Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie rough


Iago
 Share

Recommended Posts

collier.jpg

Foto: google bildesøk, dkimages.com

FCI STANDARD/RASEBESKRIVELSE FOR COLLIE LANGHÅRET

Norsk Kennel Klub, 20. juni 2002

Opprinnelsesland/hjemland: Storbritannia

Helhetsinntrykk: Fremtrer som en meget vakker hund, virker uanfektet og verdig, velproporsjonert. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet uten å være klumpet eller grov. Uttrykket meget viktig og oppnås ved perfekt balanse mellom skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering samt korrekt ansatte og bårne ører.

Adferd/temprament: Vennelig. Ikke nervøs eller aggressiv.

Hode: Proporsjoner av stor betydning og i forhold til størrelsen. Sett forfra og i profil ligner hodet en stump, renskåret kile medmyke konturer. Avtar mykt og gradvis fra ører til snutespiss uten fremtredende kinnben eller snipete snute. Skallen og neserygg på to parallelle like lange og rette plan, med et litestopp på midtpunktet mellom de innerste øyekroker og danner balansepunktet for hodets lengde.

Skalle: Flat. Dybden fra øyebryn til underkjevens underside aldri overdreven.

Stopp: Lite, men merkbart.

Nesebrusk: Alltid sort.

Snuteparti: Myk og godt avrundet, rett neserygg. Stump avslutning, aldri kantet.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Store tenner som står rett i kjeven. Perfekt og jevnt saksebitt. Komplett tannstilling.

Kinn: Ikke fremtredende.

Øyne: Middels store (aldri meget små). Noe skråstilte. Mandel formede. Mørk brune; hos blue merle ofte blå eller blåflekkede (ett eller begge, eller del av ett eller begge). Meget viktig trekk med mildt og vennlig uttrykk, intelligent og våkent når oppmerksom.

Ører: Små, ikke for tett plassert på toppen av skallen, heller ikke for langt fra hverandre. I hvile bæres de bakover, når oppmerksom føres de fremover og bæres delvis oppreist, slik at ca 2/3 står rett opp og den øverste tredjedel tipper naturlig fremover og nedover.

Hals: God lengde. Kraftig. Muskuløs, med god nakkebue.

Forlemmer: Rette og muskuløse. Middels kraftig benstamme, rundt tverrsnitt.

Skulder: Skråstilt. Godt vinklet.

Overarm: Godt vinklet.

Albue: Verken inn- eller utoverdreid.

Poter: Ovale, sterke tredeputer. Godt hvelvede og sluttede tær.

Kropp: Noe lengre enn mankehøyden.

Rygg: Stram.

Lend: Lett hvelvet.

Bryst: Dypt. Godt hvelvede ribben, ganske bred bak skuldrene.

Hale: Lang, rekker minst til haseleddet. I ro bæres lavt med lett oppsvinget spiss. Kan bæres høyt når hunden er opprømt, men aldri inn over ryggen.

Baklemmer:

Lår: Muskuløse.

Knær: Velvinklete.

Underlår: Tørre og senete.

Haser: Kraftige og lavt ansatte.

Poter: Som forpotene, men noe mindre hvelvet enn forpotene.

Bevegelser: Lette og uanstrengte, ønskelig med forholdsvis lang steglengde. Kraftig fraspark med godt driv. Sett bakfra parallelle fra hase til bakken, men ikke for trang. Ikke utoverdreide albuer, men beveger seg med forpotene ganske tett sammen. Flettende, kryssende eller rullende bevegelser høyst uønsket.

Pels: Følger kroppens kontur. Meget tett. Rett dekkpels som føles stri; underull myk og ullen og så tett at den nesten skjuler huden. Rikelig krave og brystpels; kort pels på hodet og ørespisser, men mer pels ved øreansatsen. Rikelige faner på forbena. Bakbena fyldige bukser over hasene, men korthåret nedenfor. Meget rikelig pels på halen.

Farger:

Sobel: Enhver sjattering fra lys gull til varm mahogny eller skygget sobel. Lys strå eller kremfarget høyst uønsket.

Tricolour: Overveiende sort med varme tanfargede tegninger på bena og hodet. Rustfarget skjær i ytterpelsen høyst uønsket.

Blue merle: Overveiende klar sølvblå, flekket og marmorert med sort. Varme tanfargede tegninger foretrekkes, men mangel på disse skal det ikke slås ned på. Store sorte tegninger, skifergrå farge eller rustfarget skjær i dekkpels eller underull høyst uønsket.

Hvite tegninger: Alle ovennevnte fargevarianter bør ha de typiske, hvite collietegningene i større eller mindre grad. Følgende tegninger foretrekkes:

Hel eller delvis hvit krage, hvitt bryst, ben og poter, hvit haletipp. Et hvitt bliss kan forekomme på snute eller skalle eller begge.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 56-61 cm

Tisper: 51-56 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

------------

Den populære tv-hunden Lassie fra 40-tallet var en Collie langhåret. Collie finnes også i korthårsvariant.

Collie langhåret er fine agility hunder.

Rough_Collie_tricolour_agility.jpg

Foto: wikipedia

Lassie under en innspilling i Florida

Lassie.jpg

Foto: wikipedia

En tricolor collie

simona3.jpg

Foto: google bildesøk

Legg inn bilder av din collie og fortell litt om den og hvor den er fra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så fin langhår du har Taz  Han klarer seg vel fint med den pelsen? Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året.  Nei, det har m

@QUEST bare for deg 

Posted Images

Så synd at "Lassie" både har en flust med feil og er en hannhund da dere.... *ler*

og at standarden faktisk er ENGELSK, også er den engelske feil? ja ja..

Collien kommer fra Storbritania, og det er så langt unna amerika som det går ann å bli, og standarden til de amerikanske er en egen standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er ikke inne på rasestandard, men syns bare det ser finest ut :) Feil eller ikke. hehe Lassie har alltid vært den ideelle collien for meg, siden barndommen. men så er det jo en filmfigur og ikke akkurat såå sannsynlig. men seff er det flotte de andre også, ikke misforstå :aww:

Men igjen, USA har jo ofte "egne" raser de, om det så er collie eller setter. De har sin egne verden der borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, selvom jeg så på lassie som collie da jeg var liten, så betyr ikke det at det er noe som er glemt, jeg vet bare at det ikke er sånn de opprinnelig skule se ut, og at man ikke må glemme hva som er rett i henhold til rasens standard :aww:

Ja jeg vet at USA er seg selv lik, de har som regel alt i sine egne "formater" Alt er bigger in america :)

Men jeg syntes at man fortsatt skal følge FCI standarden for collie, og det er den Engelske.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lassie er vel en gammel type Collie, de britiske så mer ut som Lassie i både pels og kropp før i tiden. Det jeg synes skiller de britiske fra de amerikanske mest er hodet. Hodet er som regel mye grovere på de amerikanske Colliene og ofte mye mye søtere på de britiske, der synes jeg en fin mellomting hadde vært ålreit da jeg hverken liker grove eller søte hoder på Collien, jeg synes de skal se verdige, majestetiske og kloke ut.

Pelsen varierer i begge leirer, noen britiske har mer Lassiepels, mens andre tar helt av med en sinnsyk haug med ull. Amerikanerne er fra Lassiepels, mindre enn Lassiepels til slik pels som man ser på tric'ene det er bilder av.

Amerikanerne er som regel for store for den korrekte standarden, men jeg synes mange av dem har veldig gode kropper og bevegelser. Synes at det er veldig mye dårlige bevegelser på mange britiske her i Norge.

For de som er interesserte: Collier fra førkrigstiden

Filmen viser Collier fra førkrigstiden, hundene ser ganske så annerledes ut enn de Colliene man ser i ringen i dag, og allikevel følger de standarden så det går rett og slett på tolkning. Står rikelig med pels i standarden og da er det opp til hver enkelt å finne ut presis hvor mye pels de synes er rikelig. De ligner i grunn ganske mye på dagens langhår født i korthårskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har det blitt sånn at folk med engelsk Collie setter seg så på bakbena mot den amerikanske typen?

Den fineste collien er som lassie. Litt mindre pels og litt smalere virker det som :aww: Liker den typen. Er det den som er amerikansk? De fleste jeg har sett har enormt med pels og er ganske kraftige både i ansikt og bygning. Ligner ikke på den lassie typen. Eller er lassie ikke rasetypisk kanskje? :)

Lassie er en hannhund som til og med er avlet større en den amerikanske standaren og Lassie ER fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men ligner ikke den gamle gamle britiske Collien på den amerikanske typen?

Jeg vil påstå det, men igjen, utstillingsamerikanerne ser heller ikke ut som den gamle britiske typen. Gå inn på www.phrostmade.com og se på Dustin, den amerikanske championen. Det er en typisk amerikansk Collie.

Det at de hadde mindre stopp før gjør de jo likere dagens amerikanere .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er også noe som kjennetegner mange amerikanere.

Jo, men generelt så synes jeg amrikanerene har penere øyner en britene.. Synes det er veldig mye små, dype øyne på britene. og når de får det grov hodet i tilegg, så blir øynene bittesmå....

Jeg er fryktelig svak for Flossie jeg da.. Kunne jeg fått en collie lik henne så hadde jeg ikke takket nei.. hehe..

Edit: Og når man snakker om avvik fra standaren, så er det vel ikke bare Collien som avviker.. Hva med Golden, cocker. bedlingtom terrier.. you name it... Kan ta bedlington terrier som eksempel da siden det er den rasen jeg kjenner best.. Disse var jo opprinnelig rottehund, og pelsen deres skulle være stri, krøllete og med masse sorte "stikkelshår" i... Dagens bedlisser som topper utstillingene er langt i fra like sine forfedre.. De har mye mykere og mye fluffyere utstillingspels. .De er også grovere i typen... Så nok et eksempel på at standarene tolkes etter øyet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som svar til Toya- JA Collien er en britisk rase, MEN kom ikke her og si at den Collie'n du avler og mener er korrekt er slik som opprinelses Collie'n var! Så det med at det er en Britisk rase og at det er den britiske som er den "rette" typen er noe stort tull, den standaren vi har på Collie'n nå idag er svært vidt og åpen og kan tolkes forskjellig av personene som leser den. Skal vi begynne å gå tilbake på bilder osv fra før i tiden ser vi at det er lettere å finne sammenheng mellom den Amerikanske type Collie enn den Engelske.

Og som feks Kite sa lenger her oppe " Merkbart men lite stopp" er feks en eksempel på dette :aww: Jeg har ingen ting imot den britiske, absolut ikke. Men jeg mener at den Amerikanske har ofte en bedre kropp, mer korrekt pels (Ikke den ulletypen som noen britiske ofte har.) og mer korrekte bevegelser. Mange amerikanere blir selvsagt veldig ekstreme på sin type igjen- Som den britiske på sin type.

Så til litt om den mentale biten.

Jeg føler at den Amerikanske har ofte litt mer å gi, det er litt mer motor og litt mer oh yeah! Til nå så har Ivy vært en svært velbalansert hund, hun er oppvokst med hannhunder som har gitt henne litt ekstra "guts" med å være eneste tispe i en hannhundflokk og kan til være litt skarp i leken med hunder som "snakker samme språk" som henne. Hun har kallenavnet krokkis og klapper ofte tenna sine i lek, hehe. Ivy er svært flink til å avreagere og takler situasjoner utrolig bra, jeg har enda ikke vært bort i noe som setter henne ut av spill. Vi hadde en periode der hun hadde ekstremt lite treningslyst, og bare gikk og la seg om jeg forlangte noe hun mente var uopnålig men det gikk heldigvis over. Ivy er en hund som fungerer med hva og hvem som helst, og leser andre hunder bra og innunder seg fort i en ny flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alltid hyggelig å høre at andre liker pelsen ^^ Jepp, hun er nedrøytet på bildet nr to.- Men vel litt i det ekstremet kan man si. Hun fikk en allergisk reaksjon på et middel som gjorde at hun mistet alt for mye pels, myyye mer enn hun skulle. Men det er godt på vei tilbake heldigvis :aww: Jeg er enig i at pelsen ikke skal være for tykk eller, som på mange Collieser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...