Kjennskap til rase

[Gjest]

Den la du vel ganske enkelt opp til selv, vil jeg si. Jeg har kommentert det tidligere, men jeg sier det gjerne igjen; Du oppfattes som meget nedlatende, bedrevitende og selvhøytidlig i dine innlegg. At du da velger å bli personlig og får svar på det, det er din sak, men at du ikke takler de svarene du får- synd for deg- likegyldig for meg..

Begynn ikke med dette igjen, jeg er lei av å diskutere meg. At dere føler dere truffet / truet av mine uttalelser forteller vel mer om hvor lite som skal til for at dere skal føle dere nedlatt eller offer for bedreviting, enn at jeg har det som intensjon... Bokskrivningen begynte du med

Ellers har jeg kun kommentert på et generelt allmennkunnskaplig nivå, "common knowledge" - samtidig som jeg prøvde å illustere at det er forskjell på å være en helt a4 hundeeier med ambisjoner midt på treet, og de som har bruks-championat som visjon...

Dette har igjen med noe av problemet til forumet; for vi har en blanding av de som har hund som kjæledyr, og de som har hund som livsvisjon. Her inne finnes både oppdrettere av forskjellig seriøsitet og heltids-hundeeiere som legger mer i hunden(e) sin(e) enn de gjør i sitt eget liv. (NEI det er ikke noe galt i det! Er absolutt ikke negativ i omtalen her!) - Disse kan fort få en svært så mektig pekefinger og moral - mot de som kun har lyst på en god og likanes hund uten noe større championat i blikket. Derfor er det naturlig forskjeller i valpekjøperprosessen! Referer gjerne til mange kloke ord i den andre tråden som nå er opprettet i hundeprat forumet.

Dessuten kan det jo nesten være likegyldig om man besøker oppdretters hunder eller ei, så lenge man ikke vet hva man skal se etter.... Men da regner jeg med forumistene her stiller opp som atferdsanalytikere? Og i så tilfelle, hvorfor kan ikke dere bare ta en tur innom oppdretter som sikkert ikke bor mange minuttene unna noen her inne, og sende analyse / vurdering på mail / live via telefon? Synes man skulle være litt medmennesklig å se vanskelighetene det kan ligge i å bo så "fjernt", til tross for hvor viktig det er å se en rase.

[Benedicte]

Det kan jo nesten være likegyldig så lenge man ikke vet hva man skal se etter, hvis man ikke har sammenlikningsgrunnlag og/eller kunnskaper nok. Synes man skulle være litt medmennesklig å se vanskelighetene det kan ligge i å bo så "fjernt", til tross for hvor viktig det er å se en rase.

Ta hollenderen igjen da, som jeg har sett på, riktignok den korthårede varianten. Men det trengs ikke mye kunnskaper for å forstå at 10 hollendere(lang.h) som utagerer mot hverandre hele j**** tiden ikke er bra. Hannhunder utagerer mot tisper, tisper mot hannhunder, hannhunder mot hannerhunder, tisper mot tisper. Bare et kort blikk og hundene flyr mot hverandre.

Eller at en leveringsklar valp i valpekassen står med halen mellom beina ved besøk, og det samme gjør moren.

Raser kan overraske, det er mye man ikke kan lese seg til. Og man trenger ikke å være verdensmester for å få et dårlig/bra inntrykk av en rase.

Og slutt å syns så forferdelig synd på deg selv som bor i Nord. Du skriver utrolig nedlatende og skal ha alle andre til å fremstå som "liksom-bedrevitere" som "bor i Oslo hvor alt er så enkelt og fint og flott".'

Men da regner jeg med forumistene her stiller opp som atferdsanalytikere? Og i så tilfelle, hvorfor kan ikke dere bare ta en tur innom oppdretter som sikkert ikke bor mange minuttene unna noen her inne, og sende analyse / vurdering på mail / live via telefon? Synes man skulle være litt medmennesklig å se vanskelighetene det kan ligge i å bo så "fjernt", til tross for hvor viktig det er å se en rase.

Edit: la til quote

[Bambi]

Altså.. Lagrange.. du tenker jo helt feil å da.. Som Eva sier.. det kan bli til neste år eller om 3 år hun får seg valp.. så hvorfor ikke reise til oppdrettere for eks som har familien og foreldredyr der for eks. også om mulig reise til Tromsø etter det igjen og hilse på mere der... se forskjeller... det hadde jeg gjort glatt jeg uansett hvor jeg hadde bodd...

ps. treffes ikke av dine innlegg, men du er utrolig nedlatende imot flere her synes jeg.

[Benedicte]

Jeg hadde lyst å svare deg, men så redigerte du inn dette - og jeg ombestemte meg. Det ble heller en rapport til mods.

Jeg redigerte det når du redigere ditt innlegg, og la til at "Men da regner jeg med forumistene her stiller opp som atferdsanalytikere? Og i så tilfelle, hvorfor kan ikke dere bare ta en tur innom oppdretter som sikkert ikke bor mange minuttene unna noen her inne, og sende analyse / vurdering på mail / live via telefon?". Og ja, jeg syns det er nedlatende, værsågod rapporter.

Og det er fortsatt mulig å svare meg og fortsatt sende inn en rapport vettu.

Det at dere bor i Nord endrer ikke det faktum at det lønner seg å gjøre mest mulig research. Det er ingen som sier at Eva må besøke oppdretter eller andre eksemplarer av rasen. Det er ingen tvang, det er helt opp til henne. Men folk anbefaler på det sterkeste at hun gjør det, og det hadde jeg anbefalt uavhengig av hvor man bor, og så får personen selv avgjøre om det er verdt det, om man har mulighet og om man har råd.

[Red Merle]

Hvor godt kjente du rasen din før du kjøpte valp? Hadde du møtt en av rasen før, og synes du det er nødvendig?

Velger å svare på trådstarters spørsmål.

Jeg ble kjent med rasen (australian shepherd) for 4 år siden. Det hele begynte med at jeg tilfeligvis fant et bilde på et tilfeldig hundeforum. Jeg var solgt. Leste meg opp på rasen, og fant ut at en slike hund kunne jeg ikke skaffe meg før jeg hadde flyttet hjemmefra. Da en slik hund ikke ville passe til resten av min familie.

Tiden det tok fra jeg 'fant' rasen, og til jeg anskaffet en, brukte jeg på å lære mer om rasen. Jeg fikk ikke møtt så veldig mange aussier, men nok til å kunne lage meg et intrykk om hvordan de er. Da en kollega på jobben fikk seg aussievalp (i 2007), fikk jeg fulgt denne fra den var valp og til den ble unghund, og jeg likte det jeg så, og det eieren fortalte.

Jeg følte meg godt forbredt da jeg kjøpte min, og jeg synes hun passer meg helt perfekt (selvom jeg forventet å få en enda mer aktiv hund enn det jeg fikk, men så kan man heller ikke si at hun er lat/daff).

Det er i det minste nødvendig å få sett moren og søskene, hvordan moren er sammen med valpene, og hvordan hun er uten valpene (f.eks at man tar henne med ut på en liten tur mens man er på beøsk).

[Gjest]

Altså.. Lagrange.. du tenker jo helt feil å da.. Som Eva sier.. det kan bli til neste år eller om 3 år hun får seg valp.. så hvorfor ikke reise til oppdrettere for eks som har familien og foreldredyr der for eks. også om mulig reise til Tromsø etter det igjen og hilse på mere der... se forskjeller... det hadde jeg gjort glatt jeg uansett hvor jeg hadde bodd...

ps. treffes ikke av dine innlegg, men du er utrolig nedlatende imot flere her synes jeg.

Jeg har ikke nektet noen. Jeg har ikke sagt at "sånn skal det være, punktum finale".

Det er ikke jeg som sier at hun må gjøre noe. Jeg prøver bare å si at det enkelt og greit ikke er bare bare å komme seg sørover, og hvis det blir kjempevanskelig å komme seg ned - så er det ikke noe grunn å droppe hele hundekjøpet. Om det nå skulle være til sommern eller om 10 år. Poenget er det samme.

Det var alt.... Ikke mer, ikke mindre

Hvor tenker jeg så feil?

[Silje]

Fra nå av diskuterer vi SAK og ikke person.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres.

Moderator Silje

[charlotte]

Synes det er viktig å sette seg inn i rasens egenskaper, oppdretters avls formål og lese litt om trening av denne typen hund i forkant. Og så klart, hvis man har mulighet til å treffe foreldrene så er det lurt - men jeg synes ikke du skal legge opp hele valpekjøpet til å måtte dra Norge rundt på hundeskue slik at det blir bare "slit" for deg, det er ikke så greit hvis man er skole elev og ikke kjører bil selv eller har egen økonomi (det vet jeg selvsagt ikke noe om, bare prøver å poengtere noe). Og det synes jeg man burde ha forståelse for. Man trenger ikke å være mindre villig til å få det til av den grunn, eller en dårlig egnet hundeeier. Det er det du gjør som hundeeier når du har fått hunden din som betyr noe :-)

Mange importerer hund fra land og strand, det er neimen ikke alle som kjenner foreldredyrene når man skal kjøpe hund.

[Aussieglis]

Jeg møtte så mange aussier jeg kunne før jeg fikk min egen. Jeg var også så heldig å få treffe moren til min aussie før jeg fikk valpen min hjem, og jeg fikk sett en lang film av hanhunden som oppdretteren min filmet når hun var i Tyskland for å parre. Ikke minst så fikk jeg spørre og grave så mye jeg ville, og ingen spørsmål var for dumme

[Poter]

Det er forresten flere enn 3 heelere her i Tromsø, i allefall 4 om ikke fler, jeg har ikke helt oversikten

EDIT: Det jeg tror er viktigst er å snakke med mange forskjellige innen rasemiljøet og høre på ulike erfaringer slik at man får et inntrykk av bredden, variasjonen og likheten innen rasen. Ideelt sett så møter man jo mange forskjellige også, men jeg har stor forståelse for at man ikke får gjort det. Da får man prøve å finne noen man stoler på og støtte seg på deres erfaringer. Forarbeidet ER viktig, men det er enda viktigere hva man gjør når hunden kommer i hus

[Mailin]

Det er forresten flere enn 3 heelere her i Tromsø, i allefall 4 om ikke fler, jeg har ikke helt oversikten

EDIT: Det jeg tror er viktigst er å snakke med mange forskjellige innen rasemiljøet og høre på ulike erfaringer slik at man får et inntrykk av bredden, variasjonen og likheten innen rasen. Ideelt sett så møter man jo mange forskjellige også, men jeg har stor forståelse for at man ikke får gjort det. Da får man prøve å finne noen man stoler på og støtte seg på deres erfaringer. Forarbeidet ER viktig, men det er enda viktigere hva man gjør når hunden kommer i hus

Jeg vet om 5 heelere i Tromsø Så det begynner å bli noen nå.

Hadde jeg vært deg ville jeg hilst på så mange heelere som mulig samt hilset på eventuell oppdretters hunder før jeg fikk valpen. Selv hadde jeg rett og slett ikke råd til å hilse på foreldrene og oppdretter til min nåværende valp før den planlagte hentinga. Derimot er jeg ganske godt kjent i rasen og har en temmelig god oversikt over det meste føler jeg. Dessuten hadde både jeg og oppdretter en avtale om at jeg ikke tok med valpen om jeg ikke likte foreldre/halvsøsken/slekt/oppdretterene (fikk hilse på de fleste fra deres oppdrett når jeg var på besøk), også hadde vi en avtale om at de kunne nekte meg valp om de ikke likte meg personlig. Var der en helg og fikk vært med på trening og hverdag. Nå er jeg såpass kald at jeg fint kan avstå å kjøpe valp om jeg ikke liker det jeg ser. Derimot vil jeg ikke anbefale det samme om en ikke kjenner godt til rasen.

[Gjest]

Hvor godt kjente du rasen din før du kjøpte valp? Hadde du møtt en av rasen før, og synes du det er nødvendig?

Jeg falt for rasen fordi jeg ble godt kjent med to eksemplarer av den, og begynte å lese alt jeg kunne om rasen, og ble med på raseforumet for å kunne lese / stille spørsmål der. Welsh er det heller ikke så mange av at man treffer på en så ofte, men jeg dro til rasens hovedutstilling og fikk møte en oppdretter og en haug med welsher, både i ringen men også i lek.

De var i alle aldre og forskjellig skjønn og alle var superglade og det ble ikke noe bråk eller problemer av noe slag.

Oppdretteren min bor ca 6 - 7 timer fra meg, og vi skulle komme på besøk da valpene var 4/5 uker gamle. Dette var i vinter og det snødde så sinnsykt at vi ikke turte å kjøre.

Så dermed møtte vi ikke oppdretter/moren, de andre hundene i flokken før vi skulle hente.

Hadde vi oppdaget noe galt på hentedagen hadde det nok vært vanskelig å ikke ta med valpen, vi hadde jo betalt allerede, kjørt langt osv..

Men heldigvis, i vårt tilfelle gikk det veldig bra.

Mamma har også nettopp kjøpt seg valp, de hadde mulighet til å dra flere ganger på besøk og bli godt kjent med alle valpene, begge foreldrene og oppdretterens andre hunder. Det er jo selvfølgelig mye bedre, for dem som klarer å få det til.

[Pan]

Og tjo, dere i Oslo vil jeg påstå har det bra mye lettere. Hadde man bare bodd i der nede i sør, med togforbindelser (fra Tromsø er NSB-toglinjer 9 timers kjøretur unna), motorveier og flyturer på 35 minutter - det hadde vært noe ja...

Så har man kanskje flyskrekk, så har man kanskje dårlig økonomi, så har man kanskje ikke mulighet til å få fri fra jobb - see my point? Man har gjerne lyst å treffe oppdretter og se hundene - men det er ikke alltid like lett. Nei, jeg klager ikke på å bo her - men prøver å forklare hva det innebærer å komme seg herfra og ut i verden.

For min del har jeg da godt over 4 timer hver vei til min oppdretter..

Har man så dårlig økonomi at man ikke har råd til reisen bør man heller få økonomien på stell FØR man begynner å planlegge valpekjøpet. (Det går nemlig uhorvelig mye penger de første månedene..)

Det er jo også et frivillig valg å bo som dere gjør.

Hva gjelder starten på tråden, ja jeg kjente min rase relativt godt, men ser nå at det er mye jeg ikke hadde fått med meg før jeg fikk meg en selv..

Jeg var på utkikk etter valp aktivt og passivt om hverandre i noen år, så dukket det plutselig opp en jeg ville ha, han var da 7 uker gammel, hentet han en uke senere..

Nå er jeg godt i gang med å få meg en til, og det tar nok et års tid før det er i mål..

[tm100001]

Det ser ut til at jeg kommer meg på utstilling i Tromsø, og der regner jeg med at det er noen heelere.

[Sandra86]

Jeg hadde relativt god kjennskap til Chinese Crested før jeg skaffet meg en,

men hadde aldri sett en før i livende live. Og begge hundene jeg har nå skaffet

jeg meg uten å ha besøkt dem først, den ene var jo ifra Polen så litt vanskelig å dra

dit for bare valpebesøk da menne. Jeg hadde utrolig god kontakt med begge oppdretterene

før salg, så jeg følte meg ganske trygg på begge kjøpene. Men hadde jeg sett ting jeg absolutt

ikke likte, hadde jeg ikke kjøpt noen av dem når jeg var for å hente hundene.

[ipadda]

Emma: Jeg er enig i det du skriver om Berneren. Vi diskuterte dette med Berner her en dag, fordi mange har veldig dårlig inntrykk av bernere.. Jeg klarer jo ikke og forstå det (du har jo sagt så mye fiiint om dem osv...) og jeg har truffet mange kjekke Bernere. Vi kom frem til at det må være det at de er så utrolig søte, og dersom de får det de trenger, en klar leder osv så virker de veldig rolige og uproblematiske. Jeg tror ikke folk vet hva de går til alltid... og da begynner jeg å tenke på HVEM selger en Berner, en stor hund til noen som aldri engang har hatt hund før? eller truffet en berner før...

Ellers: Teddy , nei, det var et innpuls kjøp(eller hent, for han var gratis) ,- men det gikk veldig fint. Mamma er oppvokst med hund, av forskjellige raser. Willy er oppvokst med Riesen.

Betty: Ja, der viste jeg hva jeg gikk til. Dog ble det en veldig stor forskjell for meg å gå fra Teddy til liten hund... og derfor bommet jeg litt, likevell! Uten at dette har noe med Helene som oppdretter å gjøre. Det var enkelt og greit min første "egne" hund, og det tok litt tid før jeg forstod hennes behov. Nå er alt supert :-) Jeg traff både mor, far, mormor, halvsøsken (3) , jeg fikk være med på utstillinger med oppdretteren min, fikk treffe alle hennes hunder (9 på den tiden..) fikk være med på turer med hennes hunder, fikk besøke alt jeg ville. Spurte og gravde om alt forskjellig. Dog hadde jeg ikke særlig kjennskap til sykdommer, men det gikk fint det og.

Om jeg noen gang skal kjøpe hund fra en annen oppdretter, så vil jeg virkelig ha samme mulighet der. Om jeg ikke kan treffe mor (aller helst far også) søsken, tanter, onkler osv..

Det er så lett og fortelle hvor fin og flott hunder er, hvor godt gemytt den har, og hvor godt den går sammen med andre hunder, uavhengig av kjønn .... på tlf.

En annen ting er hvis du besøker oppdretteren din, å faktisk får se det, live. ...

[Guest 2ne]

Bare for å ta det fra en mammas synspunkt - JEG hadde ikke sendt MIN datter (hun er året yngre enn Eva) til Nord-Norge for å hilse på en oppdretter. Dere kan kanskje ha det i tankene også når dere anbefaler ei 13 år gammel jente å reise land og strand rundt for å hilse på flest mulig hunder?

[Guest Gråtass]

Bare for å ta det fra en mammas synspunkt - JEG hadde ikke sendt MIN datter (hun er året yngre enn Eva) til Nord-Norge for å hilse på en oppdretter. Dere kan kanskje ha det i tankene også når dere anbefaler ei 13 år gammel jente å reise land og strand rundt for å hilse på flest mulig hunder?

Nei, men jeg forventer at unge jenter som skal kjøpe seg hund har foreldre som støtter valpekjøpet og ønsker mest mulig informasjon selv også. Så vidt jeg har forstått er Eva sin mor veterinær og hundeeier, jeg regner da med at hun har en viss egeninteresse i Eva sitt valpekjøp, men mulig jeg antar feil. Så jeg har i min argumentasjon tatt det som en selvfølge at moren skulle være med jeg.

[tm100001]

Mamma er veldig interessert i valpekjøpet, men med at hun er alene på jobb, får hun ikke mer enn 3 uker fri i året. De tre ukene er mamma på fjellet. Jeg får lov å reise til bestemor eller søskenebarnet til mamma alene. Søskenebarnet til mamma bor i Tromsø, men hun er ikke hjemme når det er utstilling. Derfor skal mest sannsynlig bestemor reise til Tromsø og møte meg, og vi skal bo i leiligheten til søskenebarnet til mamma. Det blir sannsynligvis den eneste muligheten jeg har til å møte heelere før jeg får min egen, så jeg håper det kommer mange til NKK Tromsø!

Tror dere det holder å møte rasen på en utstilling?

[Guest Gråtass]

Mamma er veldig interessert i valpekjøpet, men med at hun er alene på jobb, får hun ikke mer enn 3 uker fri i året. De tre ukene er mamma på fjellet. Jeg får lov å reise til bestemor eller søskenebarnet til mamma alene. Søskenebarnet til mamma bor i Tromsø, men hun er ikke hjemme når det er utstilling. Derfor skal mest sannsynlig bestemor reise til Tromsø og møte meg, og vi skal bo i leiligheten til søskenebarnet til mamma. Det blir sannsynligvis den eneste muligheten jeg har til å møte heelere før jeg får min egen, så jeg håper det kommer mange til NKK Tromsø!

Tror dere det holder å møte rasen på en utstilling?

Det høres ut som det løser seg for deg da, så flott! Kos deg med alle heelerne du treffer.

[tm100001]

Ja, det skal jeg gjøre! Tusen takk for hjelpen alle sammen!

[Guest 2ne]

Nei, men jeg forventer at unge jenter som skal kjøpe seg hund har foreldre som støtter valpekjøpet og ønsker mest mulig informasjon selv også. Så vidt jeg har forstått er Eva sin mor veterinær og hundeeier, jeg regner da med at hun har en viss egeninteresse i Eva sitt valpekjøp, men mulig jeg antar feil. Så jeg har i min argumentasjon tatt det som en selvfølge at moren skulle være med jeg.

Jeg skal innrømme at jeg ikke husker akkurat hva du har argumentert for i denne tråden, men er det ikke litt sært at vi går ut fra at moren til Eva ikke vet noe om heeler? Så innmari sjeldne er de da ikke?

Mulig jeg syns denne tråden er litt bisarr fordi at datterbarnet mitt også drømmer om hund, og selv hun ikke vet så veldig mye om ymse raser, så tør jeg påstå at jeg gjør det, i tillegg til å kjenne datteren min såpass godt at jeg vet sånn ca hva slags hund hun vil trives med. Hun trenger ikke å farte land og strand rundt for å finne "sin" hund, den finner jeg til henne den dagen det blir aktuelt

[Guest Gråtass]

Jeg skal innrømme at jeg ikke husker akkurat hva du har argumentert for i denne tråden, men er det ikke litt sært at vi går ut fra at moren til Eva ikke vet noe om heeler? Så innmari sjeldne er de da ikke?

Mulig jeg syns denne tråden er litt bisarr fordi at datterbarnet mitt også drømmer om hund, og selv hun ikke vet så veldig mye om ymse raser, så tør jeg påstå at jeg gjør det, i tillegg til å kjenne datteren min såpass godt at jeg vet sånn ca hva slags hund hun vil trives med. Hun trenger ikke å farte land og strand rundt for å finne "sin" hund, den finner jeg til henne den dagen det blir aktuelt

Jeg er forsåvidt enig med deg, min stedatter fikk sin første egne hund nå i sommer (hun er 16 år) da var det en selvfølge at faren var med å besøkte oppdretter, mailet og snakket med oppdretter på tlf. Nettopp fordi man som foreldre ønsker å sjekke ut forholdene og hundene. Jeg antok derfor at Eva og hennes mamma hadde samme synet som både du og jeg har. Det var dermed ikke snakk om å undervurdere folk sine kunnskaper om hund, men jeg tror det er viktig å hilse på oppdretter eller om man ikke har muligheten til det ihvertfall å se en rase før man bestemmer seg for om det er den rette hunderasen (ikke individ) for den ferske hundeeieren. Jeg syns også at det er viktig at den som faktisk skal ha hunden er enig i (foreldrenes) rasevalg.

[tm100001]

Mamma har aldri møtt noen heeler, hun hadde aldri hørt om den rasen før jeg snakket om den. Hun har lest bittelitt om den, men mest hørt på det jeg har snakket om. Hun har ikke greie på små hunderaser, hun har bare sett de aller vanligste av dem... Må nok ordne mye selv, ja Rar familie, det har jeg

[Djervekvinnen]

Da jeg skulle få dobermann, var det veldig få av rasen i byen jeg bodde. Var ikke på noe forum heller. Så jeg visste egentlig lite. Infoen jeg fikk var via bøker og om rasen på nett, samt pratet med noen på telefon. Så skulle egntlig ha blitt mer kjent med rasen ja på forhånd. Men det gikk bra selv om. Var veldig innstilt på å få det til. Etter at jeg fikk dobber, kom det mange nye dobermenn til byen, og det ble dannet rase klubb og jeg deltok på forumer på nett. Da lærte jeg mye. Skulle ønske dette var før jeg fikk rasen. Er lettere med et miljø rundt seg egentlig.

Med grey var det værre. Hadde aldri sett en før.. Begynte å undersøke rundt, snakke med ulike folk, lese mye og se videoer. Så flax som jeg fikk var det en oppdretter som skulle på ferie i nærområdet mitt, utrolig nok. Så da var det bare 2-3 timers kjøring så var vi der. selvfølgelig dro jeg på besøk og fikk sett rasen. Fikk også pratet mye.

Etter et par mnd kom jeg kontakt med en annen oppdretter i sørnorge, som jeg fikk god kontakt med. jeg og samboer reiste fra nordnorge og besøkte dem, og fikk møtt moren og de andre hundene. Syns det var veldig fint å kunne møte dem og oppdretteren. Får et bilde av dem når man har møtt dem. Oppdretter fikk også et godt bilde av oss, som reise så langt for å møte dem. så da bestemt vi oss for å statse på dem. Det føltes litt trygt egentlig, siden vi hadde møtt dem. Faren til valpene var i Danmark så han fikk vi ikke møtt. Vi fikk ikke sett valpene, pga økonomiske årsaker (koster litt å reise med fly og sånnt) Men jeg syns det var flott å møte moren og se miljøet de var i.

Jeg anbefaler å treffe oppdretter og se moren. Det er verdt det. Selvfølgelig kan man være uheldig, selv om. Men det er bedre det enn å satse blindt på en oppdretter via telefon. (selv om vi hadde flax med dobberen vår som vi kun hadde kontakt med oppdretter via telefon og mail

Det er bra å se rasen i virkeligheten. Ofte er de annerledes enn på bilder og det inntrykket man får av å lese om dem.