden vil ha ca 1/4 vipp. Det vil si at den øverste delen av øret skal henge, mens den nederste delen står oppreist. Ellers stemmer det at standardene er forskjellige i sine krav om høyde (FCI 51-56 for tisper, 55-61 for hanner - AKC 55-61 for tisper, 60-67 for hanner) - men som vi ser, overlapper disse hverandre og per dags dato ligger de fleste utstillingscollies i USA på den lavere enden av skalaen da disse blir tidligere ferdige i kroppen. (Min hannhund som er 54 cm er for liten til og med i forhold til FCI-standarden. Tispa er offisielt målt til 54 cm. Begge er 75% amerikanske.) I AKC-standarden er det tillatt med hvite collies (med farget hode, evt flekker) og det er ikke godkjent i FCI-standarden. Når det er sagt, er de hvite ikke populære i utstillingsringen på andre siden av dammen. Jeg var på deres Nationals i 2010 og av 5-600 hunder var det vel under 10 stk hvite.

Collien på bildet ser egentlig ut som en europeisk collie fra 60-tallet. Som Lill sier, kan man få tak i slike amerikanere (f.eks. hos kennel Lassie i Danmark) og du får også liknende i Sverige hos enkelte bruks-linjer (f.eks. kennel Springmist i Sverige). Ingen av disse er avlet for utstilling, men en del foretrekker den gammeldagse looken allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

1) Collien har rykte på seg til å ha dårlig mentalitet, gulvredsel f. eks. Hvor utbredt er egentlig dette?

2) Tar noen collie oppdrettere MH med avlshundene og avlsmaterialet?

3) Er collien fornøyd med turer og fysisk stimuli eller har den behov for mentalt utover hobby basis?

4) Tar jeg feil eller er rasen nogelunde "likegyldig" til fremmede? Iallefall ikke så imøtekommende som en golden f. eks?

5) Er rasen plaget med HD og/eller AD?

Alle svar mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...