Gå til innhold
Hundesonen.no

Stolt bulle-eier


Zatii

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Jeg er en stor dyreelsker som lever i hus med to snille guttekaniner, en haug med taranteller,knelere og what not, min lille bullejente, og min kjære samboer. Livet har blitt noe hektisk etter at bullevalpen Hita kom i hus for en måned siden. Hun vokser raskt, og finner på mye rart.

Jeg har helt siden jeg var ganske liten vært fasinert av bull terriere, og blir veldig engasjert når jeg interesserer meg for noe. Så jeg leste og undersøkte alt jeg kunne finne om dem, vel vitende om at jeg ikke kunne få en på grunn av at jeg ikke var ferdig på skolen. Jeg leste jevnt og trutt i over tre år, så begynte jeg å lete etter oppdrettere. Jeg leste innpå mange hjemmesider, og sjekket ut alt mulig.

Så i høst tok jeg kontakt med en del oppdrettere og fant den perfekte. Siden jeg nå blir ferdig med videregående, og ikke har noen videre planer, så passer det perfekt med valp.

I mars ble valpene født, og når de var tre uker gamle fikk vi komme å se på dem og foreldrene. Oppdretter gjorde oss obs på alle sider hos en bull terrier, både negative og positive, og lurte på hva jeg skulle gjøre om jeg bestemte meg for å studere en plass jeg ikke kunne ta med hunden. Heldigvis har jeg noen snille foreldre som gjerne tok på seg den oppgaven. Oppdretter var også veldig påpasselig på at jeg kunne takle en bulle, og siden jeg er vokst opp med hunder rundt meg, og både mor og far har hatt hunder hele livet, pluss at jeg spurte og gravde om alt mulig og leste bok etter bok, så bestemte han seg for at jeg fikk kjøpe en valp fra han. :ahappy:

Så nå har valpen kommet hjem, og skaper liv rundt seg.

Ut i fra det jeg hadde lest, så hadde jeg forventet meg et lite monster som spiste oppalt mulig og bet hele tiden og var steike umulig, men det har blitt alt annet enn det.

Jeg kunne ikke ha forestilt meg noen bedre valp! Hun er allerede stueren, biter nesten ikke lenger (bet en del i begynnelsen), er flink å gå i bånd (til en viss grad), elsker å leke med alt mulig, er glad i alle mennesker og dyr, ikke redd for noe, ligger rolig i bur, har ingen problemer med å være alene hjemme, spiser bra, er ikke mat aggressiv og er kjempesmart!

Hadde aldri trodd at det skulle være sålett å trene henne. :wub:

Hun kan allerede sitt (ikke helt på komando enda da), og vi holder på å lære "kom". Trener hele tiden på navnet hennes og kontakt.Hun er blitt veldig flink å stirre.. Hehe :whistle:

Hun sover til og med hele natten. :lol:

Når hun er med meg på jobb ligger hun helt stille og sover i buret sitt (jobber på dyrebutikk).

Kan ikke si noe annet enn at jeg er fryktelig stolt og positivt overrasket. :D

Hilsen stolt bulle-eier. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullemeg. Hadde jo tenkt å legg ved en hel haug bilder, men glemte det helt i farten. Hehe..

Knelerne jeg har er av arten Hierodula unimaculata. De er bare nymfer enda, så er ikke så mye åta bilde a enda. Men her er et alikevel :whistle:

DSC_0637.jpg

Bilder av Hita, i kronologisk rekkefølge. Det første er fra dagen vi hentet henne. :ahappy:

DSC_0673.jpg

DSC_0714.jpg

DSC_0792.jpg

DSC_0753.jpg

DSC_0749.jpg

DSC_0768.jpg

IneogHita14.jpg

Hita39.jpg

Hita125.jpg

Hita101.jpg

DSC_0323.jpg

DSC_0623.jpg

DSC_0619.jpg

DSC_0558.jpg

DSC_0536-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenkte ikke på navnet i praktisk bruk før etter hun hadde fått det. "kom hit da, Hita!" Her er det rom for forvirring. Hehe..

Jeg valgte det fordi det er et indisk navn som betyr elskbar, og det er hun jo absolutt. ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...