Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Alle snakker om båndtvang og kontroll over hund.

Jeg har opplevd at begge mine hunder har tatt seg en tur på egenhånd.

Heldigvis så har det bare skjedd noen få ganger.

Tenkt jeg fikk prøve å lage en liten spørring på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Nei, det har faktisk ikke skjedd, ikke 5 minutter engang. Og hadde det skjedd, da hadde jeg fått litt panikk tror jeg, fordi det er så ulikt ham.

Og må legge til at jeg setter sånn pris på det, hver dag er jeg faktisk takknemlig, etter drivende blandingshund og avstikkende gordon setter er det bare så utrolig deilig. Håper virkelig dette fortsetter... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Tulla har vært borte i 10 minutter to ganger. Aynï har vært borte en gang på ca 5 min. Jeg får fnatt når de er ute av syne, panikk når de ikke kommer på innkalling, og hysteri dersom jeg ikke har sett de på et halvt minutt etter innkallingssignalet. Need I say more? :lol:

Edit: byttet ut tre med to, den andre gangen var hun bare ut av synet et halvt minutt, men det kjentes som en evighet! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Knott stakk etter to rådyr en kald vinterdag i februar i år ... Hun var borte rundt ti min, og det er de verste minuttene jeg noensinne har opplevd tror jeg! Heldigvis for rådyrene var det barfrost, åpne jorder og de løp fra henne med en gang. Ellers har hun aldri stukket av, ikke Zima heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ene frøkna mi stakk i skogen etter et rådyr, rett etter elgjakta. Ikke viste jeg at hun var så dyktig på å spore opp rådyr, en super los hadde hun også. Bikkjeskinnet var borte i to timer, losen hørtes godt og taktfast, muttern blei rød i toppen av sinne, og siden den gang har pelsen gått i bånd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn gang med begge, på såpass mange år som jeg har hatt dem. Cita stakk av fra meg når jeg stod 200 meter hjemmefra, og hun gikk opp i skogen for å spise kattebæsj, og jeg letet og ropte, men det viste seg at hun hadde gått hjem på egenhånd og jeg fant henne utenfor inngangsdøren.

Også var det èn gang her med Tia, hvor porten ikke var lukket. En mann hadde heldigvis sett dem og kommandert de tilbake til hagen, men bare Cita hadde hørt på ham. Fant Tia 50 meter unna (jeg hadde leitet i feil retning) hvor hun kom som et lyn når hun så meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Roya, nei, ikke over 5 min. 10-20 sek ute av syne, ja, men kom fort, og knapt 2 ganger.

Kee har aldri stikki av langt, hun har stikki utenfor porten 2 ganger og ned i saue/hesteinnhegninga et par ganger(edit: da har vi alltid vært tilstede på tunet, og fått tak i henne med en gang, og det har ikke vært sauer/hester ute.), og etter det har jeg hatt henne i bånd/kjetting på tunet, og ellers hatt henne i innhegninger, selv om jeg lurte fælt på hvor hun var en gang her inne, da. Da var hun søkk borte, kikka gjennom hele leiligheten og fant henne IKKE, og skjønte ingenting. :rolleyes2: Men hun lå og sov under dyna, hun. :lol: :lol:

Jeg har litt sånn panikk for at bikkja skal stikke av og enten jage noe, skremme noen, bli påkjørt eller bli spist av en stor slem hund/bjørn/elg/sau/skogmus/ulv/gaupe/ku(stryk det du ikke synes er skummelt), så jeg bruker heller langline når jeg går turer, og her hjemme har jeg jo heldigvis mange alternativer når det gjelder lufting. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke med Betty nei. Men Teddy har hatt seg noen turer opp igjennom. Jeg har til og med glemt ham i hagen :rolleyes2:

Den ene streife turen endte i 10 valper... ikke særlig festlig, men jeg gjorde opp for meg ved å være der hos dem hele sommeren. Passe på valper, og fant valpekjøpere til alle 10 valpene... heldigvis for meg, så var de med tispen snille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har aldri stikki når vi har gått tur. Men på hytta vet jeg ikke alltid akkurat hvor dem er til enhver tid, men stort sett er de i nærheten.

Chira stakk oppi skauen her en mørk kveld i fjor, hun er mørkredd. Så boffet hun en gang, jeg ropte, så boffet en gang til og jeg ropte igjen... sånn holdt vi på til hun var hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sovnet på sofaen på søndag.. Våknet av ett brak. Da kom Puddel inn gjenom verandadøre. hun peste godt og ville ha vann. Ante at hun hadde tatt seg en tur.

Fra verandaen går man ut til bakhagen. den er inngjæret.. Men hun hadde greid å rive ned deler av gjæret og hoppet over. Utrolig kjipt. dagen etterpå fikk jeg klage på hunden. Jeg er så lei meg atter ååååååå.

Nå er det sltt på å være i bakhagen uten tilsyn og uten langline. Nå er jeg livredd hun skal ta seg en runde.

;(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror max. han har vært "borte" er 1 min. Han har åpnet dører fra han var rundt året og vi tar litt forhåndsregler sånn sett. Dessuten er han alt for dårlig på innkalling, dermed går han alltid i bånd/langline. Men dårlig på innkalling eller ikke, han holder seg i nærheten av meg. Kanskje han ikke kommer bort til meg med det første, men det er en helt annen sak :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Chili har stukket etter elg og blitt borte i 10-15 minutter tre-fire ganger i løpet av tiden jeg har hatt henne(to år). Hos tidligere eier stakk hun etter elg/rådyr gjentatte ganger med en annen hund, og det er hovedgrunnen til at hun ikke kunne bo der lenger. En gang var hun visst borte i tre døgn! Hun har også åpnet dører og stukket etter meg når jeg har vært på tur med Vesla.

Vesla stikker så fort hun får sjansen, så hun har alltid bånd/langline på. Hun klarte å stikke fra hagen en gang(da var hun helt løs), og jeg måtte løpe etter henne i en time før jeg klarte å få tak i henne. Det var visst veldig gøy, syntes hun. :rolleyes2: Så lenge vi går i flokk, dvs. med flere enn fire hunder, holder hun seg sammen med oss. Og bare for å ha nevnt det har vi trent innkalling siden jeg fikk henne, men det er og blir morsommere å løpe på tur på egenhånd(så lenge hun har sånn noen lunde kontroll på hvor jeg er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Min har heldigvis aldri stukket av. Han er kanskje vært borte i ett min i skogen, men kommer alltid veldig raskt tilbake :rolleyes2:

Jeg burde kanskje ha krysset av JA her. Min forrige hund stakk av som valp.

Mamma hadde med henne på butikken, og bandt henne utenfor. Da hun kom ut, var det bare en liten taustump som stod igjen...

Tror hun var borte i en liten time, før hun fikk øye på henne sammen med noen unger som tok vare på henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Ikke Dina, men collien jeg hadde gjorde det. Han stod ute i bånd, og da jeg skulle hente han inn hadde han slitt seg og stukket. Jeg fikk helt panikk, og leita og leita. Det var noen som hadde funnet han og bundet han fast nede ved veien der jeg bodde. Han begynte å bjeffe når han hørte at jeg ropte på han, så det var slik jeg fant han. Takk og lov. Da var jeg virkelig redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk påstå(trooor jeg) at hunden vi har nå ikke har stukket av noen gang. Den forrige irsksetterhannen vi hadde stakk heller ikke av, men gordonsetter tispen derimot... Hun var avgårde med én gang det var en liiiten glipe i døren. Pleide ikke å gå og lete etter henne, for vi visste jo at hun kom tilbake. Det var bare å prøve og holde dørene bedre lukket neste gang :rolleyes2:

Edit: Om vi er på tur, og hunden er borte i mer enn 5 min, så tenker jeg ikke på det som å ha stukket av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya kan være borte i over 5 min, men jeg kaller det ikke å stikke av - hun er på jakt. I skogen skal hun ikke bli borte så lenge, men det skjer innemellom. Hun kan stå i stand eller løpe etter noe. På fjellet skal hun gå stort ( men jeg ser henne som regel hele tiden - selv om hun blir en liten prikk ).

Alt i alt er hun en fuglehund som holder god kontakt, så hun blir ikke lenge borte.Kjenner andre hvor bikkja fint kan være borte i 30 min uten at de blir bekymret.

Slipper ikke bikkja i båndtvangen heller da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gaya var borte i 2 døgn når hun var 7 mndr. Vi gikk på tur i skogen (påsken for 4 år siden) og der kom vinterens første og siste skiløper (lite snø det året) som kjører på henne (de andre satt pent ved siden av skisporet) og hun forsvinner. Jeg løper til parkeringsplassen for å se om hun har løpt til bilen, men nei. Jeg og hele familien og til slutt også nesten hele bygda leter, men ingen ser henne. Etter 2 døgn ringer politiet og sier at de har funnet henne på hovedveien, og jeg kunne hente henne i politibilen. Der satt det en kjempfornøyd hund. Jeg skjønner ikke dette: Da hun forsvant var hun gjennomvåt og skitten etter å ha gått i råtten snø og sørpe. Når hun kom til rette så hun helt ren og nystelt ut og var ikke utsultet. Kan noen tatt henne inn til seg. Hun hadde på seg halsbånd med telefonnummer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...