Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken vakthund vil du helst ikke møte en mørk kveld?


Artemis

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

En sint rottweiler kanskje. Ellers så ville jeg jo ikke møtt på noen sinte hunder helst, hvis de var av litt størrelse.

Var jeg en uvedkommende ville jeg heller ikke møtt på min hund, han kan faktisk virke ganske skummel, han er en veldig god vakthund. Men foruten å brase mot deg og høres sint ut, tror jeg ikke han ville gjort noe mer. Men likevel, hadde jeg møtt på han og ikke kjent ham, ville jeg snudd... og det gjør eventuelle tyvpakk også håper jeg, før han begynner å smile og vrikke på rumpa og mister skummelheten sin :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Signeres! Om hunden er stor og sint, har ikke pelsfarge og haleansetning noe å si for min respekt for hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mine egne en gang,mer enn skremmende nok de. Noen ganger er jeg imponert over at folk tør å komme på besøk... :aww:

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :)

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malinios av de samme grunnene som Belgerguri nevner. Men jeg hadde også vært skeptisk til en kaukasisk ovtcharka. Om man først trigger den så langt at den går i forsvarsmodus og blir sint, tror jeg den vil være veldig seig og ikke akkurat gi seg med det første...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste store raser har jeg respekt for, ihvertfall de som kan ha vakt i seg. Er ikke like ille med golden feks, enn en rottweiler. Dobermann er den klassiske vakthunden, så jeg ville ikke turt å gå inn på eiendommen til en slik en. Dette gjelder også mange andre raser: schæfer, rottis, mastiff hunder, amstaff/pittbull osv. Listen kan gjøres lang.

Jeg følte meg veldig trygg med min dobermann, min personlige bodyguard :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eneste hunderase jeg er redd er border collie, og de liker jeg ikke møte uansett situasjon.

og skulle det vært i den situasjonen nevnt over så tror jeg det ikke har hatt noe å si rasen bare den har vært av litt størrelse, knurrer og viser tenner

så tror jeg at jeg hadde rygget fort ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :whistle:

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :ahappy:)

Røper en stats hemmelighet du :ahappy:

Ellers er jeg helt enig. Godt synlige tenner og V8 motor=jeg blir ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jeg er enig her altså. Jeg er har egentlig ikke mer respekt for en amstaff enn en puddel hvis hunden viser seg aggressiv. Jeg er faktisk litt redd yorkshire terrieren til tanta mi, fordi den biter som en gal og flerrer og ser ut som en hissig liten rotte... Tør nesten ikke å ta i den. Likevel ville jo en rottis gjort mye større skade fordi den er sterkere. Det jeg prøver å si er at jeg synes ikke vakthundraser er skumle fordi de er vakthunder. Jeg ser an kroppspråk og antar at de aller fleste er snille hunder. KO kan jeg ikke uttale meg om for jeg har aldri møtt en slik hund, men jeg har sett filmer på You Tube, og jeg må si at de ser litt skumle ut med all den styrken og vaktinnstinktet som de har fra naturens side. Tror kanskje det er den hunden jeg hadde fryktet mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Enig i den. Men om jeg skulle velge en konkret rase hadde det nok blitt schäfer. Aner ikke hvorfor, men helt fra jeg var lita har jeg syntes de er skitskumle. Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom jobben er det av å til jeg går inn i hus til folk som ikke er hjemme,

men har sakt hvor nøkkelen ligger å bare å gå inn...

Det de ikke nevner er at de har hund, enten ute eller inne som er løs...

Å jeg må si, jeg er minst like skeptisk til å gå inn i hus med små raser som store...

De jeg har dårligst erfaring med (mest skeptisk til) er Norsk Elghund og BoarderCollie,

der har jeg møtt mye rart av tenner å sinnabjeffing...

Å eneste gangen jeg har blitt bitt av en hund var en sinna liten puddelsak som bet meg i leggen, å da var kunden hjemme...

Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Å de jeg har best erfaring med er faktisk schæfer og de store bamserasene...

De (schæfer) har så tydelig språk og viser virkelig at de er happy om de er det, og virkelig om de er sinna...

En kunde som har to schæferhunder, det er de lykkeligste snilleste hundene jeg har møtt på jobb tror jeg.. :whistle:

Men poenget og saken er jo den at det er store individforskjeller, og hvilken trening og miljø hunden har fått...

Og til trådens hypotese så vil jeg nå si at alle kjente "vakt-raser" ville fått meg til å snu...

Skulle jeg brutt meg inn hjemme hos meg selv så hadde jeg ikke kommet meg til døra engang før Alarm-Decoy hadde startet opp på full guffe... Ikke vært verd bryet... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jepp, signerer den der gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel- store hunder som tradisjonelt vil legge mye tyngde bak et eventuelt motangrep ville jeg holdt meg langt unna (om jeg noen gang skulle blitt innbruddstyv). Malinois er en hund jeg har mye respekt for- av de grunnene Belgerguri nevner- men jeg ville nok ikke moret meg med å hisse på meg en rottis eller en av de ungarske vokterrasene heller ... Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...