Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK Lillestrøm


SFX

Recommended Posts

Tja, det var vel ikke så ille...

Anne Indergaard er jo ikke så verst på akita, og Kurt Nilsson likte begge tispene jeg stilte for han i 2003... Får bare håpe veteranshiba holder seg i fin form til da.... Og Saku ligner på den black&tan tispen jeg stilt den gang...

Så da blir det kanskje både Hamar og Lillestrøm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 417
  • Created
  • Siste svar
Guest Jonna
*Kikker bort og tilbyr IKKE mine tjenester*

:whistle: Men det er mulig en annen har tilbydt seg. Så du skal få slippe.

Er dette NV 09 ? Jeg har aldri hørt om dama som skal dømme vår rase, men en svenske...? :ahappy: hmm...

Tror ikke denna blir førsteprioritet nei.

Jo det er det.

Har du sjekket om hun har dømt rasen i sverige via SKK hunddata? Om hun har så kan jo du også titte på resultatene og se om hun liker din "type" :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er reglene sånn at en dommer kan ikke dømme eget avkom? Bjørkman er jo oppdretter på massevis av hunder her i Norge, som har gjort det veldig bra, vil ikke disse kunne stille for henne? Og hva med hunder som er "halvt" avkom, altså hvor en av foreldrene kommer fra denne kennelen, men ikke innehar kennelnavnet?

Mulig vi dropper det, for jeg har på følelsen av at hun ikke liker Tulla. (Rowntree og Barecho har fint lite med hverandre å gjøre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler på at vi stiller (tviler på at pelsen på min snuppe er lang nok til da), men kommer nok garantert en tur for å kikke! selv om jeg har sykt lyst til å stille hund igjen...*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dommer har vel kun forbud mot å dømme egeneide hunder?

Det er vel ikke god kotyme å dømme egenoppdrettede hunder heller, om det i det hele tatt er lov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han liker bevegelse og holdning iallefall. Og ikke grove tunge hunder som landet tungt. Men det er på min rase. (han dømte WDS08)

Var det ikke broren som dømte WW? Knut Sigurd Wilberg?

Er reglene sånn at en dommer kan ikke dømme eget avkom? Bjørkman er jo oppdretter på massevis av hunder her i Norge, som har gjort det veldig bra, vil ikke disse kunne stille for henne? Og hva med hunder som er "halvt" avkom, altså hvor en av foreldrene kommer fra denne kennelen, men ikke innehar kennelnavnet?

Mulig vi dropper det, for jeg har på følelsen av at hun ikke liker Tulla. (Rowntree og Barecho har fint lite med hverandre å gjøre.)

En dommer har vel kun forbud mot å dømme egeneide hunder?

Det er vel ikke god kotyme å dømme egenoppdrettede hunder heller, om det i det hele tatt er lov?

I følge utstillingsreglene paragraf 7, kan ikke dommer dømme hund denne eier, har eid, vært medeier i, solgt eller hatt i sin besittelse de siste seks månedene.

Altså kan dommere dømme eget oppdrett, men det er ikke alle dommere som er glad i å gjøre det. Og dommer kan dømme hunder hvis foreldre er av dennes oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge utstillingsreglene paragraf 7, kan ikke dommer dømme hund denne eier, har eid, vært medeier i, solgt eller hatt i sin besittelse de siste seks månedene.

Altså kan dommere dømme eget oppdrett, men det er ikke alle dommere som er glad i å gjøre det. Og dommer kan dømme hunder hvis foreldre er av dennes oppdrett.

Okay, jeg vet om dommere som nekter valpekjøperene sine å stille på utstilling hvor de dømmer rasen, aller helst ikke om de dømmer der i det hele tatt, for å unngå at det blir prat om trynetillegg osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han liker bevegelse og holdning iallefall. Og ikke grove tunge hunder som landet tungt. Men det er på min rase. (han dømte WDS08)

Selv er jeg veldig fornøyd med dommeren som er satt opp. Det er en australsk dommer som bla har dømt 21 AK i Sverige. Ser at hun ikke gav ut ck helt uten videre den gang, men plasserte opp bra hunder som jeg liker. Så da er det vel håp for oss :whistle: (eller for Blaze, jeg tror aldri Talli vil slå sin mor)

Men vi får se om Talli stilles, hun skal jo evt parres rundt disse tider, antagelivis på vei opp i pels også trenger jeg en handler til Talli da hun nå også stiller i champ. (om noen har lyst til å prøve seg så bare gi en lyd, om jeg ikke får tak på så stiller jeg bare Blaze)

Vi får se om ikke det blir litt for mye styr om jeg ikke finner en handler som klarer stille henne før PM går ut. (hun er enklere enn Blaze egentlig :ahappy: )

Spør Christa_34 hun elsker utstilling og smitter det over på bikkja :blink: iallefall kan sikekrt om mulig kanskje jeg gå med Talli.. dog jeg ender nok opp med å tryne, sprake og mishandle både meg sjøl og bikkja i ringen... så jeg tror ikke det var lurt å tenke slik i det hele tatt allikevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Spør Christa_34 hun elsker utstilling og smitter det over på bikkja :whistle: iallefall kan sikekrt om mulig kanskje jeg gå med Talli.. dog jeg ender nok opp med å tryne, sprake og mishandle både meg sjøl og bikkja i ringen... så jeg tror ikke det var lurt å tenke slik i det hele tatt allikevel...

Jeg tror kanskje det har ordnet seg. Men jeg kan fortelle at dyrene mine er ikke dem enkleste å stille, dem krever sin kvinne/mann om man ikke kjenner hunden.. Så jeg må ha noen som kan prøve kjøre noen ganger før.

Var det ikke broren som dømte WW? Knut Sigurd Wilberg?

Stemmer det :ahappy: Jeg blander dem to hele tiden. Han andre Wilberg har jeg også stilt for, han er også opptatt av bevegelser. Han hat gitt Cert til Blaze tidligere på NKK utstilling, men holdt tilbake Cacib på henne. Han liker dem hakke grovere virker det som (Blaze var nedrøytet og knappe 2år ved annledningen, om jeg husker korrekt.)

Men tilbake til dømming så var Blaze alene i rasen den gang, så vanskelig å si hva han liker. Men det var han som dømte gruppen på WDS, kan jo se der hva han evt likte? Ellers fins jo alltid SKK hundata og se hva han har dømt/plassert tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg vet om dommere som nekter valpekjøperene sine å stille på utstilling hvor de dømmer rasen, aller helst ikke om de dømmer der i det hele tatt, for å unngå at det blir prat om trynetillegg osv..

Jupp, det gjør jeg og. En bekjent av meg oppfordrer sine valpekjøpere til ikke å melde på når h*n dømmer. En gang så h*n en valpekjøper komme inn i ringen med hunden sin, de hadde reist 70 mil, og trengte en rødsløyfe for å få hunden avlskvalifisert, hadde forsøkt drøssevis av ganger, var rimelig desperate, håpte vel at oppdretter skulle hjelpe dem. Oppdretter ga det h*n mente hunden fortjente - en gul. H*n innrømmet også at h*n ble ekstra kritisk til eget oppdrett i ringen, for at ingen skulle kunne si noe.

Jeg fikk høre det da Even fikk stor-certet, at det bare var fordi dommer hadde oppdrettet faren hans. Men, på den tiden var jo h*n oppdretter av det meste av det beste i landet, det var i grunnen vanskelig å unngå at oppdrettet lå bakover på linjene. Han som sto som andre vinner bak Even og "mistet" certet på den angivelige trynebedømmelsen hadde forresten mor oppdrettet av dommeren, men det var det ingen som sa noe om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siv Sandø på min rase... noen som kjenner til henne? Helt ukjent navn for meg. Dømmer irsk setter, pointer og stabyhoun.

Stilt for henne, hun dømte NRK Sarpsborg(?) i for fjor. Sitter på jobb nå, men kan lete opp litt resultater og kritikker når jeg kommer hjem om du vil. Forsåvidt en trivelig dommer, skrev i siste retrievernytt om tips til utstillere ovs.

Okay, jeg vet om dommere som nekter valpekjøperene sine å stille på utstilling hvor de dømmer rasen, aller helst ikke om de dømmer der i det hele tatt, for å unngå at det blir prat om trynetillegg osv..

Syntes det er bra de oppfordrer til det, selv om jeg syntes valpekjøpere (som stiller innimellom i hvertfall) burde skjønne det. Lurer de på hva oppdretteren mener om bikkja kan de sikkert ta en tur innom h*n og få vite det - gratis! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kjenner til hvordan type hunder Benny Blid Von Schedvin, Sverige foretrekker? Lurer på om det er verd å melde på eller ikke, for min er ganske kraftig, og liker han nette huder så blir det blått eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som vet om det fremdeles blir kvalifiseringskrav for å delta i LP, eller om det faller bort nå som de har større plass?

Det lurer jeg på og! Det hadde jo vært hyggelig om det ble åpent for alle igjen... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siv Sandø på min rase... noen som kjenner til henne? Helt ukjent navn for meg. Dømmer irsk setter, pointer og stabyhoun.

Hun er labradordame og er relativt anerkjent som labradordommer (har vært og dømt på kjempestor spesial i USA, f.eks.). Veldig trivelig person, men jeg aner ikke vel strengt tatt ikke hva hun vektlegger når hun drømmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ble jeg nettopp dritnervøs, allerede nå liksom :rolleyes2: Puma skal stilles som junior (hun er akkurat 9 mnd og 3 dager), og jeg skal stille hund offisiellt for første gang. Iiik.

I tillegg til dette er det en sjanse for at vi kanskje skal gå NM i lag (Aysha og jeg) i agility.

EDIT: Hva er det tallet som står i parentes etter navnet på rasen? I dommerlistene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...