Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Alle snakker om båndtvang og kontroll over hund.

Jeg har opplevd at begge mine hunder har tatt seg en tur på egenhånd.

Heldigvis så har det bare skjedd noen få ganger.

Tenkt jeg fikk prøve å lage en liten spørring på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Nei, det har faktisk ikke skjedd, ikke 5 minutter engang. Og hadde det skjedd, da hadde jeg fått litt panikk tror jeg, fordi det er så ulikt ham.

Og må legge til at jeg setter sånn pris på det, hver dag er jeg faktisk takknemlig, etter drivende blandingshund og avstikkende gordon setter er det bare så utrolig deilig. Håper virkelig dette fortsetter... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Tulla har vært borte i 10 minutter to ganger. Aynï har vært borte en gang på ca 5 min. Jeg får fnatt når de er ute av syne, panikk når de ikke kommer på innkalling, og hysteri dersom jeg ikke har sett de på et halvt minutt etter innkallingssignalet. Need I say more? :lol:

Edit: byttet ut tre med to, den andre gangen var hun bare ut av synet et halvt minutt, men det kjentes som en evighet! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Knott stakk etter to rådyr en kald vinterdag i februar i år ... Hun var borte rundt ti min, og det er de verste minuttene jeg noensinne har opplevd tror jeg! Heldigvis for rådyrene var det barfrost, åpne jorder og de løp fra henne med en gang. Ellers har hun aldri stukket av, ikke Zima heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ene frøkna mi stakk i skogen etter et rådyr, rett etter elgjakta. Ikke viste jeg at hun var så dyktig på å spore opp rådyr, en super los hadde hun også. Bikkjeskinnet var borte i to timer, losen hørtes godt og taktfast, muttern blei rød i toppen av sinne, og siden den gang har pelsen gått i bånd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn gang med begge, på såpass mange år som jeg har hatt dem. Cita stakk av fra meg når jeg stod 200 meter hjemmefra, og hun gikk opp i skogen for å spise kattebæsj, og jeg letet og ropte, men det viste seg at hun hadde gått hjem på egenhånd og jeg fant henne utenfor inngangsdøren.

Også var det èn gang her med Tia, hvor porten ikke var lukket. En mann hadde heldigvis sett dem og kommandert de tilbake til hagen, men bare Cita hadde hørt på ham. Fant Tia 50 meter unna (jeg hadde leitet i feil retning) hvor hun kom som et lyn når hun så meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Roya, nei, ikke over 5 min. 10-20 sek ute av syne, ja, men kom fort, og knapt 2 ganger.

Kee har aldri stikki av langt, hun har stikki utenfor porten 2 ganger og ned i saue/hesteinnhegninga et par ganger(edit: da har vi alltid vært tilstede på tunet, og fått tak i henne med en gang, og det har ikke vært sauer/hester ute.), og etter det har jeg hatt henne i bånd/kjetting på tunet, og ellers hatt henne i innhegninger, selv om jeg lurte fælt på hvor hun var en gang her inne, da. Da var hun søkk borte, kikka gjennom hele leiligheten og fant henne IKKE, og skjønte ingenting. :rolleyes2: Men hun lå og sov under dyna, hun. :lol: :lol:

Jeg har litt sånn panikk for at bikkja skal stikke av og enten jage noe, skremme noen, bli påkjørt eller bli spist av en stor slem hund/bjørn/elg/sau/skogmus/ulv/gaupe/ku(stryk det du ikke synes er skummelt), så jeg bruker heller langline når jeg går turer, og her hjemme har jeg jo heldigvis mange alternativer når det gjelder lufting. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke med Betty nei. Men Teddy har hatt seg noen turer opp igjennom. Jeg har til og med glemt ham i hagen :rolleyes2:

Den ene streife turen endte i 10 valper... ikke særlig festlig, men jeg gjorde opp for meg ved å være der hos dem hele sommeren. Passe på valper, og fant valpekjøpere til alle 10 valpene... heldigvis for meg, så var de med tispen snille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har aldri stikki når vi har gått tur. Men på hytta vet jeg ikke alltid akkurat hvor dem er til enhver tid, men stort sett er de i nærheten.

Chira stakk oppi skauen her en mørk kveld i fjor, hun er mørkredd. Så boffet hun en gang, jeg ropte, så boffet en gang til og jeg ropte igjen... sånn holdt vi på til hun var hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sovnet på sofaen på søndag.. Våknet av ett brak. Da kom Puddel inn gjenom verandadøre. hun peste godt og ville ha vann. Ante at hun hadde tatt seg en tur.

Fra verandaen går man ut til bakhagen. den er inngjæret.. Men hun hadde greid å rive ned deler av gjæret og hoppet over. Utrolig kjipt. dagen etterpå fikk jeg klage på hunden. Jeg er så lei meg atter ååååååå.

Nå er det sltt på å være i bakhagen uten tilsyn og uten langline. Nå er jeg livredd hun skal ta seg en runde.

;(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror max. han har vært "borte" er 1 min. Han har åpnet dører fra han var rundt året og vi tar litt forhåndsregler sånn sett. Dessuten er han alt for dårlig på innkalling, dermed går han alltid i bånd/langline. Men dårlig på innkalling eller ikke, han holder seg i nærheten av meg. Kanskje han ikke kommer bort til meg med det første, men det er en helt annen sak :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Chili har stukket etter elg og blitt borte i 10-15 minutter tre-fire ganger i løpet av tiden jeg har hatt henne(to år). Hos tidligere eier stakk hun etter elg/rådyr gjentatte ganger med en annen hund, og det er hovedgrunnen til at hun ikke kunne bo der lenger. En gang var hun visst borte i tre døgn! Hun har også åpnet dører og stukket etter meg når jeg har vært på tur med Vesla.

Vesla stikker så fort hun får sjansen, så hun har alltid bånd/langline på. Hun klarte å stikke fra hagen en gang(da var hun helt løs), og jeg måtte løpe etter henne i en time før jeg klarte å få tak i henne. Det var visst veldig gøy, syntes hun. :rolleyes2: Så lenge vi går i flokk, dvs. med flere enn fire hunder, holder hun seg sammen med oss. Og bare for å ha nevnt det har vi trent innkalling siden jeg fikk henne, men det er og blir morsommere å løpe på tur på egenhånd(så lenge hun har sånn noen lunde kontroll på hvor jeg er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Min har heldigvis aldri stukket av. Han er kanskje vært borte i ett min i skogen, men kommer alltid veldig raskt tilbake :rolleyes2:

Jeg burde kanskje ha krysset av JA her. Min forrige hund stakk av som valp.

Mamma hadde med henne på butikken, og bandt henne utenfor. Da hun kom ut, var det bare en liten taustump som stod igjen...

Tror hun var borte i en liten time, før hun fikk øye på henne sammen med noen unger som tok vare på henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Ikke Dina, men collien jeg hadde gjorde det. Han stod ute i bånd, og da jeg skulle hente han inn hadde han slitt seg og stukket. Jeg fikk helt panikk, og leita og leita. Det var noen som hadde funnet han og bundet han fast nede ved veien der jeg bodde. Han begynte å bjeffe når han hørte at jeg ropte på han, så det var slik jeg fant han. Takk og lov. Da var jeg virkelig redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk påstå(trooor jeg) at hunden vi har nå ikke har stukket av noen gang. Den forrige irsksetterhannen vi hadde stakk heller ikke av, men gordonsetter tispen derimot... Hun var avgårde med én gang det var en liiiten glipe i døren. Pleide ikke å gå og lete etter henne, for vi visste jo at hun kom tilbake. Det var bare å prøve og holde dørene bedre lukket neste gang :rolleyes2:

Edit: Om vi er på tur, og hunden er borte i mer enn 5 min, så tenker jeg ikke på det som å ha stukket av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya kan være borte i over 5 min, men jeg kaller det ikke å stikke av - hun er på jakt. I skogen skal hun ikke bli borte så lenge, men det skjer innemellom. Hun kan stå i stand eller løpe etter noe. På fjellet skal hun gå stort ( men jeg ser henne som regel hele tiden - selv om hun blir en liten prikk ).

Alt i alt er hun en fuglehund som holder god kontakt, så hun blir ikke lenge borte.Kjenner andre hvor bikkja fint kan være borte i 30 min uten at de blir bekymret.

Slipper ikke bikkja i båndtvangen heller da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gaya var borte i 2 døgn når hun var 7 mndr. Vi gikk på tur i skogen (påsken for 4 år siden) og der kom vinterens første og siste skiløper (lite snø det året) som kjører på henne (de andre satt pent ved siden av skisporet) og hun forsvinner. Jeg løper til parkeringsplassen for å se om hun har løpt til bilen, men nei. Jeg og hele familien og til slutt også nesten hele bygda leter, men ingen ser henne. Etter 2 døgn ringer politiet og sier at de har funnet henne på hovedveien, og jeg kunne hente henne i politibilen. Der satt det en kjempfornøyd hund. Jeg skjønner ikke dette: Da hun forsvant var hun gjennomvåt og skitten etter å ha gått i råtten snø og sørpe. Når hun kom til rette så hun helt ren og nystelt ut og var ikke utsultet. Kan noen tatt henne inn til seg. Hun hadde på seg halsbånd med telefonnummer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...