Gå til innhold
Hundesonen.no

Milly Kakao, Kronprinsfamiliens nye hund er her.


KristinR

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Nå er det dessverre slik at folk lar seg rive med og velger hund etter kun utseende og bare for at den er 'in' eller andre 'rare' kriterier. Ser man på denne rasen, så er det vel egentlig bare bra at det nettopp var denne og ikke f.eks en BC de skaffet seg - da skulle alle hatt det også og vi har fått en drøss av omplasseringer for at den 'søte' ikke bare var kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele greia er så latterlig, jeg. Labradoodle-"rasen" har jeg ikke noe til overs for. Også synes jeg det er rart at kongelige og prseidenter ikke kan ha valp - hunden må liksom være eldre enn vanlig leveringsalder. Da slipper man renslighetstrening og bitetrening må vite. Får håpe hunden får det fint og at de trives med den. Og vi får også håpe folk har vett nok til ikke å hive seg over "rasen" fordi den ser søt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si noe ang dette her med "raser"

Hvordan tror dere alle raser har kommet til? Jo, de er avlet frem fra andre raser, altså er egentlig alle raser blandinger--- laaangt tilbake.

Nei, jeg er ikke for plalagt blandingsavl, jeg bare opplyser :whistle:

Og, jeg synes kongefamilien (og alle andre familier) burde kunne få seg hvordan hund de vil uten at verden skal gå amok. Jeg vet godt at sånn blir det ikke, og er forberedt på en god del Labradoodler og Goldendoodler fremover.

Synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de får en god familiehund... Med mye energi og glede. En hund som sikkert skaper mange humoristiske øyeblikk. Milly Kakao! kult navn i grunnen..

Ser mange "Hundefolk" stadig påpeker en økt etterspørsel påfulgt av mange useriøse oppdrettere

Uansett hva de hadde valgt så ville det nå skapt en økt etterspørsel etter rasen/blandingen.

Ideelt sett burde de kanskje valgt en usjarmerende og kjedelig rase/blanding?

Folk som ønsker å skaffe seg en "labradoodl" finner nok raskt ut at det ikke er en rase men en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får lyst å sende en e-post til de og understreke at det ikke er noe som heter Labradoodle.

Overskriften skulle jo vært: Kronprinsparet har gått til anskaffelse av en blandingshund.

Ja, det er jeg helt enig i. Eller bare "hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si de har vært rimelig flinke i artikkelen til å framheve at dette er en blanding mellom to rene raser, og til å plukke med seg at det faktisk kan bli et problem med helse og forsvarlig oppdrett.

Ingvild: Selvfølgelig er de aller fleste hunder kommet fra tidligere raser, eller krysninger mellom andre raser, men se for eksempel på briard og beauceron, de var opprinnelig samme rase, men ble avlet i to retninger. Dette er en metode som har ført til nye raser, og det er vel den mest vanlige måten det skjer på, å avle videre på noe man ønsker innen en rase, deretter blir det delt til to raser når de to typene er så forskjellige at dette sees som hensiktsmessig? (correct me if I'm wrong, jeg bare snakker ut ifra hva jeg har forstått.) Ikke å krysse all verdens forskjellige raser uten snøring på hva man driver med, og uten å ha et mål med det, som pomchi, labradoodle, boxerdoodle, rottmann/doberweiler osv. Skal man få frem en ny rase, må man ha et mål, og en fremtidig rasestandard, hva er det man avler MOT?

Uansett, gratulerer til kronprinsfamilien med det nye familiemedlemmet, håper det blir et langt og lykkelig hundehold! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si de har vært rimelig flinke i artikkelen til å framheve at dette er en blanding mellom to rene raser, og til å plukke med seg at det faktisk kan bli et problem med helse og forsvarlig oppdrett.

Ingvild: Selvfølgelig er de aller fleste hunder kommet fra tidligere raser, eller krysninger mellom andre raser, men se for eksempel på briard og beauceron, de var opprinnelig samme rase, men ble avlet i to retninger. Dette er en metode som har ført til nye raser, og det er vel den mest vanlige måten det skjer på, å avle videre på noe man ønsker innen en rase, deretter blir det delt til to raser når de to typene er så forskjellige at dette sees som hensiktsmessig? (correct me if I'm wrong, jeg bare snakker ut ifra hva jeg har forstått.) Ikke å krysse all verdens forskjellige raser uten snøring på hva man driver med, og uten å ha et mål med det, som pomchi, labradoodle, boxerdoodle, rottmann/doberweiler osv. Skal man få frem en ny rase, må man ha et mål, og en fremtidig rasestandard, hva er det man avler MOT?

Uansett, gratulerer til kronprinsfamilien med det nye familiemedlemmet, håper det blir et langt og lykkelig hundehold! :whistle:

Ja, jeg ser den.

Men til det jeg har fremhevet:

Målet til som startet med Labradoodle var vel, etter det jeg har forstått, å få en allergivennlig Labrador. Men, de missforsto nok litt. Eller en god del. Jeg har ikke testet det, men det skulle ikke forundre meg om jeg reagerte på disse.

Labradorer er det verste for meg, og jeg har faktisk reagert på noen pudler og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoffredaktør i Se & Hør forsvarte valget av hund idag, og brukte hele tiden ordet rase.

Vi måtte forstå at de hadde valgt denne rasen pga av at rasen var allergivennlig og at de ville ha en hund som hele familien kunne omgås problemfritt rundt.

Følte ikke helt at han hadde tatt poenget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synest at kongefamilien kunne valgt en av de norske rasene jeg!

Ah.. Så kongefamilien burde velge en norsk rase, mens alle andre hunde-eiere burde være flinkere til å velge hund utfra bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi?

Hvorfor har ikke du en av de norske rasene da?

Fordi jeg ikke er så glad i spisshunder, og ikke vil ha en jakthund (har sansen for dunkeren) ... forøvrig er jeg ikke helt norsk heller, så sånn sett føler jeg ingen stor tilhørighet til de rasene, hvis det var det det gikk på da.

Men den norske kongefamilen kunne godt støttet de norske rasene synes jeg. Enhver normann med respekt for seg selv burde ha en lundehund. Spøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får lyst å sende en e-post til de og understreke at det ikke er noe som heter Labradoodle.

Overskriften skulle jo vært: Kronprinsparet har gått til anskaffelse av en blandingshund.

Den heter jo Labradoodle selv om den ikke er renraset, og det virker som at dette er det "eneste" navnet på blandingen. Leste forresten i VG i dag at dette er en allergivennlig hund under fakta.

Edit: synes virkelig ikke at kongefamilien absolutt skal gå til anskaffelse av en norsk rase, som noen andre her mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke er så glad i spisshunder, og ikke vil ha en jakthund (har sansen for dunkeren) ... forøvrig er jeg ikke helt norsk heller, så sånn sett føler jeg ingen stor tilhørighet til de rasene, hvis det var det det gikk på da.

Men den norske kongefamilen kunne godt støttet de norske rasene synes jeg. Enhver normann med respekt for seg selv burde ha en lundehund. Spøk.

Kanskje heller ikke de er så glade i spisshunder og ikke ønsker jakthund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den heter jo Labradoodle selv om den ikke er renraset, og det virker som at dette er det "eneste" navnet på blandingen. Leste forresten i VG i dag at dette er en allergivennlig hund under fakta.

Edit: synes virkelig ikke at kongefamilien absolutt skal gå til anskaffelse av en norsk rase, som noen andre her mente.

Å, så at det står i VG at den er allergivennlig(noe ikke engang pudler er fullt og helt), betyr mer enn at folk med allergi faktisk har skaffet seg slike hunder for så å finne ut at de ER allergiske mot dem? Og at de blir sagt å være røytefrie, når de ikke er det, gjør ingenting? Man vet ikke hva man får i en blanding, og, det er ikke noe som heter labradoodle. Det heter blanding av labrador og puddel. Ellers måtte man jo finne navn på alle blandingstyper? DET hadde blitt slitsomt, det.

Ang det med norsk rase, så er det bare tull. De må jo få seg en hund utifra hva de ønsker å bruke hunden til. Og for min del må de gjerne skaffe seg hva slags blanding de vil, men kall det en BLANDING, ikke en RASE! Jeg synes også de kanskje burde sjekket nøyere hvem de kjøpte hund fra, om det var slik at de kjøpte fra det stedet det er sagt at de kjøpte fra. For DET synes jeg er negativt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Jeg synest vi bør ta vare på de norske rasene jeg. Men de bestemmer sefølgelig selv hva slags hund de vil ha. Hvis de absolutt vil støtte blandingsavl så vær så god. Jeg synest det er fælt.

Mhm, så det er irrelevant at dette er raser som ikke passer deres hundehold - de bør ha en likevel? :aww:

Jeg er helt enig i at de ikke bør støtte blandingsavl, og er allergi et av kriteriene deres kan det fort hende at de ikke bare bommer på mål men at de også skyter på feil mål. Men derfra til å si at de bør ha en rase som kanskje ikke passer dem, de ikke liker eller en rase de ikke har mulighet til å fylle forutsetningene til synes jeg er å bomme like mye på mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...