Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva til hund


Poter

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med å bruke antidepressiva på hunder? Hvordan virket det, hva er/var årsaken til at dere brukte det og er dere fornøyde? Noen med kunnskaper om emnet? Interessant å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om hund som har brukt antidep :icon_confused: .

Men om man føler hunden er "deprimert", så kan man jo begynne å aktivisere hunden?

Eller kanskje eier trenger antidep?? ( Hunder bærer jo ofte preg av eiers sinnsstemning liksom..)

Tja, hvis det f.eks er snakk om seperasjonsangst, tror jeg ikke det hjelper nevneverdig om eier begynner på antidep :rofl: Og å kun satse på aktivisering hvis en hund har angst eller hva det måtte være, er for snevert. Noen ganger stikker det dypere. Det er jo ikke alle mennesker det utelukkende fungerer å trene for når de er deprimerte f.eks. Det gjør ikke noe med årsaken, liksom. Men det er her problemet ligger, synes jeg, årsaken til problemene for hunden. Som det står i artikkelen Martine henviser til, så nytter det ikke å gi medisiner hvis en ikke trener samtidig. Medisiner blir i slike tilfeller kun førstehjelp, tenker jeg. Deretter må eier gjøre jobbe med trening og aktivisering. Men samtidig ser jeg ikke helt for meg at hunder som virkelig er så dårlige at veterinær eller andre anbefaler antidep noensinne kan bli skikkelig bra og da altså så bra at de vil fungere i hverdagen. Greit på medisiner, men skal en hund måtte gå på medisiner hele livet ut? Noen gjør jo det med rimadyl, så hvorfor ikke antidep? Jeg bare tenker høyt her, hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det beste du kan gjøre for en hund som viser tegn til å være "deppa" er å gi den mer mosjon og hjernetrim

Det er jo ikke snakk om å være ''deppa'', det er snakk om å ha angst eller fobier. Men jeg er helt sikker på at mange problemhunder hadde vært unngått om eier hadde giddi og aktivisert de mer både mentalt og fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om å være ''deppa'', det er snakk om å ha angst eller fobier. Men jeg er helt sikker på at mange problemhunder hadde vært unngått om eier hadde giddi og aktivisert de mer både mentalt og fysisk.

Jeg kan ingenting om angst eller fobier hos hund egentlig, men antidepressive hjelper jo ikke for det? Hos mennesker så hjelper det bare til at du ikke får de store nedturene og heller ikke oppturer, så det holder humøret stabilt. Vet ikke hvordan det er for hunder da, om det går for samme prinsippet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om hund som har brukt antidep :icon_confused: .

Men om man føler hunden er "deprimert", så kan man jo begynne å aktivisere hunden?

Eller kanskje eier trenger antidep?? ( Hunder bærer jo ofte preg av eiers sinnsstemning liksom..)

det beste du kan gjøre for en hund som viser tegn til å være "deppa" er å gi den mer mosjon og hjernetrim

Kanskje sette seg mer inn i det før man kommer slengende med slike kommentarer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis det f.eks er snakk om seperasjonsangst, tror jeg ikke det hjelper nevneverdig om eier begynner på antidep :rofl: Og å kun satse på aktivisering hvis en hund har angst eller hva det måtte være, er for snevert. Noen ganger stikker det dypere. Det er jo ikke alle mennesker det utelukkende fungerer å trene for når de er deprimerte f.eks. Det gjør ikke noe med årsaken, liksom. Men det er her problemet ligger, synes jeg, årsaken til problemene for hunden. Som det står i artikkelen Martine henviser til, så nytter det ikke å gi medisiner hvis en ikke trener samtidig. Medisiner blir i slike tilfeller kun førstehjelp, tenker jeg. Deretter må eier gjøre jobbe med trening og aktivisering. Men samtidig ser jeg ikke helt for meg at hunder som virkelig er så dårlige at veterinær eller andre anbefaler antidep noensinne kan bli skikkelig bra og da altså så bra at de vil fungere i hverdagen. Greit på medisiner, men skal en hund måtte gå på medisiner hele livet ut? Noen gjør jo det med rimadyl, så hvorfor ikke antidep? Jeg bare tenker høyt her, hva tenker dere?

Artikkelen Martine henviser til omtaler Clomicalm, som ikke er en antidep medisin. Kjenner til Clomicalm, da det ble brukt på min avdøde blandingshund pga gemyttproblemer. Forøvrig med godt resultat i tillegg til intens trening åff kårs.

Så om det er angstdempende medisiner, og ikke antidep, TS spør om, så stiller saken seg selvsagt litt annerledes :icon_confused:

Kanskje sette seg mer inn i det før man kommer slengende med slike kommentarer?

TS spør ang antidep til hund, det er det innlegget mitt svarer på. Om det er angstdempende medisiner TS mener, så får TS skrive det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis det f.eks er snakk om seperasjonsangst, tror jeg ikke det hjelper nevneverdig om eier begynner på antidep :icon_confused: Og å kun satse på aktivisering hvis en hund har angst eller hva det måtte være, er for snevert. Noen ganger stikker det dypere. Det er jo ikke alle mennesker det utelukkende fungerer å trene for når de er deprimerte f.eks. Det gjør ikke noe med årsaken, liksom. Men det er her problemet ligger, synes jeg, årsaken til problemene for hunden. Som det står i artikkelen Martine henviser til, så nytter det ikke å gi medisiner hvis en ikke trener samtidig. Medisiner blir i slike tilfeller kun førstehjelp, tenker jeg. Deretter må eier gjøre jobbe med trening og aktivisering. Men samtidig ser jeg ikke helt for meg at hunder som virkelig er så dårlige at veterinær eller andre anbefaler antidep noensinne kan bli skikkelig bra og da altså så bra at de vil fungere i hverdagen. Greit på medisiner, men skal en hund måtte gå på medisiner hele livet ut? Noen gjør jo det med rimadyl, så hvorfor ikke antidep? Jeg bare tenker høyt her, hva tenker dere?

Nå ville jeg aldri ha latt min hund gå på rimadyl resten av livet sitt (eller over lang tid, om hunden ikke garantert blir bra). All smertestillende og annet har bivirkninger som oftest kan bli store etter lang tids bruk. Hvis bivirkningene er små i forhold til hva hunden får igjen for å gå på medisinene så kan jeg vurdere det.. Antidep har jeg ikke noe erfaring med på hund, kun på mennesker. Dog er jeg av den mening at om hunden må ha sterke medisiner (antidep, smertestillende e.l.) for å fungere så vil den (kanskje) ha det mye bedre på de evige jaktmarker.

Når vi har hund så har vi også tatt et valg om å tenke på hunden fram for oss selv. En god del eiere tenker ikke på hva som er til det beste for hunden, mange tenker mest på å beholde den lengst mulig av egen egoisme..

Edit: Jeg skled litt ut, beklager;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mailin, vi tenker likt her (og hadde vel utallige samtaler om akkurat det emnet da jeg måtte avlive Brimi pga ryggskaden...).

Jeg kan minimalt om antidep hos hunder og trodde antidep kun virker mot depresjoner og at angst behandles med angstdempende medisiner, men nå hørte jeg at antidep også kan brukes mot (for?) det, så derfor den noe "uklare" formuleringen i startinnlegget.

Tja, nei, jeg er skeptisk! Men baserer det mest ut fra erfaringer og kunnskap rundt antidepbruk (og generell medisinbruk) på menensker, ikke på hund. Så tenkte det kanskje er noen her inne som har mer kunnskap og erfaringer å dele slik at jeg kan bli litt mer opplyst :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville jeg aldri ha latt min hund gå på rimadyl resten av livet sitt (eller over lang tid, om hunden ikke garantert blir bra). All smertestillende og annet har bivirkninger som oftest kan bli store etter lang tids bruk. Hvis bivirkningene er små i forhold til hva hunden får igjen for å gå på medisinene så kan jeg vurdere det.. Dog er jeg av den mening at om hunden må ha sterke medisiner (antidep, smertestillende e.l.) for å fungere så vil den (kanskje) ha det mye bedre på de evige jaktmarker.

Når vi har hund så har vi også tatt et valg om å tenke på hunden fram for oss selv. En god del eiere tenker ikke på hva som er til det beste for hunden, mange tenker mest på å beholde den lengst mulig av egen egoisme..

Jeg lurer litt på hva du egentlig legger i dette. Hvorfor ikke gi hunden remadyl om dette kan fungere? Jeg gir Teddy remadyl.. Han er glad og fornøyd med livet, men har plager i hoftene. Ved at han får remadyl, så har han ikke smerter. Ja, remadylen reduserer levealder, men jeg forstår liksom ikke problemet? Hunder kan gå på remadyl hele livet, uten bivirkninger.

Nå har ikke Teddy gått på remadyl i mer en noen mnd, uten at det egentlig er noe jeg tenker over. Det er kanskje ikke bra for hunden i lengden, men om han kan få noen år til, på remadyl uten plager, så ser jeg virkelig ikke egoismen fra min side i det?

Han fungerer som en normal hund, og dette er noe jeg ser, har stor effekt på ham...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT: men når min basset-herre dalte i humør fjor sommer og vi prøvde å finne ut hva det var tok veterinæren slags stoffskifteprøve tror jeg det var, husker ikke diagnosen, men det var ikke uvanlig hos hunder og lett å medisinere. Nå viste det seg at han testet negativt på prøven (altså det var ikke problemet) og dermed selvsagt ingen grunn å medisinere mot det.

Tror jeg ville ha testet om det var noe annet galt nøye. En frisk og rask hund vil jo ikke være deprimert sånn helt av seg selv? Tror anti-dep medisiner kun vil dekke over hva som egentlig er galt (som også kan være annet enn fysiske ting selgsagt, men mangel på aktivitet osv slik nevnt her, eller store omveltninger som i perioder kan ta tid å bli vant til eller andre omstendigheter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om angst eller fobier hos hund egentlig, men antidepressive hjelper jo ikke for det? Hos mennesker så hjelper det bare til at du ikke får de store nedturene og heller ikke oppturer, så det holder humøret stabilt. Vet ikke hvordan det er for hunder da, om det går for samme prinsippet?

Antidepressiva for mennesker virker for angst og fobier også, i alle fall noen av typene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med dette, men vet omendel mennesker som bruker beroligende på hund, ved foreksempel separasjons angst. dette er da visst nok et angst dempende middel, men jeg er ikke inne på det. I min verden skal man ikke gi dyrene medisiner på den måten, for det eneste du gjør er å sløve ned bikkja og ta bort symptomene, ikke problemet. hvis noen av dere selv har fått lignende preparater vet dere sannsynligvis hvordan dette fungerer?

hjernen er fremdeles i full drift kroppen er tung, og du får ikke reagert på frykten. du er like redd, men ganske så handlingslammet. jeg har drevet endel med understimulerte hunder, et par av disse med kraftig seperasjonsangst.. Jeg mener at det mest hensiktsmessige er å finne ut hvordan problemet oppstod, og starte jobben der. Du kan trene hunden din frem til å bli trygg og sikker, men du kan egentlig ikke gjøre annet med medisiner enn å utsette "problemet" med å fjerne symtomene..

Jeg er imot dette med å "dope ned" voffsene våre, for å fjerne et psykisk problem. klart, i noen tillfeller er dette delvis hensiktmessig, men ikke over tid.. Fysiske lidelser kan man selvfølgelig medisinere bort, men det som sitter i hodet hodet på bikkja må man nesten jobbe med..

Min mening, da.. ikke sikkert at det hjalp så mye.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Er det noen her som har erfaring med å bruke antidepressiva på hunder? Hvordan virket det, hva er/var årsaken til at dere brukte det og er dere fornøyde? Noen med kunnskaper om emnet? Interessant å høre!

Ja, jeg har det, men det har vært med kunder, så det er taushetsbelagt. Om du ønsker konkret info så send meg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har erfaring med å bruke antidepressiva på hunder? Hvordan virket det, hva er/var årsaken til at dere brukte det og er dere fornøyde? Noen med kunnskaper om emnet? Interessant å høre!

Sender deg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om å være ''deppa'', det er snakk om å ha angst eller fobier. Men jeg er helt sikker på at mange problemhunder hadde vært unngått om eier hadde giddi og aktivisert de mer både mentalt og fysisk.

Med mindre jeg misforstår innlegget ditt så mener jeg at du tar feil her vedr. om antidepp kun brukes mot angst el. fobier. Jeg hadde en runde med en veterinær som ville sette Soffen på det i sin tid, grunnen var at han hadde blekt tannkjøtt, var ofte kjølig (sånn når jeg kjente på ham) og litt sånn "sukk" i humøret. Dette er en god stund tilbake siden, men jeg mente at det var fullstendig feil å si at gutten var deppa- jeg mente at det var noe galt med ham. Men ingen prøver kom positive tilbake. I ettertid ser jeg at endel av disse symptomene godt kan stamme med de forkalkningene han senere ble avlivet for. Men han ble ikkek røntget den gangen fordi han ikke ga vet noen grunn til det (eller meg, man så jo ingenting på ham av halthet eller smerter).

Men altså, jeg tror at veterinærene kanskje av og til kaster seg etter antidepp i saker hvor de tror de har fått avklart alt mulig annet. Så dersom man kommer over en vet som mener at antidepp er veien å gå så sørg nå uansett for å ta alle mulig tester (blodprøver, urin, bilder osv osv) før en forsøker medisinering.

Når det er sagt, hadde jeg hatt en hund som hadde skikkelig angst/fobier så ville jeg personlig ikke klart å berolige meg selv med at hunden hadde fått det så bra på antidepp. Medisinen tar jo toppene og bunnene for å stabilisere individet. Men siden en hund ikke kan snakke, så ville jeg altså ikke kunnet stolt på at den fikk den hjelpen den trengte om dere skjønner? Selvsagt vil jo dette bero på hver enkelt hund, men det er iaf mitt utgangspunkt. Også håpr jeg at jeg aldri kommer i den problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også skeptisk til antidepressiva nettopp pga bivirkningene som hunden ikke kan si noe om. Samtidig har jo all medikamentell behandling bivirkninger, det er ikke noe som er enestående for antidepressiva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder med tvangspreget adferd, halejaging - halebiting - potebiting - hunder som går i ring, kan ha nytte av antidepressiva. Ofte vil et miljøskifte eller endringer som medfører nye aktiviteter gjøre samme nytten. En kan jo også for en periode bruke antidepressiva samtidig som en innfører et miljøskifte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...