Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva husker du ang hund fra "gamledager"


Jane

Recommended Posts

Jeg husker :

da Chappi var et fullkost för som ble kjøpt i dyrebutikken,

jeg husker at jakthunder bæsjet lysegrå bæsj fordi de fikk Snögg til mat,

jeg husker at utenfor de fleste hus som hadde hund var det et hundehus,

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

jeg husker den tørrfisk snacksen som var i orange sølvpapir og var formet som en liten pølse,

jeg husker det var svært vanlig å se løpestrenger rundt omkring i nabolaget,

jeg husker godt det var Schæfer, Golden, Puddel, Buhund, Dachs, jakthund eller Rottweiler folk hadde og omtrent kun det,

jeg husker godt at alle hadde " Her vokter jeg skilt med bilde av rasen sin" på døren eller på gjerdet.

Hva husker dere ang hund fra "gamledager" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Man hadde merker i båndene som indikerte at man hadde betalt hundeskatt, når den ble fjernet gikk mange hunder ofrtsatt med merket.

Frolic var fullkost, chappi på boks, fant (tror jeg den het) var også på boks, sjokolade var ikke giftig for hunder, Hap var fullkost som fikk hunder til å drite rødt - det samme gjorde Frolicen.

De fleste hunder gikk løse.

Tørrfisk var veldig vanlig og veldig billig.

Hvite Boxere ble avlivet og var en skam om man hadde.

Man så mange schäfere med dvergvekst, desverre, disse var syke og burde vært avlivet, i motsetning til hvite boxere som ikke feilte stort. med unntak av albinoene.

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Golden retriever var golden og ikke hvit.

handlere på utstilling var mer "elegante" enn i dag, penere kledd bl.annet, litt mer stas på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  BDD Girl skrev:
Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:
Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Ja, man har forskjellige minner. Derfor det er moro med slike tråder, man husker forskjellig. Selv opplevde jeg ikke no enapping, nafsing eller annet ubehag fra hunder som stod bundet eller var innelåst i hager, selv om man var nysgjerrig. Mulig hundene der jeg vokste opp var bedre oppdratt eller hadde bedre gemytt enn der du vokste opp. Men som nevnt, derfor det er moro med slike tråder: Man husker forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-At brødskive med leverpostei helt klart var verdens beste hundemat :)

-At jeg kunne ha med opptil flere hunder løse på tur i skogen når jeg red hest, ingen brydde seg om løse hunder..man var jo tross alt i skogen! (Kan jo ikke finne på å gjøre noe slikt mer her iallefall..nå er alle løse hunder faaarlige)

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- Da vi fikk Bouvier...og det var veeeldig "eksotisk" :) ingen hadde hørt om det før rundt her.

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Jane skrev:
klipp

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

klipp

Ja, kurv var eneste hundeseng :) Er jo strengt tatt det fineste og, jeg vil gjerne ha en kurv nå, men er ikke så lett å få tak i noe pent altså.

Og flexilinen er fortsatt dritdyr...

  Frøken_GD skrev:
klipp

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

Og det med chihuahuaen virket veldig logisk på meg og mine venner, og vi hadde det mye morro med det(en liten del tror kanskje litt fortsatt *kremt* :):) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hva jeg husker fra min barndomstid med hund.

-Pedigree Pal var bra for å fore på

-Barn gikk gjerne tur med hunden.

-Plukke opp bæsj gjorde man ikke. Det forsvant jo i naturen.

-Løs hund var veldig ok

-Folk var mindre redd hunder

-Hunden var i løpestreng i hagen når vi ikke var ute, ellers var han løs.

-Alle visste hvem hunden vår var, så hvis han tok seg en tur på egenhånd, ringte de oss. (dette var i trondheim)

-Lite problemer mellom hunder, og hvis noen hadde en "problemhund" var det helt ok.

-Hunden lå enten i gulvet foran passasjersetet, eller løs i bagasjerommet.

-Hundesengen var en skumgummimadrass

-Ingen hunder hadde dekken, om det så var pissregn eller sprettkaldt.

-Hunder hadde ett halsbånd og lenke livet ut

Og det var veldig, veldig herlig å vokse opp med hund. :) Savner deg gutten min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden fikk mat, så skulle den få være i fred og ro til den var ferdig.

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Hunden til bestefar var snill som et lam inne, men ute var den vakthund i løpestrengen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  IW skrev:
Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret. Mange av de med små til middels-store hunder hadde dette, dog mest de som reiste mye med hunden med både fly og båt (men det gjør man jo gjerne ofte her i nord :) ).

Jeg husker at hunder kunne bjeffe uten å være problembikkjer.

Hunder kunne trekke litt i båndet uten at det var synonymt med å ikke gidde å trene bikkja.

Det var mindre atferdsanalyse og mer kos.

Border Collier gikk løs i hele dalen til besteforeldrene mine (jordbruksområde), og alle var verdens snilleste hunder som logret så hardt hver gang de møtte barn at de omtrent gikk i sirkel rundt seg selv.

Hunden til bestemor kunne løpe mellom huset og hytta alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lagrange skrev:
Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret.

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- I nabolaget bodde det lapphunder og svarte elghunder

- Husker også godt de små hundesjokoladene, jeg spiste jo av dem selv :)

- Hundematen var hundepølse som han fikk en gang i døgnet

- Vi barna gikk ofte turer med lapphundene

- Elghundene var stort sett løse, og når vi ble litt større var de alltid med på rideturer. Om de skremte opp elg gjorde det ingenting :) Husker også at de gjetet bilene, men det var alle vant med og brydde seg ikke om.

- Alle visste også hvem sin hund det var når det kom en løs hund tuslende forbi, men det gjorde ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt to av hundene vi hadde i nabolaget der jeg vokste opp. Den ene var en border collie, den ble sluppet ut i løpestreng på morgenen, og i løpet av dagen var sikkert ti forskjellige unger der og kasta pinne til han, så han var nok alltid like sliten da kvelden kom. Den andre var en collie som var sint på unger. Alle visste at den var sint, så ingen plaget den, og den stod også ute i løpestreng hele dagen (de gikk tur med den også, da). Jeg husker også hvor stolt jeg var da ho ikke beit meg da jeg skulle på besøk til de som eide den. Da vi skulle på besøk pleide vi bare å stå og vente til eierene kom, fordi bikkja bjeffa sånn. Men en dag så jeg ikke hunden, så jeg gikk rett opp, og plutselig kom ho løpende. Jeg hadde jo lært at man ikke skulle løpe fra en sånn hund, så jeg stod helt i ro, bikkja kom bort, lukta på meg, og ble med bort til døra for å ringe på. Etter det var ikke jeg redd for ho lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Jane skrev:
Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lagrange skrev:
Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Ehh.. selvsagt så er ikke det jeg husker likt som det du husker fra gamledager :) Men det var ikke poenget med tråden heller, lurte på hva hver og en tenkte på når de skulle mimre om hundehold i "gamledager".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere nevner disse sjokoladene (som smakte herlig) så husker jeg at jeg satt under bordet og delte broderlig med bikkja, en til deg, to til meg. Til boksen var tom. Var fast julepressang til familiens lille sorte får - hunden altså, ikke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe,moro tråd :) Er enig i masse som er sagt her og jeg husker særlig ei Golden Retriver tispe som bare ble sluppet ut på morgene så sprang hun i hele nabolaget en stund,fikk litt mat her og der :)

Men,de sjokoladene finnes altså!www.hundsomhobby.no har bare ikke i den esken det var før i tiden men,pose.Mener ha sett det på Obs osv også?

Men,Youghert dropsene til kaninen vår var nå mye bedre enn den sjokoladen!hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lagrange skrev:
Tull, det husker jeg mange hadde.

Det går an å formulere seg litt hyggeligere enn å bare si "tull", men så er du jo ikke gamle kroken heller da.

Jeg vet ikke når burene gjorde sitt inntog jeg - ikke på 70-tallet ihvertfall og det var heller ikke bur i min omgangskrets på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. For meg dukket bur først opp da vi kjøpte lille basenji i 1999 - da i form av et bur som de små valpene sov i når mamma-bisk behøvde litt fred.

Men for å hoppe tilbake til 70-tallet. Vi bodde på et boligfelt og cockeren Pripps var en kjær og velkommen gjest på kveldene - da "tok han runden" fra hus til hus (såfremt de ikke hadde hund selv da, slike hus unngikk han) og det vanket litt godt på hvert sted. Han sluttet å komme på besøk da vi selv fikk hund, og det husker jeg var litt sårt. Så var det schäferne Natt og Dag (kule navn..) som ble sluppet ut i gata når eier dro på jobb om morgenen og så tusla de rundt der til eier kom hjem om kvelden. Vi unger lekte litt med dem - litt skrekkblandet - for særlig Natt kunne bli litt bråsur og glefse til. Det var en merkelig omvendt verden det der - for barna som fikk seg et glefs fikk jo ikke sympati fra foreldrene - foreldre regnet med at da hadde ungen vært dum overfor bikkja og ungen fikk beskjed om å være greiere med hunden. Virker som rene utopien nå.. Jeg regner dog med at det hadde blitt reagert hvis det var løshunder som bet ordentlig og skadet, men små glefs ble ikke regnet som skade. Ingen av ungene i omegn fantes redd hunder heller, men alle ønsket seg intenst hund - det er ikke slik lenger. Selvfølgelig fremdeles mange unger som ønsker seg hund, men jeg tror det er flere barn som er regelrett redd for hunder i våre dager.

Da jeg var helt liten på 60-tallet bodde vi en gang i en blokk hvor det bodde en alkoholiker i etasjen under. Han hadde elghunden Truls. Eier greide rett som det var ikke å komme seg helt hjem men lå og sov ut rusen i trappeoppgangen og stakkars Truls måtte pent stå der og vente. Jeg husker vi fikk beskjed om å gå og gi Truls litt vann og mat, og som barn tenkte man jo ikke over hvor tragisk den situasjonen egentlig var.

Og alle barn lærte følgende: Kom det en løs hund, ikke løp. Gå aldri bort til en hund som er bundet. Rør aldri en hund som spiser eller sover. Så enkelt og så effektivt.

Jeg vet ikke om hundene var snillere i gamle dager eller ei. Man tok jo mer hensyn den gangen ref reglene ovenfor, og unger fikk rikelig anledning å lære seg hvordan man skulle være sammen med hunder så de fleste hundene hadde vel ikke så mye grunn til å eventuelt bli sure eller redde. Nå var det ikke så mange hunderaser ute og gikk heller da. Familiehunden hadde alltid mor eller barn hjemme, og man satte gjerne hunden ut i bånd eller hundegård så sum summarum visste man ikke om fenomener som separasjonsangst og hadde vel strengt tatt ikke bruk for bur heller. Men vi brukte ikke sikkerhetsbelte i bil heller, faktisk var det ikke sikkerhetsbelter i det hele tatt i baksetet på bilene! Andre tider ja. Nå var ikke "gamle dager" nødvendigvis noen idyll heller da - man gikk rundt og var redd for istiden som var på vei (!) og den kalde krigen og alle atombombene og så var man jo redd for at det skulle komme rabies til Norge.. og det var vanvittig spennende da pizzaen kom, og så stort det var da NRK begynte å sende i farger og jul var helt topp for da viste de masse tegnefilmer på svensk TV! Og det var en digresjon ja. *knirk knirk.. guuuuud så gammel jeg er*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lagrange skrev:
Tull, det husker jeg mange hadde.

Beklager, jeg var ikke klar over at vi delte den samme hukommelsen :)

Etter hva jeg kan huske så står det vel i overskriften "Hva husker DU..".

Og JEG husker ikke at folk hadde bur hjemme til hunden sin. Det vil altså si de folkene jeg vokste opp rundt og kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lagrange skrev:
Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

La det bli nå da, kjære vene..

Det jeg husker best var at jeg fikk gå tur med alle sine hunder, samme hvor store/små/vanskelige osv de var. En gang gikk det skikkelig skeis og en stor ES-hanne satte avgårde etter en katt og jeg i andre enden av kobbelet ble slept på magen etter hunden. Måtte slippe til slutt. Kan ikke ha vært eldre enn 8-9 år. Hundesjokoladene husker jeg også, vi brukte å gi dem til onkel og tantes labrador. Jeg var veldig fristet, men jeg smakte faktisk aldri på de sjokoladene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker tørrfisken og sjokoladen! Som var skuffende! :)

Jeg husker verdens beste bernersennenhund som jeg luftet alene i frognerparken, og at det bare var snille hunder på hundeplenen! Og husker ingen bur jeg heller.

Og at vi luftet naboens hunder, det var bare å ringe på å spørre så sa de ja hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  LinKr skrev:
La det bli nå da, kjære vene..

Har det fint jeg, men må ha lov å forklare hva man mener siden folk er så lette å tenne på :)

Og for å holde meg litt på tema kan jeg legge til lærhalsbånd og lærleiebånd som var det eneste hundeutstyret dengang da. Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...