Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken vakthund vil du helst ikke møte en mørk kveld?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

La oss hypotetisk sett si at du er i ferd med å bryte deg inn i et hus, hvilken hunderase ville du vært mest skeptisk for å møte i døren? Hvilke hunder har du mest respekt for?

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Skrevet
Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Ja, der er jeg enig :aww:

Skrevet

En sint rottweiler kanskje. Ellers så ville jeg jo ikke møtt på noen sinte hunder helst, hvis de var av litt størrelse.

Var jeg en uvedkommende ville jeg heller ikke møtt på min hund, han kan faktisk virke ganske skummel, han er en veldig god vakthund. Men foruten å brase mot deg og høres sint ut, tror jeg ikke han ville gjort noe mer. Men likevel, hadde jeg møtt på han og ikke kjent ham, ville jeg snudd... og det gjør eventuelle tyvpakk også håper jeg, før han begynner å smile og vrikke på rumpa og mister skummelheten sin :aww:

Skrevet
Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Signeres! Om hunden er stor og sint, har ikke pelsfarge og haleansetning noe å si for min respekt for hunden...

Skrevet

Ikke mine egne en gang,mer enn skremmende nok de. Noen ganger er jeg imponert over at folk tør å komme på besøk... :aww:

Skrevet
Ikke mine egne en gang,mer enn skremmende nok de. Noen ganger er jeg imponert over at folk tør å komme på besøk... :aww:

Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :)

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :))

Skrevet

Om jeg hadde møtt en helkupert dobermann, så hadde jeg snudd rimelig fort i døra.. De er drittlekre, OG skremmende på samme tid..

Skrevet

Malinios av de samme grunnene som Belgerguri nevner. Men jeg hadde også vært skeptisk til en kaukasisk ovtcharka. Om man først trigger den så langt at den går i forsvarsmodus og blir sint, tror jeg den vil være veldig seig og ikke akkurat gi seg med det første...

Skrevet

De fleste store raser har jeg respekt for, ihvertfall de som kan ha vakt i seg. Er ikke like ille med golden feks, enn en rottweiler. Dobermann er den klassiske vakthunden, så jeg ville ikke turt å gå inn på eiendommen til en slik en. Dette gjelder også mange andre raser: schæfer, rottis, mastiff hunder, amstaff/pittbull osv. Listen kan gjøres lang.

Jeg følte meg veldig trygg med min dobermann, min personlige bodyguard :aww:

Skrevet

eneste hunderase jeg er redd er border collie, og de liker jeg ikke møte uansett situasjon.

og skulle det vært i den situasjonen nevnt over så tror jeg det ikke har hatt noe å si rasen bare den har vært av litt størrelse, knurrer og viser tenner

så tror jeg at jeg hadde rygget fort ja

Skrevet
Ja, de kunne jo bli slikket og kost i hjel :whistle:

Som de andre her sier, tar den tannvisning på egenhånd og brummer fra magens dyp, så spiller det ikke så stor rolle hva slags hund det er egentlig (selv om en malle, f.eks., er litt mer fryktinngytende enn en mops :ahappy:)

Røper en stats hemmelighet du :ahappy:

Ellers er jeg helt enig. Godt synlige tenner og V8 motor=jeg blir ute.

Skrevet
Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jeg er enig her altså. Jeg er har egentlig ikke mer respekt for en amstaff enn en puddel hvis hunden viser seg aggressiv. Jeg er faktisk litt redd yorkshire terrieren til tanta mi, fordi den biter som en gal og flerrer og ser ut som en hissig liten rotte... Tør nesten ikke å ta i den. Likevel ville jo en rottis gjort mye større skade fordi den er sterkere. Det jeg prøver å si er at jeg synes ikke vakthundraser er skumle fordi de er vakthunder. Jeg ser an kroppspråk og antar at de aller fleste er snille hunder. KO kan jeg ikke uttale meg om for jeg har aldri møtt en slik hund, men jeg har sett filmer på You Tube, og jeg må si at de ser litt skumle ut med all den styrken og vaktinnstinktet som de har fra naturens side. Tror kanskje det er den hunden jeg hadde fryktet mest.

Skrevet
Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Enig i den. Men om jeg skulle velge en konkret rase hadde det nok blitt schäfer. Aner ikke hvorfor, men helt fra jeg var lita har jeg syntes de er skitskumle. Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Skrevet

Gjennom jobben er det av å til jeg går inn i hus til folk som ikke er hjemme,

men har sakt hvor nøkkelen ligger å bare å gå inn...

Det de ikke nevner er at de har hund, enten ute eller inne som er løs...

Å jeg må si, jeg er minst like skeptisk til å gå inn i hus med små raser som store...

De jeg har dårligst erfaring med (mest skeptisk til) er Norsk Elghund og BoarderCollie,

der har jeg møtt mye rart av tenner å sinnabjeffing...

Å eneste gangen jeg har blitt bitt av en hund var en sinna liten puddelsak som bet meg i leggen, å da var kunden hjemme...

Skulle gjerne blitt kjent med noen snille og gode schäfere for å kommet over det der, er jo nydelige hunder sånn egentlig.

Å de jeg har best erfaring med er faktisk schæfer og de store bamserasene...

De (schæfer) har så tydelig språk og viser virkelig at de er happy om de er det, og virkelig om de er sinna...

En kunde som har to schæferhunder, det er de lykkeligste snilleste hundene jeg har møtt på jobb tror jeg.. :whistle:

Men poenget og saken er jo den at det er store individforskjeller, og hvilken trening og miljø hunden har fått...

Og til trådens hypotese så vil jeg nå si at alle kjente "vakt-raser" ville fått meg til å snu...

Skulle jeg brutt meg inn hjemme hos meg selv så hadde jeg ikke kommet meg til døra engang før Alarm-Decoy hadde startet opp på full guffe... Ikke vært verd bryet... :ahappy:

Skrevet
Det hadde jaggu vært ett fett om det var en riesen, rottis, dobber, eller en annen stor og tung vakthundrase om den sto der og "smila" og brumma langt nede i brystet for min del..

Jepp, signerer den der gitt!

Skrevet

Vel- store hunder som tradisjonelt vil legge mye tyngde bak et eventuelt motangrep ville jeg holdt meg langt unna (om jeg noen gang skulle blitt innbruddstyv). Malinois er en hund jeg har mye respekt for- av de grunnene Belgerguri nevner- men jeg ville nok ikke moret meg med å hisse på meg en rottis eller en av de ungarske vokterrasene heller ... Hehe.

Skrevet
eneste hunderase jeg er redd er border collie, og de liker jeg ikke møte uansett situasjon.

Tør jeg spørre hvorfor? Av ren nysgjerrighet :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...