Gå til innhold
Hundesonen.no

10 hunder avlivet pga vannskjøtsel - Nordmøre


Lemen

Recommended Posts

Helt greit at NKK følger lover og regler, men som hovedorganisasjon for hundeeiere i Norge og at de har sine etiske regler så burde de også følge disse mener jeg. Raseklubber kan ekskludere medlemmer uten anmeldelser av noe slag, men er man en meget dårlig representant for rasen man har så blir man ekskludert.

Og det dreier seg ikke over lav sko. Det er snakk om flere innmeldte forhold (i tilfellet Åsnesdama), NKK valgte allikevel ikke gjøre noe, selv om de kan nedlegge utstillings og registreringsforbud uten spesielle grunner. Ta f.eks en som på nett skrev at dommeren måtte ha vært full under dømmingen, h*n fikk utstillingsforbud i ett år.

Hundeeiere burde også følge Norsk Lov, men man har jo sett gjentatte ganger at den Norske Loven kan strekkes veldig langt, til det skjer en tragedie og kanskje da reagerer man. Slik som i dette tilfellet og i Åsnestilfellet. Hva angår damen med Belgere var det diverse rykter rett etter det skjedde men ingen kunne komme med noe fakta rundt det. I denne saken og spesielt i Åsnes saken hadde man masse fakta og dokumentasjoner, allikevel satt de rette innstanser og gjorde stort sett ingen ting annet enn å ringe og si fra til damen at de kom til å ta seg en tur.

Så har full forståelse for lover og regler, men mener allikevel at penger er makt, og at dette ofte har en god del med diverse avgjørelser som taes.

Uansett er dette trist og tragisk, både for hunder og de innvolverte menneskene. Det dreier seg om en familie som blir rammet enten forholdene er sånn eller slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

NKK kan ansette et antall inspektører, gjerne i samarbeid med Mattilsynet. Dette kan finansieres ved å øke registreringsgebyret eller medlemskontingenten. Det blir i tilfelle bare noen få tikroner. Det kan gjerne spesifiseres og øremerkes som et eget tilsynsgebyr. Dette bør ligne minst mulig på amerikansk dyrepoliti, og virke langt mer forebyggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man tror at et menneske tar godt vare på alle hundene sine kun fordi man ser hundene velstelte på utstillinger må jeg si man er ganske naiv. Har man 40 hunder og jevnt stiller 7-8 av de som i dette tilfellet vet man ingenting om de resterende. Slike tilfeller har man jo sett før også og det finnes sikkert mange slike som man ikke vet om.

Dette tilfellet har jeg fulgt nøye og vet endel om det. Ikke i form av synsing og sladder, men av fakta. Det ble funnet rundt 40 hunder der hvorav de fleste var i en forferdelig dårlig forfatning. 10 av de ble avlivet på stedet, mattilsynet tok også med seg noen av hundene, mens hun har fått beholdt noen av de (ufattelig egentlig) Dette var et av de verste tilfellene av vanskjørtsel av dyr mattilsynet noen gang hadde sett, og da må jeg si jeg undrer meg over at de lot hunder være igjen. Dog vet jeg ikke hvilke retningslinjer mattilsynet må forholde seg til i slike saker. Mattilsynet har anmeldt saken til politiet og det er nå opp til politiet hva som vil skje videre.

I dette tilfellet er det ikke snakk om noen psykisk syk person, men en samler som har latt det gå over stokk og stein og som fokuserer mer på utstillingsresultater enn på dyrenes ve og vel. Man vet nå at damen bare få dager etter dette skjedde reiste til Grenå i Danmark på utstilling med noen av de hundene hun hadde fått beholde istedet for å rydde opp i det som hadde skjedd hjemme. Akkurat det sier mye om hvor dama har fokusen sin synes jeg.

En hjemmeside med fine bilder av dyra og med skryt av utstillingsresultater er ingen garanti for at personen bak en kennel er seriøs og har et godt dyrehold. Her er jo bare en brøkdel av dyrene presentert på hjemmesida, de andre som ikke er god nok til å stilles ut ser man ikke der.

At det legges ut hvilke hunder hun driver med synes jeg er helt på sin plass nettopp fordi jeg synes slike mennesker fortjener at folk får vite hvem de er. Når slikt avdekkes er det de stakkars dyra man skal sette fokus på, og jeg ser ingen grunn til å skjerme folk som gjør slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er det ikke snakk om noen psykisk syk person, men en samler som har latt det gå over stokk og stein og som fokuserer mer på utstillingsresultater enn på dyrenes ve og vel.

Uten å kommentere noe annet enn dette: Hva tror du er grunnen til at enkelte blir samlere? Kan det være psykisk sykdom, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns fortsatt det er særdeles ufint å sitte på nett å diskutere andre menneskers hundehold, psykiske helse eller personlige valg. Vedkommende det gjelder har ikke engang muligheten til å forsvare sine valg. Dette er i likhet med de andre sakene en straffesak for myndighetene og ikke noe en gjeng med forståsegpåere trenger å mene og synse noe som helst om i offentligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å kommentere noe annet enn dette: Hva tror du er grunnen til at enkelte blir samlere? Kan det være psykisk sykdom, kanskje?

Jeg snakker om DETTE tilfellet, ikke generelt. Og i dette tilfellet vet jeg faktisk at det ikke er psykisk sykdom som har gjort at det har gått over stokk og stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fortsatt det er særdeles ufint å sitte på nett å diskutere andre menneskers hundehold, psykiske helse eller personlige valg.

Synes ikke det er ufint at folks personlige valg diskuteres åpent når disse personlige valgene innebærer lidelse på dyr. Dyra har ingen muligheter til å forsvare seg mot slikt, de har ikke engang bedt om å komme til verden. Om man personlig velger å sette dyr til verden har man da for søren ansvar for at de får gode liv også.

Ser heller ingen grunn til at psykisk helse skal diskueres i akkurat dette tilfellet da det faktisk ikke er psykisk sykdom som utgjorde det som her har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Synes ikke det er ufint at folks personlige valg diskuteres åpent når disse personlige valgene innebærer lidelse på dyr. Dyra har ingen muligheter til å forsvare seg mot slikt, de har ikke engang bedt om å komme til verden. Om man personlig velger å sette dyr til verden har man da for søren ansvar for at de får gode liv også.

Ser heller ingen grunn til at psykisk helse skal diskueres i akkurat dette tilfellet da det faktisk ikke er psykisk sykdom som utgjorde det som her har skjedd.

Du skjønte ikke poenget mitt, tydeligvis. Jeg syns det er ufint å diskutere enn potensiell straffesak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker om DETTE tilfellet, ikke generelt. Og i dette tilfellet vet jeg faktisk at det ikke er psykisk sykdom som har gjort at det har gått over stokk og stein.

Jeg ser at du har gjentatt at det ikke er noen psykisk lidelse som ligger bak denne saken. Det å være "an animal collector" er i seg selv en mental lidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg kjenner flere som har flere psykiske diagnoser og det syns ikke på dem når dem er ute blandt folk. Og ja samler er faktisl en psykisk diagnose. Jeg kan ikke nok om denne saken til å skylde på ditt eller datt. Men vet at veldig mange av vannskjødsel tragediene som finnes sted i landbruket kommer av psykiske problemer hos den som driver gården. Jeg håper at alt blir løst til det beste for både eier og alle hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønte ikke poenget mitt, tydeligvis. Jeg syns det er ufint å diskutere enn potensiell straffesak.

Da må du skrive det da, det var ikke det du skrev.

Så du mener at folk skal holde kjeft når slikt avdekkes da? Bare fordi det er anmeldt og er en potensiell straffesak? Må si jeg undrer meg over at folk sier slikt. Hadde det vært noe som helst tvil om at dama var skyldig her skulle man selvsagtlatt det bero, men i denne saken er bevisene ganske sterke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at du har gjentatt at det ikke er noen psykisk lidelse som ligger bak denne saken. Det å være "an animal collector" er i seg selv en mental lidelse.

Her må man se hvert enkelt tilfelle separat og jeg er sikker på at det er mange tilfeller hvor man kan skylde på psykiske problemer. Men for å gjenta meg selv så er det IKKE tilfelle i denne saken. At det hun har gjort er sjukt er helt klart, men denne saken kan faktisk ikke unnskyldes med psykisk sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men hvorfor er det ingen i nærmiljøet som sitter med god informasjon om saken som har gått inn og hjelp denne personen? Det er jo bare skitkasting som kommer fram. Skulle gjerne sett at folk gikk og hjalp hverandre når den ene står i en håpløs situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Da må du skrive det da, det var ikke det du skrev.

Så du mener at folk skal holde kjeft når slikt avdekkes da? Bare fordi det er anmeldt og er en potensiell straffesak? Må si jeg undrer meg over at folk sier slikt. Hadde det vært noe som helst tvil om at dama var skyldig her skulle man selvsagtlatt det bero, men i denne saken er bevisene ganske sterke.

Jeg har skrevet helt klart hva jeg mener. Det er ufint å sitte offentlig å slenge dritt om en sak hvor ikke den aktuelle parten kan forsvare seg. Jeg syns det er helt hårreisende at anonyme mennesker skal kunne sitte å fortelle om en persons sin psykiske helse. Dette er ikke noe å diskutere, hvis personen har gjort noe straffbart, så vil vedkommende motta en reaksjon på det, uansett hvor sterke eller svake bevis som finnes, så er det i Norge fortsatt slik at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Du viser bare din umodne holdning og representerer en krafsete ukultur som jeg ikke syns skal være representativt for hundefolket. Emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønte ikke poenget mitt, tydeligvis. Jeg syns det er ufint å diskutere enn potensiell straffesak.

Å slenge rundt seg med mer eller mindre velfunderte diagnoser på folk man ikke har møtt, uten hverken faglig eller annen relevant innsikt er ikke bare ufint, det er rent ut sagt lite modent, men jeg skulle likt å vite hva som er "ufint" med å diskutere potensielt straffbare forhold som blir avslørt i media?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Å slenge rundt seg med mer eller mindre velfunderte diagnoser på folk man ikke har møtt, uten hverken faglig eller annen relevant innsikt er ikke bare ufint, det er rent ut sagt lite modent, men jeg skulle likt å vite hva som er "ufint" med å diskutere potensielt straffbare forhold som blir avslørt i media?

Jeg vil ikke diskutere personer som er gjenstand for en etterforskning etter kriminell handling, da jeg ikke ser at det har noen som helst nytteverdi. Akkurat som jeg syns at det er ufint å diskutere saker, der de involverte partene ikke har anledning til å forsvare seg. Som jeg sa i mitt forrige innlegg; alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Ingen fortjener å bli forhåndsdømt uten rettsvern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det ingen i nærmiljøet som sitter med god informasjon om saken som har gått inn og hjelp denne personen? Det er jo bare skitkasting som kommer fram. Skulle gjerne sett at folk gikk og hjalp hverandre når den ene står i en håpløs situasjon.

Når en person kan misshandle 10 hunder til døde tviler jeg på at naboene har så mye å stille opp med. Denne personen burde heller begynne å samle på porselensfigurer...

(følgende er ikke rettet mot lijenta`s innlegg)

Og ellers at folk reagerer på at det blir diskutert hever jeg øyenbrynene for. Jeg har aller mest lyst til å henge opp plakater med fuldt navn og bilde av denne personen til skrekk og advarsel. Jo flere som vet det, jo bedre slik at h*n vil ha problemer med å skaffe seg nye hunder i framtiden. Makan til hundehold altså. Og at man kan ha 10 vanskjøtede hunder hjemme og dra på utstillinger med resten av hundene som ser velstelte og greie ut viser jo bare hvor syk det går an å bli. Denne personen har vert fulstendig klar over hva h*n har holdt på med, men alikevel fortsatt i samme spor.

Nei, h*n skulle jammenmeg fått samme behandling som hundene sine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred.

Jeg er sjokkert. Fikk på PM(takk til deg :wub: ) om hvem dette var, og jeg bor i samme kommune(tidligere nabokommune, men de er nå slått sammen).

Jeg snakket med ei dame på et hundetreff vi var på her i fjor. Spurte om det var hun som var NAVN.

HAH, neeei, det var det IKKE! Så jeg tror ikke hun er ei respektert hundedame her i byen..

Forferdelig.... !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slenge rundt seg med mer eller mindre velfunderte diagnoser på folk man ikke har møtt, uten hverken faglig eller annen relevant innsikt er ikke bare ufint, det er rent ut sagt lite modent, men jeg skulle likt å vite hva som er "ufint" med å diskutere potensielt straffbare forhold som blir avslørt i media?

Jeg vil ikke diskutere personer som er gjenstand for en etterforskning etter kriminell handling, da jeg ikke ser at det har noen som helst nytteverdi. Akkurat som jeg syns at det er ufint å diskutere saker, der de involverte partene ikke har anledning til å forsvare seg. Som jeg sa i mitt forrige innlegg; alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Ingen fortjener å bli forhåndsdømt uten rettsvern.

Jeg er enig med både Lotta og Gråtass. Det er utidig å fordømme og forhåndsdømme personer som ikke er nevnt i artikkelen en gang. Diskusjonen bør på generelt grunnlag ta utgangspunkt i det som faktisk står i avisartikkelen, som f.eks:

"Distriktssjef Astrid Vea Mork ved Mattilsynet forteller at de sjelden kommer over så alvorlige former for vanskjøtsel av dyr.

– Heldigvis. Det er ikke ofte at vi politianmelder folk, men dette tilfellet er dessverre ikke enestående. I alle fall ikke på landsbasis, sier hun."

Det er helt opplagt at det er grunnlag for å diskutere når enda en sak dukker opp. Hva er det med hundeoppdrett i stor skala som har gjort det til en nisje for mennesker som knapt er i stand til å ta vare på seg selv? Prinsipielt angår dette alle hundeeiere. Vanskjøtsel av dyr er ikke en privatsak. Vi er alle en del av hunderiet i Norge og vi kan snart ikke tåle flere slike saker. Det er bra at forholdene blir avdekket og ryddet opp i, men da har jo vanskjøtselen allerede pågått i lange tider! Da hjelper det fint lite uansett hvordan man omtaler involverte personer. Vi må snart få en debatt om hvordan slike tragedier kan forebygges, det er det som betyr noe for hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser om slike saker, kan jeg forstå de som mener det bør være en begrensning på antall hunder i et hushold. Jeg skjønner ikke hva folk skal med så mange hunder, jeg er neppe alene om å mene at ingen greier å ta seg godt nok av 20-40 hunder uten et stort støtteapparat rundt seg og jeg mener at ingen vanlige mennesker (som de fleste oppdrettere jo er) har behov for så mange hunder for å drive "kvalitetsoppdrett".

Enig. Det burde vært et tak på hvor mange hunder man kan ha boende hjemme (så kunne de som driver med hundekjøring o.a. søke om disp). Jeg tror det kunne løst noe av problemet. Jeg synes også at de som gjør seg skyldig i grov vanskjøtsel skal fratas retten til å ha dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sånne ting som dette burde ikke få lov til å skje - punktum.

Hvorfor det skjer kan man bare spekulere i, men det er tragisk uansett årsak.

Jovisst må vi få lov til å ha våre personlige meninger om personer som er ansvarlig for slike ting, og jeg synes ikke det er feil å ytre dem heller - men kanskje man skal la være å tro så mye om personen?

Som flere her nevner burde det settes ett tak på hva som er ett akseptabelt antall hunder, men i mange tilfeller hjelper det lite om det er 10 eller 40 .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feks:

Det burde kunne søkes om, etter feks ti hunder.

Og de som har over det antallet, blir automatisk med i kontrollbesøk av mattilsynet, eller av noen andre med peiling på hund.

NOE må gjøres, før dette går ut av kontroll. Det er bare et spørsmål om tid før det skjer igjen.

Ser hun har valper til salgs på finn.no enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet helt klart hva jeg mener. Det er ufint å sitte offentlig å slenge dritt om en sak hvor ikke den aktuelle parten kan forsvare seg. Jeg syns det er helt hårreisende at anonyme mennesker skal kunne sitte å fortelle om en persons sin psykiske helse. Dette er ikke noe å diskutere, hvis personen har gjort noe straffbart, så vil vedkommende motta en reaksjon på det, uansett hvor sterke eller svake bevis som finnes, så er det i Norge fortsatt slik at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Du viser bare din umodne holdning og representerer en krafsete ukultur som jeg ikke syns skal være representativt for hundefolket. Emm.

Sorry, men jeg synes ikke det er umodent at folk diskuterer slike saker når de avdekkes. Slike saker er noe av det verste man er vitne til, å mishandle noe så uskyldig som disse hundene er skaper reaksjoner og jeg synes det er viktig at folk får diskutere og si sin mening når slikt avdekkes. Folk blir selvsagt sjokkerte når man hører om slikt, for de aller fleste så er det helt utenkelig at et menneske kan behandle dyrene sine slik. Det hadde vært noe annet dersom det var snakk om tyveri, hærverk, ødeleggelse av en gjenstand/ting, men når det er snakk om levende vesener skaper det reaksjoner som gjør at man tenker litt annerledes og jeg synes det er viktig at det blir belyst og pratet om.

I denne saken levnes det jo heller ingen tvil hverken om hva som har skjedd eller hvem som har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...