Gå til innhold
Hundesonen.no

Robin (8 år) skambitt av rottweiler


mushi

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar
Jeg synes den uttalelsen her var litt drøy:

"- Dette er en snill hund, men det kan skje at en hund klyper eller biter litt."

"LITT" må jeg si er en sterk underdrivelse i denne saken.

Ja men det er foreningens svar i et nøtteskall det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare av bildene er det jo ganske tydelig at det er mer enn noen "klyp", jeg har blitt bitt ganske hardt av hunder i vill lek og det ga ikke i nærheten av de merkene der. Utrolig trist for rottweileren som rase med (enda) en slik sak i media, utrolig trist for gutten og familie, håper han ikke blir varig redd for hunder og for FOD så bør de jo legge seg flate og vise at de har nok hundekompetanse til å se at såpass til skader ikke kommer fra lek. slik jeg ser det da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble utrolig irritert over uttalelsene til FOD. En utrolig trist sak. Den eneste trøsten er at familien har hunder selv og at gutter forhåpentligvis vokser opp og forstår at ikke alle hunder er farlige... Jeg forstår at slike opplevelser kan skape en utrolig redsel ovenfor hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Stakkars Robin! Det gjør vondt å bli bitt av hund, jeg kan bare tenke med hvor mørbanket han er etter et så omfattende angrep! Håper han kommer seg snart og at han ikke blir redd for hunder etter dette.

Jeg synes det er en interessant problemstilling som introduseres her da. (Om man ser bort ifra den fomlete ordleggingen.) Hvor ansvarlig er omplasseringsorganisasjonen i slike hendelser? Har denne hunden en histore med aggresjon, er det noen som vet? Var ny eier informert godt nok om hunden?

Jeg har full forståelse med behovet for å tillegge skyld i slike tragedier, det er helt naturlig. Men det er jo alltid flere faktorer og mye som skal ligge til rette for at et alvorlig hundebitt skal skje. Det er gjerne mange som har feilet på flere plan. Det betyr at det i alle tilfeller ikke er riktig å finne en legitim syndebukk. Det er ikke alltid det er noen spesifikke å laste, flere (de fleste kanskje?) bitehendelser er et resultat av mange enkeltstående hendelser. Jeg er enig i at det er viktig at de som omplasserer sørger for å kjenne hundene de sender ut igjen, og ikke minst at de er realistiske og ærlige ovenfor menneskene som overtar de. Mange gråsoner her synes jeg.

Jeg tror denne saken kan være fruktbar om den brukes på konstruktivt vis. I den grad en slik sak kan være fruktbar selvsagt. Det hadde vært bra for Robin om det kom noe positivt ut av en slik hendelse også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Stakkars Robin! Det gjør vondt å bli bitt av hund, jeg kan bare tenke med hvor mørbanket han er etter et så omfattende angrep! Håper han kommer seg snart og at han ikke blir redd for hunder etter dette.

Jeg synes det er en interessant problemstilling som introduseres her da. (Om man ser bort ifra den fomlete ordleggingen.) Hvor ansvarlig er omplasseringsorganisasjonen i slike hendelser? Har denne hunden en histore med aggresjon, er det noen som vet? Var ny eier informert godt nok om hunden?

Jeg har full forståelse med behovet for å tillegge skyld i slike tragedier, det er helt naturlig. Men det er jo alltid flere faktorer og mye som skal ligge til rette for at et alvorlig hundebitt skal skje. Det er gjerne mange som har feilet på flere plan. Det betyr at det i alle tilfeller ikke er riktig å finne en legitim syndebukk. Det er ikke alltid det er noen spesifikke å laste, flere (de fleste kanskje?) bitehendelser er et resultat av mange enkeltstående hendelser. Jeg er enig i at det er viktig at de som omplasserer sørger for å kjenne hundene de sender ut igjen, og ikke minst at de er realistiske og ærlige ovenfor menneskene som overtar de. Mange gråsoner her synes jeg.

Jeg tror denne saken kan være fruktbar om den brukes på konstruktivt vis. I den grad en slik sak kan være fruktbar selvsagt. Det hadde vært bra for Robin om det kom noe positivt ut av en slik hendelse også?

Med tanke på at FOD ikke gjør annet med stamtavlene til hunder enn å rive dem i filler så mister man en mulighet til å sjekke ut info om hunden og om den har historie på linjene med agressjon av noen grad.

Med tanke på at FOD og da særs Simonsen hevder at alle hunder er snill og man må bare sånn og slik med dem, gjerne gosse med dem, så vidt ikke si fy eller nei, også sitte i sofaen og få godis også, så er det tvilsomt om ny eier har fått vite noe om hunden og hvordan den er, annet enn at den er snill. Det kan man vel ganske kjapt sjekke ut ved å ta kontakt med ca 50 vilkårlige som har hunder fra FOD, så får man fort vite at hundene de har fått har en helt annen bakgrunn og historie enn det de har fått servert der borte.

Det er jo klart nye eieren som har ansvaret til syvende og sist, FOD har vel kontrakt med at hunden overtaes på eget ansvar, men antageligvis har de fått vite at hunden er supersnill og greier. Eier viser jo klart en ignoranse og uvitenhet når han/hun lar hunden få mulighet til å være løs sammen med en annen hund og da jage et barn. Et løpende barn vil kunne trigge jaktinnstinktet hos en hund og eventuell lek kan gå over til alvor, og man ser på bildet av skadene Robin har at dette ikke bare var lek, det er litt hardere enn som så, men for å drepe tror jeg ikke hunden angrep, da vil jeg tro skadene hadde vært større. Men hvor var eieren til hunden? Hvorfor var den løs med en annen hund? Hvorfor er ikke hunden avlivet allerede? Hadde jeg hatt hund som hadde gjort noe slik så tror jeg nesten jeg hadde drept den med mine egne hender.

FOD tar i hovedsak seg av hittehunder fra Oslo/Akershus, og de tester ikke hundene på noen måte der oppe. Spør man Simonsen om en mentaltest eller lignende vil hun komme med leksa om at hunder trenger ikke sånn og det er bare griske oppdrettere og utstillingsfolk som tenker på slikt. For henne er en hund en hund enten den er gul eller blå og heter King eller Von Hikken Mikken.

Med tanke på antall hunder som har kommet fra FOD gjennom årene som er avlivet pga. agressjon og feilaktig info fra foreningen, så er det rart de ikke har blitt politianmeldt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Dette var ikke noe bra å lese. Håper at gutten kommer fra det uten altfor sto påkjenning i etterkant av det som har skjedd.

Hadde det vært min hund hadde det vært kroken på døra for den hunden.

Er dem så useriøse at dem driver på slik som dere sier? Har alltid trudd at dem var seriøse når dem omplasserte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på antall hunder som har kommet fra FOD gjennom årene som er avlivet pga. agressjon og feilaktig info fra foreningen, så er det rart de ikke har blitt politianmeldt før.

Det er jo fryktelig beklagelig om det du sier stemmer. Det burde jo i aller høyeste grad bli satt lys på. Jeg har jo hørt mitt selv, men har ingen førstehånds erfaringer så jeg nøler litt med å gjøre meg opp en mening.

Jeg vet av amerikanske tall at veldig mange av de dødelige hundebittene kommer fra hunder som er nylig omplasserte. Det trenger ikke bety så mye i og for seg, man skal jo være forsiktig med å dra slutninger, men samtidig kan jeg fint tenke meg flere årsaker til at det kan være sånn.

Jeg vet ikke om aggresjon er vanligere på omlasseringshunder enn på hunder som har vært i samme hjem hele livet, men om det er en slik tendens så kan det jo være en god ide å se på hvilke rutiner som er utbredt når det kommer til omplasseringer. Kanskje vi kunne funnet metoder slik at vi hadde klart å luke ut de dårlige eplene litt bedre.

Jeg kjenner flere som er aktive innen rescue (av pit bulls) i USA, og de har noen helt sinnsyke krav til hundene de plasserer ut. Det er en svært utsatt rase, og konsekvensen er så innmari stor om det skulle skje noe. Men det skal jo sies at overpopulasjonsproblematikken i USA er helt overveldende, så de har jo et svært bittert luksusproblem sånn sett. For hver hund de plukker ut er det flere titalls (om ikke fler!) som blir avlivet. De har så stort utvalg at de glatt kun kan velge mellom de hundene som viser bunnsolid temperament. Virkeligheten er noe annerledes her hjemme. Og godt er jammen det forsåvidt.

edit: Jeg er for øvrig helt enig med deg i at hunden neppe bet for å drepe. Uten at jeg mener å ta bort noe av alvoret i denne saken av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss her fikk jeg noe å tenke på ang FOD!

Har liksom blitt i barndommens ' de er snille fordi de redder dyr' modus, og egentlig ikke tenkt noe mer over det senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at FOD og da særs Simonsen hevder at alle hunder er snill og man må bare sånn og slik med dem, gjerne gosse med dem, så vidt ikke si fy eller nei, også sitte i sofaen og få godis også, så er det tvilsomt om ny eier har fått vite noe om hunden og hvordan den er, annet enn at den er snill.

Hvor god kjennskap til FOD har du egentlig? De sier jo ikke at alle hunder er snille, de har derimot merket hundene man må være litt på vakt med, og det er hunder som ikke hvem som helst får slippe til på.

Jeg har riktignok minimalt med kjennskap til Simonsen, men de andre har jeg fått et positivt inntrykk av.

Jeg er veldig tvilende til at de ikke skal ha fortalt om hunden og hva som følger med, men det hadde jo ikke vært noe i veien for å mentalteste hvis man har midler til det.

Hva om denne rottweileren ikke har vist tegn til å være i stand til å angripe barn/mennesker tidligere, eller at tidligere eier ikke har informert godt nok (eller i det hele tatt) om hundens gemytt? Jeg kjenner jo ikke til denne hunden, men det er en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor god kjennskap til FOD har du egentlig? De sier jo ikke at alle hunder er snille, de har derimot merket hundene man må være litt på vakt med, og det er hunder som ikke hvem som helst får slippe til på.

Jeg har riktignok minimalt med kjennskap til Simonsen, men de andre har jeg fått et positivt inntrykk av.

Jeg er veldig tvilende til at de ikke skal ha fortalt om hunden og hva som følger med, men det hadde jo ikke vært noe i veien for å mentalteste hvis man har midler til det.

Hva om denne rottweileren ikke har vist tegn til å være i stand til å angripe barn/mennesker tidligere, eller at tidligere eier ikke har informert godt nok (eller i det hele tatt) om hundens gemytt? Jeg kjenner jo ikke til denne hunden, men det er en mulighet.

Nå har jeg kjent Simonsen i 26 år og fulgt FOD sånn ca like lenge, både med arbeide hos dem og senere som en som hjalp folk som hadde fått hunder derfra og som ble møtt med skyllebøtter uten like dersom de trengte hjelp eller hadde problemer med hundene de hadde fått derfra. Jeg har sittet på kontoret med Simensen og hørt hun fortelle om hunder som er såååå snille men som på papirene fra forrige eier står krysset av med diverse "feil og mangler". Har også hørt hun skjelle ut folk som har andre meninger enn henne, for ikke å snakke om de som ringer og våger ha ønske om en spesiell rase eller kjønn på hunden, og spør man om stamtavle, da kan man risikere å bli halshugget, og det blir man også, verbalt da selvsagt.

Nå er jeg ingen fan av "utbryterene" fra FOD heller (FFHO), men lederen der hadde i alle fall en periode et noe mer nyansert syn på hunder enn hva Simonsen har uten at det behøver bety så mye.

Det er sikkert mange ok folk som jobber på FOD, men de er, som alle andre, klar over at "dronninga" regjerer og kommer det henne for øret at man har gjort noe som hun ikke liker, da er det bort med deg. Dette har skjedd flere som har jobbet for FOD. Selv sluttet jeg etter å ha hørt Simonsen skjelle ut en familie med barn som hadde overtatt en BC fra FOD med opplysninger om at hunden var snill og grei og likte barn og man bare måtte kose og dulle med den. Det stod på papiret at hunden ble anbefalt å brukes og at den ikke likte barn. Jeg sa i fra til henne hva jeg mente og trodde et sekund hun skulle eksplodere (billedlig) men det gjorde hun ikke.

I Ellens øyne kan alle hunder omplasseres. Det finnes ingen slemme hunder. Det finnes ingen sinna hunder. Det finnes ingen farlige hunder. Bare slemme folk og oppdrettere som har ødelagt alle hunder i verden. At hun selv en gang i tiden hadde Schäfere som hun avlet på, at det ofte fødes valper på gården osv, det snakkes ikke så høyt om.

Kunne skrevet side opp og side ned om Simonsen og FOD, men det er begrenset hva man får tid til når man er på jobb :)

Det kan være seg at hunden har vært helt grei den, men eieren har altså sluppet en hund han/hun har hatt i knapt en månde, midt i båndtvangstiden og i tillegg latt den få mulighet til å "jakte" med en annen hund. Jeg sier ikke at det er FOD sin feil det her, men at Simonsen ikke legger seg panneflat fremfor å komme med at hunder kan klype litt under lek, når gutten har tydelige bitemerker, det er skammelig. Man får håpe at FOD får noen vettuge overtagere den dagen hun finner ut at det hinsides kaller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg har knapt møtt henne én gang, og da rakk hun bare å spørre om jeg hadde en avtale. That's it. Men virker jo som at du kjenner henne og stedet relativt godt. Jeg har bare vært der 4-5 ganger.

Hadde ikke tenkt på muligheten for å være uønsket der, men skjønner jo at det kan være fornuftig å gå stille i dørene. Men det betyr ikke at man skal forholde seg passivt til alt mulig rart. Nå som jeg ikke har hund selv trives jeg med å gå der ute.

Jeg synes utsagnene i artikkelen var litt snodige, men synes det ble litt enkelt å legge så mye av skylden på FOD. Da må man nesten kjenne denne hunden og historien bak for å kunne uttale seg.

Men man kan jo alltids uttale seg på generelt grunnlag hvis man har kjennskap til rutinene der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg har knapt møtt henne én gang, og da rakk hun bare å spørre om jeg hadde en avtale. That's it. Men virker jo som at du kjenner henne og stedet relativt godt. Jeg har bare vært der 4-5 ganger.

Hadde ikke tenkt på muligheten for å være uønsket der, men det er kanskje de som er brutale med hundene eller sier henne imot som blir det. Hehe. Nå som jeg ikke har hund selv trives jeg med å gå der ute.

Jeg synes utsagnene i artikkelen var litt snodige, men synes det ble litt enkelt å legge så mye av skylden på FOD. Da må man nesten kjenne denne hunden og historien bak for å kunne uttale seg.

Men man kan jo alltids uttale seg på generelt grunnlag hvis man har kjennskap til rutinene der ute.

For Simonsen er det brutalt å ta hunden i nakken eller irettesette den, selv om hun en periode av FODs karriere anbefalte folk å bruke spruteflaske da og kasteboks.

Nå kan man i hovedsak ikke legge skylden på andre enn eieren av Rottisen. Men med de mangelfulle rutiner som FOD har så er det mange hunder som blir omplasssert på feil grunnlag og med feil info om deres mentalitet. Det samme med helse. Mye av dette kunne nok vært unngått dersom FOD hadde tatt kontakt med oppdretter til hunden (dersom den har registreringspapirer) for jeg vet flere oppdrettere som reiser på flekken for å hente tilbake hunder som havner på FOD. Desverre er oppdrettere **** selv i øynene til Simonsen, og hun kontakter ingen oppdrettere nei! Ikke får man vite noe om hunden heller dersom man er oppdretter og tar kontakt fordi man vet at hunden en har avlet frem har havnet der oppe.

En ting er at FOD ikke tar på seg skylden, men å skylde på at eier overtar på eget ansvar og at hunden bare "kløyp" litt mm, det blir så i mine øyne alt for feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette var synd. Jeg reagerte også litt på svarene til FOD.

Nå har jeg lest litt om denne saken i et annet sted, og der fortalte noen (som jeg antar kjenner til saken litt bedre) at rottweileren ikke var en rottweiler, men en golden-rottweiler blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette var synd. Jeg reagerte også litt på svarene til FOD.

Nå har jeg lest litt om denne saken i et annet sted, og der fortalte noen (som jeg antar kjenner til saken litt bedre) at rottweileren ikke var en rottweiler, men en golden-rottweiler blanding.

Ja, jeg har også hørt dette, men det betyr ikke noe for media. Det som betyr noe for media er at den hunden hadde Rottweiler i seg så dermed kan de fortsette å fyre opp under denne redselspropagandaen de driver med. Er ikke første gang at en blandingshund med Rottweiler i seg blir omtalt som Rottweiler i media, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har også hørt dette, men det betyr ikke noe for media. Det som betyr noe for media er at den hunden hadde Rottweiler i seg så dermed kan de fortsette å fyre opp under denne redselspropagandaen de driver med. Er ikke første gang at en blandingshund med Rottweiler i seg blir omtalt som Rottweiler i media, dessverre.

Det er ikke veldig rart om den blir omtalt som en Rottweiler hvis den minner mest om en Rottweiler. Det er ikke alltid at journalistene har full informasjon om hundens opphav.

Synes virkelig ikke at det fokuseres på at det er en Rottweiler, men at de informerer om hundens rase etter hva de tror er riktig og veksler mellom "Rottweileren" og "hunden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke veldig rart om den blir omtalt som en Rottweiler hvis den minner mest om en Rottweiler. Det er ikke alltid at journalistene har full informasjon om hundens opphav.

Synes virkelig ikke at det fokuseres på at det er en Rottweiler, men at de informerer om hundens rase etter hva de tror er riktig og veksler mellom "Rottweileren" og "hunden".

Ja, og når de skriver "hunden" så brukes dette som en referentkopling som peker tilbake på rottweileren. De hadde nok også brukt denne referentkoplingen om hunden var renraset. Og hvis de da ikke retter fokus på hundens rase, så syns jeg det er merkelig at det i overskriften av artikkelen står: Robin(8) skambitt av rottweiler".

Jeg hadde blitt veldig overrasket hvis noen hadde skrivd "golden" om den samme blandingen (i sammenheng med denne situasjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og når de skriver "hunden" så brukes dette som en referentkopling som peker tilbake på rottweileren. De hadde nok også brukt denne referentkoplingen om hunden var renraset. Og hvis de da ikke retter fokus på hundens rase, så syns jeg det er merkelig at det i overskriften av artikkelen står: Robin(8) skambitt av rottweiler".

Jeg hadde blitt veldig overrasket hvis noen hadde skrivd "golden" om den samme blandingen (i sammenheng med denne situasjonen).

Jeg aner ikke hvor du vil hen med det første avsnittet. Hvis hunden hadde lignet på en golden, så er det omtrent like sannsynlig at de skriver golden, som at de skriver rottweiler nå.

At de tar med hundens rase i overskriften synes jeg ikke er rart i det hele tatt. Jeg ser ikke på det som en overdreven fokusering på at det er en rottweiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet man at Rottis, Schäfer, Dobermann osv selger mer aviser enn Golden, BC ol, men det er da uvesentlig hvordan rase hunden som bet var! Den gjorde noe den ikke skulel gjøre, det være seg om den er en Golden, Rottweiler, Collie, Samojed, Labrador eller what ever!

Kom på en ting, som FOD i alle fall hadde i sine kontrakter tidligere, og det er at DE eier hunden til den dør av alderdom eller må avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet man at Rottis, Schäfer, Dobermann osv selger mer aviser enn Golden, BC ol, men det er da uvesentlig hvordan rase hunden som bet var! Den gjorde noe den ikke skulel gjøre, det være seg om den er en Golden, Rottweiler, Collie, Samojed, Labrador eller what ever!

Kom på en ting, som FOD i alle fall hadde i sine kontrakter tidligere, og det er at DE eier hunden til den dør av alderdom eller må avlives.

Rottweiler selger sikkert bra, men det tror jeg et "sensasjons"-oppslag med golden ville gjort også. Selv om golden visstnok har lett for å bite. Det med at det er så stort fokus på "farlige" raser i media i forhold til andre raser er litt overdrevet av en del hundefolk.

Stemmer at FOD står som eiere av hunden så lenge den lever. På hvilken måte tenkte du på dette i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...