Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du? Kupere hale/ører..


Isabel

Recommended Posts

Vel, jeg kjente en hund som stadig slo opp halen sin, den var betent og den grodde "aldri". Da bør man åpne for halekupering igjen da? Jeg behandlet en hund med blodøre som aldri gikk over, og som ble behandlet bare for å få igjen blodøre rett etterpå, som fikk eksem og såre ører pga bandasjen den måtte ha osv osv - skal vi ikke bare ørekupere alle hunder da, sånn for sikkerhets skyld?

Ja kanskje det. Jeg mener, det må da være opp til hvert enkelt dersom det faktisk er en slik årsak for å gjøre det. Om denne hunden til stadighet slår opp halen sin, så bør det være åpent for diskusjon i samråd med vetrinær hvor vidt det er bra for hunden og ha hale eller ikke.

Når jeg fjernet ulveklørne på Teddy, så ble alt gjort i samråd med vetrinær som hadde behandlet tidligere sår. Vi kom til enighet. Jeg gir egentlig **** i hvordan hunden min ser ut.... og det vet dyrlegen min. Jeg elsker hundene mine, og hvis jeg på en eller annen måte kan skåne de for smerter, og vetrinæren er enig i avgjørelsen min, så gjør jeg det! Men jeg hadde aldri aldri gjort det for utseende skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Litt enig i at hvis hunden konstant har et problem relatert til halen eller ørene så burde man kupere ørene.. Så lenge det ligger en medisinsk årsak bak det. Og at man ikke bare kuperer etter at hunden har slått halen sin kun EN gang..

Men å kupere hale eller ulveklør i TILFELLE hunden skulle ødelegge de, det synes jeg bare er tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke 2ne mente betennelse i forbindelse med rift i øret, men derimot at hunder med hengeører er mer utsatt for ørebetennelser INNI øret... Min rase har gjerne et problem med dette; ørene blir for store og tunge, noe som fører til at øregangen blir "tette", som igjen fører til betennelse. Klart jeg kan løse problemet med å kappe av ørene...

:whistle: Det var det jeg mente, bare litt dårlig forklart..

Åh, men om man fjerner ører, hale, ulveklør og forplantningsorganer, så har man minsket risikoen for skader betraktelig. Om man aldri tar den med seg ut av gårdsplassen, er risikoen enda lavere, nesten på et minimum, tør jeg påstå :wub:

:icon_redface:

Helt riktig, om en hund skader øret så blir det sydd sammen og behandlet mot betennelsen. Både første gangen, andre gangen, tredje gangen, trehundrede gangen osv.. Mens en ulveklo den kapper vi rett av.. Hvorfor er det sånn, mon tro? Om det er greit å klippe av en kroppsdel for å unngå skader, burde det være greit å kutte av andre kroppsdeler for å unngå skade - antar jeg :innocent:

Jeg har skjønt at folk skiller på ulveklo og hale/ører, jeg bare skjønner ikke hvorfor. Det er ikke alle ulveklør som henger i en skinnfille - hvorfor blir de som sitter fast i beinet også kupert når valpen er 3 dager gammel?

EDIT:

Vel, jeg kjente en hund som stadig slo opp halen sin, den var betent og den grodde "aldri". Da bør man åpne for halekupering igjen da? Jeg behandlet en hund med blodøre som aldri gikk over, og som ble behandlet bare for å få igjen blodøre rett etterpå, som fikk eksem og såre ører pga bandasjen den måtte ha osv osv - skal vi ikke bare ørekupere alle hunder da, sånn for sikkerhets skyld?

Jeg vil tro at vi kapper av ulvekloen etter skade fordi det er et mye mindre inngrep enn det å kuppere ørene? Jeg er ikke for å kutte ulvekørne på alle tre dager gamle valpler, tvert i mot. Men jeg kan være for å fjerne ulveklørne på hunder som har klør som sitter veldig utsatt/har hatt problemer med dem. Nå visste ikke jeg at hunder blir født enten med eller uten bein i ulveklørne, trodde beinet var noe som kom etterhvert hos alle. Så da stiller jeg meg kanskje litt annerledes til saken.. Hm, må tenke litt nå jeg :ahappy:

Om en kropsdel var preget av gjentatte skader ville jeg gjort det jeg kunne for at hunden skulle slippe smertene. Ella hadde mye problemer og betennelser i analkjertlene, skulle jeg latt dem sitte, for bare å fortsette å tømme dem og behandle dem for betennelse? Når jeg så tydelig at hun hadde det vondt hver gang de begynte å fylles. Da valgte jeg å fjerne dem. Og hun har blitt så mye gladere og mer full av liv etter det. Samme med livmoren. Jeg mener ikke at vi skal ta livmoren og analkjertlene til alle hunder, men om en hund har gjentatte smertefulle problemer med en kroppsdel mener jeg at man skal gjøre det man kan for å dempe smertene. Om det er amputering/kuppering så ville jeg vurdert det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Det var det jeg mente, bare litt dårlig forklart..

Jeg vil tro at vi kapper av ulvekloen etter skade fordi det er et mye mindre inngrep enn det å kuppere ørene? Jeg er ikke for å kutte ulvekørne på alle tre dager gamle valpler, tvert i mot. Men jeg kan være for å fjerne ulveklørne på hunder som har klør som sitter veldig utsatt/har hatt problemer med dem. Nå visste ikke jeg at hunder blir født enten med eller uten bein i ulveklørne, trodde beinet var noe som kom etterhvert hos alle. Så da stiller jeg meg kanskje litt annerledes til saken.. Hm, må tenke litt nå jeg :innocent:

Om en kropsdel var preget av gjentatte skader ville jeg gjort det jeg kunne for at hunden skulle slippe smertene. Ella hadde mye problemer og betennelser i analkjertlene, skulle jeg latt dem sitte, for bare å fortsette å tømme dem og behandle dem for betennelse? Når jeg så tydelig at hun hadde det vondt hver gang de begynte å fylles. Da valgte jeg å fjerne dem. Og hun har blitt så mye gladere og mer full av liv etter det. Samme med livmoren. Jeg mener ikke at vi skal ta livmoren og analkjertlene til alle hunder, men om en hund har gjentatte smertefulle problemer med en kroppsdel mener jeg at man skal gjøre det man kan for å dempe smertene. Om det er amputering/kuppering så ville jeg vurdert det.

Jeg tror 2ne mener at man ikke skal ta alle ulveklør/ører/haler når hunden er valp, for sikkerhets skyld. Det blir som man skulle operert bort analkjertlene og livmorene til alle hunder når de var valper fordi de kunne få problemer med dem. Kanskje dere i bunn og grunn er enige, da? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en kropsdel var preget av gjentatte skader ville jeg gjort det jeg kunne for at hunden skulle slippe smertene. Ella hadde mye problemer og betennelser i analkjertlene, skulle jeg latt dem sitte, for bare å fortsette å tømme dem og behandle dem for betennelse? Når jeg så tydelig at hun hadde det vondt hver gang de begynte å fylles. Da valgte jeg å fjerne dem. Og hun har blitt så mye gladere og mer full av liv etter det. Samme med livmoren. Jeg mener ikke at vi skal ta livmoren og analkjertlene til alle hunder, men om en hund har gjentatte smertefulle problemer med en kroppsdel mener jeg at man skal gjøre det man kan for å dempe smertene. Om det er amputering/kuppering så ville jeg vurdert det.

Jeg tror 2ne mener at man ikke skal ta alle ulveklør/ører/haler når hunden er valp, for sikkerhets skyld. Det blir som man skulle operert bort analkjertlene og livmorene til alle hunder når de var valper fordi de kunne få problemer med dem. Kanskje dere i bunn og grunn er enige, da? :icon_cry:

Du har rett, Eva :getlost: Ulveklør blir fjerna på 3 dager gamle valper, og da har de neppe klart å skade seg enda - de kravler jo såvidt det er rundt i valpekassa på jakt etter en pupp, liksom. Men det er ingen som har større moralske betenkligheter ved å kupere ulveklør på små valper - i tilfelle de skader seg - til tross for at ingen syns at hale/øre-kupering er greit. Jeg ser ikke helt at det er noen stor forskjell der.

Hvorfor skal man fjerne friske kroppsdeler fra dyr i tilfelle det blir en grunn til å fjerne det siden? Enten det er hale, ører, livmor, testikler, analkjertler eller ulveklør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog en vesentlig forskjell på fjerning av ulveklør kontra kupering av hale og ører: kupering av hale og ører blir i de aller fleste tilfellene (i alle fall i dag når hundene ikke brukes til opprinnelig formål) gjort av kosmetiske årsaker. Personlig synes jeg da at argumentene for fjerning av ulveklør ikke blir helt det samme som for kupering av hale og ører. Ikke at det er et dilemma for meg heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett, Eva :icon_cry: Ulveklør blir fjerna på 3 dager gamle valper, og da har de neppe klart å skade seg enda - de kravler jo såvidt det er rundt i valpekassa på jakt etter en pupp, liksom. Men det er ingen som har større moralske betenkligheter ved å kupere ulveklør på små valper - i tilfelle de skader seg - til tross for at ingen syns at hale/øre-kupering er greit. Jeg ser ikke helt at det er noen stor forskjell der.

Hvorfor skal man fjerne friske kroppsdeler fra dyr i tilfelle det blir en grunn til å fjerne det siden? Enten det er hale, ører, livmor, testikler, analkjertler eller ulveklør?

Jeg bare lurer; Ser man på en 3 dager gammel valp om ulvekloa er utsatt for skader og bare henger i en "skinnfille"? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss mennesker derimot kan sikkert manglende hale ha noe å si dersom man ikke er spesielt god på hundespråk og ser alle de andre nyansene de benytter.

Det tror jeg i stor grad. Jeg lærte veldig mye da jeg fikk Baghera, som har haleknekk, og ikke kan kommunisere med halen på lik linje med andre hunder. Jeg måtte lære meg hundespråk fra bunnen av, minus halen, og det tok meg en stund før jeg klarte det. Andre hunder har ingen problemer med å lese språket hans, selv om han ikke får brukt halen, han bruker kroppen veldig bra til å "kompensere".

Jeg husker ikke hvem som sa det, men jeg hørte at på springer og labrador og de rasene hvor en ofte tar av lenka under oppstilling, så gjøres dette for å gi inntrykk av en lengre hals - og at det ofte er de med kort hals som gjør det, mens de med tilstrekkelig/god hals ikke trenger å gjøre det (det er jo mye å holde styr på, når lenker skal av og på, haler stå ut, hoder holdes, osv). Så i sitt forsøk på å gi illusjon av en lang hals kan de samtidig si at halsen er for kort.

Sorry OT.

Det var Soppen som sa det på NKK Drammen i år, etter å ha vært skriver for springer (dog sa jeg ikke noe om labrador). Sorry OT, ja. :icon_cry:

Jeg syns, som mange andre, at kuperte ører og (i noen tilfeller) haler er veldig pent, men jeg støtter det ikke. Ja, jeg kunne fint hatt en kupert hund, men jeg ser ikke poenget i det, for da kan jeg ikke drive med de tingene jeg liker best å gjøre med hunden, også måtte jeg skaffet meg flere hunder, sånn at jeg kunne feks stilt ut, og plutselig har jeg blitt hundesamler. Jeg hadde heller ikke sagt nei takk til å bare fjerne hele halen til Baghera, for den er litt i veien når han må på do feks, men han hadde nok ikke blitt noe fin med det, dessuten syns jeg han er for gammel til å begynne å tenke på sånt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog en vesentlig forskjell på fjerning av ulveklør kontra kupering av hale og ører: kupering av hale og ører blir i de aller fleste tilfellene (i alle fall i dag når hundene ikke brukes til opprinnelig formål) gjort av kosmetiske årsaker. Personlig synes jeg da at argumentene for fjerning av ulveklør ikke blir helt det samme som for kupering av hale og ører. Ikke at det er et dilemma for meg heldigvis.

Sorry, men det argumentet holder ikke for meg - det er nemlig ytterst få raser hvor man kuperer ulveklørne på forbeina.. Hvorfor er det et større problem å ha de klørne på bakbeina enn på forbeina, mener du? Og når f.eks briard lever helt fint med sine doble ulveklør på bakbeina, hvorfor skulle f.eks belgeren ha kjempeproblemer med å ha sine? Jeg tør påstå at de aller fleste som fortsatt kuperer ulveklør, stort sett gjør det av kosmetiske årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt noe om ulveklørne på frambeina? :icon_cry:

Det kan vel være at jeg ikke ser så godt jeg da, men jeg klarer ikke å se at ulveklør har like fremtredende estetiske virkninger som hale og ører. Man endrer svært lite på eksteriøret ved å fjerne ulveklørne. Det er det jeg mener er forskjellen. Jeg antar at årsaken til at de fjernes stort sett ligger i gamle vaner, og de er som kjent ikke alltid like enkle å endre på. Settes det nok fokus på det som kommer det nok etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke for kupering av noe slag. Helt erlig så elsker jeg et par myke naturlige ører som henger ned, er så digg å kose med :blink:

Og en logrende hale er noe av det beste jeg vet med å komme hjem :)

Uleveklo har jeg ikke hørt om, er det noen som har bilde av det?

Jeg syns også det at hvis hundene har skade og lider/har store smerter med f.eks hale/ører/livmor så er det bedre å fjerne det enn at hunden skal lide, men det er kun hvis den har store smerter! Det gjør jo vi mennesker også, hvis et menneske har problemer med livmoren så blir den jo tatt bort, det samme med mandlene osv. Men man fjerner ikke mandlene på en nyfødt unge bare fordi det kan oppstå noe feil med de. Så er enig med 2ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sterkt i mot kupering av ører og haler, og kunne aldri funnet på å gjøre dette så fremt det ikke foreligger sterke medisinske argumenter for å gjøre det. Dette gjelder også andre inngrep der en fjerne livmor osv.

Men, om noen få uker henter jeg en hanne som ble født i Sør - Afrika, og han har da kupert hale - som er helt vanlig i det landet. Selv om jeg synes det er feil å kupere, synes jeg det er uproblematisk å kjøpe en voksen hund som allerede er kuppert. Skulle jeg hentet en valp fra samme land, ville jeg selvsakt kun kjøpt den dersom oppdretter unnlot å kuppere halen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere fant "deres" rase til omplassering, og den virket veldig grei og sånn, men så var den kupert, ville dere vurdert den da, eller ikke valgt den pga prinsipp om at kupering er ikke bra osv?

Jeg ville ikke tatt den, først og fremst fordi jeg ikke kunne stilt den på noen som helst konkurranser i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synst hunderasene er finest kuperte jeg,som f.eks dobberman med kuperte ører og hale! aaaah! nice!

MEEEEEN!! jeg er enig,med flesteparten her inne,med at man skal ikke tukle med friske kropsdeler på hundene! så jeg er glad for at det nå er forbudt! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...