Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken vakthund vil du helst ikke møte en mørk kveld?


Artemis

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

En sint rottweiler kanskje. Ellers så ville jeg jo ikke møtt på noen sinte hunder helst, hvis de var av litt størrelse.

Var jeg en uvedkommende ville jeg heller ikke møtt på min hund, han kan faktisk virke ganske skummel, han er en veldig god vakthund. Men foruten å brase mot deg og høres sint ut, tror jeg ikke han ville gjort noe mer. Men likevel, hadde jeg møtt på han og ikke kjent ham, ville jeg snudd... og det gjør eventuelle tyvpakk også håper jeg, før han begynner å smile og vrikke på rumpa og mister skummelheten sin :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Signeres! Om hunden er stor og sint, har ikke pelsfarge og haleansetning noe å si for min respekt for hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mine egne en gang,mer enn skremmende nok de. Noen ganger er jeg imponert over at folk tør å komme på besøk... :aww:

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :)

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malinios av de samme grunnene som Belgerguri nevner. Men jeg hadde også vært skeptisk til en kaukasisk ovtcharka. Om man først trigger den så langt at den går i forsvarsmodus og blir sint, tror jeg den vil være veldig seig og ikke akkurat gi seg med det første...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste store raser har jeg respekt for, ihvertfall de som kan ha vakt i seg. Er ikke like ille med golden feks, enn en rottweiler. Dobermann er den klassiske vakthunden, så jeg ville ikke turt å gå inn på eiendommen til en slik en. Dette gjelder også mange andre raser: schæfer, rottis, mastiff hunder, amstaff/pittbull osv. Listen kan gjøres lang.

Jeg følte meg veldig trygg med min dobermann, min personlige bodyguard :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eneste hunderase jeg er redd er border collie, og de liker jeg ikke møte uansett situasjon.

og skulle det vært i den situasjonen nevnt over så tror jeg det ikke har hatt noe å si rasen bare den har vært av litt størrelse, knurrer og viser tenner

så tror jeg at jeg hadde rygget fort ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :whistle:

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :ahappy:)

Røper en stats hemmelighet du :ahappy:

Ellers er jeg helt enig. Godt synlige tenner og V8 motor=jeg blir ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jeg er enig her altså. Jeg er har egentlig ikke mer respekt for en amstaff enn en puddel hvis hunden viser seg aggressiv. Jeg er faktisk litt redd yorkshire terrieren til tanta mi, fordi den biter som en gal og flerrer og ser ut som en hissig liten rotte... Tør nesten ikke å ta i den. Likevel ville jo en rottis gjort mye større skade fordi den er sterkere. Det jeg prøver å si er at jeg synes ikke vakthundraser er skumle fordi de er vakthunder. Jeg ser an kroppspråk og antar at de aller fleste er snille hunder. KO kan jeg ikke uttale meg om for jeg har aldri møtt en slik hund, men jeg har sett filmer på You Tube, og jeg må si at de ser litt skumle ut med all den styrken og vaktinnstinktet som de har fra naturens side. Tror kanskje det er den hunden jeg hadde fryktet mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Enig i den. Men om jeg skulle velge en konkret rase hadde det nok blitt schäfer. Aner ikke hvorfor, men helt fra jeg var lita har jeg syntes de er skitskumle. Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom jobben er det av å til jeg går inn i hus til folk som ikke er hjemme,

men har sakt hvor nøkkelen ligger å bare å gå inn...

Det de ikke nevner er at de har hund, enten ute eller inne som er løs...

Å jeg må si, jeg er minst like skeptisk til å gå inn i hus med små raser som store...

De jeg har dårligst erfaring med (mest skeptisk til) er Norsk Elghund og BoarderCollie,

der har jeg møtt mye rart av tenner å sinnabjeffing...

Å eneste gangen jeg har blitt bitt av en hund var en sinna liten puddelsak som bet meg i leggen, å da var kunden hjemme...

Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Å de jeg har best erfaring med er faktisk schæfer og de store bamserasene...

De (schæfer) har så tydelig språk og viser virkelig at de er happy om de er det, og virkelig om de er sinna...

En kunde som har to schæferhunder, det er de lykkeligste snilleste hundene jeg har møtt på jobb tror jeg.. :whistle:

Men poenget og saken er jo den at det er store individforskjeller, og hvilken trening og miljø hunden har fått...

Og til trådens hypotese så vil jeg nå si at alle kjente "vakt-raser" ville fått meg til å snu...

Skulle jeg brutt meg inn hjemme hos meg selv så hadde jeg ikke kommet meg til døra engang før Alarm-Decoy hadde startet opp på full guffe... Ikke vært verd bryet... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jepp, signerer den der gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel- store hunder som tradisjonelt vil legge mye tyngde bak et eventuelt motangrep ville jeg holdt meg langt unna (om jeg noen gang skulle blitt innbruddstyv). Malinois er en hund jeg har mye respekt for- av de grunnene Belgerguri nevner- men jeg ville nok ikke moret meg med å hisse på meg en rottis eller en av de ungarske vokterrasene heller ... Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...