Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken vakthund vil du helst ikke møte en mørk kveld?


Artemis

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

En sint rottweiler kanskje. Ellers så ville jeg jo ikke møtt på noen sinte hunder helst, hvis de var av litt størrelse.

Var jeg en uvedkommende ville jeg heller ikke møtt på min hund, han kan faktisk virke ganske skummel, han er en veldig god vakthund. Men foruten å brase mot deg og høres sint ut, tror jeg ikke han ville gjort noe mer. Men likevel, hadde jeg møtt på han og ikke kjent ham, ville jeg snudd... og det gjør eventuelle tyvpakk også håper jeg, før han begynner å smile og vrikke på rumpa og mister skummelheten sin :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Signeres! Om hunden er stor og sint, har ikke pelsfarge og haleansetning noe å si for min respekt for hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mine egne en gang,mer enn skremmende nok de. Noen ganger er jeg imponert over at folk tør å komme på besøk... :aww:

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :)

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malinios av de samme grunnene som Belgerguri nevner. Men jeg hadde også vært skeptisk til en kaukasisk ovtcharka. Om man først trigger den så langt at den går i forsvarsmodus og blir sint, tror jeg den vil være veldig seig og ikke akkurat gi seg med det første...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste store raser har jeg respekt for, ihvertfall de som kan ha vakt i seg. Er ikke like ille med golden feks, enn en rottweiler. Dobermann er den klassiske vakthunden, så jeg ville ikke turt å gå inn på eiendommen til en slik en. Dette gjelder også mange andre raser: schæfer, rottis, mastiff hunder, amstaff/pittbull osv. Listen kan gjøres lang.

Jeg følte meg veldig trygg med min dobermann, min personlige bodyguard :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eneste hunderase jeg er redd er border collie, og de liker jeg ikke møte uansett situasjon.

og skulle det vært i den situasjonen nevnt over så tror jeg det ikke har hatt noe å si rasen bare den har vært av litt størrelse, knurrer og viser tenner

så tror jeg at jeg hadde rygget fort ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :whistle:

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :ahappy:)

Røper en stats hemmelighet du :ahappy:

Ellers er jeg helt enig. Godt synlige tenner og V8 motor=jeg blir ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jeg er enig her altså. Jeg er har egentlig ikke mer respekt for en amstaff enn en puddel hvis hunden viser seg aggressiv. Jeg er faktisk litt redd yorkshire terrieren til tanta mi, fordi den biter som en gal og flerrer og ser ut som en hissig liten rotte... Tør nesten ikke å ta i den. Likevel ville jo en rottis gjort mye større skade fordi den er sterkere. Det jeg prøver å si er at jeg synes ikke vakthundraser er skumle fordi de er vakthunder. Jeg ser an kroppspråk og antar at de aller fleste er snille hunder. KO kan jeg ikke uttale meg om for jeg har aldri møtt en slik hund, men jeg har sett filmer på You Tube, og jeg må si at de ser litt skumle ut med all den styrken og vaktinnstinktet som de har fra naturens side. Tror kanskje det er den hunden jeg hadde fryktet mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Enig i den. Men om jeg skulle velge en konkret rase hadde det nok blitt schäfer. Aner ikke hvorfor, men helt fra jeg var lita har jeg syntes de er skitskumle. Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom jobben er det av å til jeg går inn i hus til folk som ikke er hjemme,

men har sakt hvor nøkkelen ligger å bare å gå inn...

Det de ikke nevner er at de har hund, enten ute eller inne som er løs...

Å jeg må si, jeg er minst like skeptisk til å gå inn i hus med små raser som store...

De jeg har dårligst erfaring med (mest skeptisk til) er Norsk Elghund og BoarderCollie,

der har jeg møtt mye rart av tenner å sinnabjeffing...

Å eneste gangen jeg har blitt bitt av en hund var en sinna liten puddelsak som bet meg i leggen, å da var kunden hjemme...

Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Å de jeg har best erfaring med er faktisk schæfer og de store bamserasene...

De (schæfer) har så tydelig språk og viser virkelig at de er happy om de er det, og virkelig om de er sinna...

En kunde som har to schæferhunder, det er de lykkeligste snilleste hundene jeg har møtt på jobb tror jeg.. :whistle:

Men poenget og saken er jo den at det er store individforskjeller, og hvilken trening og miljø hunden har fått...

Og til trådens hypotese så vil jeg nå si at alle kjente "vakt-raser" ville fått meg til å snu...

Skulle jeg brutt meg inn hjemme hos meg selv så hadde jeg ikke kommet meg til døra engang før Alarm-Decoy hadde startet opp på full guffe... Ikke vært verd bryet... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jepp, signerer den der gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel- store hunder som tradisjonelt vil legge mye tyngde bak et eventuelt motangrep ville jeg holdt meg langt unna (om jeg noen gang skulle blitt innbruddstyv). Malinois er en hund jeg har mye respekt for- av de grunnene Belgerguri nevner- men jeg ville nok ikke moret meg med å hisse på meg en rottis eller en av de ungarske vokterrasene heller ... Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...